mandag, november 07, 2016

Bråstopp

Det var mye som stoppet opp i høst. Min usedvanlig gode blogg-trend, for eksempel. Togene. Enhver antydning til tro (eller, håp mot bedre vitende er vel mer presist) på at det finnes antydning til vett og anstendighet under verdens best kjente hentesveis. (Alvorlig talt, USA, dere kan ikke være bekjent av å representeres av noe sånt i noen sammenheng. Jeg trodde Bush var et lavmål, men det kan åpenbart alltid bli verre.) Men høsten min ble - blir - først og fremst preget av at kroppen stoppet, såpass plutselig at nærkontakt med kontorgulvet var uunngåelig. Åtte uker senere er formen fortsatt ikke så mye å skryte av (jeg slapp i det minste å bli plaget av togstreiken), men jeg har funnet ut hvor alle benkene i nærområdet er, laget en dyp grop i sofaen og sett altfor mange episoder av 112 - på liv och död, samt lært et avansert uttrykk for svimmelhet: uspesifisert forstyrrelse i vestibularisfunksjonen. Les: jeg er svimmel, men de vet ikke hvorfor... Utslitthet (det er nesten det skumleste - hvordan ting jeg vanligvis gjør uten å tenke over det plutselig er kjempeslitsomt) og kvalme er en underforstått bonus, uten fancy betegnelser. Det positive er at det går over og ikke er noe alvorlig (og at jeg, etter å ha måttet avlyse alt de første par ukene, kommer meg på teater. Man har jo visse primærbehov), det negative er det tar tid. Uspesifisert ("3-4 måneder må du nok regne med...") mye tid.

Men det hjelper (nesten) alltid å få litt perspektiv på ting, og i disse USA-valg-tider byr media stadig på historier som denne, om hverdagslivet til vanlige amerikanere og deres mangel på rettigheter i arbeidslivet, altfor dyr helseforsikring og andre ting vi tar for gitt her. Med full lønn, ingen risiko for oppsigelse selv om jeg skulle forbli sykemeldt i månedsvis og relativt sett lave egenandeler både hos fastlege og spesialister, er min største bekymring egentlig kjedsomhet og mangel på tålmodighet, og det, mine venner, er det man i den store sammenheng kaller luksusproblemer (samt en grunn til at jeg betaler min skatt med glede). Dessuten, uansett hvor håpløse jeg synes våre politikere er, står vi ikke i akutt fare for å bli styrt av en mann som skryter av at han klår på kvinner, vil utestenge en hel religion og oppfordrer til drap på politiske motstandere, og det hjelper mot det meste...

Ingen kommentarer: