onsdag, mai 18, 2016

Operafølgesvenn

-Bruker man teaterkikkert forsatt?

 Det var mormor som spurte en dag. Ja, jo, det hender jeg ser noen med det - de gamle damene som har abonnementsplassene ved siden av min i Filharmonien pleier å ha med seg. Og butikken i operaen selger et utvalg, jeg har kastet lange blikk på dem fra tid til annen. Mer av lyst enn av behov, men det gjelder jo så mangt...

 -Jeg har en gammel etter min mor, jeg tenkte at du som går så mye i opera og teater kanskje var interessert i å overta den?

 Om jeg...? Selvfølgelig!


Trygt polstret i sitt solide lille etui - med bærehank - ligger den:



Messing og perlemor, like fin nå som da den var ny, rundt 1920 eller deromkring, om ikke enda tidligere. Den er jo så fin at jeg ikke har turt å ta den med ut ennå, men den skal nok få sin Bjørvika-debut etterhvert.

Forleden tok jeg den fram for å se nærmere på fuglen som har bygget rede i treet utenfor vinduet - til jeg innså at utenfra så det sannsynligvis ut som om det var soveromsvinduene til naboen jeg rettet kikkerten mot. Oops...

2 kommentarer:

Sylvia sa...

Skulle skryte uhemmet av teaterkikkert, som jeg også ønsker meg, men endte opp med å le hysterisk av deg som står med kikkerten rettet mot naboen!

HildeSol sa...

Jeg vil gjerne understreke at det på ingen måte var min intensjon å se på naboen - det var kun fuglen jeg var interessert i. Lover!