fredag, mars 08, 2019

Et hundelivzzzz...

Jeg har hatt noen runder som hundevakt i det siste. Å være alene hjemme i mer enn fem minutter er nemlig helt forferdelig guuusomt og fullstendig uaktuelt. Egentlig er det å bli etterlatt hos noen også ganske fælt og krever en del klaging og selvmedlidenhet. Når man husker det da, det er tross alt ikke så lett å sove og synes synd på seg selv samtidig...


-PC-bord, says you? Hodepute, says I...


Ben funker også...


For ikke å snakke om et fang man kan krølle seg sammen på. Jeg skal jo ikke tror jeg skal bruke kvelden på noe annet enn å sitte i sofaen..?


Det sies at han er halvt toypuddel og halvt dvergpuddel. Jeg er overbevist om at det må være litt surikat et sted i blandingen også...

fredag, februar 08, 2019

Kulturåret 2018 - desember

Det ble overraskende få julekonserter i desember - kun de to mest nødvendige. Jeg savner stadig den operasolistene pleide å ha - kjære Annilese, kanskje neste år? Pretty please...? Et jubileum ble feiret, mormonerne fikk et romjulsbesøk, og en gresk tragedie gjorde sitt for å gi en motvekt til all julekosen i alle kanaler...

Hans Børli 100 år (Det Norske Teater)
Festkveld til ære for jubilanten, med Åse Kleveland som vertinne og et variert utvalg utøvere som framførte Børlis lyrikk både med og uten musikk. Kveldens høydepunkt - og nye bekjentskap - for meg var Erik Lukashaugen - og kveldens latter Klevelands småkrangling med Sigbjørn Johnsen om tidligere kulturbudsjett (-Je var da snill mot deg... -Nei, det var du ikke!).

Nordic Tenors (Oslo konserthus)

Intet sier julestemning som skjønnsyngende og velstelte menn i dress (det måtte i så fall være paljettbefengte homser, og dem skal jeg komme tilbake til..) - og jeg fikk min livsnødvendige desemberdose nordiske tenorer også i år. Gåsehud og gapskratt, Disney og Deilig er jorden (allsang en selvfølge) og naturligvis O Helga natt. Å komme ut etterpå til tett snøvær i en julepyntet Vika terrasse var jo heller ikke noe aber...

Oslo Fagottkor (Folketeatret)
Julehjertene var tilbake! I fjor kuttet fagottene Julen är här med tilhørende hjerter og bevegelser, og jeg var visst ikke alene om å savne dem... Olafiaengelen var minneverdig, utvalget julegensere likeså, det var glitter og paljetter både her og der, nettingstrømper og cancanskjørt og alt som (ikke) hører med på enhver julekonsert. Om mitt forhold til Tøfflus kan reddes etter dette er litt mer usikkert. Dessuten er jo metahumor alltid gøy - trenger de en lege eller to i et av sine shownummer setter de selvfølgelig sine ekte leger i de rollene..

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 4. kurskveld (Oslo konserthus)
Baltisk aften med fiolinist Augusta Jusionytė, pianist Per Lundberg og mer eller mindre kjente komponister fra landene rundt Østersjøen. Bo Linde, Nalys Dvarionas, og Karol Szymanowski var alle ukjente for meg - gøy å høre noe helt nytt.

Oslo-Filhamonien med Rouvali, Sokolov: Tsjaikovskij, Nelson, Musorgskij
Flere morsomme stykker, både Nelsonc Steampunk Blizzard og Musorgskij: Bilder på en utstilling er noe utenom det vanlige (men jeg skulle gjerne visst hvor en del i salen hadde fått tak i et ark med de utstilte bildene...). Det hele under ledelse av Santtu-Matias Rouvali, Finlands svar på Sideshow Bob (det håret), som etterpå slengte blomsterbuketten til publikum. Ikke noe man ser så ofte i filharmonien...

Antigone (Det Norske Teatret)
Gjensyn med Det Norskes sterke og strippede versjon av Antigone. Det gikk åt skogen for alle involverte nok en gang, det gjør jo som regel det i greske tragedier...


Ali Smith som før-Antigone-lektyre.

Book of Mormon (Det Norske Teatret)
Årets siste teater, og fortsatt like morsom. I anledning julen og til glede for oss gjengangerpublikummere ble replikken Dei andre kallar meg eldste puffa ris til Dei andre kallar meg eldste krumkake. Jeg elsker sånne små endringer...
To lyrikklunsjer i desember. Karin Lunden (rekk opp hånden alle som i likhet med meg fortsatt primært forbinder henne med den lett vulgære Lilleba i Familiesagaen de syv søstre (og til alle som med hell hadde fortrengt den serien - gleden er på min side )) leste Nordahl Grieg i anledning at det var 75 år siden han døde. Årets siste var en eventyrstund - Petter Winther leste passende nok leste H.C. Andersens Juletreet.

onsdag, januar 30, 2019

Kulturåret 2018 - november

November var den store klassiske måneden - Charlie Siem og Peter Mattei, Lise Davidsen og Vertavo-kvatetten. Filharmonien og Kammerokesteret, aulaen og Gamle Logen.


Oslo-Filharmonien med Petrenko, Podova, Popov, Smoriginas, Oslo Filharmoniske Kor : Rachmaninoff, Prokofjev (Oslo Konserthus)
Kveldens høydepunkt var Sergej Rachmaninoffs verk Klokkene, basert på et dikt av Allan Edgar Poe. Kveldens nedtur var hvor mange publikummere som bare måtte gå under applausen, eller helst litt før. Respektløst ovenfor de på scenen, og vanvittig irriterende for meg, som satt ytterst på raden...

Life goes on (Det Norske Teatret)
Brille har levd en tilværelse som enke og grå kontormus, og nå skal hun dø. Da gleder det å hive seg rundt mens man kan - drikke champagne, forføre yngre menn (Kveldens replikk - Ikke noe problem, jeg er beduin! Må oppleves, jeg lå dobbelt i setet og lo...), sjokkere sin voksne datter - og ikke minst kvitte seg med spøkelset av 20 år gammel skyldfølelse og ditto avdød ektemann (bokstavelig talt...). Rolf Kristian Larsen debuterer som dramatiker, Frank Kjosås som regissør - da er det jo kjekt å ha med seg en så erfaren hovedrolleinnehaver som Heidi Gjermundsen Broch. Noen svakheter er det, men først og fremst er det morsomt og sårt om hverandre, og konklusjonen er at mitt livsmål er å bli husket som noe mer spenstig enn pliktoppfyllende...

Charlie Siem med Itamar Golan (Operaen)
Han er Eton-utdannet, jobbe som fotomodell på si (-Man ser jo hvorfor..., som mitt konsertfølge observerte), kjører rød sportsbil og designer sine egne sceneantrekk - det er ikke bare musikken som har skaffet Charlie Siem oppmerksomhet. Heldigvis kan han håndtere fiolinen også - Kreislers fantastiske Viennese Rhapsodic Fantasietta er et av konsertens høydepunkt. Dessuten snakker han - pluss i boka.

Lise Davidsen med Det Norske kammerorkester (Universitetets aula)
Når Lise Davidsen innbyr til liederkveld i aulaen er det bare å rydde kalenderen. Månedens Book of Mormon-billett fant en ny og fornøyd eier, og jeg og teaterkikkerten inntok aulaens galleri for å nyte både Wagners Wesendonck-lieder og Mahlers Rückert-lieder. Orkesteret bidrog i tillegg med Beethovens 8. symfoni og Wagners Siegfried Idyll. Sistnevnte var Wagners bursdagsgave til sin kone - han fylte trappen opp til soverommet med orkestermusikere og vekket henne med urframførelsen. Det slår jo Hurra for deg ganske greit... 

Hva er vel mer naturlig enn å lese om Munch i Universitetes aula...

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 3. kurskveld (Oslo konserthus)
Cello er et av mine favorittinstrumenter, og Amalie Stalheim, med følge av pianist Ole Christian Haagenrud, bruker kvelden til å demonstrere hvor mange forskjellige lyder det faktisk er mulig å få ut av det instrumentet. Jeg ser mitt snitt til å kikke på notene i pausen, for å se hvordan det egentlig uttrykkes på et noteark... På programmet sto blant annet et verk av finske Kaija Saariaho, som nylig ble den første kvinnelige komponisten på over hundre år (og bare den andre totalt) til å få en opera (L'Amour de loin ) satt opp på the Met.

Oslo-Filhamonien med Aadland, Müller-Brachmann: Bach, Bruckner
To Bach-kantater, en Bruckner-symfoni, en tysk bassbaryton. Så vidt jeg husker var jeg fornøyd, men to måneder senere er det ikke en konsert jeg har veldig klare minner om...

Peter Mattei: Die Winterreise (Operaen)
Det var en særdeles uttrykksfull Peter Mattei som inntok operaens hovedscene med Schubets Die Winterreise. Imponerende å framføre en så lang og tekstrik syklus uten noter tilgjengelig. Han har sikkert sunget den noen gange før, men likevel... 


Skuespillerfoyeren på Centralteatret, med veggdekorasjoner rav Johannes Flintoe. 

Deilige gamle teater (Centralteatret)
Det ble en kombinasjon av cabaret, omvisning og mimrekveld når Morten Rørht, medbringende Kari Stokke på piano, laget vandreteater både foran og bak (og på) scenen på Centralteatret. Teaterhistorie og -historier, divaer og spøkelser, minner og sanger, og vandring i alle teaterets kriker og kroker - teaternerdens lykkekveld. Jeg tar gjerne sånne forestillingsomvisninger på ale andre teatre også - et eksempel til etterfølgelse

Oslo-Filhamonien med Wilson, Criswell, Strallen, Naarman, Humbley: Berrnstein
En av konsertene jeg har gledet meg mest til i høst - Bernstein-aften med filharmonien og West End-solister anført av fyrverkeriet Kim Criswell (med tre klesskift - en konsert-rekord hun deler med kontratenor David Hansen...). Noe ukjent, mye kjent og kjært, og på alle måter ren glitrende aften. De utålmodige som bare måtte presse seg ut under applausen kan bare ange - ekstranummeret Tonight fra West Side Story var et høydepunkt.

Vertavo-kvatetten med Hege Høisæther (Gamle Logen)
Det var opprinnelig Adrian Angelico som var kveldens solist og hovedårsaken til at billett ble kjøpt i utgangspunktet. På grunn av sykdom måtte Hege Høisæther hoppe inn på kort varsel, i det som på alle måter var en ganske eklektisk konsert.

RagnarDyresen sto for månedens lunsj og lyrikk (hvor jeg som vanlig var ungdomsalibiet); han leste Hans Børli, samt et par egenskrevne og en bonus-Wildenvey.

søndag, januar 20, 2019

Ice ice baby

Is ble helt naturlig temaet for dagens søndagstur. De siste dagenes temperatursvingninger hadde gitt mange utslag som en mer naturkyndig enn meg sikkert har gode forklaringer på. Selv bare ser jeg og lar meg fascinere. Alle bildene er tatt langs Frognerkilen mellom Hjortnes og Skøyen, en strekning på omtrent en kilometer.


Is med frynsekanter.


Det ser ut som det gjemmer seg noe under isen, men jeg tror det bare er en stor luftboble...


Lappeteppe!


Det er faktisk en hel frossen flate (jeg kastet snøklumper på den for å være sikker), selv om det ser ut som isflak på åpent vann.


Det kunne jo vært et abstrakt kunstverk...


...men er bare is. Igjen er det som se ut som flak og råker en frosset flate. 


Noen drysset et lass med fjær over vannet før det frøs...


Endenes promenaderåk.


Dette bildet er tatt for noen dager siden på samme strekning. Jeg fikk assosiasjoner til naturfagsbokas bilder av celler i mikroskop...

onsdag, januar 09, 2019

Kulturåret 2018 - Oktober

Et nyttårsforsett bør åpenbart være å bli flinkere å til å ta litt notater underveis - det er ikke så enkelt alltid å huske hva jeg egentlig syntes og mente og hva som gjorde inntrykk på en konsert for tre måneder siden...

Oslo-Filharmonien med Banellakis, Znajder: Dvořák, Szymanowski og Rachmaninoff (Oslo konserthus)
Dvořáks notedikt Middagsheksen er av det slaget som skape en hel Merry Melodies-tegnefilm inne i hodet mitt...

Book of Mormon (Det Norske Teatret)
Man må jo ta ansvar for at også tilreisende får med seg en mormonerdose. For egen del har jeg kommet ut av tellingen, og det er vel egentlig like greit...

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 2. kurskveld (Oslo konserthus)
Kammermusikk med det unge og prisbelønte Oslo Meteoros Ensemble.

Byggmester Solness (Nationaltheatet)
Nytt Ibsen-stykke for meg - av de som fungerer godt i moderne-uten-klart-definert-tidsangivelse-setting. Jeg syntes det var åpenbart ganske tidlig hva som var pistolen på veggen i første akt, så det mest overraskende da det store klimakset i siste akt kom var hun på raden foran som gispet høyt - hun så det visst ikke komme... Forøvrig kan jeg opplyse om at på neste litterære karneval stiller jeg som prinsesse Hilde av Appelsinia...

Il Tabarro/ Gianni Schicchi (Opeaen)
To tredjedeler av Puccinis Il Trittico (den siste kommer senere i sesongen). Il Tabarro (Kappen) er et trekantdrama med lite ytre handling, her kommer virkelig Puccinis musikk til sin rett. Gianni Schicchi er fjas og farse, men ganske underholdende sådan, og Vigdis Undsgård får briljere i Mio babbino caro.

Til alle tider - Espen Lind / Ingeborg Bratland (Kulturkirken Jakob)
Etterlengtet gjensyn - jeg var så heldig at jeg fikk med meg Espen Linds nye salmemelodier med Ingebjørg Bratland under Olavfestdagene i 2011, og var veldig klar for en runde til. Nye melodier gir ny mening også til gamle tekster man trodde man kunne ut og inn. Selv om jeg som med glede minnes Espen Linds heftigste popstjernetakter på 90-tallet sliter litt med å få det til å henge sammen med den lett gråskjeggete mannen i dress som åpnet salmekonserten sin med å spille munnharpe...

Oslo-Filharmonien med John Adams, Leila Josefowicz: Adams (Oslo konserthus)
John Adams, en av de største operakomponistene de siste hundre årene, snakker - sånt kan jeg jo like. Han forteller om verkene, om hva og hvordan og hvorfor, og at en av ariene fra operaen Dr. Atomic, som også har blitt komprimert til en halvtimes orkesterverk (hvor arien har blitt en trompetsolo), har hentet teksten fra en dikt av John Donne. En opplysning som selvfølgelig sende meg rett hjem til diktbøkene mine...

Vinje 200 år (Det Norske Teatret)
Det er ikke det at jeg ikke anser meg for å være ganske fullblods kulturkjerring til daglig, med mine doble abonnement i både filharmoni og opera, klesskapet fullt av Gudrun Sjödén-gevanter og på-hils-forhold til litt for mange dørvakter på Det Norske Teatret. Jeg føler likevel at å tilbringe den tidlige delen av lørdagskvelden på festkveld for Aasmund O. Vinje, med forestilling først og servering av Vinje-tapas mens Aasmund Nordstoga sang og leste dikt og Vinje-ordføreren holdt tale etterpå, var å ta det opp et hakk. Fin kveld, da - kjente og ukjente tekster ble hentet fram for å belyse ulike sider av Vinjes personlighet og engasjement.

På tvert (Det Norske Teatret)
Paul-Ottar Haga og Evy Kasseth Røsten gjør sitt beste for å bøte på min mangelfulle kjennskap til Olav Duun - og deres beste er slett ikke å forakte. Enkelt, effektfullt og gripende om en av norsk litteraturs mange utstøtte outsidere.

På månedens lunsj og lyrikk-besøk leste Gard Skagestad fra Ruth Lillegravens nye krimbok Alt er mitt. Sentralt i kapitlene han leste sto en mor som har bodd på institusjon i 30 år, med hukommelsestap etter elektrosjokkbehandling. Hallo, Next to Normal-assosiasjoner...


fredag, januar 04, 2019

Januarsol

Januarsola er en flyktig glede - man må fange den når anledningen byr seg, som den gjorde i går...


Nær sjøen er alltid et godt sted å fange sol - jeg fant en lun og skjermet benk i solveggen ytterst på bryggekanten på Tjuvholmen. Jeg skal nok returnere med en bok ved en passende anledning når det blir litt varmere i været...


Leiligheten min hadde fanget så mye sol at det tøt ut av nøkkelhullet...


I vinduskarmen hadde appelsintreet slått ut i blomst i ren glede over lys og varme.


Januarsola har det med å forsvinne tidlig, men den gjør det med stil.

mandag, desember 31, 2018

2018 i 12 bilder

2018 ble ikke det store bloggåret - og etter besøkstatistikken å dømme er det ikke så mange som egentlig bryr seg om det...  Men det sitter litt langt inne å erklære bloggen som død og ferdig likevel, den er faktisk 13(!) år gammel. Da jeg begynte å blogge, kunne vel enkelte av dagens store bloggere knapt stave... *gammel* Så jeg gjør vel et forsøk på å holde det gående neste år også, til glede for meg selv og mine tre lesere... 


I januar var det vinter - veldig vinter. Så mye at styltemannen ved Aker brygge fikk snø både her og der, samt hjelp til å ikke fyse fast. Om måken på hodet er varmehjelp eller et fashion statement vites ikke...


I februar var jeg hundevakt - vi lå på sofaen og så QI sammen.


I mars kom våren med et brak - på en uke gikk det fra full vinter til (nesten) full sommer.


Oslo-spesifikt vårtegn i april - gardistflokker i Slottsparken.


Mai - syrinenes tid. Den vakreste av alle måneder.


I juni fikk Kristiansandsturen en uplanlagt pause i Kongsberg - vi venter på nytt tog. I det minste hadde jeg fotogene sko...


Det ideelle stedet å søke skygge i julivarmen - en løvhyttte i Botanisk have i København.


Det er ikke så ofte jeg drar fram kameraet inne på do, men da jeg besøkte Fjord i august gjorde jeg et unntak - usedvanlig elegant og velutstyrt.


I september fikk jeg uventet balkongbesøk av soltilbedende duer.  


En av oktobers vakreste høstdager på Akershus festning.



Rosene blomstret fortsatt i Slottsparken i november - og et steinkast unna lyste juletreet i Vikaterrassen...


Solnedgang over Lillestrøm stasjon 25.desember.

Godt nytt år!