fredag, august 04, 2017

Kulturmåned 2017 - juni og juli

Ny dobbelmåned - juli er ikke akkurat den travelste av kulturperioder. Det var bare operaens sommer-workshop som reddet den fra å bli fullstendig tom og øde. Operaen sto, direkte og indirekte, for mye av juni også, sammen med et par tilreisende briter med høy BBC-faktor.

Oslo-Filharmonien: John Williams (Konserthuset)
Sesongens siste filharmonikonsert var filmmusikkaften med John Williams' komposisjoner, primært fra Spielberg-filmer, ledsaget av filmklipp på storskjerm. Mye kjent, selv om jeg i grunnen ikke hadde sett så mange av filmene. Kveldens musikalske favorittøyeblikk var temaet fra Terminalen - helt ukjent, nydelig stykke med en klarinett i hovedrollen - mens det mest minneverdige ellers var (i tillegg til da vi så undersiden av romskipet i Close encouters og det røde lyset i taket ble tent akkurat i riktig øyeblikk) da Star Wars-temaet kom som siste ekstranummer og dirigent Petrenko tok fram lightsaber-dirigentstokken og virkelig slapp løs sin indre showmann. Forøvrig hører det til sjeldenheten i filharmonien å høre gutter i tiårsalderen uttrykke stor skuffelse over at konserten er over...

Brian Cox med Paul Ince (Sentrum scene)
Joda, astrofrysikk er også kultur når det presenterer på denne måten...Det er når Einsteins likning knyttet til relativitetsteorien kommer opp på storskjermen og professor Brian Cox sier at This equation is really quite simple (nei, det er den ikke!) at jeg virkelig føler hvordan håret blir flere nyanser blondere... Det var veldig gøy å høre på ham, jeg lærte masse og ble både fascinert og svimmel når han legger ut om universets (eller er det multiversets?) utstrekning, men det er ingen tvil om at jeg faglig er på bortebane på astrofysisk foredrag... Sånn sett er det veldig deilig når Robin Ince er på scenen - da kommer det litt mer på mitt nivå.Forøvrig er det jo helt fantastisk og gir økt tro på menneskehetens framtid når et sånt arrangement fyller Sentrum Scene med et entusiastisk publikum en fredagskveld. I følge vaktene vare det visst dessuten den ryddigste og mest geometrisk perfekte køen de hadde hatt noensinne...

Phil Jupitus (Latter)
Phil Jupitus er den foreløbig siste i rekken av britiske komikere som tar turen hit, og det vet noen av oss å sette pris på - selv om det var nokså glissent i salen. Ros til arrangøren som innså dette og fikk flyttet folk fram. Jupitus begynte sin komikerkarriere som stunt-poet på 80-tallet - det kom overraskende på noen og enhver at ham viet første halvdel av showet til diktlesning. Smededikt om Jeremy Clarkson og Theresa May, haiku og annet snadder. Coldplay får også gjennomgå, vi får høre om hans møte med Paul McCartney (bill.mrk fanboy på 50+ ) og livet som far til to (voksne) døtre. I likhet med flere britiske komikerne balanserer han på kanten til tider, men i motsetning til enkelte andre (jeg ser særlig på dere, Jimmy Carr og Sean Lock) bikker han aldri over i det plumpe og kvinnenedsettende. Mulig de nevnte døtrene har hatt en innvirkning der...

Engelsviken/Falch/Gravrok/Aghamir (Universitetes aula)
Noen må ha hatt litt høy puls og svette håndflater i forkant av årets sommerkonsert. Bare dager før konserten kom beskjeden om at både orkesteret og en av solistene hadde måttet trekke seg, og kl 10 på selve konsertdagen hadde en solist til meldt sykdomsforfall. Et symfoniorkester ut, en pianist inn (Reza Aghamir, som har scenepersonlighet og -tilstedeværelse nok til å erstatte ganske mange orkesterrmusikere...) og på noen timers varsel hentet Nina Gravrok sin rosa diva-kjole ut av skapet og glitret på scenen sammen med tenorene Henrik Engelsviken og Thor Inge Falch. Hun var ikke snauere enn at hun dro til med en duett med hver av dem, til tross for minimalt med forberedelser. Imponerende! Dessuten sang hun Vilja og Wagner, Falch sang Wagner og italienske svisker (-Denne sangen er sunget av alle tenorer opp gjennom årene...) og Engelsviken sang Dein ist mein ganzes herz, samt flere av Puccinis beste. Enhver kveld som gir meg både Tosca, Turandot og La Boheme er jo en vellykket aften. Men igjen lurer jeg litt på enkeltes motivasjon for å gå på konsert - jeg satt med åndenød i min lille lykkeboble under Tårnarien, de bak småpratet ufortrødent...

Rooms (Operaen)
Alexander Ekmans nye ballettinnstallasjon Rooms er satt sammen på et par uker og er en vandreforestilling som foregår på hovedscenens bak- og sidescener. 40 karakterer sitter på hver sin opphøyde plattform og holder på med sitt mens publikum vandrer rundt og betrakter dem (og hopper himmelhøy når de plutselig og uten forvarsel brøler, ler eller hyler i kor.) Etterhvert beveger de seg ned på gulvet og samles til en dansesekvens her og der, mens fem pianister spiller i kor og et kammerorkester åpenbarer seg. Første del er ganske fascinerende, andre del ser jeg ikke så mye av fordi det er litt for mange folk overalt. Og det er hovedinnvendingen min mot denne forestillingsformen - jeg føler meg litt snytt når deler av den forsvinner bak andres bakhoder, skuldre og rygger..

Tosca (Operaen)
-"Calixto Bieito skal sette opp Tosca" er en setning som gir angst i hjertet for elskere av tradisjonelle operaoppsetninger, åpner dagens innleder sitt introduksjonsforedrag, og jeg ler godt og skjønner akkurat hva hun mener (i avdelingen for Du vet du er nerd når...). Selv er jeg stort sett ganske begeistret for moderniserte og alternative oppsetninger generelt og Bieito spesielt, og frykter lite. Dessuten skal Daniel Johasnsson synge Cavaradossi, så en fin opplevelse er uansett garantert. Borte er Romas kirker og borger og alle tegn på 1800-tallo, dette er moderne dystopi hvor Cavaradossis kunstneriske evner kommer til uttrykk ved hjelp av store mengder tape (som også har andre bruksområder. Takk igjen til formidleren som nevnte at scarpia er italiensk slang for spindelvev, det ga ting en ekstra dimensjon), en naken kvinne, to dverger og to dansende hushjelper, den alltid like onde Scarpia har blond hår, rødt slips og en taus trofékone og den ultimate straffen ikke er å bli skutt, men å bli fratatt ytringsrett og -mulighet. En forestilling som motbeviser alle påstander om at de klassiske operaene ikke har noen relevans i dag.

Operaworkshop: Ariemaraton (Operaen)
Når 30 deltakere på operaens sommer-workshop skal få vise seg fram er det jo helt naturlig å kalle det et ariemaraton (kanskje særlig for pianist John Lidal som skulle akkompagnere alle 30...). Sangerne spenner fra det veldig unge og lovende til de mer etablerte. Man både ser og hører hvem som har mest erfaring, men jeg ser også flere jeg gleder meg stort til å se igjen om noen år - en ung norsk tenor som viser svært lovende takter på russisk, blant annet. Min helt personlige og uoffisielle publikumspris deles mellom en svensk sopran som sang Lehar og en canadisk tenor som sang fra Hoffmanns eventyr - de var et skritt foran de fleste andre når det gjaldt å presentere ene helhetlig framføring. Sjarmpoeng også til gutta som avsluttet ballet med en duett fra Don Pasquale med stor entusiasme og innlevelse (men klask på lanken til bassen for å ha svarte semskede sko til blådress, mvh motepolitiet, hvis ærespris går til den amerikanske tenoren i mørk dress med vest, turkis skjorte og matchende slips). Kanskje mest overraskende: 30 operasangere skulle velge hver sin arie, og Puccini glimret med sitt fravær.

Operaworkshop: A little night music (Operaen)
En av operaworkshopens to finaleforestillinger var stengt tatt en musikal - Stephen Sondheims A little night music. Den foregår passende nok en lys somemrnatt, i Sverige rundt forrige århundreskifte (-Never marry a Scandinavnian - they're all mad! Vintre hvor solen aldri står opp og somre hvor den aldri går ned er visst ikke bra for oss...). Kjærlighetsforviklinger opp og i mente, ledsaget av Sondheims karakteristiske musikk og skarpe replikker. Sistnevnte bød nok på de største utfordringene for en del - å snakke på scenen med innlevelse og overbevisning er ikke det operasangere trenes mest i - men det så ut som om de hadde det gøy underveis, og det var de ikke alene om. Det var flere der som godt kan komme tilbake til operaen ved en senere anledning...

Ingen kommentarer: