Bibliotekarliv i Viken

2011 -del 2

2012-01-29T21:12:00.001+01:00

Juli hadde alle muligheter for å bli en strålende måned. Jeg startet med å kose på en nyfødt liten nevø og fortsatte med en sommertur til Stockholm før tiden endelig var inne -etter seks års distriktstjeneste flyttet jeg hjem til Oslo igjen. O lykke! Så, to dager senere smalt det så høyt at jeg gikk til vinduet og lurte på hva som skjedde...

Måneden ble avsluttet med kulturfråtsing på Olavfestdagene, hvor Kim Larsen og Espen Lind, samt midnattskonsert i Nidarosdomen, var blant høydepunktene.

I august gikk det mye i utpakking og rydding, samt nyting av sensommergleder. Og Rudolf Nilsen.

Operaen ble besøkt -Oslo Jazzfestival feiret seg selv med jazzgalla med Come Shine og Silje Nergaard.

I september gikk Oslo Maraton utenfor min dør, for ikke å si rett under min balkong, og ga meg en påtrengende lyst på vannballonger... Dessuten blogget jeg mye om mat -hverdagsvarianten, den fancy varianten og mammen-din-ville-ikke-kalt-det-mat-varianten.

Kulturmessig var Josh Groban utvilsomt det store høydepunktet, det preget cd-spilleren resten av høsten. Operaen bød på en spenstig ny versjon av Tryllefløyten -inspirert av Star Wars og Kung Fu Panda...

I oktober nøt jeg høsten i Frognerparken, gikk på loppemarked og gjennoppdaget fordelen med brett.

Kulturmåneden bød på en urframføring av Ragnar Søderlinds opera Fruen fra havet samt en ny rekord -Next to Normal for syvende gang...

I november blomstret kaktusen som vanlig, jeg spiste rislapper, ryddet i kosedyrsamlingen og oppdaget at det å fjerne visdomstenner ikke trenger å være så traumatisk som ryktene skal ha det til.

Gjensyn med Nøtteknekkern (lenge siden sist) og Next to Normal (ikke så lenge siden sist) denne måneden, og Rockeulven viste seg å være særdeles morsom også for voksne -selv på barneteater ler jeg så folk snur seg. At ingen snudde seg da jeg så Nordic Tenors skyldes vel mest at det ikke satt noen foran meg...

I desember var det (tro det eller ei) advent og jul. Jeg var på hjulebord, hørte på julemusikk og fikk en julegjest på besøk...

Usevanlig heftig på kulturfronten -i tillegg til de mange julekonsertene ble operaen besøkt hele fem ganger -Barberen i Sevilla, Macbeth x2, julekonsert og nyttårsgalla.

La Bohème

2012-01-22T00:50:00.001+01:00

Da operaen skulle annonsere sesongprogrammet sitt, hadde jeg et stort ønske -La bohème. Og sånn ble det -litt flaks skal man ha... (og apropos -neste år kan jeg godt tenke meg Perlefiskerne...) Dette har mer enn noe annet vært forestillingen jeg har sett fram til denne sesongen, og forventningene har vært tilsvarende høye. Jeg ble på ingen måte skuffet, dette var flotte saker. Men en smule overrasket ble jeg unektelig...

Regissør Stefan Herheim har gitt stykket en nåtidsramme. Her dør Mimi av kreft allerede i åpningsscenen (Ja, faktisk. Måpte litt da det ble avslørt i formidlingsforedraget på forhånd) og Rodolfo takler (ikke) sorgen og realitenene ved å flykte inn i en fantasiverden som minner mistenkelig om 1800-tallet Paris i form av kulissene fra operaens tidligere La Bohème-oppsetning og hvor sykehuspersonalet blir bohemene. Verdenene glir i hverandre, kulisser, rekvisitter og antrekk blandes stadig mens Rodolfo slites mellom fantasien og virkeligheten han sliter med å akseptere. Når det blir for mye for ham åpner sykehusveggene seg og Paris' bohemverden og en levende Mimi tar over. Men Døden er aldri langt unna -den dukker opp i stadig nye skikkelser, for å ta med seg Mimi og minne om hva som egentlig skjer.

Daniel Johansson er en hjerteskjærende fortvilet og hjelpeløs Rodolfo, det er nesten vondt å se smerten hans hver gang virkeligheten trenger gjennom fantasien. Vondt å høre er det derimot definitivt ikke, det er som vanlig lite å utsette på operaens solister. Che gelida manina er alltid et høydepunkt, for ikke å snakke om når Rodolfo og Mimi (Mariann Fjeld Olsen) synger O soave fanciulla med Paris projisert i blått på sykehusveggen bak dem, omkranset av en fantastisk stjernehimmel. Vakkert.

La Bohéme vises direkte på kinoer over hele landet 4. februar -det anbefales herved. (Ja, selvfølgelig har jeg allerede sikret meg billett -en god ting kan som kjent ikke sees for ofte. Dessuten var det jo en mulighet til å også få med seg det andre solistlaget.)

Kulturmåned: Desember 2011

2012-01-12T15:48:00.000+01:00

Desember er tradisjonelt den store julekonsertmåneden -spørsmålet er bare hvor mange man rekker å klemme inn. I år var det også den store operamåneden -fem besøk på en måned tror jeg er en rekord som vil stå en stund her i huset...

Operaen - Barberen i Sevilla

Jeg har aldri noensinne ledd så mye under en operaforestilling. Du vet du har hatt det gøy når orkesteret ser opp på deg og ler... Men altså -barbersalong på sykkel! Hot Shots-greveheltetenor! Pacific Blue-politi med blålys på hjelmen! Gartner med utbrett-blomster (og utbrett-det-meste, egentlig)! Hvordan kan man la være å le? For ikke å forglemme den flotte dagbok-scenografien.

Lilleborg kirke - God jul og Fagott nytt år!

Julekonsertene med Oslo Fagottkor er en ganske ny, men høyt elsket juletradisjon (selv om man føler seg litt ivrig når bussen gikk uventet tidlig og man derfor befimnner seg aller først i køen -en time før det begynner...). Det skal litt til å slå årets åpningsprosesjen -30 menn i hvite kapper og Luciakroner. Utgangsprosesjonen også, forsåhvidt -fagottkorpset (med tamburmajor og drillpike) i de mest paljettbefengte koprsuniformer noensinne. Julen är här (som jeg mystisk nok ikke hadde hørt før den første julekonserten jeg var på med fagottene, og som i mitt hodet derfor mer enn noe annet er deres julesang (og som er den sangen jeg letteste får på hjernen -bare det å skrive om den nå garanterer at jeg vil nynne på den resten av dagen)) -selvfølgelig med bevegelser -kommer, og da er alt som det skal.

Helgerud kirke - Oslo Bachkor: Juleevangeliet

Kor og solister (Anne Gravir Klykken og Yngve Søberg), kjente og mindre kjente julesanger, lesing av juleevangeliget ved Jon Eikemo -det må jo bli julestemning av sånt...

Margaretakyrkan - Bøler vokalensemble

Og julestemningen fortsatte å strømme på -kirke full av levende lys, damekor, julesanger og juletekster. Er det rart man var høy på julefølelser hele desember...

Operaen - Macbeth

Jeg visste svært lite om Macbeth på forhånd, annet en at det er skrevet av Shakespeare og involverer en del blod og et mindre sjarmerende kvinnemenneske. Aftenposten slaktet oppsetningen den dagen jeg skulle se den, så nysgjerrigheten var ihvertfall vekket. Selv etter å ha sett stykket, lest anmeldelsen igjen og sett stykket enda en gang (jeg måtte forbarme meg over en billett som ellers ville gått til spille igjen *edel*) sliter jeg med å egentlig skjønne hva anmelder mener... Forøvrig vet du at du ser opera med de riktige menneskene når kommentaren på vei ut er "Jeg fikk litt LesMis-assosiasjoner av scenen i skogen, når kongen kom tilbake". Min umiddelbare tanke under den scenen var "Gavroche, hvor har du gjort av flagget ditt?". Great minds think alike...

Holmenkollen kapell - Helene Bøksle

Julekonsert med Helene Bøksle har stått høyt på ønskelisten i flere år, at det ble i Holmenkollen kapell er jo heller ingen uting. Klokkeklart og vakkert (tenk å kunne synge sånn...), hun er dessuten den eneste kvinnelige sangere som kan synge O Helga Natt så jeg får frysninger -vanligvis er den i mitt hode forbeholdt tenorer. Da hun fikk med seg fem små korjenter for å synge Sonjas sang til julestjernen viste det seg at jeg er av dem som gråter av barnekor. Det kom overraskende på flere...

Operaen - Solistenes julekonsert

I fjor var solistenes julekonsert av det tradisjonelle slaget -de kom (stort sett) enkeltvis ut på scenen, de sang og gikk ut igjen og til slutt sang alle Deilig er jorden. I år var det det litt mer løssluppent og lekent. Aftenkjole og pingvingfrakker var supplert med nisseluer og røde skjerf, samt røde neser, minst ett skjegg og en stokk (Carsten Stabell -nå som House-nissen...). Sangene spente fra klassikere som Stille natt og Maria Wiegenlied til mer ikke fullt så sakrale Santa baby og Julenissen kommer i kveld, samt Home for Christmas -framført av Brenden Gunnell på barkrakk ved pianoet med cognac-glasset i hånden. Noen som egentlig drømte om en karriere som crooner...? -og en tur innom Skomakergata. De tre tenorer Falch, Engelsviken og Gunnell presenterer en trespråklig O Helga Natt som topper det meste -årets julekonsertøyeblikk. Det hele avsluttes som seg hør og bør med allsang av Deilig er jorden.

Jakobskirken - Stephen Brandt Hansen

Alltid en nytelse -og julekonsertsesongens fjerde O Helga Natt, man kan jo ikke klare på det. Men det er mulig vi må ha oss en liten prat om låtvalg før neste jul -Deilig er jorden er som tidligere nevnt obligatorisk, dessuten savnet jeg Marias fang og Air (ellerhvadennåhetersomjulesang).

Operaen - Nyttårsgalla

Sprudlende opplagte solister og orkester og variert program med alr fra La Bohéme til On the Town -kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte kulturåret -eller året forøvrig -på.

Kulturmåned: November 2011

2012-01-11T11:14:00.000+01:00

Da nærmer det seg slutten på kulturåret. Og hvis noen tror jeg har satt inn et ekstra gir for å komme i mål før årets kultursesong åpner i kveld, har de helt rett. Jeg har alltid jobbet best under press...

Operaen - Svanesjøen

Det kan jo ikke bli stort vakrere enn dette -tyll og tåspiss og Tsjaikovskijs fantastisk storslagne musikk, og dansere med en kroppskontroll av en annen verden. Og tragisk kjærlighet selvfølgelig, det hører jo med...

Det Norske Teatret - Evig ung

Siden det først kom tilbake, måtte det jo sees en gang til. Dagen før cupfinalen -Trond Høvik hadde for anledningen utvidet antrekket med et Brann-skjerf. Og siden noen i slutten av måneden hadde en overflødig billett som ville gå til spille om ikke jeg ofret meg, måtte det sees nok en gang. Hvor mange ganger jeg har sett stykket totalt? Ingen anelse...

Konserthuset - Oslo Filharmonien: Liszt, Rachmaninov, Ravel

Jeg har ikke veldige store kunnskaper om klassisk musikk -dvs, jeg kjenner igjen ganske mange stykker, men det å plassere dem er en annen sak. Ravels Bolero er av de jeg faktisk kan plassere ganske greit, og å høre den framført var flott. Litt varierende hva jeg kjente igjen av de andre, men det er uansett deilig å være på klassisk konsert -mye god meditasjon i det...

Nationalteatret - Rockeulven

Vi ble opplyst før forestillingen startet at begge hovedrolleinnehaverne var erstattet på kort varsel grunnet sykdom -det merktes ikke (det skal jo nevnes at stand-in for Ulven var Pål Christian Eghgen, som fble nominert til Hedda-prisen for sin tolkning av rollen på Trøndelag Teater, stort bedre vikar enn det fpår man vel ikke)... Helt herlig forestilling med høy nostalgifaktor og passe mengde voksenhumor (det er en vanskelig balansegang for barnestykker, og jeg har sett litt varierende resultater før). Imponerende barneskuespillere også, men kjære Nationalteatret, dette har jeg nevnt før -når flere alternerer i en rolle, vil jeg gjerne vite hvem av dem jeg ser. Dette gjelder også -for ikke å si særlig -barnerollene.

Kulturhuset: Christmas with Nordic Tenors

Og derr! var julestemningen på plass. Og gåsehuden. Og en latterkrampe som ikke ga seg på flere uker, og en jule-cd som grodde fast i spilleren i desember. Dette kan bli en vakker tradisjon...

Operaen - Nøtteknekkeren

-Vi har en ledig billett til Nøtteknekkeren lørdag, vil du være med? Jeg var jo ikke vond å be... Nøtteknekkeren er jo barne-juleklassikeren framfor noen, tror de 7 år gamle jentene i følget og jeg var omtrent like trollbundet av prinsen og rottene og sukkerfeen og snøfnuggene...

Det Norske Teatret - Next to Normal

Når sant skal sies var vi ganske furtne... Her hadde vi kjøpt billetter for å få med oss aller siste forestilling av Next to Normal, og så setter de opp en senere ekstraforestilling. Hmf. Men det ble en lett snufsende avskjed likevel, selv om det bare var nest siste visning (Joda, tanken på å gå også på den aller sisre visningen var tilstede, men desember var så full allerede...). Tror det blir en stund til neste gang jeg ser et stykke 8 ganger... (9, medregnet Helsinki-forestillingen. 10, når vi ser oppsetningen i Karlstad i april...).

Du grønne, glitrende tre farvel...

2012-01-10T14:28:00.000+01:00

I år har jeg hatt juletre! Det er noen år siden sist, og jeg og mitt indre barn har gledet oss i hele høst... Nå (strengt tatt er det noen dager siden allerede) er det slutt på moroa, stort grantre i liten stue blir litt upraktisk i lengden...

Fint, ja? Tetteste treet jeg har sett, tror jeg -her kunne Snipp og Snapp gjem seg trygt. Egenhendig (om enn ikke så overbevisende. Juletreselger:"Får du det med deg? Trenger du hjelp til å løfte det opp? Forbipasserende mann underveis: "Skal jeg bære det bort til krysset for deg?" *stor pike, kan selv*)båret hjem de par hundre metrene fra nærmeste utsalgssted og monter i fot med overraskende få problemer. Og så var det tid for å gjenoppdage all julepynten som ikke har sett dagens lys på noen år...

Gledelig Sovjet-jul...

Selvgjort er velgjort. Hjerte fra juleverkstedet på folkehøgskolen i '99, lenke av ukjent årgang.

Engel daler -litt motstridende -ned i skjul...

En venninne laget de flotteste julekuler ved hjelp av isopokuler, stoff, knappenåler og avansert bretting -jeg bestilte noen til jul et år.

Årets overraskelse -denne husket jeg ikke at jeg hadde. Et sted bak i hjernen ligger det en vag anelse om at den kanskje kommer fra julebutikken i Bergen...?

Nissebabyene mine -akkurat store nok til juletrelys.

Og så var det bare stammen igjen -før jeg gikk til angrep med sagen. Når det blir litt kaldere, ender det sine dager i kaminen...

Fikk meg en overraskelse da jeg klippet av grenene -dette må jo være en fetter av Knerten...?

Kulturmåned: Oktober 2011

2012-01-10T13:08:00.000+01:00

I tillegg til det vanlige utvalget teater og konserter var oktober den store kunst- og museumsmåneden -i anledning høstferien fikk jeg med meg både Høstutstillingen, Ibsenmuseet og Bymuseet. Det burde man jo litt oftere -det er så mye lettere å oppsøke museer og utstillinger i andre byen enn sin egen.

Nationaltheatret - I år skal det være moderne

En jeg-vet-ikke-helt-hva-man-skal-kalle-det-forestilling (Revy? Cabaret? Hybrid?) om kvinner og kvinnesak i Norge. Morsom idé og noen gode poeng og enkeltnumre, men det ble for rotete og usammenhengende -jeg savnet en tydeligere rød tråd. Og ideen med å bytte ut de vanlige stolene i Malersalen med gamle sofaer og stoler var scenografisk sett effektfult, men ikke så festlig for de av oss som havnet på gamle trestoler sist sett på en skolelager...

Det Norste Teatret - Next to normal

Next to Normal-reprise! O lykke! O vakre gjensyn! To ganger på en uke, for sikkerhets skyld...

Operaen - Fruen fra havet

Konsertframføring av Ragnar Søderlinds nye opera basert på Ibsens skuespill. Blir spennende å se den i full sceneversjon.

Bøler kirke: Bøler vokalensemble + Jazzin' babies

Andrew Sisters-jazz -minst like bra nå som i april.

Edderkoppen - Show must go on II

Ja, Åge Steen Nilsen kan definitivt synge Queen. Det hadde vært enda bedre om han sang mer og skrek mindre... Litt mange aktører og rotete opplegg til tider (som en i mitt følge påpekte -hun var ikke der for å se skolerevy...), men høydepunktene var absoluytt flere enn innvendingene, også for meg som ikke har noe særlig forhold til Queen (og som hadde et par aha-opplevelser underveis, av typen "Hæ? Er det en Queen-låt?"). Forsøket på å dra inn 22. juli var dog nokså usmakelig og upassende, selv om det nok var godt ment.

Forbrukerinfo: 2. balkong på Edderkoppen er skummelt bratt! Vi klamret oss til hverandre og gikk i forsiktig krabbegang innover raden -og jeg ble ikke beroliget av han som kommenterte muntert at det ikke hadde skjedd dødsulykker der ennå. Det er en første gang for alt... *ikke veldig høydeskrekk til vanlig*

Riksteatret - Undset

Ellen Horns monolog om Sigrid Undsets liv -så enkelt, så effektfullt og spennende. Og nok en påminnelse om alle bøkene man skulle ha lest...

Da jeg ventet på t-banen etterpå kom jeg i snakk med en annen som også hadde vært på forestillingen, vi skravlet teater, litteratur og andre interesser helt ned til sentrum. Det hadde sikkert hadde vært gøy å prate mer, men hva er egentlig sosialt akseptabel oppførsel? Kan man spørre vilt fremmede om telefonnumer/avtale møter sånn nokså ut av det blå? Når det ikke er tradisjonell sjekking, bare en anelse om noe som kunne være et potensielt vennskap, altså?

Kulturmåned: September 2011

2012-01-09T15:01:00.003+01:00

Nationalteatret: Jeanne d'Arc

Jeg hadde litt følelsen av å være på undervisningsteater... Stykket vekslet mellom avhørene av Jeanne og tilbakeblikk/"handlingsreferat" -hver bolk pedagogisk presentert med forklarene overskrift projisert på veggen. Det er basert på verk av Schiller, Claudel og Bresson, og er ikke ment å være en historisk korrekt framstilling. Mulig det er jeg som er sær, men å la jomfruen fra Orléans velte seg på scenen i het omfavnelse med en soldat, føltes litt... respektløst. Et vennlig tips til avisanmelderen som aldri fikk taket på karakteren "Den unge mannen" -det sto forklart i programmet, som alltid er kjekt å lese...

Operaen: Tryllefløyten

Dette var Marita Sølbergs (Pamina) forestilling, ingen tvil. I en orientalsk scenografi med koreografi inspirert av Star Wars og Kung Fu Panda (nei, jeg tuller ikke -det ble sagt på formidlingen før forestillingen (formidling skjer forøvrig en time før alle forestillinger på hovedscenen og anbefalses varmt. Jeg får mye mer ut av forestillingen når jeg er der først), og ja, det var lyssverd involvert) overstrålte hun resten -uten at de øvrig på noen måte var dårlige. Tamino ble dog litt pregløs, og kostymet hjalp jo ikke -en prins i slåbrok og pysjamasbukse blir jo aldri overbevisende... Papagenos (Espen Langvik) nyskrevne monolog var også et høydepunkt -plutselig snudde han seg mot salen og utbrøt på norsk "Åh, denne tysken! Jeg må snakke tysk til Tamino, for han er... italiensk..."

Tveten gård: Oslo fagottkor

Når Norges lekreste homsekor gir gratiskonsert en søndagskveld, må man jo kjenne sin besøkelsestid...

Det Norske teatret: Abrahams barn

Utrolig imponerende at én mann kan stå på en scene og snakke i flere timer og hele tiden holde oppmerksomheten til en hel sal. Fascinerende, interessant, spennende og lærerikt (selv om teater-betetgnelsen nok kan diskuteres i denne sammenhengen). Skal jeg pirke på noe, må det være at det blir litt langt -det er ikke akkurat lett underholdning, og når klokka kryper over 22.30 begynner hodet å si takk for følget...

Oslo Spektrum: Josh Groban

Åh, Josh... *henført sukk* Ikke bare synger du så hårene reiser seg og hjernen smelter, du har sjarm og scenetekke til tusen og er morsommere enn mange som kaller seg (og lever av å være) komikere, du har til og med knekket twitter-koden. Er det noe du ikke kan? Med unntak av norsk grammatikk, da... *fnis*

Centralteatret: Natta, mamma

Å lage teater om selvmord er en balansegang -her lykkes det. Sterke prestasjoner, dette stykket satt i kroppen etterpå.

Det Norske Teatret: Heidi Gjermundsen Broch - Blåøgd jævel

Heidi Gjermundsen Broch åpnet Det Norske Teatrets nye konsept Bikubekveld med sine Prøysen-tolkninger. Det bursde vel ikke overraske noen -også dette gjør hun med glans. Humoristisk og sårt og nært og vemodig -akkurat slik Prøysen skal være. Herlig Tango for to i tenåringsangst-versjon, og for første gang i mitt liv har jeg sett noen spille på sag...

Det Norske Teatret: Unge Werthers lidingar

En moderne og leken versjon av Goethes klassiker. Innimellom føler jeg (som ikke kjenner teksten så godt) at noen poeng blir borte i alle påfunnene -det blir litt vanskelig å konsentrere seg om Lottes monolog når hun henger og dingler i et tau med ski og staver til alle kanter... Men stort sett vellykket og morsomt. Dessuten er jo vaffelservering aldri feil...

Kulturmåned: August 2011

2012-01-05T14:24:00.001+01:00

Det som skulle vært augusts store høydepunkt -Peter Jöback, Ingrid Bjørnov og Oslo Fagottkor (sa noen drøm gå i oppfyllelse?) sammen på operataket ble dessverre avlyst, men helt uten kulturell glede ble likevel ikke måneden.

Nidarosdomen: Oslo Bachkor m fl - Händels Messias

Siste post på mitt Olavsfestdagerprogram skulle vært en storslagen framføring av Iver Kleives Requiem i Nidarosdomen, med Oslo Bachkor og flere andre kor og solister. Kvelden før fikk vi høre at Kleive var innlagt på sykehus med brukket hofte og requiemet var derfor avlyst. På veldig kort varsel ble det fløyet inn nye solister, man øvde på overtid og vi fikk i stedet servert en litt amputert versjon av Händels Messias, dedisert til 22. juli-ofrene. Imponerende gjennomført og en sterk opplevelse. Alle burde unne seg en konsert av denne størrelsen i Nidarosdomen en gang i livet...

Operaen/Oslo Jazzfestival: Jazzgalla

Oslo Jazzfestival feiret 25-årsjubileum med gallaforestilling i operaen. Det store trekkplasteret og høydepunktet var gjenforeningen av Come Shine, men også bl.a. Silje Nergaard, trombonist Kristoffer Kompen (også sett i Jazzin' Babies) og Nils Petter Molvær bidro til festkvelden. Dessuten urframførelse av et verk (skamme meg som ikke husker komponisten) spesialskrevet for anledningen og ikke minst for bygget, kalt Marbles on the roof -og det hørtes akkurat sånn ut...

Rådhusplassen: Oslo Filharmonien -Beethovens 9. symfoni

Oslo Filharmonien (det ser jo ut som en orddelingsfeil... Oslo-Filharmonien? Oslofilharmonien?) har gjort det til en tradisjon å ha gratiskonsert på Rådhusplassen i august. Ettersom jeg nå bor i nærheten (nei, nyhetens interesse har ennå ikke gått over...) blir det straks litt mindre tiltak å få med seg sånt. Ode til gleden med solistene Jacquelyn Wagner, Angelica Voje, Daniel Behle og Audun Iversen (alle tidligere vinnere i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse) er ikke noe dårlig mål for en ettermiddagstur. Råflaks med været hadde de også -fem minutter etter at konserten var over åpnet himmelen sine sluser...

Dagmar was here

2012-01-05T09:51:00.001+01:00

Her i Oslo-omnrådet er vi stort sett forskånet for de voldsomme væropplevelsene. Litt vær har vi jo, men særlig ekstremt blir det sjelden. Da Dagmar inntok landet i romjula, var det mest dramatiske som skjedde i min lille verden i indre by at vinden veltet vasen med granbar på verandaen. Ikke mye å skrive hverken hjem eller bort om...

Jeg oppdaget etterhver at Dagmar likevel hadde satt litt merker i Oslo også. Annendag vandret jeg gjennom skolegården til Steinbråten skole på Mortensrud og befant meg uventet ansikt til ansikt med et horisontalt grantre. "Oi, har juletreet blåst over ende" var min første reaksjon. Men vent litt, det var jo mer enn ett tre...

Aha, roten til problemet...

Trærne har stått på fjell og har nok hatt veldig grunne røtter, så det skulle vel ikke all verdens krefter til for å dytte dem løs. Godt det ikke skjedde mens det var folk der.

Rett rundt hjørnet hadde nok et tre gitt etter for damens overtalelsesevner...

Ikke de voldsomme skadene, tross alt -men jeg kan knapt huske å ha sett vind-veltede trær i bebodde strøk av Oslo før...

2011 -del 1

2012-01-03T13:59:00.002+01:00

Man får vel oppsummere fjorårets høydepunkter og/eller minneverdige øyeblikk...

I januar var det som vanlig tid for ny kalender, jeg fikk bøker i posten og gjennoppdaget rustne padder.

Kulturmessig var det en stille måned, men jeg var hvertfall på operakino og ble kjent med en ny Puccino-opera -La fanciulla del West. Også kalt Fanitulla fra vest...

Februar var en stille bloggmåned, men desto mer hektisk ellers. Mitt indre barn frydet seg over Skatten på sjørøverøya og påsketur til Helsinki ble planlagt. Påfallende mange mente visst at å dra på tur for å se teater på finsk var en noget sær idé. Dem om det...

I det hele tatt mye stas på kulturfronten, ikke minst var dette den store baryton-måneden med Audun Iversen på operaens scene 2 og Bryn Terfel i konserthuset. Jeg snakker mye om tenorer, men det er ikke så dumt med en baryton i ny og ne heller...

I mars var det ski-vm i Holmenkollen! Jeg og mitt faste Kollen-følge hadde gledet oss lenge, og lot ikke tåken legge en demper på humøret. Dessuten blogget jeg om tenorer (enhver unskyldning for å fråtse på youtube) og skitten oppvask -bare for å understreke at dette ikke er en hvit og vakker interiørblogg (som om noen noensinne har tenkt tanken).

I snitt var jeg på et kulturarrangement nesten annenhver dag -å endelig oppleve Lillebjørn Nilsen på scenen var stort. Dessuten lo jeg høyt og hemningsløst (what else is new...) til Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje... og The Producers.

Det store høydepunktet i april vat utvilsomt teatertur til Helsinki. Ellers var jeg hjertelig og entusiastisk tilstede på Det Norske Teatrets musikalquiz -jeg lo, jeg gråt, jeg rettet på quizleder og vant teaterbillett, en fin kveld på alle måter -og pyntet meg med nye fjær.

Det var den store kormåneden, og Nils Harald Sødal vil fra nå av og for alltid være forbundet med leopardtanga og replikken "Ta frakken min! Ta alt du vil! Jeg er tagbar!"...

I mai bedrev jeg litt nettshopping, og var ellers mest opptatt av Melodi Grand Prix...

Av kulturhøydepunkter kan nevnes mitt første besøk på Josefine visescene, hvor Heidi Gjermundsen Broch sang Inger Hagerups tekster, og drømmescenariet for en gammel tensinger -Litteraturhuset plasserte Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland på samme scene.

I juni ble det knapt blogget noe, annet enn litt Mummidominert finskeshopping.

På kulturfronten var det også stille -men Oslo Fagottkors sommershow ved St. Hans-tid er alltid en slager.

Glitrende godt nytt år!

2012-01-01T17:03:00.000+01:00

Jeg har aldri vært veldig begeistret for nyttårsaften. Sannsynligvis fordi det er dagen for de store fester og de svulstige ord, og jeg ikke er veldig begeistret for noen av delene. Denne gangen har jeg imidlertid gledet meg til nyttårsaften siden tidlig i mai -da ble billettene til Operaens nyttårsgalla kjøpt. Etter litt rot med bordbestillinger og noen lett paniske mailer i desember, ordnet også resten av kveldens planer seg og vi hadde bord til nyttårssupé hos Sanguine etter forestillingen.

Gallaforestilling, opera og nyttårsaften er jo en kombinasjon som krever sitt antrekk, her var det bare å finne fram finstasen, sminken, glitter og hårspray. Jeg forlot huset glitrende til fingerspissene, iført skinnende rødt flere-meter-tyll-skjult-under-sateng-skjørt og svart kappe (begge deler etterlevninger etter mitt folkehøgskoleår på sømlinje), samt en hårfrisyre en 5-åring med prinsessedilla hadde elsket (fem sommerfuglspenner, en halv boks glitterspray og mye bustete tupering) og glitrende vonde sko (fordelen med langt skjørt -bortsett fra at jeg plutselig krympet fem cm kunne ingen se om jeg faktisk hadde skoene på eller ikke) og stjerneskudd i veska.

Forestillingen startet alt i foajéen, da operakoristene vi hadde sett gli rundt i mengden (damene i matchende kjoler sist sett i Macbeth , herrene i kjole og hvitt -de var ikke så vanskelig å få øye på...)plutselig samlet seg i trappen og ga seg til kjenne. Vel inne i salen annonseres kveldens konferansierer -Espen Langvik og Brenden Gunnell. Vi gliser til hverandre -dette må jo bli bra. Espen Langvik er sannsynligvis operaens morsomste mann, noe han har bevist i høst som Papageno i Tryllefløyten og som Figaro i Barberern i Sevlla og ikke minst i solistenes julekonsert, hvor han hadde mer enn en finger med i utformingen. Brenden Gunnell, ny amerikansk tenor på imponerende har-bare-vært-i-Norge-i-5-måneder-norsk (i likhet med kordamenes kjoler sist sett i Macbeth), avslørte både komisk talent og stor stemme (og en indre jazz-crooner) i den samme julekonserten -sammen er de Helan og Halvan og godt nytt for lattermusklene mine...

Silvia Moi var først ut av solistene, med grønn støvkost og Mein Herr Marquis fra Flaggermusen. Deretter var det bare å lene seg tilbake og fortsette å nyte. Kveldens kanskje største høydepunkt var Daniel Johansson og Marita Sølberg med utdrag fra La Bohéme -den forestillingen jeg gleder meg mest til inneværende sesong. Nessun Dorma er også en sikker gåsehud-frembringer og Thor Inge Falch kan sine saker i så måte. Han debuterer (antar jeg...) også i rollen som prinsen i Svansesjøen mot ballerina Thea Gudim Breder -jeg vil vel anbefale at han satser på sangen også i fremtiden...

Eli Kristin Hanssveen glitrer på mer enn en måte i Glitter and be Gay, operaorkesteret stiller med paraplykoreorafi til Stormscenen fra Barberen i Sevilla, publikum bistår velvillig operakoret i Hallelujakoret fra Händels Messias og herrene Falch, Gunnell og Langvik ifører seg usedvanlig kledelige matrosluer for en scene fra On the Town. Og jammen dukker det ikke opp en fagott også -Steinar Svendsen som svensk diva i en svært orginal tolkning av Nattens dronning. Det hele avsluttes med Brindisi fra La Traviata og -det er jo nyttår -Radetzky-marsjen av Strauss som ekstranummer.

Ånden har fått sitt -nå er det magens tur. Vi tripper den korte turen over marmoren (føttene mine setter stor pris på at vi hadde billetter nede i salen og ikke trengte å forsere noen trapper på vår vei. Spørs om ikke nye pensko bør stå på årets handleliste) bort til bordet vår hvor det fristes med vaniljesyltet hummer, langtidsstekt oksefilet og sitronkremterte.

En sanger, en pianist og en saksofonist besørger taffelmusikk i form av standardlåter og evergreen på akkurat passe lydnivå mens vi spiser og prater oss gjennom kvelden. (Note to self: sett ikke høye stettglass for nærme selv om tallerkenplassen er tom. Før eller senere vil det ble gestikulert overende.) Når tekoppene er tømt og petit fours fortært, er det på tide å finne yttertøy og stjerneskudd og bevege seg ut på taket for å se på fyrverkeriet.

Kjære operaen, vi hadde en fantastisk kveld -kan vi få bestille bord og billetter for neste år allerede nå?

Julegjesten

2011-12-31T11:40:00.000+01:00

Denne krabaten slo seg til på badet 2. juledag. Jeg er ikke overbegeistret -men det var nesten verre da den plutselig var borte, for så å dukke opp igjen dagen etter. Hvor gjemmer den seg...?

Hei!

2011-12-29T01:24:00.000+01:00

-Hva har du der...?

-Kamera, sier du? Hmmm...

Fra meg, til meg

2011-12-28T12:28:00.000+01:00

Te-smykker! Fant disse på julaften, men innså at det ville være dumt å kjøpe dem da -man vet jo aldri hva som ligger under treet... Det gjorde de ikke, så tredje juledag var jeg "tilfeldigvis" i nærheten... Kjedet fant jeg raskt, men hvor var øredobbene? De kunne vel ikke ha blitt utsolgt på de få timene butikken hadde vært åpen? Ekspeditøren husket dem, det hadde ikke vært så mange igjen, trodde hun... men kanskje... de hadde jo ryddet før salget... Litt leting i en kurv bak disken, og der fant hun et par til meg. Flaks!

Juleglimt

2011-12-28T10:38:00.002+01:00

Neida, det var ikke mange pakker under treet på julaften...

Adventsoppsatsen slo ut i full blomst en uke før jul. Neste år skal jeg overveie å tenke på at tre hyasinter så tett sammen i et nokså lite rom faktisk lukter ganske sterkt, selv om de lukter godt...

Mulig det er på tide å innse at karameller ikke er det jeg er best på å lage. De smaker godt, men konstistensen er ikke som den bør være, må man vel kunne si.

Alt man trenger for å pynte pepperkaker.

Neste års bidrag til høstutstillingen. Man tager et hvitt spisebord, pepperkaker på rist og melis i tre farger...

Sju slag

2011-12-24T00:19:00.002+01:00

Det ble sju slag til jul i år. Ikke kaker, riktignok (der ble det fire), men julekonserter. Nordic Tenors, Oslo Fagottkor, Oslo Bachkor, Bøler Vokalensemble, Helene Bøksle, Den Norske Operas solister og Stephen Brandt Hansen. Jeg har ledd og grått, hatt åndenød og gåsehud og ikke minst fått store mengder musikalsk nytelse og julestemning. Dessuten kan jeg -om noen skulle være i tvil -opplyse om at Deilig er jorden er den ultimate julekonsertsangen -den var med på seks av syv konserter (skjerpings, Stephen, den er obligatorisk. Jo, faktisk.) Gullstjerne i boka til Nordic Tenors og operasolistene, som har skjønt hvordan det skal gjøres -aller siste sang, stående allsang. Dere andre -les og lær.

^savnet og etterlyst^

Den vakreste versjonen

2011-12-16T10:05:00.001+01:00

Jeg opprettholder min påstand -sannsynligvis den vakreste versjon av Det lyser i stille grender.

Det glade budskap

2011-12-14T01:17:00.000+01:00

Det var en mørk og stormfull aften. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen og iført meg et relativt anstendig sofa-antrekk da det plutselig og uventet ringte på døren. Utenfor sto en budmann med en stor gul konvolutt. -Signer her!

Inni konvolutten lå to små biter stivt papir med påskriften Kristina från Duvemåla og Svenska teatern -teaterbilletter! Ok, så hadde jeg egenhendig bestilt dem uka før, men jeg trodde vel egentlig de ville komme pr post, ikke budsendt fra Helsinki...

I mai går altså turen til finnenes vakre hovedstad for tredje gang på like mange år -en vane jeg ikke ser noen grunn til å slutte med...

Kulturmåned: Juli 2011

2011-12-13T12:27:00.000+01:00

Juli er vanligvis en ikke-måned når det gjelder kultur, men i år sto sommerferien i kulturens tegn -først en snartur til Stockholm og Skansen, og så Olavsfestdagene i Trondheim.

Allsång på Skansen
Stockholm. Skansen. Sommer. Allsång. Måns Zelmerlöw. Veroniva DiMaggio. Masssemassemassemasse mennesker. Litt regn. Alt toppet av en regnbue...

Olavfestdagene:

Italienske barokkperler
Dans, sang og musikk fra elevene ved et sommerkurs ved Ringve. Ingenting å utsette på musikantene, men overraskende klønete arrangører. Konserten ble forsinket fordi man måtte lete etter flere stoler -mens de fortsatte å selge enda flere billetter i døren...

Salmekveld
Allsangkveld med kjente (og noen mer ukjente) salmer og forsangere som Jan Groth, Anne Vada og flere gospelkor. At den (vissnok veldig) kjente amerikanske gjesten Guy Penrod mest ga meg assosiasjoner til en ond pastor i en grøsserfilm, får være mitt problem... Forøvrig festlig å se hvor mange som skyndte seg under tak etter to regndråper.

Espen Lind - Linds reviderte
Espen Lind med nyskrevne melodier til kjente salmetekster, framført sammen med folkemusiker Ingebjørg Bratland. Jeg synes sånne prosjekter er spennende, det gjør ofte at man får et nytt syn på gamle, egentlifg velkjente tekster. Vår Frues Kirke var fylt til trengsel -igjen hadde tydeligvis arrangøren feilberegnet forholdet plasser og billettantall, noe som medførste forsinkelser og intens leting etter ekstra stoler. Jeg trodde Olavfestdagene var erfarne arrangører, men det virker ikke slik...

Beate Slettevold Lech - Min song og hjarteskatt
Urframføring av salmetekster av Lechs mormor og kvinnelige lyrikere til gamle folketoner. Stemningsfullt og intimt ved midnattstid i Nidarosdomen. Ikke så imponerende introduksjon av arrangørens representant, som åpnet med å si at hun ikke kjente til noen kvinnelige salmediktere. Jeg og damen ved siden av meg var skjønt enige om at da burde hun kanskje åpne salmeboka...

Kim Larsen
Barndomsminner! Etter å ha installert oss på en mur i bakkant av borggården (hvorfor stå midt i mølja av hoppende, ølslengende konsertgjengere når man kan sitte...) så mitt følge og jeg på hverandre og fant ut at vi egentlig ikke kjente til noe særlig av det han har kommet med etter midten av 80-tallet... Det var ikke så farlig, her kom gammelt og nytt i skjønn forening -stor stas. Og litt klump i halsen da han spilte Til ungdommen -det var tross alt bare en uke siden 22.juli...

Hjulebord

2011-12-12T12:32:00.000+01:00

Jeg var på venninnehjulebord forrige uke -og kom hjem med førjulsgaver. Vertinnen hadde strikket tykke, gode votter til sine gjester, mine var lilla. Pussig, det... En av gjestene, med et over middels intenst forhold til tomater, delte ut hjemmelaget (og -dyrket) tomatsyltetøy og plommechutney, samt karamelliserte mandler. *nam* Takketakk :)

Hvem, jeg?

2011-12-08T12:15:00.000+01:00

-Noe i ansiktet, sier du? Og har noen veltet huset? Dette vet jeg ingenting om...

Adventstid

2011-12-05T12:33:00.001+01:00

Ok, så var ikke alt på plass første søndag i advent -sånn går det når man er flyfille og har avtaler og teaterbilletter støtt og stadig. Men takket være herlige juletenorkonserten sist fredag og Nøtteknekkeren i operaen påfølgende lørdag, var julestemningen på plass uvanlig tidlig i år. Og huset kommer langsomt etter...

Alt man trenger 1. desember -te, boller, Skomakergata og utstyr til å lage adventsappelsin. Jeg rakk akkurat å få på plass alle de 24 nellikspikrene før Skomaker Andersen ga beskjed om at den første skulle ut...

Man tager en glassbolle, litt jord, tre hyasinter og en håndfull pynt i sølv og lilla. Voilà -en hjemmelaget adventsdekorasjon på fem minutter.

Adventsbordet er dekket.

Julefryd med Nordic Tenors

2011-11-28T14:26:00.003+01:00

Jeg har vært på ganske mange julekonserter de siste årene. Tradisjonelle (Oslo Gospel Choir), sakrale (Oslo Bachkor) og morsomme (Oslo Fagottkor), for ikke å forglemme de store stemmene (Stephen Brandt Hansen, Peter Jöback). Men det har manglet litt på kombinasjonen så-vakkert-at-jeg-får-gåsehud-og-så-morsomt-at-jeg-mister-pusten -fram til nå...

Nordic Tenors -nåværende besetning Jan-Tore Saltnes, Roald Haarr og Sveinung Hølmebakk -er i bunn og grunn et kinderegg. Musikalsk holder de høy klasse, de har vunnet Komiprisen og ikke ser de så verst ut i smoking, heller (dagens tips til menn der ute i disse fest-tider (og ellers også, egentlig) -alle ser bedre ut i smoking.) På årets juleturne har de med seg svenske Neumann Strings -et ensemble med gitar, kontrabass, cello, bratsj og to fioliner.

Av le-så-jeg-mister-pusten-høydepunkter (og nei, det er ingen overdrivelse, jeg gispet etter luft mens lattertårene sprutet. Fordelen ved å sitte på første rad er forøvrig at for en gangs skyld var det ingen som snudde seg fordi jeg lo. Jeg har åpenbart en noe utagerende latter...) må nevnes Jingle Bells i Zorba-versjon ispedd kosakk-dans og can-can(!), helium-sang, Roald Haars stadige forsøk på å sjekke opp cellisten med replikker som "Liker du appelsiner?" og "Liker du nek?" (vi hadde mest tro på den siste) og reagge/calypso-tolkningen av Mary's boy child.

*

O Helga natt er selvsagt med -den er vel på julereporoaret til enhver tenor med respekt for seg selv. Det er den ene sangen jeg forventer gåsehud av, så også i kveld. Stemmeprakten kommer til sin rett også i sanger som Adeste Fideles, Stille natt (kanskje min favoritt blant de nyere julesangtekstene) og Det lyser i stille grender -plutselig kom julestemingen krypende...

Man kan fundere på mye i løpet av en konsert...
-Hmm, fra denne vinkelen ser jeg faktisk rett opp i ganen på dem. Fascinerende; det er ikke en kroppsdel man får studert så ofte...
-Kan noen fortelle hun ved siden av meg at dette ikke er allsang-kveld?
-Den norske teksten på Adeste Fideles er da ikke den som står i salmeboka? For ikke å snakke om den nydelige nynorske versjonen av Away in a Manger. Her må googles når jeg kommer hjem *tekstnerd* (FYI, Adeste Fideles-teksten fant jeg her: Lovsynger Herren. Letingen etter den andre fortsetter på Deichman.)
-Hver gang Sveinung Hølmebakk bukker, faller håret hans framover, men så fort han retter seg opp spretter hvert hårstrå tilbake på plass. Hårgele av gummistrikker og springfjærer?
-Selv om man er så blottet for rytmesans at man ikke er i nærheten av å holde takten selv med forklappere, må man vel høre at man klapper på helt andre tidspunkter enn resten av salen? Nei?
-Hvor mange språk skal de innom i løpet av konserten? Jeg registrerte norsk, dansk, svensk, finsk, engelsk, tysk, latin, fransk og italiensk, samt et par jeg ikke klarte å plassere. Imponerende.

Tenorene har også fått med seg den ene ubrytelige regelen for julekonserter (joda, det er obligatorisk. Sånn er det bare.) -de skal avsluttes med stående allsang av Deilig er jorden. Så vi reiser oss og synger, det klappes i salen, det bukkes og deles ut blomster på scenen og det klappes mer i salen, og Sveinung Hølmebakk lener seg fram og gir meg blomstene sine. Åh. *rødme* *knis*

På vei ut må jeg jo kjøpe med meg årets juleplate, som har hatt høy rotasjon i heimen i helgen. Den speiler konsertens språkmektige blanding av humor og høytid, og har muligens tidenes vakreste versjon av Det lyser i stille grender.

*Jada, jeg vet at jeg brukte O helga natt-videoen i forrige post også (og at det har vært utskiftninger siden det opptaket ble gjort), men det er den eneste julesangen som er å finne med Nordic Tenors på youtube. Det hadde ikke blitt like mye julestemning med jodling...

'Tis the season for musikalsk nytelse

2011-11-25T12:43:00.000+01:00

Nå begynner den store julekonsertsesongen -det blir som vanlig ganske omfattende... I kveld skal jeg la meg henføre av Nordic Tenors, senere venter blandt annet Oslo Fagottkor, Stephen Brandt Hansen og Helene Bøksle.

Se på min lille Teddy, du...

2011-11-24T12:51:00.001+01:00

Kosedyr sto alltid på ønskelisten da jeg var barn -jeg fikk aldri nok. Resultatet ble jo at jeg som voksen satt med en stor sekk med bamser jeg strengt tatt ikke hadde bruk for, men som det av sentimentale grunner ikke var så lett å kvitte seg med. Bamsene har fulgt med på flyttelass etter flyttelass og tittet ned fra toppen av skap og hyller, helt til jeg flyttet for fire siden, da ble de av plasshensyn stående i en sekk i kjelleren. I sommer måtte jeg jo gå gjennom alt som hadde samlet seg i kjelleren, og innså at det kanskje var på tide å gjøre noe. Som mamma liker å si -man kan ikke spare på alt...

Jeg skrev beslutsomt til verket og sorterte med (relativt) hard hånd. Det viste seg at en god del av dem kunne jeg vel egentlig leve godt uten nå... I rydde-og-kaste-rusen som kom med flyttingen sorterte jeg ut ti esker med bøker/kjøkkenutstyr/klær/ymse annet rot som ble donert til nærmeste loppemarked som ville hente, men det føltes litt brutalt å gi bamsene, som tross alt har vært høyt elsket, samme vei. Jeg vet nemlig at mormor gjerne kjøper bamser til hunden på loppemarked, og det er ingen blid skjebne som venter dem... (ordet sentimental ble navnt, sant?). I stedet kontaktet jeg en bekjent som sørget for at bamsene havnet på nærmeste asylmottak, hvor jeg regner med at de kommer godt med -eller i det minste slipper å bli revet i stykker av hunder...

Jeg klarte ikke å kvitte meg med alle, da... De jeg har hatt siden jeg var baby, for eksempel (som strengt tatt er så kost i hjel at de ikke er noe å gi videre uansett). Gullars (uten fiolinkasse, men med pipe). De hjemmesydde og -strikkede. Landstrykern, som bestevenninnen min hadde med fra USA da vi var 8-9 år. Og ja, jeg er -teoretisk sett -enig i at det er litt sært å ha bamser stående (sittende) framme når man har passert 30, men... Noe må jo tantebarna ha å leke med når de er på besøk. (That's my story and I'm sticking to it...)

Kulturmåned: Juni 2011

2011-11-23T13:08:00.002+01:00

Juni var en usedvanlig stille måned på kulturfronten -teatrene stenger for sommeren og jobblivet er på sitt mest hektiske i skolebibliotekarbransjen. Men det var noen velsyngende menn -og én dame -i omløp.

Karpedammen - Operakonsert

Den nye scenen ved Karpedammen på Akershus festning skulle innvies med en hel uke med konserter, og når Kringkastingsorkesteret slår seg sammen med tenor Marius Roth Christensen og sopran Birgitte Christensen (nei, de er så hvidt jeg vet ikke i familie) og lokker med operaaften i friluft, er jeg ikke veldig vondt å be. En forsommerkveld hvor regnet holdt seg borte, under festningens gamle murer mens solen går ned over Oslo og Marius Roth Christensen synger Puccini-arier -man kan jo ikke ønske seg så mye mer av en vanlig torsdagskveld.

Prinsen hotell Trondheim - To tenorer og en te: Movie knights

To tenorer og en te består av Stephen Brandt Hansen, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen. De har lagt seg til den vanen å ha sommershow i Trondheim i juni, så da har jeg lagt meg til vanen å ta turen oppover. Etter to år må det vel kunne kalles en vane...? Årets tema var filmmusikk, og som vanlig var det lite å utsette på framføringen. Arrangementet for øvrig var ikke like stas -når alle de gode plassene i en unummerert sal er reservert firmaer på sommerfest, hvor de fleste kom rett fra mat og i overkant mye drikke, med mer interesse for skravling enn show (særlig de som satt foran oss), legger det en viss demper på opplevelsen for oss som faktisk var der for showets skyld...

Chat Noir - Oslo Fagottkor: Bad men

Sommershowet til Oslo Fagottkor på Chat Noir har også blitt en god vane. I år hadde de byttet ut Ingrid Bjørnov med Kari Slåttsveen, men ellers var det nødvendige på plass: Intens trening av lattermusklene (Annie blir aldri det samme igjen...), store mengder selvironi, flott korsang og sterke øyeblikk. Det er ikke til å komme utenom at enkelte sanger, som Sigvart Dagslands Elske du meg? og Lady Gagas Born this way får en ekstra bunn i fagottenes framføring. Og etter at jeg hadde en aha-opplevelse under Romeo og Julie i operaen i mai, vet jeg nå hvorfor Kristian Ruutu er så god til å danse (et stadig tilbakevendende tema etter fagott-opptredener). Dansere ved Nasjonalballetten er gjerne det...

November!

2011-11-21T21:43:00.004+01:00

Det skjer et lite under i vinduskarmen min hvert år, helt uten at jeg gjør noe for å hjelpe det på vei. Når kalenderen viser november, begynner kaktusen å våkne -og da skjer det fort.

Mandag -plutselig har det begynt å dukke opp knopper.

Søndag...

Rislapper

2011-11-20T21:20:00.001+01:00

Noe av det beste med å ha risengrynsgrøt til middag (i tillegg til at det er godt, selvfølgelig), er å lage rislapper av restene. Ingen rester? Lag større posjon...

Visdomstann, adjø...

2011-11-14T12:31:00.000+01:00

Jeg tror det er lite jeg har hørt så mange skrekkhistorier om, muligens med unntak av fødsler, som fjerning av visdomstenner. Brutale tannleger, timer i stolen, store blødninger og smertehelvete er tydeligvis helt vanlig, skal man tro propagandaen. I et forsøk på å balansere bildet en smule og kanskje berolige enkelte med mer tannlegeskrekk enn meg (samt på oppfordring fra tannlegen), tenkte jeg å fortelle om min veldig utraumatiske og nesten uanstendig (det føles hvertfall slik etter alle skrekkhistoriene) problemfrie separering fra en skjev visdomstann.

Godt man ikke er overtroisk, for den store tannfjerningsdagen startet ikke uproblematisk. Først kom ikke trikken, så virket ikke det nye reisekortet mitt selv om jeg prøvde tre forskjellige automater, og så virket ikke røgnten-maskinen (og Time-utgaven på venteværelset var fra februar...). Men jeg fant en annen trikk, jeg krysset fingrene for at det ikke var kontroll på trikken (nei, jeg synes ikke det er greit å snike på trikken. Men når man alt er ombord, oppdager at et nyladet kort ikke virker og må rekke en avtale, er ikke mulighetene så mange) og røgnten-maskinen ble seg selv etter om omstart (og jeg skal vel være glad for at det fantes alternativer til Se&Hør. Jeg fikk lest om Michelle Obamas kjoler og samtidig opprettholdt mitt intellektuelle image). Avanserte bilder ble tatt -maskinen snurret to ganger rundt hodet mitt og produserte så ett stort bilder av alle tennene på lang rekke, så bredt har jeg vel aldri sett meg selv glise...

Så var det tid for stolen -jeg lente meg tilbake, gapte høyt og stålsatte meg for det jeg hadde gruet met mest til -bedøvelsessprøyten. Noen små knapt ubehagelige stikk i tannkjøttet og nummenheten spredte seg fra haken til øret. Tannen ble delt (antar jeg -hvis ikke vil jeg ikke vite hva den skjære-lyden var) og plukket ut og to sting sydd; det eneste jeg kjente underveis var litt stikking da det ble sydd. Hele seansen i stolen tok under et kvarter, så fikk jeg en resept på smertestillende, regningen (ca 2600, ikke så ille som fryktet) og dro hjem, hvor jeg installerte meg på sofaen og begynte å vente på de varslede smertene.

Det tok bortimot seks timer før bedøvelsen gikk ut (jeg brukte mye tid på å dytte meg selv i kinnet og (ikke) kjenne på den rare følelsen av å ikke kjenne noe *enkel sjel*). Utover ettermiddagen kjente jeg jo at det hadde skjedd noe der i nær fortid, men smertefølelsen var større da jeg smalt leggen inn i en hylle på Kiwi tidligere på dagen... Jeg gikk til sengs med ibux-esken uåpnet på bordet, spernt på hva morgendagen hadde å by på av smerter og hevelse.

Absolutt ingenting, viste det seg... Litt ubehag, ja, men det var aldri noen smerter å snakke om, heller ingen synlig hevelse. Det var akkurat så ømt at det å lene den siden av haka i hånden var lurest å unngå noen dager, utover det var det mest plagsomme ved hele opplevelsen at det desinfiserende munnskyllevannet man bør bruke er drepen for smaksløkene og gir følelsen av at noe dødt ligger og råtner i munnen. Noen dager etter at tannen var fjernet, traff jeg en kollega i kantinen -hun spurte så omsorgsfullt om hvordan det gikk med meg at jeg ble redd for hva jeg hadde gått glipp av. At det ble forventet at jeg fortsatt skulle ha visdomsvondt hadde jeg helt glemt...

Stingene ble fjernet etter en uke hos min vanlige tannlege -like problemfritt som resten av opplevelsen. Såmm kan det nemlig også gå når man fjerner en visdomstann...

Kulturmåned: Mai 2011

2011-11-02T13:06:00.003+01:00

Litteraturhuset: Bjørn Eidsvåg/Sigvart Dagsland/Olaug Nilssen

Jeg har en lang fortid i TenSing. At muligheten til å se Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland på samme scene utløser umiddelbare gledesrop, burde sånn sett ikke komme som noen overraskelse. Forfatter Olaug Nilssen -som skrev manuset til Skyfri himmel, musikalen basert på Eidsvågs sanger -som ordstyrer for de særdeles taleføre herrer virket heller ikke som noe minus. De snakket om musikk og tekster, liv og lære, tro og tvil og det meste annet som falt dem inn underveis -og de sang. Forskjellen på Sigvart og meg, er at Sigvart kan synge (eller noe liknende *fritt etter hukommelsen*), kommenterte Eidsvåg... Det mest overraskende med kvelden var publikum -jeg hadde sett for meg rene vekkelsesmøtet med nye og forhenværende TenSingere, men gjennomnsnittsalderen var nok høyere enn det...

Det Norske Teatret: Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...

Ja, ja, så måtte jeg se den en gang til...

Nationalteatret: Hedda Gabler

Andrea Bræin Hovig i tittelrollen, i Nationalteateret og regidebutant(!) Peer Perez Øians suksessforestilling. Den begynte i Malersalen, jeg så den på Amfiscenen og i skrivende stund spilles den på Hovedscenen. Kjenn deres besøkelsestid, sier jeg bare...

Operaen: Romeo & Julie

Prokofievs vakre klassiske ballett så jeg første gang da jeg var 10-11 år -den kan godt sees igjen og igjen... Forøvrig synes jeg godt folk som kommer sent, prater, leser program og nusser seg gjennom halvannen akt før de plutselig reiser seg og går midt under forestillingen, godt kan straffes med gapestokk og utestengelse.

Josefine visescene: Heidi Gjermundsen Broch

Mitt første besøk hos Josefine, man kan vel anta at det ikke blir det siste... Heidi Gjermundsen Broch sang kjente og ukjente (hvertfall for meg) dikt av Inger Hagerup. Finnes også på cd (Tidevann) -det burde man jo...

Grønland kirke: Verdis Requiem

Verdis Requiem er vel et av de verkene man bør få med seg en fremføring av en gang i livet (eller året, eller så ofte man måtte ønske...). Kor og orkester fra Nittedal og Drammen med diverse tillegg for anledningen, og fire operasolister: Victoria Nava (sopran), Maija Skille (mezzo), Marius Roth Christensen (tenor), Torben Grue (bass).

Det Norske Teatret: Innsirkling

Jeg hadde egentlig tenkt å klare meg med en visning av denne, men når man blir invitert med, sier man jo ikke nei... Måtte akutt kvele en malplassert latterkrampe da Jon Bleiklie Deviks rollefigur lover sin kone å ikke spille så mye golf i ferien -samme Devik spilte en ganske slesk golfer på sjekkern i Eg elsker deg... Du vet du går mye på teater når...

Pepperkakebaketid

2011-11-01T12:22:00.000+01:00

Kanskje litt tidlig å tenke på pepperkaker ennå (hørere dere, matbutikker!), men om en liten måned nærmer det seg baketid, og da er det jo viktig å være forberedt. Dette er årets tilskudd til formsamlingen -kjøpt av alle steder i museumsbutikken på musikkmuseet på Ringve i Trondheim. Jeg aner at forbruket av rosa melis kan bli over gjennomsnittet høyt i år...

Godt tegn

2011-10-22T00:57:00.000+02:00

Når gode venner overrekker en gave med ordene "Jeg så denne og tenkte på deg" er det som regel et godt tegn -hvertfall er det det med mine venner. Så også da disse ordene ledsaget en overraskende og forsinket bursdagsgave tidligere i høst -silkepapiret viste seg å skjule dette lekre kjedet:

Ikke bare er det helt i min gate, fargemessig er det som skapt for tunikaen som ble med hjem fra Stockholm i sommer. Heldige meg som har venner som er så dyktige til å finne gaver!

Alt på et brett

2011-10-20T02:55:00.000+02:00

Å si at det er store avstander i mitt nye hjem, er vel å overdrive en smule, men kjøkken og stue er nå to separate rom (hurra! Jeg har feiret med å koke fårikål -uten at hele resten av leiligheten stinket) med en gang imellom. Det er stadig ting som skal fraktes fra det ene rommet til det andre, og jeg har derfor gjenoppdaget en genial oppfinnelse -brettet.

Lille blå -arvegodsbrett med akkurat plass til lunsj. Kunne sikkert trengt en ansiktsløftning hvis/når jeg får ånden over meg.

Jeg visste ar jordbærbrettet før eller senere ville komme til nytte -det rommer alt man måtte trenge til en lang te-og-tv-kveld.

Frokostpyramiden

2011-10-19T02:25:00.001+02:00

Man burde ikke kjøpe frokostblanding i posjonsesker -mengden emballasje er enorm i forhold til i en pose müsli. Men av og til er det jo litt gøy, da...

Høstens (første) loppefunn

2011-10-17T12:59:00.000+02:00

Det er loppemarkedtid -hurra! Lørdag formiddag ble tilbragt på tre av dem, og fangsten ble slett ikke verst. Det største kuppet var utvilsomt sesong 2 og 3 (de hadde sesong 1 også, men den har jeg fra før) av Gilmore Girls -mange timers underholdning i høstmørke kvelder til den voldsomme sum av 150 kroner. Jeg fant også Judy Garland-musikalen A star is born og en samle-cd med Jussi Bjørling, og selvfølgelig en bunke bøker. Om Kennedy-familien, Oslo-barndom, byhistorie, engelske uttrykk og en roman av W. Somerset Maugham. Dessuten er det jo alltid litt barndomsnostalgi å hente i kjøkkenavdelingen -denne gangen en prestekragekopp i blå emalje. Jeg siklet dessuten på et 50-tallss toalettbord med hengslet tre-delt speil -havesyken var stor. Lysten til å slepe det hjem på t-banen og prøve å finne plass til det på soverommet var imidlertid forsvinnende liten.

Dagens store diskusjonstema var forøvrig begrepet "finloppe" -kan det i gitte situasjoner -og i så fall hvilke -også brukes som skjellsord?

Ny rekord!

2011-10-17T12:30:00.000+02:00

Ok, så er kanskje ikke alle enige at dette er en rekord verdt å feire. Noen vil nok heller gripe til ord som "sært" og "nerdete" (det vil i så fall ikke være første gang), eventuelt anbefale behandling med og uten medisinering (ikke helt upassende, sammenhengen tatt i betraktning). Faktum er hvertfall at jeg lørdag så Next to Normal på Det Norske Teatret for 7. gang, noe som gjør den til den oppsetningen jeg har sett flest ganger (den forrige rekorden, for de som måtte lure, var Peter Pan, som jeg så 6 ganger). Man skal vel ikke se bort fra at jeg rekker en 8. gang også i løpet av høsten...

Høst i Frognerparken

2011-10-13T13:04:00.001+02:00

Når rørleggeren stenger både vann og avløp i hele gården og det er ferietid og strålende høstvær, er tiden inne for å besøke et av favorittstedene mine -Frognerparken (for de som deler mine følelser her kan jeg forøvrig anbefale medlemskap i Frognerparkens venner).

Portnerboligen til Frogner hovedgård -og farmors barndomshjem. Kanskje ikke så rart at jeg føler tilknytning til parken...

Ingen tur i Frognerparken er komplett uten fugleforing.Man kan jo lure på hvor mange kilo brød som legges igjen her hvert år -eller hvor mange jeg har lagt igjen i løpet av 30 år, for den saks skyld...

Smuler til spurvene... Da jeg var liten og ofte var her sammen med farmor, gikk det en liten ferge på dammen, med av- og påstigning gjennom porten. Jeg vet ikke når den sluttet å gå, men det er mange år siden jeg har sett den.

Både mengen turister og vannen i fontenen har tørket inn til nesten ingenting så sent i sesongen. Sammen med noen venninner dro jeg på badetur til fontenen i 7-årsalderen -hvem trenger vel Frognerbadet? Vi fant det tryggest å ikke spørre om lov hjemme først...

Rosebuskene har felt alle bladene, men blomstene holder ut. Under krigen ble rosebedene vissnok brukt til potetdyrking -matauk foran skjønnhet.

Jeg fant en fredelig benk en trapp opp fra labyrinten (som jeg har gått tre fjerdedeler av i et utdrikningslag -da hadde vi brukt en time og gadd ikke mer, selv om målet var å gå hele. Underveis havnet vi også i et utvalg japanske fotoalbum, ikke minst fordi vi alle var iført museører) og slo meg ned i sola med en bok.

Hjemveien la jeg til ridestien i Gyldenløves gate, hvor jeg fikk utløp for alle de barnslige tingene jeg gjør nesten uten å tenke over det om hørsten -subbe gjennom løvhaugene, plukke kastanjer og prøve å fange fallende blader i lufta. Jeg kan gå hjem fra Frognerparken -etter tre måneder hjemme i Oslo er det fortsatt en fantastisk tanke.

Eine kleine Nachtmusik

2011-10-03T00:58:00.000+02:00

Jeg har fortsatt ikke kommet meg helt etter forrige ukes store konsertopplevelse, noe som har preget både zen, cd-spilleren (jepp, jeg hører fortsatt på cder -mens jeg vasker opp for hånd. Så gammeldags er jeg...) og youtube-bruken. Ikke minst har denne vært en gjenganger -ren nytelse...

Ting tar tid...

2011-09-28T02:08:00.002+02:00

Å få ting på plass etter flytting tar hvertfall tid -særlig når man har et sosialt og kulturellt liv både fire og fem kvelder i uka... Men lesekroken på soverommet er hvertfall på plass nå -og tatt i bruk.

Jeg vil ha en blå ballong...

2011-09-26T12:26:00.000+02:00

...en sånn derre -vannballong...

Josh & meg -et vellykket første møte...

2011-09-22T15:09:00.001+02:00

Noen artister er en skuffelse på scenen. Andre viser seg å være positive overraskelser -jeg trodde Sondre Lerche var en Alvorlig Ung Mann, helt til jeg så ham under festspillene i Harstad for noen år siden. Han skravlet, fleipet og fortalte historier og hadde en helt annen scenepersonlighet enn jeg hadde forventet. Atter andre forventer jeg at skal være fantastiske og de lever opp til disse forventningene gang etter gang (Jamie Cullum, jeg snakker om deg...).

Da jeg skulle se Josh Groban i Spektrum i går var forventningene høye, men litt avventende. Musikalsk forventer jeg jo at han holder høyt nivå, men som artist? Jeg har sett ham på tv i intervjuer og konsertopptak, og han har vært pratsom, underholdende og morsom, men det trenger jo ikke bety at han også er det live på scenen?

Konklusjon? Joda, det er han -her skravles og vitses og flørtes og fortelles det konstant og det regner med kjappe replikker og reaksjoner på det som skjer både på scenen og i salen. Det aller meste virker spontant, det er lite forhåndsinnlærte historier, og på sitt beste går han mange standup-komikere en høy gang. Publikum er i hans hule hånd (og trives godt der...), vi hyler av latter når han demonstrer sine norskkunnskaper, som han innrømmer at er en smule shaky (det totale vokabularet består av det obligatoriske Tusen takk, Jeg elsker du (-Was that right? No? Told you I wasn't any good!) og publikumsfavoritten Hvem prompa?), svarer på spørsmål fra salen (på spørsmål om hvem av de syv dvergene i Snøhvit han identifiserer seg med kommer han med en lang utredning (og klager over de svingete norske veiene som gjør det vanskelig å være Sleepy i turnébussen), for så å bemerke at han var innom nesten alle bortsett fra Happy -What's wrong with me? Depressy...) eller tar noen jenter opp på scenen og serverer dem melk, fordi han ikke er overbevist om at de er gamle nok til å drikke vin...

Musikalsk er det heller ikke stort å klage på -noen få sure toner får gå på kontoen for krevende sanger/høy aktivitet på scenen-kombinasjonen. Han har med seg 13 (hvis jeg husker riktig) musikere på en veldig enkel scene -ingen store effekter, kun fargede spotter og hvitt bakteppe. Lyden i Spektrum er som kjent ikke så mye å skryte av, aller best kommer han til sin rett i de mer dempede arrangementene hvor stemmen hans har hovedrollen. Når han framfører To where you are med bare piano og cello og dediserer den til ofrene etter 22. juli, er ikke gåsehuden langt unna.

Han avslutter med dobbel dose -2x2 -ekstranummer -sikkert planlagt, men de siste to blir likevel en overraskende bonus. Smile med kun piano og You raise me up med allsang -og vi svevde smilende ut i natten...

Spørsmålssnapping

2011-09-22T12:39:00.001+02:00

I dag har jeg "lånt" spørrerunder hos både Sulvis og Slike jenter, som i sin tur har lånt dem fra andre...

noko som gjorde deg glad i går?
Josh Groban-konsert -og å kunne gå hjem gjennom Oslo sentrum etterpå.

humør akkurat no?
Ganske fornøyd -jeg var sulten og nå er jeg mett...

kva gjorde du klokka åtte i dag tidlig?
Snublet av toget, trøtt og frossen.

kva gjorde du for femten minutt sidan?
Spiste lunsj.

kva ser du om du ser til høgre?
En bunke naturfagsbøker.

kva gjer deg glad akkurat no?
Jeg skal på teater i kveld -og i morgen er det fredag :)

kva vær er det hos deg akkurat no?
Tror faktisk det er sol.

kva var det siste du åt?
Et markstukkent eple -som i marken hadde vært der og stukket av...

kva har du drukke i dag?
Melk og bringebærte

beste issmak?
Mint- og sjokoladeis

det siste du kjøpte?
Smil :)

det siste du sa høgt?
-Nei, det var alt.

det siste nokon sa til deg?
-Det står ikke flere bøker på meg nå?

søv du tungt?
Stort sett.

har du mareritt?
Veldig sjelden.

kor mange puter søv du med?
En i høyden, to i bredden.

snorkar du?
Det har jeg aldri hørt...

favorittklede?
Lange skjørt.

favorittsnop?
Salt lakris. Jeg sørger fortsatt over at det ikke lenger selges salte lakrislisser i Norge...

høgre- eller venstrehendt?
Høyre

stjerneteikn?
Tvilling, mao glad i ord på alle måter...

kva lengtar du mest etter akkurat no?
Å kunne sove lenge en morgen.

kva er viktigast for deg?
Å være fornøyd med det livet jeg lever.

Hvordan har du det i dag?
Slett ikke verst.

****

Bok eller magasin
Bok. Jeg leser magasiner også (selv om jeg er ferdig med glossy blader -etter et år ble det bare gjentagelser), men helst bøker.

Kompis eller venninne
Venninne. På barneskolen hang jeg mye med gutta (det var så kjeeedelig å hoppe strikk og slengtau), men ting endrer seg.

Kjole eller bukse
Kjole (eller skjørt). Kommer jeg for en gangs skyld i bukse, blir det gjerne kommentert. Forleden måtte jeg love en kollega å komme innom henne neste gang jeg har bukse på jobb, bare så hun fikk se det...

Løst hår eller i strikk
I teorien skulle jeg gjerne gått mer med håret løst, men når man har hår til rumpa henger det så fort i veien. Da blir det som regel strikk eller spenne eller en annen praktisk løsning til hverdags.

Kaffe eller te
Te -jeg har ennå ikke blitt så gammel at jeg drikker kaffe, og det har jeg egentlig ikke tenkt å bli heller. Til gjengjeld har jeg mangemangemange typer te.

Sminke eller ikke
Ikke. Det tar til, blir aldri helt bra og gnis så lett utover. Sminker meg kun ved spesielle anledninger og -etter å ha kommet ut fra teateret med mascaraen på kinnene, til allmenn munterhet -ikke til anledninger som innebærer stor risiko for tårer...

Billige eller dyre klær
Billige. Har aldri skjønt hvorfor jeg skal betale mange hundre kroner for et plagg når jeg kan få et like fint for mye mindre. Det gir jo dessuten mer penger å bruke på bøker og teater...

Fredag eller lørdag
Lørdag. Fredag ettermiddag/kveld er slett ikke verst, men det er ikke til å stikke under en stol at fredag tross alt er vanlig arbeidsdag.

Pyntet eller casual
Pyntet -litt avhengig av øyet som ser. Men litt jåle er man jo -jeg ville ikke engang gått til i butikken i en del av de antrekkene jeg ser elevene går i...

Gulost eller hvitost
Gulost -den er jo ikke hvit...

Gå eller kjøre bil
Gå -man blir sjelden en god -eller populær -sjåfør uten lappen. En av de (mange) store fordelene ved å være tilbake i Oslo er at jeg kan gå nesten overalt -og kan jeg ikke gå dit, finnes det alltid et kollektivt alternativ.

Letttbrus eller sukker
Jeg drikker så lite brus at jeg tror sukkermengden er mindre skadelig enn søtningsstøffene (samtidig som jeg bruker suketter i teen hver dag... Jaja, godt man ikke er politiker og forventes å være konsekevent i sine handlinger...)

Brød eller knekkebrød
Brød. Knekkebrød er ofte en "oi, nå er jeg visst tom for brød"-løsning...

Nytt eller gammelt
Gjerne gammelt -litt avhengig av hva det er snakk om, selvfølgelig. Alt til sitt bruk.

Kulturmåned: April 2011

2011-09-21T12:23:00.001+02:00

Her går det unna -nå under et halvt år på etterskudd...

Fagerborg kirke: Oslo Bachkor - Johannespasjonen
Det store samtaleemnet før konserten (hvertfall for enkelte av oss...): Var Jesus tenor eller bass? I følge Bach var han tydeligvis bass, selv holder jeg en knapp på tenor (mulig jeg er ørlite påvirket av Andrew Lloyd Webber, men likevel...). Forøvrig mektig musikk, godt kor og en solid opera-solistrekke. Lysten til å bli fysisk voldelig mot eieren av mobiltelefonen som ringte i den ladede pausen etter at musikken er ferdig, men før publikum har summet seg og begynt å klappe, var stor, men jeg sto imot (dessuten satt jeg så upraktisk til).

Bøler Vokalensemble og Jazzin' babies
Jazzkonsert på Stortorvets Gjestgiveri med Andrew Sisters-tema, kjente i koret og ukjent jazzband er ingen dårlig måte å tilbringe en lørdag ettermiddag. Særlig når det viser seg at det ukjente jazzbandet holder særdeles høy klasse (jeg hadde til og med hørt om et av medlemmene, viste det seg). De er nå innlemmet i min cd-samling -og alle som nå ble misunnelige kan ta en tur i Bøler kirke 13. oktober *dagens reklame*

Ris kirke : Oslo Bachkor - Requiem (Iver Kleive)
Ja, april var den store kor-måneden... Det er sjelden jeg gråter av klassisk musikk, men her gjorde jeg et unntak, det var en sterk opplevelse.

Det Norske Teatret: Musikalquiz
Jeg gråt, jeg lo, jeg rettet på quizleder og jeg vant teaterbillett. Kort sagt -en fin kveld.

Studio Pasila (Helsinki): Next to Normal
En av de mest spesielle teateropplevelser jeg har hatt -å se et stykke jeg kjenner ut og inn og likevel knapt forstå et ord. Skulle gjerne hatt både cd og manus...

Operakino: Capriccio (Strauss)
Renee Flemming og Strauss ser ut til å være en uovertruffen kombinasjon. Capriccio er en én-aktsopera (rulleteksten kom litt overraskende...), men mye humor og høy meta-faktor.

Kulturhuset: Evert Taube-kveld
Jeg liker Evert Taube, jeg liker allsang og jeg kan leve med at det er et semi-proft opplegg. Det jeg ikke kan leve så godt med at de semi-proffe som opptrer for et betalende publikum gang på gang snubler i teksten og kommer ut av sangene -når publikum (uten jukselapp) kan teksten bedre enn de på scenen (med jukselapp), blir jeg ikke veldig imponert...

Operaen: Med kniven på strupen
Egentlig er det bare en ting å si om denne humor-splatter-operaen med libretto av Vigdis Hjort: Nils Harald Sødal i leopard-tanga. Det blir aldri det samme å se ham på scenen igjen...

Kulturhuset: Round midnight
Jazzpianistkonsert er slett ikke så dumt en sen kveldstime. At det bare trakk 6-7 publikummere og flere av dem var mest interessert i å skravle med hverandre var ikke like stas -min medlidenhet til pianisten...

Frie assosiasjoner

2011-09-20T12:19:00.002+02:00

-"Kan jeg ta en av de grå?"

Replikken nådde meg der jeg satt i en stille krok på en café på CC Vest med Brit Bildøens Litterær salong i hendene og en skvett kald eplete og restene av en muffins på bordet foran meg. Jeg aner ikke hva det egentlig var snakk om, men i hodet mitt oppsto det en umiddelbar tanke: "Knott! Det er det lenge siden jeg har spist!"

Det var bare en ting å gjøre...

En smak av sommer

2011-09-15T12:47:00.001+02:00

I går var det sommertendeser i Oslo, etter en relativt fuktig periode -da passer det jo godt med litt sommerlig mat.

Man tager en skål med bringebær (som man, bymenneske som man er, har plukket på Kiwi), rører med litt (mer) sukker...

...og sprer på nystekte pannekaker. Av og til er det enkle ubeskrivelig godt...

Matvrak eller gourmet?

2011-09-06T17:00:00.001+02:00

Vi var litt i tvil om hva vi egentlig skulle kalle oss, etter at vi i løpet av ferien besøkte to av Stockholms og en av Trondheims bedre resturanter, men at vi fikk mye god mat, er hevet over enhver tvil...

Vi startet på Gondolen, som ligger i tilknytning til Katarinahissen ved Slussen. Vindusbord midt på broen, 33 meter over bakken, ga en fantastisk panoramautsikt over Stockholm en lys og klar sommerkveld -bare det var jo alene verdt besøket (forbrukertips: ikke alle bordene ligger ute på broen, det er sikkert lurt å bestille bord på forhånd hvis man vil være garantert utsikt.). Menyen vi valgte var en ferdig 3-retters "sesongmeny":

Carpaccio på kalv med citronmarinerad vit sparris, parmesanost och brynt smörcrème.

***

Halstrad röding med primörer, dillhollandaise och potatisterrin smaksatt med prästost.

***

Vaniljkokta jordgubbar med maräng, lemoncurd och vaniljglass

Forretten var nydelig -plutselig skjønte jeg hva som menes med at kjøtt kan ha en nøtteaktig smak. Aspargesen var helt ubeskrivelig -kan noen lære meg å tilberede sånn, takk? Hovedretten var god, men litt ordinær og uspennende. Rödning er forøvrig røye, det fant vi ikke ut av før vi kom hjem (fiskenavn er ikke min sterke side, hverken på svensk eller engelsk). Jordbær er jo aldri feil i juli, og marengs og lemoncurd var ikke dårlig følge. Men som sagt -utsikten var kveldens vinner.

Jeg har hatt lyst til å besøke Den Gyldene Freden helt siden jeg oppdaget at den faktisk eksisterte fortsatt, og ikke bare i visene til Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Restauranten er Stockholms eldste og har holdt til i huset i Gamla Stan siden 1721.

Vi ble ledet ned smale trapper til en peisestue i kjelleren, hvor vi snart fikk et litt i overkant kontaktsøkende eldre amerikansk par på nabobordet -mannen hadde knapt satt seg før han lente seg over bordet vårt og lurte på om vi snakket engelsk. Det gjorde vi -til hans skuffelse -ikke akkurat den kvelden...

Kaninpaté med schalottenlökscréme, ekskivling och smörstekt surdegsbröd

***
Stekt vildand med persiljerot, päron och röda vinbär
***
Rabarbermousse med sommarbär och fläder

Maten vår var tydelig av stor interesse for våre venner på nabobordet -for hver rett som havnet på bordet vårt, kryssforhørte de på ikke akkurat diskret vis kelneren for å høre hva det var vi fikk. Vi var i det hele tatt godt fornøyd med vårt valg om å være lite språkmektige den kvelden -særlig da vi også overhørte ham fortelle sitt følge om den perioden han hadde bodd i Oslo. Det kunne fort blitt en lang kveld med lite matro... Forøvrig ingenting å utsette på maten -and er noe av det beste jeg vet, og de kunne å tilberede det skikkelig. Rabarbra er jo sommerfrukten framfor noen, å få den servert i mousse-form var nytt, men kan godt gjentas...

I Trondheim var det Credo som var det kulinariske høydepunktet. De opererer ikke med á lá carte-meny -menyen lages hver dag ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig, og det eneste man som gjest kan velge er antall retter. Det innebærer også at jeg ikke kan gå inn på nettsidene deres og hente ut hva vi spiste, og må dermed stole på min egen hukommelse...

Lettrøykt og sukkersaltet salmalaks
***
Grillet villkveite
***
Oksekjake
***
Pannacotta, rabrabra med eggedosis

Vi hadde bestilt 3-retters, laksen kom som en pre-forrett utenom. Jeg har hørt mye om salmalaksens fortreffelighet uten å egentlig helt skjønne hva som var greia, så jeg spurte like gjerne servitøren. Han svarte "Eh... jo... jeg må spørre han andre" og tilkalte den andre servitøren, og sammen kom de fram til at egentlig bare betydde at det gikk kort tid fra den var fisket til den var frosset, eller noe sånt (de var litt usikre, jeg husker ikke helt -til sammen blir det en ganske omtrentlig forklaring...). Godt var det hvertfall, selv om jeg ikke kan påstå at jeg merket den store forskjellen i forhold til "vanlig" laks...

Kveiten må ha vært noe av den beste fisken jeg har smakt, og kjøttet var så mørt at det nesten kunne spises med skje, men desserten var likevel det mest minneverdige. Pannacotta servert i en lav, vid form for å få størst mulig overflate, og pyntet (les: dekket) med jordbær, bringebær, minimarshmellows, sukrede sitronmelisseblader med mer. Jeg skulle gjerne hatt et bilde å vise fram, det var litt av et syn. I tillegg var det en skå med rabarbra og eggedosis -to desserter for prisen av en -hva mer kan man ønske seg...

Underveis i måltidet moret vi oss med å prøve å plassere gjengen på nabobordet -vennegjeng? Skytterlag el.l.? Kollegaer? Vær-nerder? Vidar Theisens hemmelige fanklubb? Det var den stadige tilbakevenningen til de to sistnevnte som satte oss på riktig kurs -de var meteorologer... (nei, vi satt ikke og smuglyttet -lokalet er lite og de var ikke så lette å overhøre -og vi ble jo nysgjerrige på hvorfor Vidar Theisens navn stadig dukket opp i samtalen).

Og til slutt -den store te-testen. Jeg er, som lesere av bloggen muligens har fått med seg -glad i te, men det er ganske varierende hva spisesteder tilbyr når man ber om te etter maten. Får jeg en liten kaffekopp med vann og en pose Yellow Label, drar det helhetsinntrykket ganske kraftig ned... Gondolen får pluss for den mest elegante serveringen -et lite brett i sølvplett med en sukkerskål, en liten fløtemugge, sukketer og en sitronbot på coctailpinne fulgte en hel kanne med te, etter at jeg fikk spørsmål om jeg ønsket svart, hvit, grønn eller rød te. Teserveringen hos Gyldene Freden var ganske ordinær (så hvidt jeg husker), men grei størrelse på koppen og flere teposer å velge i. Hos Credo fikk vi ingen valgmuligheter, det kom en stor kanne me te brygget på fersk peppermynte. Helt strålende for meg, som er veldig glad i peppermyntete, men jeg kjenner andre som ville satt pris på å kunne velge det bort. Den ble også servert helt uten søtningsmuligheter, til gjengjeld fulgte det med en skål petit fours, og da kan man jo ikke klage.

Et sånt innlegg skulle selvfølgelig vært fulg av noen appetittvekkende bilder, men jeg får meg ikke til å ta opp kameraet på sånne steder. Dere får ta turen og se (og smake!) selv...

Kulturmåned: Mars 2011

2011-09-05T12:55:00.002+02:00

(Neida, jeg føler på ingen måte at jeg ligger litt etter skjema med denne serien...)

Mars ble en innholdsrik kulturmåned -noen vil sikkert hevde at 14 arrangementer på 31 dager er litt i overkant. Selv sverger jeg heller til utsagnet om ar for mye av det gode kan være helt vidunderlig...

Det Norske Teatret - Tvil

Mest kjent for filmversjonen med Meryl Streep, men Tvil (Doubt) er opprinnelig et skuespill av John Patrick Shanley. På en katolsk skole i Bronx i 1964 anklager skolens rektor, søster Aloysius (Hildegunn Riise), presten Fader Flynn (Svein Tindberg) for å ha forgrepet seg på skolens eneste fargede elev. Det utvikler seg til en intens maktkamp mellom to sterke personligheter, med den unge og idealistiske søster James (Agnes Kittelsen) fanget i kryssilden. Guttens mor (Terese Mungai) trekkes også inn, og gir i et av stykkets sterkeste scener til kjenne sitt noe uventede syn på det hele. Om overgrepene faktisk har funnet sted, gir ikke stykket noe klart svar på -det er ikke det som er det viktige her.

Jeg hadde flaks og var der tilfeldigvis den dagen regissør Hans Petter Moland og teatersjef Erik Ulfsby samtalte om stykket etterpå. Da jeg så Innsirkling i februar hadde jeg også flaks -hadde det vært sånne arrangementer i tilknyttning til alle forestillinger. (litt slitsomt for de involverte, muligens. Men Operaen har jo funnet en god løsning med sine før-forestillinger-formidlinger).

Den Norske Opera - Lulu
Lulu er en av operaverdenens store femme fatales -hun fortærer menn i et forrykende tempo og ender til slutt som offer for Jack the Ripper. Denne oppsetningen hadde sirkus-tema (!), blant annet oppsto alle Lulus døde menn som klovner...

Rockefeller - Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen er en av barndomsfavorittene mine, men jeg hadde aldri sett ham live alene før. Høy gjenkjennelsesfaktor og stor stas -og en antydning til tårevåt nostalgi da det ble allsang på En himmel full av stjerner... Dessuten sang han Inni mitt hode, som virkelig fascinerte meg da jeg var liten.

Nationalteateret - Fanny og Alexander
Dette var faktisk mitt første møte med Fanny og Alexander -jeg har ikke sett hverken filmen eller tv-serien, eller lest boken, for den saks skyld. Etter alle de nedstrippede, enkle, symboltunge oppsetningene som har vært de siste årene, var det deilig med en "gammeldags" oppsetning med full pakke på kulisser og kostymer. Kveldens mest imponerende var han som spilte Alexander som barn -han stilte alle de voksne, prodesjonelle skuespillerne i skyggen. Jeg har allerede bestilt plass til ham på teaterhøgskolen når han er gammel nok til det... Men jeg vet ikke hva han het, og i den forbindelse har jeg en bønn til Nationalteateret (og andre som føler seg truffet): Når det er flere som alternerer i en rolle, vil jeg gjerne ha et oppslag i foyeren om hvem som spiller den aktuelle kvelden. Stort sett kjenner jeg skuespillerne godt nok til å se det (jeg så veldig fort at det ikke var Kåre Conradi som spilte Alexander som voksen), men ikke alltid.

Oppsal Janitsjar - Med popcorn i halsen
Det skal sies at korpsmusikk ikke er min favoritt-genre, men man kan jo stille opp og høre på venner av og til likevel. Filmmusikk-konsert, med popcornmaskin og filmplakater utenfor, filmklipp på storskjerm og Brita Møystad som konferansier.

Oslo Nye - The Producers
La meg bare si at de to komiprisene stykket fikk var vel fortjente -hadde det vært opp til meg hadde Bartek Kaminski fått den han var nominert til også. Jeg lo på meg både tårevåte øyne, ømme magemuskler og et par snudde hoder (igjen...). Mye herlig metahumor-detaljer, for oss med litt musikal-kunnskaper.

Kulturhuset - Vertavo-kvartetten
Når strykere i verdenklasse tar turen til småbyen må man jo kjenne sin besøkelsestid. Ganske fascinerende å sitte så nærme at jeg kunne skille de forskjellige stemmende og instrumentene fra hverandre og følge med på detaljene i fingerarbeidet til musikerne.

Trikkestallen - Karius og Baktus
Barneteater med en liten niese. Karius og Baktus er jo aldri feil... Jeg stusset litt på scenografien som ga Jens to rader med tenner i underkjeven (dessuten synes jeg det var unødvendig å legge inn prompehumor, men jeg tror ikke målgruppen var helt enig), men ellers ingen innvendinger.

Det Norske Teatret - Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje...
Mer høylydte latter, men ingen snudde hoder -vi satt nemlig på første rad... Mer revy enn teater, med musikalske nummer hvor den røde tråden er kjærlighet, fra dating til begravelses-sjekking(!). Veldig morsomt, noe trist og rørende, alt tatt på kornet. "Ling meg nål han blil luss" har blitt en gjenganger...

Det Norske Teatret - Sjuk ungdom
Et sykke av Ferdinand Brückner, om ungdom som prøver å finne seg selv og sin plass i voksenlivet. Handlingen foregår i mellomkrigstiden, men er egentlig ganske tidløs. Imponerende ensemble, og meget fortjent Heddapris-nominert.

Det Norske Teatret - Vi har så korte armar
Basert på Olaug Nilssen bok med samme navn. Underholdende og god scenografi, men litt vanskelig å få tak på hva de egentlig var ute etter...

Riksteatret - Evig ung
Ønskereprise. Like morsomt som alltid, selv om vi savnet enkelte av orginalbesteningen. Ekstra festlig for de av oss som kjente stykket fra før da lyset gikk for første gang -et helt annet sted enn det pleier (og nei, det var ikke en del av stykket...).

Konserthuset - DeeDee Bridgewater
DeeDee Bridgewater synger Billie Holiday. Jeg kjente egentlig ikke så mye til DeeDee Bridgewater, men jazzsangerinne, standardlåter og storband må jo være greit selskap en mørk kveld, tenkte jeg og bestilte billetter -og fikk et fyrverkeri av en konsert, med en dame som hadde tilstedeværelse, publikumstekke og scenesjarm til tusen, for ikke å snakke om stemme. Og jeg vil også se så bra ut og bevege meg så uanstrengt i kort gullkjole og skyhøye hæler når jeg er 60...

Kos med meg daaa...

2011-09-03T08:54:00.000+02:00

Et sommerbekjentskap. Hvem kan vel si nei til de øynene...

Allsång-dags

2011-09-02T13:09:00.000+02:00

Befinner man seg i Stockholm en tirsdagskveld i juli, må man jo på Allsång på Skansen (ja, det gjelder også oss som er litt for gamle til å sukke henført over Måns Zelmerlöw...). Å være glad i sang generelt og svneske viser spesielt er en fordel, men intet krav -bare å være der er en opplevelse, dette er Tradisjon med stor T. Katrine Moholt & co kan bare ta seg en bolle...

Vi kom drøyt to timer før det begynte og trodde vi var ute i god tid -haha...

Andre var enda senere ute -køene var laaange. Vi fikk høre etterpå at det var publikumsrekord den dagen -både 22 000 og 25 000 ble nevnt. Veronica Maggio var der, ellers var det ingen artister som ringte noen bjeller for meg (mitt noe eldre reisefølge hadde visst bedre kjennskap til enkelte).

Litt regn underveis la ingen demper på stemningen...

...derimot ga det en fantastisk regnbue over Söder.

Og så synger vi alle sammen:

Stockholm i mitt hjärta, låt mig besjunga dig nu...

Tea party

2011-08-29T10:16:00.000+02:00

Det er ikke til å komme unna at ordet "tea party" har fått en litt uggen klang det siste året, hvertfall for de av oss som følger litt med i amerikansk politikk og ikke er erkekonservative. Da gjelder det å ta tilbake uttrykket, og dette kjedet som også bærer navnet Tea Party var jo et naturlig sted å begynne.

Tekanne, teskje og (kake?)gaffel, samt en blomst -høres ut som min foretrukne festtype...

En bitteliten tekanne -den hadde sikkert gjort seg i stor utgave også.

Mmmmmmm....

2011-08-24T09:18:00.000+02:00

Mmmakrell...

Mmmoreller...

(kjøpt i beger med stkpris -ingen morellsmell i år)

Sensommergleder...

Du vet du er på flyttefot når...

2011-08-22T21:07:00.001+02:00

...spisebordet ditt er en hylleplate du balanserer på fanget...

...du finner en flatklemt frosk i en eske... (neida, det er ikke en ordentig frosk, det hadde vært litt ulekkert. Esken den lå i hadde stått i kjelleren i fire år, og boka den ligger på handler om rengjøring og har ligget i esken like lenge. Det sier egentlig det meste om mitt forhold til husvask...)

...du har en lenestol og et nattbord midt på kjøkkengulvet...

Men jeg gjør stadig fremskritt -til jul burde alt være på stell...

Hjemme

2011-08-16T19:29:00.000+02:00

MIDT I BYEN

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!

Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.

Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.

- - -

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen har sagt det så flott -hvorfor skal jeg egentlig prøve å si noe lurt da? Tilbake i fine byen etter nesten 6 års distriktstjeneste -lykken er stor.

Dette krever også omdøping av bloggen -eksilet er jo over.

Da verden stoppet et øyeblikk

2011-08-05T12:40:00.000+02:00

Mellom flytting og ferie har jeg vært nettløs i flere uker (ikke så dumt å teste avhengigheten sin av og til, egentlig), og verden har langsomt gått videre siden 22. juli, hvertfall for de av oss som var så heldige å ikke være direkte rammet. Det aller meste har blitt sagt og gjort mer enn nok ganger allerede, men jeg har likevel behov for å skrive litt om det -det blir feil at denne hendelsen som har vært alt vi har vært opptatt av den siste tiden skal forbigås i stillhet, selv i en ubetydelig blogg.

Frdagen dro jeg tidlig fra jobb og tuslet fornøyd rundt på mitt nye kjøkken med oppvask og oppakking da det smalt. Høyt. Jeg bor langt nok unna Regjeringskvartalet til at det ikke ristet i bakken, men smellet var kraftig nok til at jeg stoppet, kikket ut og lurte på hvor de drev med sprengningsarbeider nå, før jeg fortsatte å rydde. En drøy time senere tikker det inn en sms fra en venninne: "Og du velger å flytte til Oslo?". Jeg skjønner ikke helt spørsmålket, men setter et muntert svar, før det slår meg at det kanskje har skjedd noe? Radioen skrus fra sannsynligvis den eneste radiokanalen som ikke syntes dette var verdt å avbryte endinger for (Hei til dere, Klem FM. Greit nok at dere ikke har nyhetssendinger til vanlig, men å opplyse om bombing og unntakstilstand mindt i hovedstaden hadde kanskje vært en idé likevel?) til P2, og resten av kvelden er egentlig bare sjokk og vantro. Morgen etter våkner jeg til ufattelige dødstall og kjemper mot gråten mens jeg ser AUF-lederens pressekonferanse. At han fatisk klarer å gjennføre den står det respekt av.

At noen sprenger en bombe midt i min elskede by, som jeg har savnet i seks år og endelig har vendt tilbake til, er grusomt. Likevel føltes det enda nærmere da meldingene fra Utøya kom, selv om jeg aldri har vært der. Som tenåring var jeg aktiv i Sosialistisk Ungdom, og deltok på sommerleirene de arrangerte på Berø utenfor Kragerø. Jeg minnes stemningen, avslappetheten, vennskapet, gleden som rådet; bare tanken på at noen skal oppsøke et sånt sted med det mål å henrette flest mulig er så vond at det ikke går å ta inn over seg.

Å reise på ferie, vekk fra Oslo, bare to dager senere, føltes både veldig greit og veldig feil, men først og fremst var det litt godt å måtte forholde seg til andre ting og andre mennesker, å ikke ha mulighet til å sitte foran skjermene og følge nyheter hele dagen. Samtidig var jo påminnelsene overalt -avisforsider, overhørte samtaler, rosene som dukket opp overalt. Det sterkeste øyeblikket var da vi etter noen dager med relativ isolasjon på landet kom til Trondheim og gikk over torget, hvor sokkelen til Olavstatuen var dekket av et hav av blomster og lys, som bare vokste hele uka.

Jeg har ikke vært foran Domkirken eller ved regjeringskvartalet, jeg vet ikke helt om jeg egentlig vil se det sånn. Men jeg håper byen min blir seg selv igjen, like åpen og fredelig, uten gjerder, vakter og sperringer. Jens Stoltenberg vfar tidlig ute og sa at dette skulle vi møte med mer åpenhet og mer demokrati. Jeg håper han og resten av politikerne husker dette også etter at rosene har visnet og blitt ryddet bort.

Svenskehandel

2011-07-21T02:56:00.000+02:00

Det er visst ikke bare i Finland shoppingen min får en nasjonal vri. Jeg kom hjem fra Sverige med tunika fra Gudrun Sjödén, Ingmar Bergman-bok, Evert Taube-sangbok, cd med Povel Ramel og Kobbs tyttebær-te, samt Allsång-heftet.

Og jada, selvfølgelig kjøpte jeg også flere bøker og mer te...

Flytte, flytte...

2011-07-19T13:35:00.000+02:00

Sommerens store prosjekt kulminerer denne uka -etter 6 år i eksil blir jeg endelig bofast i Oslo igjen. O lykke! Esker pakkes og tømmes (hvor kommer alle tingene fra...?), møbler slepes opp og ned trapper og ut og inn av biler (takk til bære- og kjørevillig familie -noe skal man jo bruke dem til) og de rette instanser informeres. Snart gjenstår bare å finne et nytt navn til bloggen...

Bokhyllene er snart tomme...

Skapet er så å si tomt...

...og alt kaoset samles her... Men det blir vel ryddig til jul. Kanskje...

Stockholm i mitt hjärta

2011-07-18T14:32:00.000+02:00

Sommerens første ferietur gikk til Stockholm. Igjen. Jeg var der både i fjor sommer og i fjor vinter, men en god ting kan vel ikke gjøres for ofte? Dessuten gikk vi glipp av Allsån på Skansen i fjor, så vi måtte jo tilbake.

Regnbuer er alltid fine -ulempen er at det ofte følger -ja, nettopp -regn med dem...

Etter fjorårets nedslitt-rom-steinskjæring-i-tidlige-morgentimer-intet-rom-i-frokostsalen-hotell-nedtur tok vi ingen sjanser og vendte tilbake til min gamle venn Sheraton -er man luksusdyr, så er man luksusdyr. Det verste (eller beste) er jo at fordi vi bestilte i god tid og hadde kampanje-flaks kostet det ikke noe mer heller. Og vi hadde utsikt til Stadshuset fra rommet.

Allsång på Skansen -med Måns Zelmerlöw og mangemangemange andre. Mer om det senere...

-Eg er måsen!

(Tok du ikke denne, kan jeg anbefale Evig ung på Det Norske Teatret i høst...)

Molins fontän i Kungsträdgården -og en ung Tommy Körberg:

En varmluftsballong i sommerkvelden.

En liten hatifnatt

2011-07-05T22:18:00.000+02:00

Når en liten nevø er underveis og tante er på Finlandstur, må jo resultatet bli mummi-relatert.Mulighetene var mange og valget var hardt, men til slutt ble det tre hatifnatter på båttur.

Og her er sjefs-hatifnatten, ukesgammel og trygt sovende i oldemors 80 år gamle babykurv, som nå har vært brukt av fire generasjoner.

Finskeshopping

2011-06-06T13:39:00.003+02:00

Det har -litt utilsiktet -vært et finsk gjennomgangstema i bloggen de siste par månedene, og jeg er ikke helt ferdig ennå...

Da jeg kom hjem fra påskens store Helsinki-tur og pakket ut resultatene, viste det seg at selv om jeg ikke kjøper typiske souvenirer, var det likevel ingen tvil om hvor jeg hadde vært. Aino Aalto-glass fra Ittala, cd med finsk mannskor som synger Sibelius (på finsk, men teksthefte på både finsk og engelsk. Hva mer kan en språknerd ønske seg?), Snusmumrikken-bagasjelapp, Mummi-grytekluter og kokebok med finske oppskrifter og Mummi-illustrasjoner. Samt Fazer-sjokolade, men den forsvant fort...

Og te, selvfølgelig -aldri en tur uten at jeg kjøper te. Teen med vinbær (hvorfor ser det ut til at alle andre språk har skjønt at rips og solbær naturlig hører sammen?) har så sterk aroma at det satte lukt på alt som lå i kofferten -og smak på knekkebrødene den står ved siden av i kjøkkenskapet...

Av og til...

2011-05-26T15:00:00.000+02:00

...føler jeg meg en anelse truffet av "De som kjøpte dette produktet, kjøpte også..."-tipsene...

Dagen derpå

2011-05-15T23:32:00.000+02:00

Det ble ikke det finske flagget som vaiet høyest i MGP-finalen i Düsseldorf lørdag. Forsåvidt ikke så overraskende, men jeg synes jo Paradise Oskar hadde fortjent litt flere poeng. Den andre favoritten min, Frankrike (det var det store F-året...) kom heller ikke -til tross for bookmakernes forhåndstips -spesielt høyt på resultatlisten.

Årets beste youtube-kommentar:

Dreamworks is a bit pissed because France stole Prince Charming from Shrek. They want him back in their fairytale immediately.

Det er jo noe med det håret... *fnis*

Dessuten var jeg jo litt skuffet over at Eric Saade ikke ble sittende fast i glassburet sitt (det hadde jo vært litt gøy...) -og det er pinglete å plutselig bare skulle knuse én rute.

Baku og Azerbadjan neste år -kanskje ikke det året det blir mest attraktivt å delta...?

Dagens vagt mgp-relaterte favoritt...

2011-05-12T14:44:00.000+02:00

Jeg burde vel sikkert lansere en favoritt før kvelden semifinale også? Problemet er bare at jeg egentlig ikke har voldsomt varme følelser for noen av dem, ingen av sangene festet seg noe særlig. Dvs, den danske gjorde forsåvidt det -jeg kan synge hele refrenget etter en gjennomhøring, så den må vel kunne kalles fengende, eventuelt klisjéfylt. Dessuten har jeg en vag anelse om at jeg kanskje likte den nederlandske? Svenskene har nok et visst fjortispotensiale, jeg er mest spent på om han blir sittende fast i glassburet sitt. I så fall kommer jeg til å le høyt, slem som jeg er... De irske tvillingene er litt festlige, men tror de kan bli utrolig slitsomme i for store doser. Forresten, i kveld kommer jo også årets beste navn, kypriotiske Christos Mylordos. Om det er artistnavn eller ikke, skal være sagt, men det er unektelig ganske minneverdig. Det samme kan nok ikke sies om sangen hans.

Med andre ord, ingen klar favoritt i kveld -så da satser jeg heller på en sang til fra Paradise Oskar, som ikke overraskende fikk meg til å bryte min vanlige innstilling om at sms-stemming-på-tvprogrammer-er-bare bortkastede-penger og det-er-grenser-hvor-mye-jeg-gidder-å-bry-meg. Jeg spår at det kommer til å gjenta seg på lørdag...

Dagens MGP-favoritt

2011-05-10T12:35:00.001+02:00

I dag braker det løs -det er tid for den første semifinalen i Melodi Grand Prix (jepp, jeg boikotter eurovisjons-begrepet...). Som vanlig har jeg vært gjennom de fleste sangene sammen med SVT og har en klar favoritt i kveld -Finland. Søt liten gutt med gitar synger en søt, naiv sang om å redde verden og har attpåtil artistnavnet sitt fra Astrid Lindgrens Rasmus på loffen -hvordan kan man unngå å elske dette...

Egentlig er den vel litt i samme bane som Latvias bidrag i 2005 -tror det var sist jeg faktisk stemte i en MGP-finale.

Norges bidrag tror jeg fortsatt ikke jeg har hørt i sin helhet, og det er egentlig ikke noe stort savn...

Enspora vet jeg ingenting om...

2011-04-24T10:07:00.001+02:00

Pakke til meg! Med fin etikett i lilla og sølv og særdeles lovende avsender!

Og enda bedre innhold!

Me like!

Eplahøst

2011-04-21T09:51:00.002+02:00

Jeg har skjønt at på epla legger mange flinkle mennesker ut mange fine ting. Jeg har derfor også skjønt at hvis man som meg egentlig allrede bruker nok penger på nettshopping kan man la være å aktivt oppsøke fristelser...

Imidlertid er jeg også i den lykkelige situasjon at jeg kjenner andre som ikke har skjønt dette, men som lar seg friste på epla fra tid til annen. Problemet hennes -og dermed min fordel -er at hun også lar seg friste av øredobber og hårpynt, ting hun aldri bruker, men som jeg sjelden forlater huset uten...

Vår i Helsinki

2011-04-20T12:59:00.004+02:00

Det ble ikke bare teater i Helsinki, vi hadde også tid til å nyte vårværet, som var mye bedre enn værmeldingene skulle tilsi.

Jernbanetoget og togstasjonen

Speiderne hadde samling på Senatstorget foran Domkirken palmesøndag
.

Enhver som kommer til Helsinki må innom Fazer-kaféen, om ikke annet for å spise is. Solbær- og nugatis, for eksempel...

Sibelius-parken

Vi fløy inn i solnedgangen (det lille lyset midt i bildet er lampen ytterst på flyvingen...)

Näkemiin, Helsinki -vi sees igjen neste år!

Quiz, tårer og musikalnerding

2011-04-19T02:59:00.003+02:00

Jeg har registrert at framsnakking har blitt et ny-ord på Facebook. Selv er jeg stor tilhenger av Baksnakk -som i arrangementer på Det Norske Teatret i forbindelse med ulike oppsetninger. Sist torsdag arrangerte de, i anledning Eg elskar deg, du er helt perfekt, men burde du ikkje... musikalquiz, og da må man jo kjenne sin besøkelsestid.

Quizsjef Atle Halsteensen åpnet ballet med å kommentere at det var hyggelig å se at flere som deltok på tilsvarende quiz sist høst hadde funnet veien tilbake, og fulgte opp med ord som "den harde kjerne" og "musikal-nerder" -jeg skjønner selvfølgelig ikke hva han mente med noen av delene... Jeg har forøvrig ennå ikke kommet over at jeg på forrige quiz ikke husket navnet på hovedpersonen i Cabaret.

Den musikalske innledningen begynte på beste og verste måte. Jon Bleiklie Devik sang Eit lys imot dag fra Next to normal, og jeg kunne konkludere med at jeg har mine ord i behold -han får meg uten problemer til å gråte med noen få linjer fra den sangen. Hvor usedvanlig lur jeg føler meg av å sitte og snufse rett foran ham mens han synger kan vi jo snakke om en annen gang...

Heidi Ruud Ellingsen sang Elskar meg no fra Eg elskar deg... og Teodor Jansson sang Where I want to be fra Chess (ingen flere tårer...), og så var det på tide å grave i kunnskapene. Regissør Jostein Kirkeby-Garstad innledet om musikalene det ble stilt spørsmål om, og klarte i sin omtale av Les Mis å snakke om Cosettes død. Han fikk ikke engang fullført setningen før han ble kontant irettesatt fra salen (les: av meg -det var noen reflekser som slo inn der...) -alle vet da at det er Eponine som dør...

Da alt var over hadde vi havnet på en respektabel annenplass og var godt fornøyd med egen innsats. Det la jo heller ingen demper på stemningen da quizsjef Halsteensen kom bort -Jenter, vi er jo imponerte -det blir billetter på dere også. En gavebillett på Det Norske skal jeg nok klare å få brukt opp i løpet av høsten...

Next to Normal -Helsinki-metoden

2011-04-18T12:44:00.000+02:00

Ventetiden var endelig over og det var tid for vårens store høydepunkt -Next to Normal i Helsinki. Et grytidlig morgenfly, og vi befant oss i finnenes vakre hovedstad, som jeg falt sånn for sist sommer.

En liten teaterplakat midt i sentrum...

Studio Pasila er en underscene til Helsinkis byteater (Helsingin Kaupunginteattri) og ligger i en nokså anonym bygning en halvtimes trikketur utenfor Helsinki sentrum. Vi fant fram (nesten) uten problemer...

Selve stykket var en kjempeopplevelse. Veldig forskjellig fra Det Norske Teatrets versjon -det er ganske fascinerende å se hvordan samme karakter kan framstå som så forskjellige personligheter, til tross for at det er akkurat samme tekst som ligger til grunn. Det blir veldig tydelig hvor mye alt det ytre spiller inn -scenografi, regi, kostymer, bevegelsesmønstre osv, i tillegg til skuespilleren, selv, selvfølgelig. Scener tolkes annerledes, andre ting vektlegges og gir andre perspektiver -jeg synes alltid det er spennende å se flere versjoner av samme stykke.

Språkbarrieren viste seg å ikke bli noe problem. Jeg kjenner tross alt stykket og sangene godt nok til at jeg uansett vet hva som foregår -en litt merkelig opplevelse å ikke skjønne bæret av hva som faktisk sies, men likevel ha meningene, tekstene og poengene i hodet hele tiden. Etter de første par scenene (litt tilvenningstid må man jo ha, både til språket, nye skuespillere og annen scenografi) levde jeg meg like mye inn i stykket som før, og tårene rant både før og etter pause.

For meg som har en mangeårig fascinasjon for det finske språket, var dessuten det å få sitte i flere timer og bare lytte til noen snakke og synge på finsk uten at det innebærer å smuglytte til andres samtaler stor stas. Jeg skulle veldig gjerne hatt manus og sangtekster...

Kombinasjonen dårlig lys og dårlig kamera ga noen ikke-så-veldig-gode bilder av scenen, som hadde galleri på tre sider og mye trapper.

Atelijé HildeSol

2011-03-31T02:28:00.001+02:00

I min familie strikker alle (vel, hvertfall den kvinnelige delen) -det er ikke uvanlig å se fire-fem strikketøy i sofaen i familieselskap og på hytteturer. Men alle må jo ha et svart får, også vår familie. *hilser pent* Jeg kan jo strikke (nesten) rent teknisk, men sist jeg fullførte noe var da jeg gikk på folkehøgskole for mer enn 10 år siden, og det var noe så lite avansert som et ensfarget skjerf...

Håndarbeidsgenene lar seg likevel ikke fortrenge, så jeg broderer i stedet. Litt mer upraktisk å ha med seg rundt (selv om jeg har brodert både på tog og forelesninger, så alt lar seg gjøre), men det lar seg fint kombinere med tv-titting og sofasløving.

Ulempen med brodering i forhold i strikking, er det ferdige produktet. Sokker er jo forbruksvare, man kan knapt få for mange av dem. Broderte bilder er derimot noe de fleste har et nokså begrenset behov for.

Parisbildet, kjøpt der for et par sommere siden (stå i bunnen av bakken opp til Sacre Coeur, snu og gå til høyre -det bugner av stoff- og håndarbeidsbutikker) skal nok få ramme og veggplass, like mye fordi det er det mest pirkete og tidkrevende broderiet jeg noensinne har vært borti, som fordi det var en fin ferie og en fin by (noe det absolutt var og er). Men hva gjør man med resten av overskuddslageret? Gir det til Fretex? Selger det på epla? Og hvor mange kunne, bare ved å se på bildene, konkludere med at jeg har en fortid i broderiklubben til Atelijé Margaretha...?

Trikoloren

2011-03-27T00:45:00.002+01:00

Jeg pleier ikke å ta bilde av oppvasken -men den pleier jo heller ikke å være så fint trefarget...

Tenorenes hall of fame

2011-03-25T14:25:00.000+01:00

-eller listen over menn som kan redusere meg til henført gelé med noen enkle skalaøvelser...

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en smule svak for gode tenorer. Akkurat når det begynte er litt usikkert, men jeg minnes en syvåring som var ganske betatt da Tommy Körberg sang Stad i ljus i MGP i '88... Michael Ball sto nok også høyt i kurs tidlig, jeg kunne tross alt hele Les Miserables-albumet utenat lenge før jeg kunne engelsk. Den ultimate tenortesten er forøvrig O helga natt -den høye, lange tonen på slutten skal gi meg gåsehud...

Stephen Brandt Hansen

Ingen over, ingen ved siden... Jeg så ham som Jesus på Trøndelag Teater i 2000, og har vel sett ham på scenen hvertfall 25 ganger etter det. Vi har nå kommet dit at han også kjenner igjen meg -hvilket jo nesten ikke er pinlig i det hele tatt... *prøver å unngå første rad*

Frank Kjosås

Før han åpner munnen, forventer man en litt lys sølvgutt-stemme i kontratenor-leiet -etterpå lurer man på hvor i all verden han gjemmer den store stemmen... For her er det trøkk, kraft og stort spenn -og stor åndenød-faktor. Guds gave til musikkteateret (og fjortisjentene).

^Frank Kjosås som sønn, Jon Bleiklie Devik som far ^

Jon Bleiklie Devik

Jeg kommer aldri til å skjønne hvordan han unngikk radaren under Les Mis (hallo -jeg satt på annen rad, han sang Enjolras, hvordan kan jeg ikke huske det??), men etter Next to normal er hans plass på listen udiskutabel. Fantastisk god på å legge følelser i stemmen når han synger, og kan sannsynligvis få meg til å gråte hvorsomhelst nårsomhelst med et par strofer fra Eit lys imot natt...

Erik Wenberg Jacobsen

Til tross at jeg ikke hadde noe som helst å utsette på ham som Judas i 2000 (snarere tvert imot), var jeg litt skeptisk da jeg hørte at ham skulle spille Jean Valjean på Trøndelag Teater -den skepsisen spiste jeg i meg med glede etter å ha sett forestillingen. Mannen er jo skapt for den rollen.

Marius Roth Christensen

Da han gikk på scenen i An-Magritt på Det norske og begynte å synge, var min umiddelbare tanke "Hvorhar du vært hele mitt liv?" Det viste seg at han har vært gitarist i Seigmenn før han begynte å sysle med opera og sånt. Jeg tror ordet er allsidig... Sto for et av Beat for beats mest minneverdige øyeblikk i fjor, da han sang Bizets Perlefiskerduett sammen med Yngve Søberg (som også er en fantastisk sanger, men som baryton kommer han ikke med på denne listen) -jeg satt salig i salen med store øyne (og sannsynligvis åpen munn...).

Listen kunne nok blitt mye lenger, og jeg har sikkert glemt noen opplagte kadidater, så det er ikke umulig at det kommer en oppfølger en dag jeg får ånden over meg. Den observante leser har lagt merke til at det bare er norske sangere på listen -det er ikke fordi det ikke er mange fantastiske utenlandske sangere (se første avsnitt for eksempler), men det blir noe helt annet med de jeg faktisk ser opptre jevnlig. Jeg har sett samtlige på listen på scenen flere ganger (teater, konserter og i ymse kombinasjoner), enkelte så ofte at jeg snart må fram med kuleramma, og det gir en helt annen opplevelse enn cd og dvd. Alle burde unne seg en tenor-opplevelse i ny og ne (eller en gang eller to i uka... *bare litt avhengig*).

Teater for liten og teater for stor

2011-03-24T10:38:00.001+01:00

For drøye tre år siden ble jeg tante til Lille Ville. Siden den gang har jeg gjort mitt for å bidra til hennes kulturelle opplysning (sist jul lå både Torbjørn Egner, Astrid Lindgren og Kim Larsen under juletreet), og nå er hun endelig gammel nok til å bli med tante på teater -et øyeblikk jeg nok har ventet mer på enn hun har... Med morfar som særdeles velvillig sjåfør ankom vi trikkestallen på Torshov for Karius og Baktus lørdag formiddag, på et tidspunkt jeg vanligvis ikke forbinder med teater. Det gjorde forsåhvidt ingen andre heller, vi hadde vært litt overivrige i tidsberegningen og var nesten halvannen time for tidlig ute... Heldigvis har Torshovparken både hunder, småstein, pinner og lekeplass, så tiden gikk fort.

Inne på teateret var det åpenbart mye spennende å se på allerede i garderoben, og da er det jo fort gjort å glemme hva man holder på med og å gå og se i riktig retning... Hun satt som et tent lys hele forestillingen med blikket mot scenen og reagerte ikke engang hvis vi snakket til henne (hmm... minner om noen andre jeg kjenner...). Etterpå gikk vi på café og spiste sjokoladekake, sjarmerte gamle damer og så mangemange trikker. Jeg tror det siste nesten var dagens høydepunkt -hver eneste trikk (og på Torshov er det 5-minutters-ruter...) ble entusiastisk kommentert...

Etter at en godt sukkerforet 3-åring var avlevert hjemme, var det tid for voksenteater. Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje... (sannsynligvis tidenes lengste musikaltittel) er en situasjonskomediemusikal (sannsynlighvis også en av de lengre genrebetegnelsene...) som tar for seg parforholdsituasjoner, fra den første klamme, pinlige daten til de gamle som treffer hverandre i begravelse. Fantastisk morsomt og treffende, og litt vemodig og rørende. Jeg skulle gjerne ha nevnt noen høydepunkter, men hvis jeg først begynner ender jeg vel med å ramse opp alle numrene... Heidi Gjermundsen Broch, Heidi Ruud Ellingsen, Teodor Janson og Jon Bleiklie Devik står på scenen -det er jo også en måte å oppsummere høydepunktene på. Trenger du en god latter, vet du nå hvor du finner den...

Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje... from Det Norske Teatret on Vimeo.

Kulturmåned: Januar/februar 2011

2011-03-20T22:56:00.001+01:00

I et forsøk på å holde litt oversikt over hva jeg får med meg av teaterstykker og konserter, skal jeg gjøre et forsøk på månedsoppsummeringer. Også kalt "Det store sluket lønningen min forsvinner i"...

Operakino: La fanciulla del West (Puccini)

I dagligtale selvfølgelig umiddelbart omdøpt til Fanitulla fra vest... Operakino, med direkteoverføring av matineforestillinger fra The Metropolitan i New York, har nå -sjokk! vantro! også nådd den bittelille byen jeg bor i. 5 minutter hjemmefra, aldri utsolgt -og Puccini. Det kunne jo ikke bli annet enn bra. Fanitulla... er vill vest-opera -den originale spaghetti western?

Kulturhuset: Nå - Hans Børli med kvinnehånd
Anne Marit Jacobsens énkvinnne-cabaret basert på Hans Børlis lyrikk gikk for fulle hus på Nationalteateret og er nå på turné, til glede for alle oss som ikke fikk med oss forrige runde. Med seg på scenen hadde hun to særdeles dyktige folkemusikere, felespiller Benedicte Maurset og sanger Åsne Valland Nordli. Jeg har med skam å melde liten kjennskap til Børlis forfatterskap, men nå har jeg hvertfall fått en smakebit. En flott forestilling, og påfallende mange norsklærere i salen...

Det Norske Teatret - Innsirkling

Teater-vesjonen av Carl Frode Tilles romansuksess, dramatisert av Lasse Kolsrud. Jeg likte boka (begge to, forsåvidt, men stykket er basert på den første) veldig godt og var spent på hvordan de hadde løst det -boka har en struktur som ikke umiddelbart lar seg overføre til scenen -men jeg synes resultatet stort sett var vellykket. Skiftene mellom historiene og brevene var lett å henge med på, og det var overraskende uproblematisk at det foregikk tre forskjellige historier på scenen samtidig. Flere av anmelderne har stusset litt over av nynorskteateret har valg å la skuespillerne snakke Namsos-dialekt (eller noe som likner, jeg hadde med meg språkekspertise som ikke var like imponert over alle) til tross for at Tillers bøker er skrevet på et nydelig nynorsk, og det er igrunnen et gdt spørsmål...

Jeg reiser alene
Jarle Klepp og jeg kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold. Og hvor mange klisjéer er det egentlg mulig å trampe inn i i løpet av de ti avsluttende minuttene? Men pluss for lege-rollen til Trond Viggo.

Oslo konserthus - Bryn Terfel

Da konserthusets program ble lagt ut før jul, var Bryn Terfel en av konsertene jeg virkelig hadde lyst på. Med en billettpris på over 1000 kroner ble han likevel valgt bort, sjarm og stemme til tross. Da er det jo kjekt at man har venner som vinner billetter på facebook. Han sang fra både Tosca og Les Mis -hva mer kan man ønske seg...

Kongens tale
Colin Firth og engelsk perioddrama kan jo ikke bli feil -så enkelt er det. Fantastisk scenografi, og Helena Bonham Carter hadde fortjent Oscaren hun var nominert til -hun så jo normal ut en hel film..

Det Norske Teatret - Skatten på sjørøverøya
Frank Kjosås og Paul Ottar Haga -trenger man egentlig flere grunner til å se den en gang til?

Den Norske opera - Audun Iversen (recital)
Første gang jeg så og hørte den unge norske barytonen Audun Iversen var på en skammelig dårlig besøkt konsertversjon av La Bohéme under Operafestivalen i Oslo for noen år siden. Gjensynet var vakkert -tyske romantiske lieder av Schuman og Schubert. Han kan godt komme oftere til en scene nær meg...

True Grit
I fjor var jeg ikke på kino en eneste gang i år har jeg allerede vært tre ganger. Coen-brødrenes western-nyinnspilling var årets Oscar-taper - 10 nominasjoner, ingen pris. Mye svart humor, ekelte scener jeg ikke orket å se og ett stort spørsmål: Hva var minst overbevisende -barten eller Texas-dialekten til Matt Damon...?

Han har post til deg

2011-03-11T13:06:00.000+01:00

Det dukker opp så mye fint i postkasen min for tiden -te, postkort fra Berlin og masse bøker. At alt, bortsett fra kortet, også kommer med matchende faktura, må man vel bare leve med...

Skifest! Kollen! Jubelfest og sang!

2011-03-08T13:44:00.000+01:00

Og tåke...

Litt surt var det jo -her har man gledet seg i årevis og sikret seg billetter til tre dager så snart billettene ble lagt ut i høst, og hva får man? Tre dager med tjukk tåke...

Men vi hadde da vært i Kollen før, så så veldig overrasket var vi ikke, og vi hadde det (nesten) like gøy selv om utøverne var redusert til grå skygger store deler av tiden. Tradisjonen tro skrek vi oss hese på hver eneste kombinertløper, helt til sistemann var kommet i mål (antok vi, vi så jo ikke målstreken...) og alle andre hadde forlatt tribunen (vi fikk ros for innsatsen fra en av funksjonærene, dessuten tror jeg vi fikk en sliten russer til å le), jeg var linselus på nrk (også en tradisjon), vi så (da hadde nemlig tåken lettet) Thomas Morgenstern ta sitt første av tre gull (han tok tre gull og ett sølv av fire mulige, det er ikke sikkert at østerrikerne er så enige med oss at Northug med sine 3+2 var en så ubestridt vm-konge) og vi så det første vm-hopprennet for kvinner på norsk jord. Sistnevnte var det første rennet vi kjøpte billetter til -har man vært hoppinteressert og feminist fra ung alder ga det seg selv.

Holmenkollbakken. Fin, ja...? (Uten tåke)

Jeg innså dessuten at jeg begynner å bli gammel -muligheten til å vente i halvannen time for å (ikke) se hopperne hoppe kvalifisering i tåkehavet onsdag ettermiddag var ikke fristende nok, jeg valgte å dra hjem i stedet da konkurransene var over (et godt valg da det viste seg at kvaliken ble avlyst). Det hadde ikke vært aktuelt for 10 år siden...

Neste ski-vm skal være i Val di Fiemme i 2013 -de har allerede lovet sol. En tur dit hadde jo ikke vært så dumt...

15 gaster på død manns kiste

2011-02-23T22:06:00.000+01:00

Eller var det 17? Antall døde har hvertfall opptatt kritikerne etter premieren på Skatten på sjørøverøya på Det Norske Teatret. Jeg syntes det var mer spennende å følge med på forestillingen enn å telle lik underveis, men hva vet vel jeg...

Kombinasjonen Johnny Depp og Orlando Bloom har gjort pirater interessante også for oss over 10, men Paul Ottar Haga/Frank Kjosås er heller intet dårlig radarpar. Haga som skurken Long John Silver, med grått skjegg og snakkende papegøye, Kjosås som 12-åringen Jim Hawkins, naiv og storøyd og med tidsriktig hårpisk -og overbevisende guttungetrass.

Jeg er nesten sikker på at jeg har lest Stevensons bok en gang i en fjern fortid, men kan ikke si jeg husker så mye av historien -og det er ikke sikkert at det var noen ulempe akkurat her. Det er nok kuttet ganske friskt, og innimellom har det gått ut over både logikk og sammenheng. Diksjonen, særlig i fellesnumrene, er tidvis nokså mangelfull, men pirater er vel ikke kjent for å være de mest veltalende. Så lenge det er sverdkamper, båtscener (imponerende scenografi, som vanlig) og en skatt til slutt, er jo det viktigte på plass.

Mitt indre barn -som insisterte på å kle min ytre voksen i stripete topp, hodeskalle-kjede og dublon-øredobber for anledningen -moret seg hvertfall, selv om det ikke er den beste barneforestillingen jeg har sett på Det Norske -det skal tross alt litt til å toppe Peter Pan. Et besøk til blir det nok, om en stund når forestillingen har satt seg litt mer.

Og pust...

2011-02-15T11:06:00.001+01:00

Vanligvis er januar en ganske stille måned, både kulturelt og sosialt, og så tar det seg gradvis opp etterhvert. I år var januar like rolig som vanlig, med bare en familiemiddag og en operakino (Puccinis Fanitulla fra vest, eller La fanciulla del west, som den egentlig heter) på tapetet. Men så snart vi bikket over i februar, ble det veldig trangt om plassen i almanakken.

Måneden startet med et to dagers jobbseminar -skolebibliotekarer i alle varianter, med det felles at de bruker MicroMarc-systemet, samlet seg på Olavsgaard Hotell for seminarer og fordrag av ymse kvalitet og relevans. Jeg boikottet rebusløpet på kvelden (jeg har en lei allergi når det gjelder organiserte leker for voksne) og trakk meg heller tilbake for å utforske bokhyllen. Olavsgarrd er nemlig et bokhotell!

Det er velfylte bokhyller i ganger og korridorer, i baren og på mange av rommene -deriblant mitt. Resultatet var selvfølgelig at jeg slet med å komme meg dit jeg skulle, for jeg kan jo ikke bare gå forbi en hylle -jeg må kikke, bare littegrann. Da det skulle mingles i baren på kvelden fant jeg en skjult skatt -en bok om bokomslag! For alle som kjente seg igjen i sosialantropolog Tians utsagn på Lyngbø & Hærlands Big Bang om hans lett erotiske forhold til bøker (andre kjente også igjen meg, har det blitt meg fortalt), var det jo nesten som å lese porno. Et eksemplar av boken er forørig nå innlemmet i min boksamling, takket være antikvariat.net og et antikvariat i Fyllingsdalen. (Og for alle som ønker seg bilder av disse bokhyllene -eller softis-maskinen, alle konferansesentre burde ha en sånn -det finnes ikke. Noen hadde glemt igjen kameraet hjemme, og er fortsatt litt grinete for det...)

Fra Olavsgaard gikk turen rett videre til kvinnepolitisk seminar på Blindern. Etter et tiår i dvale er jeg visst i ferd med å bli politisk aktiv igjen, så da er det greit med litt kursing. Jeg fikk også tid til å snuse litt rundt på UB, hvor jeg lokaliserte ymse hovedoppgaver mine kollegaer produserte da de var unge og idealistiske studenter (og jeg ikke engang var påtenkt. Jeg bidrar definitivt til å trekke ned gjennomsnittsalderen på jobb), og til å sikle litt på pensumlitteratur på Akademika *drømmer studentdrømmer*

En søndag hjemme i fred og ro, og så var det i gang igjen. Mandag -politisk møte, plutselig hadde man både styreplikter og framtredende plass på kommunevalglista. Her må det visst drives valgkamp...

Tirsdag -teater. Anne Marit Jacobsen sammen med folkemusikerne Benedicte Maurseth og Åsne Valland Nordli presenterte, deklamerte og spilte dikt av Hans Børli. En flott forestilling, det spørs om jeg ikke må gjøre meg litt bedre kjent med Børlis dikt etterhvert.

Onsdag - teater. Carl Frode Tillers Innsirkling i Det Norske Teatrets versjon. Jeg likte boka (begge to, forsåvidt, men stykket er basert på den første) veldig godt og var spent på hvordan de hadde løst det -boka har en struktur som ikke umiddelbart lar seg overføre til scenen -men jeg synes resultatet stort sett var vellykket. Skiftene mellom historiene og brevene var lett å henge med på, og det var overraskende uproblematisk at det foregikk tre forskjellige historier på scenen samtidig. At enkelte av oss hang oss litt opp i at Jon Bleiklie Deviks karakter var mistenkelig lik den han spilte i Next to normal (stødig, nøytralt kledt familiemann med ustabil kone og Bergensdialekt) sier vel mest om hvor ofte vi har besøkt teateretes hovedscene det siste halvåret... De øvrige skuespillerne har lært seg Namsosdialekt for anledningen, til stor fornøyelse for min nordtrønderske venninne. Hun var ikke like imponert over alle...

Torsdag hadde jeg veldig lyst til å få med meg Pitsj & Gumbo i konserthuset,. men i et anfall av fornuft ble jeg hjemme. Fredag var det derimot tid for nattkino -jeg lot meg under sterk tvil overtale til å gjenoppfriske mitt ikke akkurat hjertlige forhold til Jarle Klepp. Nok om det...

Lørsdag var det først tid for mer politikk. Jeg ble litt snurt da jeg møtte opp i god tid før Heikki Holmås skulle tale, bare for å oppdage at han allerede var godt i gang da jeg kom. Dermed ble jeg den irriterende personen som kom dettende inn og forstyrret alle med å komme altfor sent, selv om jeg egentlig var presis. Urettferdig, og jeg klaget min nød til arrangøren...

Deretter var det igjen tid for operakino (jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk det er at dette tilbudet har kommet hit -bare fem minutters gange hjemmefra, og alltid ledige billetter.) -John Adam's Nixon in China. Uvant med en opera som foregår i moderne tid, med historiske personer og fokus på politikk heller enn de sterke følelsene man vanligvis forbinder med opera -og med en komponist som ikke bare er i live, men som var til stede på The Met og dirigerte orkesteret selv. Operaen blir nok ingen favoritt hos meg -til det synes jeg musikken var for monoton og handlingen litt for tørr.

Planen var at den litt for hektiske perioden skulle følges av en planløs uke -hvertfall fram til helgen, hvor det er tid for både kino, teater og konsert i operaen. Men når man har venninner med vinnerlykke, må man jo bare ofre seg og endre de planene. Huff, så trist...

Hyvää lomaa!

2011-02-01T11:16:00.001+01:00

Noen mennesker tenker nøye gjennom alle avgjørelser de tar og planer de legger før noe blir gjort. Disse menneskene er sjelden meg... Jeg tar jobb i Nord-Norge på tre dagers varsel og tenker på de praktiske problemene etterpå, går inn på et møte som vanlig medlem og kommer ut som nominert til ymse verv jeg hadde sett på som uaktuelle på forhånd (når andre får det til, kan vel jeg også? Coming soon to et kommunevalg nær deg -eller meg...) og går fra å tenke "Hmmm... en tur dit hadde vært fint..." til å ha billetter og rom bestilt og betalt i løpet av en ettermiddag.

I helgen var veien fra hypotetisk strøtanke til konkret handling overraskende kort igjen. Lørdag kveld satt jeg og youtube-surfet etter en passende Next to normal-video som kom kunne ledsage bloggposten jeg skrev om lesingen av skuespillet, da jeg fant denne:

Next to normal -på finsk! (Dette er kanskje tidspunktet for å fortelle om min mangeårige fascinasjon med det finske språk. Jeg er den stolte eier av flere kassettkurs samt en ordbok, men alle kursene jeg har meldt meg på har blitt avlyst på grunn av for få påmeldte...) Vilsevilsevilse! Jeg sender linken til de to jeg vet er like hekta på stykket som meg, og begynner å surfe på flybiletter og hotell -bare rent hypotetisk, selvfølgelig -strengt tatt er det ingen datoer som passer uansett... Eller, forresten -det lar seg kanskje gjøre i forbindelse med påsken. Jeg var i Helsinki i fjor sommer og likte byen veldig godt, og jeg er jo stor pike og har reist alene før...

Meldingen som avgjorde: Stiller du som reiseleder, er jeg med! Intens omgang med visa-kort og ordbok (jeg måtte jo registrere meg hos finsk billettservice for å få kjøpt teaterbillettene) fulgte og gleden er stor -det blir teaterpåsketur til Helsinki!

Padde dø

2011-01-30T21:39:00.003+01:00

Jeg hadde ikke så mye som sett på en rusten padde på år og dag, men da jeg gikk forbi smågodtstativet var det plutselig ingen tvil -må ha det! NÅ!

Jula varer helt til... sommeren?

2011-01-29T14:53:00.000+01:00

I postkassen i dag -en pakke med poststempel London og merket Persephone Books. Del en av seks av abonnementet jeg fikk til jul -hver måned fram til sommerferien kommer det en ny bok. Jeg aner ikke hvilke bøker jeg får -jeg kom ikke engang med ønsker på forhånd.

Månedens bok er The Montana Stories av Katherine Mansfield, levert med et bokmerket som matcher innsiden av omslaget og en håndskrevet (!) lapp om at dette er første bok i abonnementet og at neste kommer om en måneds tid. Stas!

Tannlege

2011-01-19T11:17:00.000+01:00

Tannlegen min ha tidenes søteste innkallingskort... I dag skal jeg dit og gape -satser på null hull i år også. Sterke tenner er en del av morsarven jeg virkelig setter pris på.

Zorro was here

2011-01-18T12:00:00.001+01:00

Det er ikke så lett #2 - mørke

2011-01-17T05:36:00.000+01:00

Jeg hadde vært på konsert på kraftverket nede ved elven -det var desembermørkt og blåskjær i snøen, fakler langs veiene og lys fra vinduene og mangemange minusgrader som ga tykke lag med hvitt rim på på trærne -vinteren blir ikke vakrere.Men hva viste bilene? Mørke, mørke, noen fakler, mer mørke...

Kamédamen

2011-01-15T02:54:00.001+01:00

I høst dukket det stadig opp kamévarianter i kjedebutikkenes smykkeavdeliger. Ikke alt var like lekkert (eller ikke helt min stil, som er den diplomatiske måten å si det på...), men et par øredobber fra H&M fant veien til smykkeskrinet.

Dette er min ikke-juggel-kamé, tradisjonelt tilvirket av korall på en kamé-fabrikk vi besøkte i nærheten av Pompeii. Den ble kjøpt som en gave tl farmor, jeg arvet den da hun døde. Et av de smykkene som har størst affeksjonsverdi for meg.

Besøket på fabrikken var en del av en organisert dagsbusstur fra Roma, med stopp i Pompeii, Napoli og Sorrento, og huskes i min familie best for guiden. Dette var i påsken 1997, rett etter at Rosenborg hadde spilt mot -og blitt slått ut av -Juventus i Champions League (For de uinnvidde: stor, inernasjonal fotballturnering), og jeg hadde på meg en genser produsert i den anledning. Guiden ser på meg, gliser og presenterer seg som Juventus-supprter (I'm sorry...) og tiltaler meg bare som Råsenbårg resten av dagen...

Fram fra mørket

2011-01-13T03:05:00.003+01:00

Denne boksen har levd en mørk og ensom tilværelse i en skuff på jobben. Ut fra boksens ikke akkurat oppdaterte utseende, samt det faktum at den befant seg inne på et rom hvor jeg har regjert nokså eneveldig de siste tre årne, konkluderte jeg med at ingen savnet den og tok det på meg å gi den et nytt hjem hvor den ville bli satt pris på. Nå står den i bokhyllen og gjør en forbilledlig jobb med å passe på trådsnellene mine.

Banansaus?!

2011-01-11T01:04:00.002+01:00

Enkelte ting må bare prøves når man kommer over dem, og banasaus viste seg å være en av de tingene. Fargen skriker ikke akkurat banan, men konsistensen er umiskjennelig banan-påvirket. Det kan høres ut som en dessert-saus, men eg tror nok middag er rette bruksområde. Slett ikke så dumt som wok-saus.

Mmmint... 2

2011-01-09T02:40:00.004+01:00

Man må jo like folk som kan ta et hint... Bare dager etter at jeg skrev om min dragning mot mint-sjokolade, fikk jeg dette av en besøkende venninne:

Tunnbrød (en slags svensk flatbrød) dyppet i mintsjokolade, og en fin tallerken å servere det på.

Til jul kom det mer mintsjokolade, som i likhet med tunnbrødet hadde forsvinnende kort levetid. Hvorfor sjokoladen bærer navnet Cupido, har jeg valgt å ikke tenke på...

Det er ikke så lett #1 -hår

2011-01-07T02:44:00.002+01:00

Da jeg kom hjem fra julebordet i desember (helt edru, det er ingen grunn til forhastede konklusjoner), fant jeg ut at jeg ville orevige festfrisyren, som jeg tross alt hadde brukt en del tid og enda mer glitterhårspray på. Men å ta bilde av sitt eget bakhode, viste seg å ikke være så helt enkelt...

Dere får bare tro meg på mitt ord -det så ikke så verst ut...

Kryp under ditt dekken

2011-01-05T00:22:00.002+01:00

...med nelliker stukket og roser besatt, med snehvite blader fra bringebærhekken...

...eller, hvis du i likhet med meg ikke synes blader i senga er en slager, med grønne retro-blomster. Og hvis noen mener å ane en trend i mitt valg av sengetøy, stiller jeg meg helt uforstående til det...

Agenda 2011

2011-01-02T20:56:00.000+01:00

Vanligvis sverger jeg til en liten filofax i veskevennlig størrelse for å holde oversikt over årets teaterbesøk og andre avtaler, men da jeg snublet over denne Bjørg Thorhallsdottir-almanakken var valget enkelt. Med fargesterke oppslag, god skriveplass og et nytt bilde hver uke skal jeg nok klare å leve med at den ikke passer i alle vesker -dessuten er jo hverdagsveskene mine stort sett ganske romslige...

2010 i 12 bloggbilder

2011-01-01T23:50:00.000+01:00

Året må jo oppsummeres, uten at oppsummeringen nødvendigvis er så representativ for noe som helst...

I januar testet jeg en ny is -med solsikkefrø. Den ble ingen gjenganger...

I februar fikk jeg ny samboer -marsvinet Pantoufle hadde akutt behov for tak over hodet.

I mars viste jeg fram mitt favoritthotellrom gjennom tidene, fra Sheraton i Stockholm. Strengt tatt var jeg der i februar, men det ble ikke blogget før i mars...

I april hadde jeg en hyggelig lunsj på Pascal og fikk endelig nærkontakt med bloggverdenens favoritt -makroner. Ganske oppskrytt, spør du meg...

I mai fylte jeg runde år -det ble feiret med fest og kake og flotte blomster.

Juni er morellsmell-tid...

Juli er ferietid, og Helsinki føk inn på listen over favorittbyen -med egen saunatilbehørsbutikk (selv om akkurat det kanskje ikke var avgjørende...).

I august nytes markens grøde av noen og enhver...

September var en laber blogg-måned, men det dukket hverftall opp nytt sjokoladepålegg i butikkene...

I oktober var Lille Ville på besøk, og Julius var svært populær.

I november var jeg på helgetur til Bergen og så La cage aux folles på Den Nationale Scene.

I desember var det mørkt når jeg gikk fra jobb -men månelys hjelper jo.

Julebegavelser

2010-12-31T00:41:00.000+01:00

Jeg fikk på ingen måte bare te-relaterte gaver til jul, fangsten var stor og generøs. Et lite utvalg:

Jeg setter stadig mer pris på praktiske gaver. Kjedelig å kjøpe selv, men veldig greit å få -jeg slipper å bruke tid på kjedelig handling og kan bruke pengene mine på teater og bøker. Hånklene mine bærer dessuten preg av å være kjøpt på studentbudsjett (og man får ikke gode håndkler med lang levetid til 30 kroner), så erstatningseksemplarer er alltid kjekt.

To oppskriftsbøker lå under treet i år. En ed flotte kaker og en med spiselige gaver -alt fra syltetøy og kaker til grillsaus og grove knekkebrød. Oppskritene er til og med inndelt etter årstid. Jeg mistenker at en del av dem sikkert kan lages og brukes hjemme også...

Mummi hører jo med. Kalenderen fikk jeg av bror og svigerinne, og ga den selv til søster og kusine. Mummi-familien slår til igjen...

Årets blingbling. Sjalet de ligger på var også en julegave, og selv om det ser grått ut på bildet, er det mørkt blågrønt.

Det virkelig interessante med dette settet (som jo helt åpenbart er et sett, uansett om det brukes til fløte og sukker eller sjokolade) er at stemplene under er helt forskjellige -vissnok er muggen tysk og sukkerskålen norsk...

En tedrikkers våte drøm

2010-12-29T15:31:00.000+01:00

Den observante bloggleser har muligens fått med seg at jeg har en viss svakhet for te, og et relativt omangsrikt utvalg. På enkelte av tesortene str det at de skal trekkes med 80 graders vann, men hvem gidder vel bruke termometer fr å få det riktig? Da nådde ryktene meg -det finnes egne vannkokere for tevann, hvor mna kan regulere vanntemepraturen. Ettersom min trofaste 10 år gamle vannkoker begynte å vise svakhetstegn, var det et åpenbart julegaveønske.

Her er vidunderet -med fire temperaturvalg.

40 (ideelt til gjærbakst), 60 (litt usikker på hva det er nyttig til. Forslag?), 80 eller 100 grader med et enkelt knappetrykk, og den kan holde på varmen om ønskelig.

To typer julete lå også under treet. Ståldingsene er ikke, som en vittig sjel foreslo, toalettbørster til dukkehuset til Arne og Carlos, men teegg. Her skal det drikkes!

Vintermåne

2010-12-23T14:31:00.001+01:00

Trollsk stemning på hjemvei.

En riktig god jul ønskes alle!

Vakre ord

2010-12-21T08:57:00.000+01:00

-Skal dere på konsert? Har dere forhåndskjøpte billetter? Men da kan dere komme ned i baren og vente der, i stedet for å stå ute i kulda. Hva med litt varm gløgg?

Vakrere ord finnes ikke når minusgradene er tosifrede og det er tre kvarter til konserten begynner...

Årets juleplate

2010-12-19T16:34:00.000+01:00

Platesamlingen vokser gjerne med minst en juleplate i året. Årets tilvekst er "Sanger om glede og fred", med jazzsangerinnen Torun Eriksen og saksofonist Frøydis Grorud. Noen nye og noen kjente julesanger i nedstrippede arrangement -Sonjas sang til julestjernen faktisk helt a cappella. En deilig lavmælt motvekt til alle overlessede juleplater, perfekt for en stille desemberkveld.

Ingen kjolemangel i klesskapet

2010-12-16T15:11:00.002+01:00

Man må jo være velkledd til jul... Jeg har i flere år tenkt at "I år skal jeg ha ny julekjole", men jakten har vært resultatløs (jeg mener på ingen måte å antyde at jeg lider under en mangel på penkjoler, men det er jo kjekt med noe nytt av og til...) I år fant jeg derimot to, helt uten å lete.

Kanskje ikke helt julerød, men rød nok. Det ble påpekt at den også kunne være en tunika, men når man er så kort som meg er det definitivt en kjole. Kjøpt på Ellos, og med det trodde jeg at julekjolen var i boks -helt til jeg skulle en tur på Lindex i helt andre ærend.

Der hang nemlig denne. Litt 70-talls i farger og mønster, og lang og sid uten at jeg føler at jeg drukner i den. Jeg kunne jo ikke la den henge igjen ensom...

Flerbruk

2010-12-14T08:54:00.003+01:00

Bor man på liten plass, er det kjekt med ting som har flere funksjoner -en matskål/hodepute, for eksempel...

God jul og fagott nytt år!

2010-12-12T13:36:00.002+01:00

Oslo Fagottkors julekonsert er et høydepunkt i adventstiden. Høy musikalsk standard og tradisjonelle julesanger i skjønn forening med humor, alternativ tolkninger og en god dose selvironi. Noen med ansvar for underholdning under ski-vm i Kollen i februar burde absolutt kjenne sin besøkelsestid når det gjelder den gjennomkoreograferte framføringen av Vinter og sne, og versjonen av Santa Baby, framført på skinnfell i rosa pysj med en nokså utradisjonellt antrukket nisse var også et høydepunkt -i likhet med resten av konserten. Billetter til fagottenes sommershow på Chat Noir i juni er lagt ut for salg -en varm anbefaling er herved overlevert.

Tankefull?

2010-12-09T01:19:00.000+01:00

Nei, si det...

(sett på byggeplass i Bergen)