onsdag, november 30, 2016

Kulturmåned august 2016

August pleier å være en blikkstille kulturmåned fram til rundt den 20. - da er det kammermusikkfestivaltid. Så også i år - fire kammermusikkfestival-konserter på en uke. Når Det Norske Teatret legger sin 3-dagers Tor Jonsson-lesning samme uke (og med fantastisk timing treffer de tre kveldene jeg ikke skulle på konsert) ble det en tettpakket sesongstart...

Audun Iversen, Van Kuijk-kvartetten (Slottskapellet)
Audun Iversen, altså - stemmen sin, det... Jeg er som kjent svak for tenorer, men det finnes jo en og annen baryton også... Engasjert syngende Schuman-lieder akkompagnert av Håvard Gimse i Slottskapellets vakre lokaler, det er jo bare å la seg henføre. Konserten inkluderte også en nederlandsk strykekvartett - Van Kuijk-kvartetten - som spilte Beethoven, som så ofte når jeg blir sittende tett på musikerne ender jeg opp med å se på hvordan de spiller like mye som å høre etter - de er så oppslukt av det de holder på med... Forøvrig første gang siden eksamen at jeg har måttet bli fulgt på do - gjennom to låste dører og langt inn i en korridor forbi kjøkken og personalkantine (hakket mer elegant enn på min jobb, for å si det pent...).

Oslotonen - En samlivskabaret (Victoria jazzscene)

Her ante vi egentlig ikke hva vi gikk til, men det var en slags litterær Oslo-cabaret med dikt av Torgeir Rebolledo Pedersen og musikk av Synne Skouen. Morsom og gjennkjenbar og mye lek med ord.

Lina Johnson, Van Kuijk-kvartetten (Akershus slottskirke)
Ny dag, ny slottskirke, ny kammermusikkfestvalkonsert og ny operasanger - men samme strykekvartett. I dag spilte de Debussy, mens Lina Johnson primært satset på Schuman (hun også...). Kolorartursopraner er imponerende, men det gir meg ikke helt den samme gåsehud-og-lykke-følelsen som utvalgte mannsstemmer gjør...

Lesning av Tor Jonsson (Det Norske Teatret)
Å bli lest for av folk som virkelig kan lese høyt, det er jo helt fantastisk. Tre kvelder med Tor Jonsson - en med prosa, en med poesi og en med drama, framført av et utvalg av teaterets dyktige skuespillere. Mye mørkt, men overraskende mye humor også. Et av prosastykkene tok en så mørk og overraskende vending at jeg tror jeg satt og gapte. Trenden med diskret oppførsel på første rad fortsetter... Det ene skuespillet de leste (de sitter på hver sin stol og leser fra manus - men i praksis spiller de jo likevel) var skrevet rett etter krigen - når man først visste det var det vanskelig å ikke se det i den sammenhengen. Det andre fikk vi bare høre første akt av, det var mer tidløs og dyster bygdetristresse med et litt absurd tilsnitt. I programmet sto det at det siste stykket skulle illustreres av Paul Åge Johannessen - det viste seg å bety at han satt ved et bord med små dukker, miniatyrhus og andre rekvisitter som han flyttet rundt etter behov. Det ble jo ikke mindre absurd av det...

Tavner: Requiem Fragments og Mozart: Requiem (Oslo Domkirke)

Requiem er mektige saker, Mozarts er intet unntak. Jeg har hørt det før, men må tilstå at jeg sliter med å huske hvem står bak hvilket requiem (men det er Verdis Take That i sin tid lånte introen fra. Tror jeg...). Fire solister, kor og orkester og Arve Tellefsen i spissen foran en bortimot fullsatt domkirke - litt usikker på hvor kammer-konseptet kommer inn i bildet her (konserten er en del av kammermusikkfestivalen), men det vil jo være smålig å pirke på sånt i denne sammenhengen. Ros til dirigenten, som klarte å holde stillheten etter siste tone lenge. Konserten ble innledet med Requiem Fragments av John Tavener, et litt merkelig moderne verk som blander tradisjonelle latinske requiem-tekster med hellige hinduistiske uttrykk. Det ble litt sært og litt mange høye aaa-er innimellom...

Oslo-Filharmonien: Beethoven, 1. og 2. symfoni (Oslo konserthus)
Filharmonien og dirigent Petrenko åpnet sesongen med en liten Beethoven-festival, hvor de spilte alle de ni symfoniene, fordelt på fem konserter og 11 dager. Til min store glede med Petrenkos innledning før hver symfoni - litt kontekst og bakgrunnskunnskap gir meg så mye bedre utbytte av klassisk musikk.

Ingen kommentarer: