fredag, oktober 06, 2017

Kulturmåned 2017: September

I september begynner det gjerne å ta seg litt opp på kulturfronter. Et par musikaler, en ny opera, klassisk musikk, kjærlighetsdikt og noen alltid like lekre tenorer, for eksempel. Og endelig har jeg funnet ut hvor konserthusets lille sal er.

Kjærlighet - Lise Fjelstad, Håvard Gimse (Nationaltheatret/Oscarshall)
Man tager Lise Fjelstad, Håvard Gimse og et flygel, samt rundt 60 publikummere og plasserer dem i Oscarshalls vakre sal. Der lar man Fjelstad lese, eller rettere sagt snakke og fortelle, kjærlighetsdikt fritt etter hukommelsen (manus og tekster og sånt er jo for pingler, selv når vi snakker om Metope...) og Gimse (med hjelp av nevnte flygel) framføre bl.a. Sibelius, Grieg og Kjempeviseslåtten. Så går man hjem i sensommerskumring langs Kongsgårdens jorder, hilser på sauene og er godt fornøyd med kvelden.

Book of Mormons (Det Norske Teatret)
General Ræv Føkkings Naken levde opp til navnet sitt! Det gjorde han ikke på prøveframsyninga uka før... Rumpeinnlegget til eldste McKinley (Preben Hodneland) i all ære (den var formfull og han visste å bruke den), med det spørs om ikke generalen vant den duellen... Jeg lo, lo mer, awww'et litt, lo enda mer, tok ansvar for applausen etter replikken Klitoris er ein heilag stad, slik lyder Herrens ord, , fniste, ble frelst av Frank Kjosås (igjen), gråt en smule, lo stadig mer og innså at å knulle en frosk er løsning på så mangt. Etter fire teppefall og taktfast stående applaus fikk jeg med meg Mormons bok fra et par smilende unge menn ute i regnværet, og nå vil jeg bare se den igjen og er skikkelig snurt over at alt er utsolgt til langt over jul (vi fikk hevet oss rundt og kapret noen billetter i desember, men det er jo leeenge til ). Nå skal liksom alle på teater, men hvor er de ellers, når gode stykker spilles for 20 mennesker på scene 3? Synes jo stamkunder burde ha en viss forkjøpsrett (selv om jeg selvfølgelig gleder meg på teaterets vegne over velfortjent suksess)...

Originalen og kopien...

Nordic Tenors - Con Amore (Chat Noir)
En kvinne har som kjent visse behov. I mitt tilfelle inkluderer disse behovene jevnlig eksponering for skjønnsyngende og velkledde tenorer, og jeg setter pris på at Nordic Tenors gjør sitt ved å legge turen innom Oslo jevnlig. Deres Con Amore-show ble sist sett på samme sted og omtrent samme tid i fjor, og jeg kan egentlig bare resirkulere det jeg sa da - Climb ev'ry mountain, Hold mitt hjärta og How great Thou art er de store gåsehudframkallende høydepunktene. Joddlernummeret er en klassiker som stadig er like morsom, men de kan godt tenkte litt mer utenfor boksen når det gjelder sangvalg, det er da de er aller best (se overnevnte høydepunkt - Hold mitt hjärta var helt ny for meg på showet i fjor). The Prayer og Bridge over troubled water er nydelige sanger, men de er sunget i hjel av nesten alle de siste 15 årene... Årets første O Helga natt allerede i september kom litt brått på, men det vil jo være feil å klage...

Oslo Rotary: Klassisk musikk - 1. kurskveld (Oslo konserthus)
Et nytt skritt på veien mor å bli kulturkjerring av første klasse - Oslo Rotarys kurs i klassisk musikk. En konsertserie som nå er i gang for 23. året - og det var en god del som hadde vært med hele veien, viste det seg. Selv var jeg debutant og så vidt jeg kunne se en av tre under 40... Programmet for kvelden var Vivaldis 4 årstider og Tsjaikovskijs rokokko-variasjoner for cello. Kammerorkesteret kom helt fra Russland i blanke, fotside kjoler i variasjoner av blågrønt (mennene i helsvart), og det må være lov å si at selv om de var dyktige var det ikke noe særlig tvil om at det var amatører. Cello-solisten var definitivt ikke amatør, han spiller visst vanligvis med Moskva-filharmonien. Musikkprofessoren som leder konsertene prøvde å snakke litt med ham om stykket, men de var omtrent like dårlige i tysk begge to...

Det har visst vore ein episode (Det Norske Teatret)
Terrorisme, revolusjon, liv og død. Tre personer forteller hver sin historie, klippet sammen med avhør av en terrorist etter utført angrep. Helt strippet, som det gjerne er på scene 3, teksten står i sentrum og er sterk nok til å gjøre det. 22. juli-assosiasjonene er vanskelig å unngå til tider, selv om det ikke er en del av stykket. Det er en forestilling som er nesten ubehagelig å se fra første rad, det kommer så tett på - men samtidig er det jo nettopp derfor jeg velger å sitte der... Og Sara Khorami er fantastisk god.

Ballerina (Operaen/Ultimafestivalen)
Ballerina er en nyskrevet opera av Synne Skouen, basert på et skuespill av Arne Skouen fra 70-tallet. Om autistiske Malin som bor på en øde fjellgård sammen med sin mor, som forlot mann og sønn og ballettkarriere for å vie livet til datteren og hennes verden. Men en fantasiverden vil før eller senere bli innhentet av virkeligheten, og det er ganske hjerteskjærende. Er det egentlig til Malins beste å være å skjermet? Hva med resten av familien? Hva skjer den dagen mor ikke lenger kan ta hele ansvaret? Malin er min arv, men kan jeg overta henne på dine betingelser? spør sønnen. Imponerende rolleprestasjoner, særlig av Silje Marie Aker Johnsen som Malin, både med fysisk skuespill og sang- og lydmessig. Instrumentene går i dialog med sangerne på en veldig fascinerende måte - og en veldig konkret måte når Malin bøyer seg over det åpne flygelet og slår på strengene.

Ballerinas scenografi

Oslo-Filharmonien med Tomter og Stasevska : Copland, Hovland, Sibelius (Oslo konserthus)
Filharmonien bød på 1900-tallsmusikkaften - Aaron Coplands Appalachian Spring Suite, Egil Hovlands bratsjkonsert Sang for det ufødte barnet og Jean Sibelius' Symfoni nummer 5 - den med svanetemaet. Mye fint både hos Copland og Hovland, men kveldens høydepunkt var gjenhøret med Sibelius - den symfonien er nydelig. Kveldens dirigent var ung og kvinne - Dalia Stasevska - og den mest velkledde dirigenten jeg kan huske. Når du skal stå med ryggen til publikum hele kvelden kan man jo gi dem noe å se på, som en lang kåpe med et stort fuglemotiv. Ved siden av kveldens bratsjsolist Lars Anders Tomter (han må da være bortimot 2 meter?!) ruvet hun ikke akkurat i terrenget, men det er som kjent ikke størrelsen det kommer an på. Hun var dessuten god til å holde på stillheten etter siste tone - det liker jeg.

Cats (Oslo Spektrum)
Det er vanskelig å ikke få litt 80-tallsvibber av Cats - det er noe med trikot-og-leggvarmerkostymene Som det meste annet ved musikalen har de neppe endret seg stort siden urpremieren i '81 - Sir Andrew er jo ikke kjent for å være veldig åpen for endringer og alternative løsninger sånn helt uten videre... Jeg hadde når sant skal sies ikke de helt store forventningene - utenlandske turnéversjoner kan være så ymse, og spektrum er ikke en strålende musikalscene - men her var det kvalitet i de aller fleste ledd. Gode sangere og dansere, skikkelig live-orkester (med intet mindre enn tre keyboards, sånn apropos 80-tall ) og lyden var faktisk bedre enn fryktet. Gåsehuden satt da Grizabella the Glamour Cat dro til på Memory (til tross for all prating, knitring, baconsvorknasing (hvem selger sånt på en teaterforetilling?!) og annen uro i salen under hele forestillingen. Publikum var dagens største nedtur og det største argumentet for å ikke dra på sånne forestilling i spektrum. Jeg hentet fram min indre nabokjerring og opplyste en unge i slyngelalder at det faktisk ikke var greit at han slang skoene sine på setet.). Man kan mene mye om Webber og musikalene hans, men mannen vet et og annet om å snekre fengende melodier.


The Jellicle Moon er tent...



Strøngren: Coco Chanel (Operaen)
Jo Strømgen Companys forestilling er figurteater og dukketeater for voksne, løst basert på Coco Chanels liv. Jeg er veldig glad jeg har lest litt om henne tidligere, jeg vet ikke hvor mye jeg hadde skjønt hvis jeg ikke hadde hatt litt bakgrunnskunnskap å henge det på. Det er mildt sagt fragmentert og usammenhengende, og teksten, hvorav mye er forhåndsinnspilt voiceover, er tidvis vanskelig å få med seg (særlig de franske replikkene...). Merkelig, men også ganske underholdende innimellom - den en nyskapende nok til å holde på interesse og nysgjerrighet den timen det varer.

Closer (Centralteatret)
Jeg har sett Closer en gang før - som avgangsforestillingen til teaterhøgskolens avgangsklasse 2009 (da med Janne Heltberg, Eivin Nilsen Salthe, Herman Bernhoft og Ingeborg Sundrehagen Raustøl) og husket åpnings- og sluttscenen, men ingenting om resten av handlingen. Litt ufrivillig fnising i første scene når Anders Danielsen Lie og Nicolai Cleve Broch møtes på et sykehus og det er sistnevnte som har legerollen - Lie er jo faktisk lege... I denne sammenhengen er han forøvrig også teaterdebutant, etter å ha vært film- og tv-skuespiller i mange år (veldig mange, for oss som husker Herman...). De to siste sidene av stykkets firkant utgjøres av Andrea Bræin Hovig og Ester Grenersen - et sterkt lag. Closer er et litterært godt stykke, elegant konstruert (av det slaget som krever tids- og stedsangivelse for hver scene for at publikum skal henge med) og med velformulerte replikker (min favoritt: -Du er gammel nok til å være stamfaren hennes!) som innimellom blir litt for flinke og gjennomtenkte til å overbevise helt som ekte dialog. De færreste tilbringer tiden med å detaljbeskrive for hverandre hvordan man møttes bare en en time tidligere... Selv sexpraten, og den er det en del av, klinger sofistikert (hvilket er mer enn jeg kan si om mannen på rundt 50 som sitter på første rad og ler tenåringshysterisk hver gang noen på scenen sier et stygt ord...). Scenen hvor Broch og Lie sexchatter (med hverandre) er forøvrig minneverdig...

Jeg rakk dessuten en lunsj &lyrikk på det norske i september også. Judy Nyambura Karanja leste først - Jeg skal lese Jon Fosse - jeg dør litt innvendig, men det skal nok gå bra. Det er fra det siste samlingen hans, Stein på stein, og jeg har plukket ut de diktene jeg syntes var - rare... - etterpå begynte hun å snakke - tilsynelatende helt spontant og uplanlagt - om Fosse og nynorsk og om å være skuespiller og hva alt dette betydde for henne, hun var så engasjert og åpen at det nesten ble litt rørende. Kjære Erik Ulfsby, om du skulle ramle innom, jeg vil gjerne ha lunsj & lyrikk i helgene også, eller hva med kveldsmat &lyrikk en gang i blant? Dessuten har det ikke vært en eneste lesekveld i høst...

Utenfor teatret sto hjorten bobleplastpakket og reiseklar - Edda skal glitre i Aarhus i høst..

Ingen kommentarer: