mandag, juni 25, 2018

Kjære NSB

Kjære NSB,

i disse dager har vårt pendlerforhold syvårsjubileum. Som i de fleste forhold har vi hatt gode og dårlige dager, oppturer og nedturer, men stort sett synes jeg vi har hatt det ganske bra sammen. Du følger meg til jobb hver morgen (mens jeg sover og hører på musikk) og bringer meg hjem igjen om ettermiddagen (mens jeg leser. Eller sover), som regel uten at noen av oss klager.

De gangene det har vært ting å klage på, tar vi det som regel på privaten (alle forhold burde hatt en egen mailadresse for sånt...) og jeg føler at du er flink til å ta deg til min (primært (jeg prøver hvertfall)) konstruktive kritikk og lover bot og bedring, eller i det minste å ta det med deg videre. Utad snakker jeg pent om deg, forteller alle som spør at vi stort sett har det veldig fint og ikke har flere uenigheter enn jeg kan leve med.

Ferien har alltid vært en utfordrende tid for oss. Da trenger du tid for deg selv, til selvutvikling og forbedring og påpeker at dette også kommer meg til gode på sikt - og det gjør det jo. Jeg er ikke alltid like begeistret for disse bussene og alternative løsningene du bringer inn ved disse anledningene, men jeg ser jo at du prøver det du kan å tilrettelegge, og et velfungerende forhold krever jo litt smidighet og toleranse fra begge parter, så jeg prøver å ta det med et smil (og et og annet sommerbrev på privaten).

Men i år - hva har du tenkt på i år? Først sender du meg på en avgang som går senere enn min vanlige og setter meg av på en stor parkeringsplass, med beskjed om at jeg må vente i 20 minutter før jeg kommer videre med buss? Jammen, her er jeg allerede langt etter vanlig skjema, og så har du bevisst lagt opp til at jeg skal komme enda mye lenger etter vanlig tid? Jeg som var sikker på at du som vanlig ville ha en buss som sto klar og ventet på meg, så dette skulle gå så greit som mulig. Ikke så mye som en benk å sitte på heller, bare et smalt fortau. Jeg vet at du må se de store linjene, har mange å tenke på (jeg har aldri forventet at du er monogam eller prioriterer meg spesielt høyt) og ikke kan ta hensyn til mine helseplager, men kombinasjonen buss istedet for tog, ekstra bytter og å måtte stå lenge og vente byr nok på problemer for flere enn meg. En benk er vel ikke så veldig urimelig å ønske seg...?

Dessuten, selv om jeg forsåvidt setter pris på tiden vi tilbringer sammen, handler jo dette om at jeg skal et sted. Jobben, stort sett, og selv om de er ganske forståelsesfulle og fleksible setter de jo pris på at jeg dukker opp noenlunde når jeg skal. At jeg plutselig kommer hele 40 minutter senere enn vanlig er ganske ugreit, og særlig når mye av det skyldes at du har planlagt helt uten å ta hensyn til mine behov. Dette har jo gått så greit tidligere år - hva gikk galt i år? Man skal selvfølgelig være forsiktig med å plassere skyld, men jeg er ganske sikker på at det er deg, ikke meg...

Heldigvis er det snart ferie - jeg tror vi trenger litt tid fra hverandre nå. Til høsten møtes vi igjen, da forhåpentligvis i nye og bedre utgaver så jeg igjen kan fortelle alle som spør om hvor velfungerende forhold vi tross alt har. Jeg beklager at jeg tok skittentøyvasken vår offentlig denne ganger, jeg satser på at du ikke gir meg grunner til å gjenta det.


mvh
HildeSol


(en litt mer saklig og informativ versjon av dette brevet er sendt NSBs kundeservice)





Ingen kommentarer: