onsdag, februar 24, 2016

La Bohéme i Munch-drakt

Stakkars Jonas Degerfeldt. Når operasesongen 2015/16 skal oppsummeres vil han representere den store skuffelsen, og han har ikke gjort noe for å fortjene det. Tvert imot, egentlig, han har gjort en mer enn godkjent Rodolfo/Strindberg i La Bohéme ved to anledninger og gitt meg både gåsehud og tårer på alle de riktige stedene. Det var bare ikke han jeg dro til Stockholm for å se i den rollen i utgangspunktet...

Og ja, Rodolfo og August Strindberg er to sider av samme sak i denne sammenhengen. At tiden var moden for mitt første besøk i Kungliga Operan i Stockholm syntes klart allerede i mars da sesongprogrammet kom med denne beskrivelsen av deres nye oppsetning av La Bohéme:

Inspirerad av Edvard Munchs färgstarka målningar, Hans Jægers skildring av Kristianiabohemerna och August Strindbergs roman Röda rummet låter den berömde tenoren, regissören och dirigenten José Cura ett nordiskt ljus lysa över Puccinis mästerverk och förflyttar La Bohème från Paris till ett fiktivt Stockholm. Författaren Rodolfo blir August Strindberg, målaren Marcello blir Edvard Munch, filosofen Colline blir Søren Kierke­gaard, tonsättaren Schaunard blir Edvard Grieg och kabarésångerskan Musetta blir Tulla Larsen.

 Jeg har vært fascinert av Kristianiabohemen og har lest en del både av og om dem siden jeg hadde valgfag norsk kultur og litteratur på ungdomsskolen og Ketil Bjørnstad kom på skolebesøk og fortalte om Jæger & co - dette måtte jeg jo få med meg. Når det i tillegg var favorittsvensketenor Daniel Johansson som skulle spille Rodolfo igjen, var det jo virkelig ingenting å lure på. Han har jo vært strålende både som sønderknust og sorgtung Rodolfo i Herheims versjon for noen år siden, og som en adskillig muntrere og isbjørnskinndrapert (tro meg, det var et syn...) utgave i Helsinki, det var ingen grunn til å anta at Strindberg-Rodolfo skulle bli noe dårligere.

Stockholmstur til nyttår ble planlagt. La Bohéme den 30., Kristina från Duvemåla nyttårsaften. Billetter ble kjøpt i slutten av august. I begynnelsen av september dukket det opp en endring på operaens nettsiden - akkurat i forstillingen 30.12 ville rollen som Strindberg synges av Jonas Degerfeldt. Skuffa. Grunnen til utskiftningen gjorde det egentlig ikke noe bedre. Johansson skulle være med i operaens nyttårskonsert dagen etter - samtidig som vi skulle i Circus og se Kristina og ikke hadde mulighet til å få med oss konserten. En konsert vi på et tidlig tidspunkt i turplanleggingen vurderte, men droppet fordi hverken billetter eller program var kommet ennå. Dobbelt-skuffa. Vi er selvfølgelig nå dypt inne i kategorien for bortskjemte pikers i-landsproblemer, for all del, men likevel. Litt skuffa må det være lov å være...

Dog og tross alt ikke mer skuffa enn at forventningene fortsatt er på topp når vi inntar første rad kvelden før nyttårsaften. Puccini og La Bohéme er jo aldri feil, og alt jeg har hørt og lest om forestillingens Skandinavia-inspirasjon, Stockholmstilknytningen og ikke minst Munch-preget på kostymer og dekor høres særdeles spennende ut. Karakterene har som nevnt skiftet både navn, identitet og tilholdssted for anledningen, og jeg var spent på om dette var tatt inn i librettoen også. Det var det - både navn (de har jo selvfølgelig fått de italienske versjonene - Augusto, Eduoardo og Tulletta), steder og andre detaljer (gateselgerne i akt to selger for eksempel vafler, ikke kastanjer og dadler) er endret for å passe, det er imponerende gjennomført - og sikkert en ekstra utfordring for de av sangerne som har spilt i andre oppsetninger før?

Første akt begynner med noen toner Puccini ikke skrev - ved et piano i bohemenes kvistleilighet sitter Grieg/Schunard (Jens Persson) og klimprer fram starten av Morgenstemning, mens Munch/Marcello (Linus Börjesson) maler på et bilde av en rødhåret kvinne - påfallende likt dette... Bohemgjengen gir seg etterhvert i vei - ikke til Momus, men til Berns - og Strindberg blir sittende alene igjen og skrive, mens Munch-bildet To mennesker. De ensomme med en mann og en kvinne dekker bakveggen. Så banker det på og Mimi (Yana Kleyn), med samme lange blonde hår og hvite kjole som kvinnen på maleriet kommer inn - og samtidig forsvinner kvinnen på maleriet, det er rett og slett hun som har tatt skrittet ut fra lerretet og inn til Strindberg! Gåsehud-øyeblikk! Mens de synger ut sin forelskelse og kjærlighet i en av operahistoriens vakreste trippel-arier stråler solen i bakgrunnen - det er godt å få en liten pause mellom aktene så man rekker å finne igjen pusten...

Akt 2 foregår på Stortorget i Gamle Stan (både jeg og sidemannen stusser - skulle de ikke til Berns? Det er da ikke i Gamla Stan? Men bohemer har vel også lov til å ombestemme seg underveis...) og er en veritabel Munch-bingo - alle på scenen er hentet fra Munchs malerier. Jeg finner en del, men trenger mer tid (og en Munch-bok) for å få plassert alle - det i seg selv er et godt argument for at forestillingen burde komme på dvd (den ble direktesendt på kino i Sverige før jul, så innspillingen finnes jo...). Maleriet i bakgrunnen av Stortorgets lett gjenkjennelige fasader er derimot ikke Munch - han malte aldri fra Gamla Stan, så operaens malerverksted har laget sitt eget maleri i Munchs stil. De kunne lurt meg... Tulletta/Musetta (Sanna Gibbs) kommer feiende inn og etablerer seg umiddelbart som min favoritt-Musetta - her gnistrer det. Hele akten gnistrer igrunnen av humor og overskudd, ved et tilfelle ler jeg såpass der jeg sitter rett bak dirigenten at han snur på hodet. Oops...

Litt mindre å le av etter pause (selv om Tulletta gjør sitt), naturlig nok, men fortsatt like vakkert, og fortsatt muligheter for Munch-bingo for de (jeg) som har glede av det. Når Mimi til slutt ligger for døden i loftsrommet dukker bildet av De ensomme opp igjen i bakgrunnen - men kvinnen på maleriet er fortsatt borte. I det Strindberg innser at Mimi er død dukker hun opp på bildet igjen - hun har gått tilbake i fiksjonen. Jeg vet at det vil skje, jeg sitter og venter på det, men det tar meg like sterkt selv om jeg vet. Man skal gråte litt der...



Det har i det hele tatt blitt en like fantastisk forestilling som jeg håpet da jeg leste om den første gang. Reise tilbake til Stockholm for å se den en gang til og få sett Daniel Johansson i hovedrollen? Selvfølgelig! Billetter til vinterferien sikres og det gledes.

Så sent som en uke før avreise varslet nettsidene ingen endringer. Onsdagen før står Johansson på scenen i Oslo som Alfredo i La Traviata - jeg gleder meg jo ikke mindre etterpå. Vi kommer til operaen etter å ha spist middag på Berns (det var jo så passende), leverer yttertøyet i garderoben og jeg plukket opp dagens rolleliste  - og blir stående og stirre vantro på den. Der står det  svart på hvitt: August Strindberg: Jonas Degerfeldt. Så dere som i operaens foajé mandag kveld så en tilsynelatende normal blond norska plutselig utbryte Du kødder! Det der er ikke lov! og lurte hva i all verden som feilte henne vet dere nå svaret....

Det var fortsatt en fantastisk forestilling, jeg er veldig glad for at jeg fikk sett den en gang til (jeg fikk dessuten krysset av mer på mitt imaginære Munch-bingo-brett - denne gangen fant jeg Hans Jæger i akt 2). Den kan godt settes opp i Oslo også - i anledning Munch-museets åpning i Bjørvika, om ikke før? Men snälla Kunglige Operan, jeg kunne vel ha fått se ønsket Strindberg én gang...? Og kjære Jonas Degerfeldt, la meg understreke igjen - du gjorde en upåklagelig innsats. Det er ikke deg, det er meg...

tirsdag, februar 09, 2016

Kulturåret 2015

Opptellinger og lister er alltid litt skumle - det som ser så uskyldig ut enkeltvis blir så avslørende samlet. Enhver "Slik sparer du penger"-artikkel med respekt for seg selv vil fortelle hvor mye penger en latte om dagen blir i løpet av et år, for eksempel. I mitt tilfelle ville det ikke blitt store summen, men jeg har sluttet å føre oversikt over hvor mange bøker jeg kjøper. Ignorance is bliss, selv om bokhylla knaker stadig mer faretruende. Andre ting det sikkert er tryggest å ikke regne for mye på er hvor mange timer som soses bort foran tv og pc, mengden sjokolade som går med i året eller, som niese på 8 lurte på forleden, hvor mange vesker jeg egentlig har...

Likevel satte jeg meg ned med fjorårets almanakk for å sjekke hvor mye kultur jeg egentlig fikk med meg i fjor. Jeg visste jo at det var en del (det sier strengt tatt seg selv når man gjerne er ute minst et par ganger i uka), men 109 var litt mer enn jeg trodde... Det skal dog sies at jeg bruker et nokså vidt kulturbegrep som inkluderer både nyttårsfeiringen på Skansen og lesing av historiske taler på Litteraturhuset (mens vm-rennene i Falun er holdt utenfor, så utvidet er ikke definisjonen), men likevel et greit resultat. Det trenger kanskje ikke være noe mål å toppe det i år, selv om jeg ligger godt an så langt.

Det Norske Teatret er - ikke overraskende - det stedet jeg avlegger flest besøk. 27 ganger la jeg turen innom der i fjor, for å få med meg 21 forskjellige stykker og andre arrangementer. Halve kongeriket rakk jeg å få med meg fem ganger (det blir en sjette gang også...), og både Brand og Sweeny Todd trengte reprisevisninger. Jeg føler også at jeg gjorde mitt for å hjelpe operaen til publikumsrekord med mine 23 visitter, fordelt på 11 operaer, seks konserter, fire balletter og to andre arrangementer. Her var gjengangerne La Traviata og Carmen (at begge disse hadde samme svenske tenor i en ledende rolle er selvfølgelig helt tilfeldig. Jada.)


Åtte øyne i hverandre, fire munner rundt et bord - den dysfunksjonelle opera-varianten...

Abonnement hos Filharmonien var sterk medvirkende til at jeg fikk med meg dem 12 ganger i fjor. Jeg er fortsatt ikke veldig bevandret i klassisk musikk, så det varierer litt hvor bevisst jeg er på akkurat hva jeg faktisk ser, men det er litt av gleden ved det, å oppleve ting jeg kanskje ikke ville sett ellers. Sibeluis' Finlandia var et av høydepunktene, dessuten fikk jeg med meg flotte solister som Marita Sølberg, Vilde Frang, Solveig Slettahjell, Håvard Gimse og David Hansen. Sistnevnte var jeg på intet mindre enn tre konserter med i høst (relatert sidekommentar: Barokkmusikk! Her er det et gryende kjærlighetsforhold under oppseiling.) og kårer ham herved til kulturårets mest velkledde. Det er ikke ofte en solist har tre jakkeskift i løpet av en konsert - og hvilke jakker!

Årets sterkeste stykke var Klassen vår på Nationaltheatret - vond og viktig. Store Studio, Slottskapellet og Kolben kulturhus ble føyd til på listen over scener jeg nå har besøk, og jeg noterer med glede at trenden med at komikere fra de britiske øyer legger turen til Norge fortsetter. Jeg fikk videreført mine nødvendige juletradisjoner med Nordic Tenors og Oslo Fagottkor, men savnet det like tradisjonelle sommershowet til fagottene. Det er heldigvis tilbake i år, og billetter er forlengst sikret.

I utenlandsavdelingen var det, med unntak av Jimmy Carr og kirkekonsert i Edinburgh, Sverige som gjaldt. Ikke minst var det det store året for svenske operaer.Kristina från Duvemåla ble gjensett både på Göteborgsoperan og på Circus i Stockholm, det ble sommertur til Wermlandsoperaen med Monterverdis l'Orfeo, høstferie med Top Hat på Malmö opera og Peter Jöback på Malmö arena og nyttår med La Bohéme på Kungliga Operan i Stockholm. Med operabesøket i Stockholm har jeg ikke bare besøk fire av Sveriges fem operahus (bare Norrlandsoperaen i Umeå mangler), jeg har også besøkt fire av de fem nordiske nasjonaloperaer. Hvilket betyr at Reykjavik bør inn på reiseplanen snart - noen som vet om de spiller La Bohéme neste nyttår...?

9. februar i fjor hadde jeg rukket ni forestillinger, så langt i år er jeg oppe i 13. Det ligger an til å bli et nytt, innholdsrikt kulturår...


**oppdatert 09.02.15 - det ble påpekt at jeg hadde glemt tre konserter...**

Kulturåret 2015 fullstendig (tror jeg...) liste:

Det Norske Teatret
Brørne Løvehjarte
Brand (2)
Lucky Happiness Golden Express
Det merkelege som hendte med hunden den natta
Mor Courage
Vi som føler annleis
Sweeny Todd (2)
Bikubekveld Stephen Sondheim
Bikubekveld opera - Sigve Bøe, Eli Kristin Hansveen
Frå landevegen
Fugletribunalet
Shockheaded Peter
Krapps siste spole
Halve kongeriket (5)
Eg heiter Bente
Bu betre
Elva som deler byen
Fulle folk
Soga om Egil Skallarimson
Kven er redd
Forsmak Tenk om

Operaen
Barberern i Sevilla (o)
Peer Gynt (o)
Carmen (2) (o)
Aleksander Nohr (k)
Fiore Lecture Show - Lohengrin
Lohengrin (o)
Viva la mamma (o)
Markuspasjonen (k)
Påskekonsert Espen Langvik (k)
Carmen (b)
La Traviata (2) (o)
Halvdan Sivertsen (k)
Askepott (b)
Hamsunballader Ingeborg Kosmo (o)
Katja Kabanova (o)
Manon (b)
Tone Kummervold (k)
Back to the future (b)
Den flyvende hollender (o)
Jingle Horse (s)
Solistenes julekonsert (k)

Nationaltheatret
Natten er dagens mor
Revisoren
Skylight
Morgen og kveld
6 roller søker en forfatter
Klassen vår
Helikopter

Thorshovteatret
En får vera som en er
Dido og Aeneas

Oslo Nye
Chicago (2)

Centralteatret
Lenge leve livet
Kari Svendsen

Konserthuset
Filharmonien (12)
-Marita Sølberg, Solveig Slettahjell, Håvard Gimse, Vilde Frang, David Hansen
-Finlandia
Bugge Wesseltoft
Nordic Tenors
Ingrid Bjørnov og Øystein Sunde
Karoline Krüger og Sigvart Dagsland

Folketeatret
Sean Lock
Kevin Bridges

Drammen teater
Nordic Tenors

Sentrum scene
Oslo fagottkor + Stabsmusikken

Litteraturhuset
Edouard Louis
Kim Leine og Kjell Westö
Barnfrihet - boklansering, debatt
Astrid Lindgren - brevsamling og biografi
Hanne Vibeke Holst og Åse Linderborg
Gina Krogh lest av Gisken Armand

Slottskapellet
David Hansen

Ridehuset
Stabsmusikken, Yngve Søberg, Arve Tellefsen
Stabsmusikken @ the movies

Universitetes aula
David Hansen, Barokkanerne

Latter
Jon Richardson
Raske Menn

Store Studio
Come Shine, KORK

Kolben kulturhus
Evita

Lilleborg kirke
Oslo Fagottkor

Sagene kirke
Solveig Slettahjell

Göteborgsoperaen
Kristina från Duvemåla

St. Giles' Cathedral
St. Giles' Cathedral Choir

Edinburgh Playhouse
Jimmy Carr

Wermlandsoperaen
L'Orfeo

Skansen
Allsång - Tommy Körberg. Kristina från Duvemåla
Tolvslaget

Malmö Arena
Peter Jöback - I love musicals

Malmö opera
Top Hat

Kungliga Operan Stockholm
La Bohéme

Circus Stockholm
Kristina från Duvemåla