onsdag, januar 11, 2017

Kulturmåned desember 2016


Det ble uvanlig få julekonserter i år - tre er langt under normalen. For første gang på mange år hadde ikke operasolistene julekonsert, den var dypt savnet. Til gjengjeld kom Nasjonalballetten med en ny og vidunderlig utgave av Nøtteknekkeren. Teater i romjulen og opera til nyttår hører også med...

Oslo-Filharmonien: Debussy, Ravel og Boulanger (Oslo konserthus)

Fransk aften hos filharmonien, med Debussy, Ravel og Lili Boulanger. Sistnevnte døde bare 24 år gammel, men er visst i ferd med å få sin renessanse. Kveldens kantate Faust et Hélène skrev hun da hun var 19 år gammel - bare så synd at solistene tidvis overdøves av orkesteret (dessuten skulle jeg så gjerne hatt den franske teksten i programmet, ikke bare den norske oversettelsen. Men den diskusjonen har jeg hatt med twitteransvarlig hos Filharmonien før...). De to andre stykkene var mer velkjente, Debussys La Mer og Ravels 2. suite fra Daphnis et Chloe. Sistnevnte framførste orkesteret så sent som i februar i år - jeg elsket den da og hadde ikke noe imot et snarlig gjenhør.

Nøtteknekkeren (Operaen)
Nøtteknekkeren har blitt ny - og den har blitt så fin!  Nasjonalballettens danser Kaloyan Boyadjiev, som aldri før har koreografert en helaftens ballett, har sammen med designer Jon Bausor, som står for både koreografi og kostymer, til en visuelt rålekker Nøtteknekker lagt til Kristiania i 1905. Clara har blitt eldre (en genistrek - plutselig falt mye som tidligere har virket litt ulogisk på plass), Nøtteknekkerprinsen i drømmen er den unge kadetten hun kaster lange blikk på i den nye åpningsscenen og hele drømmesekvensen foregår i stuen hvor hun har sovnet under juletreet - det er i det hele tatt gjort mye som får hele historien til å henge bedre sammen og føles mer som en helhet. Dessuten har Rottekongen blitt skikkelig skummel! Alle scenene er fulle av små detaljer og humoristiske opptrinn, dette er en versjon man kan se mange ganger og oppdage nye ting hver gang. Ikke minst har den dansende vafler, makroner og cupcakes - og trenger man egentlig flere grunner enn det...?

Nordic Tenors (Oslo konserthus)

Årets juledose med Nordic Tenors var morsommere enn på lenge - de siste par årene har det gått litt mye i det samme, men i år måtte jeg tørke lattertårer opptil flere ganger. Som vanlig diskret og bortgjemt (midt på rad 2) - skjønner ikke hvor denne snikende følelsen av at det er noe gjenkjennende i blikkene de sender i vår retning kommer fra... Fra en klassisk Ave Maria-trippel (helt greit at den hang med fra i fjor) via mer og mindre tradisjonelle juleslager til Askepott og hennes tre nøtter (-Og det er jo ganske uvanlig, å ha tre nøtter...), en lett omarbeidet versjon av turen rundt enebærbusken a la Johan Sebastian Busk, Ludwig von Buskoven og Wolfgang Amadebusk Mozart (den tålte også helt fint en reprise) og mer eller mindre grasiøs dansing (som tydeligvis ikke var bra for ryggen til Sveinung Hølmebakk, jeg hadde litt vondt av ham og håper noen dyttet i ham noe smertestillende så snart han gikk av scenen). Samt O helga natt, selvfølgelig, og den obligatoriske allsangen av Deilig er jorden til slutt. Min eneste innvending er at jeg egentlig aldri har følt at Det lyser i stille grender har manglet en gitarsolo...

Farvel til Eddy Bellegeule (Det Norske Teatret)
Endelig fikk jeg sett Emil Johnsens dramatisering av Edouard Louis' bok Farvel til Eddy Bellegeule. Boka er en ganske dyster affære, så jeg ble en smule forvirret på flere nivåer da han valset inn på scenen med en stripete ball på en spiralfjær på hodet (sånn hårbøyle-sak som småjenter har. Det burde da ha et navn?) og en øl i hånda til diskolys og -musikk og skravler i vei på engelsk med tydelig (og særdeles overbevisende) fransk aksent - Eddy Bellegeule, stand-up-versjonen? Men han slår snart over til norsk (et sjeldent tilfelle av bokmål på Det Norske Teatret...) og en litt mer sober tone - mer som jeg hadde ventet meg. Forestillingen følger boka tett (ut fra det jeg kan huske), det er hele veien Eddy som forteller, men Johnsen gir liv til mange karakterer underveis. Det er en sterk og vond historie, hvor det som er av humor ofte ender i en halvkvalt latter som aldri kommer helt ut, og det er vanskelig å se den uten å hele tiden ha i bakhodet at den faktisk også er sann.

Oslo fagottkor: God jul og Fagott nytt år (Folketeatret)
Fagottene, altså. 7, året på rad - men første året ikke i Lilleborg kirke. Når taket måtte byttes måtte fagottene finne nytt juletilholdssted. Det er ikke så mange andre amatørkor som selger ut Folketeatret seks ganger i desember, det er jeg ganske sikker på... Alle de vanlige ingrediensene er på plass - glitter og høye hæler (et par av dem er så drevne og sikre på stilletter at det er urettferdig...), dansing og høye spark, stille ettertanke (monologen om kos og singelliv traff litt nærme hjemme...) og lattertårer. Et par opera-relaterte vitser er det visst nesten bare jeg som tar (eller i det minste ler høyt a.) - til gjengjeld er resten av salen mer på hugget enn meg når Skam-referansene kommer... Igjen vil en Disney-klassiker aldri helt bli den samme - det var bare å glede seg til å se tjuren Ferdinand på julaften - Jorden rundt om en enebærbusk når stadig nye destinasjoner og selvfølgelig er julehjertene, bevegelsene (jeg prøver hardt å la være å gjøre dem sammen med dem og lykkes nesten, til gjengjeld nynnet jeg såpass høyt på bussholdeplassen at en mann snudde seg) og modulasjonen på plass sammen med Julen är här i år også. (Dessuten kan jeg melde at Gigi fra Den glade enke har blitt fagott, et faktum som sannsynligvis går alle andre hus forbi, men moret meg mer enn man skulle tro.) Og det er mulig du ikke var klar over det, men intet gir mer julestemning enn 37 steppende homser i nisseshorts...

Oslo-Filharmonien med Fiharmonisk kor, Herborg Kråkevik, Audun Iversen (Oslo konserthus)
Årets siste julekonsert var av gåsehud-tårer-og-åndenød-slaget. Filharmonien, Filharmonisk kor, nyckelharpa og Audun Iversen. Vivaldi og Bach, O Helga Natt og Nordnorsk julesalme, Mitt hjerte alltid vanker og Hark! The herald angels sing, for å nevne noe. Herborg Kråkevik var konferansier, til neste gang kan noen godt fortelle at politisk humor (selv om en del av den var ganske morsom) ikke hører hjemme på en sånn konsert... Dessuten - enten kan man ha allsang på siste vers av Deilig er jorden eller så kan koret få legge på 14 over- og understemmer. Velger man det siste blir jeg nemlig så gråtkvalt at jeg ikke klarer å synge...

Etterlyst: Jesus (Det Norske Teatret)

Romjulskulturinnslaget var Bjørn Eidsvågs Etterlyst: Jesus - et selvbiografisk konsert/show/teaterforestilling/hvamannåskalkalledet, med høy gjenkjenningsfaktor som kaller på både latter, tanker og minner for de av oss med fartstid både på søndagsskole, kristen ungdomsklubb, TenSing og indremisjonsfolkehøgskole. Med seg på scenen har han Svein Tindberg, i rollen som misjonsdame, svovelpredikant, MF-vaktmester og det som ellers måtte trenges, og band. Nye sanger og gamle sanger - Kyrie får det til å rykke i gamle overstemme-instinkter, mens den nyskrevne onani-sangen neppe blir noen gjenganger på TenSing-konserter (men muligens på sene hyttetur-kvelder) - og litt allsang.


Cavalleria Rusticana og Pagliacci (Operaen)
Cavalleria Rusticana og Pagliacci er to av operahistoriens one-hit-wonders - for begge komponistene er disse enakterne det eneste de huskes for. De framføres gjerne sammen, men det er ingen sammenheng mellom dem. Bortsett fra i operaens versjon, da, hvor de foregår på samme sted, den samme landsbyen og den samme kirketrappen - det har bare foregått en krig i pausen som gikk hardt utover scenografien... Død og fordervelse og usjarmerende menn preger begge operaene, men også nydelig musikk. Størst spenning denne gangen var det knyttet til å endelig skulle få se det prisvinnende stjerneskuddet Lise Davidsen på scenen, som Santuzza. For en stemme hun har - her er det mye å glede seg til framover. Dessuten vakte det stor glede og munterhet i salen da det under en av Pagliaccis mer kaotiske scener bæres et banner med Happy new year! over scenen - vi så den jo på nyttårsaften...

Ingen kommentarer: