tirsdag, desember 19, 2017

Det ringer (på døren), det klinger (i krystaller)...


De fleste av oss - og kanskje særlig vi i sentrumsnære strøk - skvetter litt når det uventet ringer på døren en kveld. Jeg har en bar rett ved siden av utgangsdøra og naboer med delvis samme etternavn (ja, vi er i slekt...), vanligvis ligger forklaringen enter der eller i at noen er ute etter pengene mine i en eller annen form. I går kveld, derimot, var det blomsterbudet som kom - og han skulle faktisk til meg! (Jeg kom en gang hjem og fant en stor blomstereske på dørmatta. Skuffelsen da det viste seg at den var feillevert og skulle til nabo-slektninger med nyfødt baby...). Jeg rakk å tenke ut mange potensielle avsendere og tilhørende scenarioer mens jeg pakket opp og fant kortet, selv om jeg visste hvem det sannsynligvis var fra - og det stemte jo.

Hyggelig julehilsen fra jobben, som ikke ser stort til meg for tiden. I liket med kronprinsessen har jeg stiftet bekjentskap med krystallsyken, men i motsetning til kronprinsessen som "snakket ut om sykdommen" i dag ble jeg ikke friskmeldt etter noen dager - 15 måneder and still going strong... (En annen ting jeg ikke har felles med kronprinsessen er at min sykdom definitiv og garantert ikke ble utløst av for ivrig trening, om noen skulle finne på å tro noe sånt om meg...).

Men dagens moral er altså at du skal svare når det ringer på døra, også når du ikke venter besøk - du vet aldri når det kan være blomsterbudet...

Ingen kommentarer: