lørdag, mai 23, 2015

MGP 2015 - finale!

Avgjørelsens timer - det tar fort hele kvelden når 27 sanger skal framføres, et sannsynligvis ikke veldig minneverdig (basert på det de har kommet med i semifinalene) pausenummer vises fram og jegvetikkehvormange land avlevere sine stemmer med varierende grad av putefaktor (ingen rapping i år, værsåsnill) og tyskuttale. Jeg har invitert venninner til en kveld med fri flyt av te, sjokolade og sarkasme og satser på en festlig kveld hvor det egentlig er ganske underordnet hvem som vinner - men jeg holder en knapp på Måns og strekmennene, evnt de velkledde italienske tenorer.

Kveldens håpefulle:

Slovenias bidrag har den typen irriterende refreng somn fester seg enten du vil eller ikke - og det er jo unektelig en fordel i MGP...

Frankrike stiller med en dame med tung øyensminke og en intens ballade på fransk - det er sånn det skal være. Tradisjonelt MGP - me like!

Israel har tatt en gammel N*Sync-låt og gitt den en midtøstensk make-over. I'm the Golden boy, let me show you Tel Aviv. Tror jeg står over...

Estlands video distraherer meg fra låta - hvorfor slår han seg til blods på speilet? Men den har noe ved seg, den kryper litt under huden. Klisjétittel til tross.

Storbritannias er litt retro-festlig og leken. Alle andre steder enn i MGP ville den vært fullstendig latterlig, men i et balladetungt år skiller den seg positivt ut.

Armenia har minst to forskjellige sanger på en gang, det går aldri særlig bra. Sangerne og rytmeseksjonen er helt uenige om hva de egentlig driver med. Lapskaus-låt.

Litauen er feeling love, round and round and round... Mye refreng og lite vers - det er jo ofte ingen ulempe i MGP, men det blir litt ensformig. De ser faktisk ut til å ha litt kjemi på scenen, det er jo ingen selvfølge blandt MGP-duettpartnere.

Serbia mener sikkert budskapet sitt om at Beauty never lies, men det blir jo en klisjébonanza uten like i både tekst og melodi - og video...

Norge har en merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hvor den vil hen - og det vet den visst ikke selv heller, det tar altfor lang tid før det skjer noe.

Sverige er som alltid blant favorittene. Måns Z er jo både scenevant og en god sanger, låta er catchy og sceneshowet med alle strekmennene er lekkert og kommer til å sikre mange stemmer. Jada, de slår oss nok i år også...

Kypros stiller med en bebrillet og beskjegget følsom ung mann. Hjerte og smerte med stor innlevelse - kan bli en deilig pustepause blandt glitter og show. Under forutsetning at han kan synge bra live, da...

I anledning 60-årsjubileet får Australia være med i konkurransen i år - og det gjør de med stil. Her blir det allsang og stor stemning og hele salen på beina, garantert. De kan fort vinne, men får ikke arranagere neste år likevel.

Belgia har glemt noe av det viktigste for en MGP-låt - den må ha et refreng! Dette blir monotont og kjedelig og høres ut som om det kan bikke over i skriking på scenen.

Østerrikes skjeggete mann i år har hatt og flygel og synger at han er bare min - I'm yours. Det er litt 90-tall over den - og det er jo noe med musikken som var populær da man var 14...

Det ironiske i at låta til Hellas heter One last breath og hun puster og peser og høres ut som om hun har pusteproblemer gjennom hele låta...

Montenegro har en lovende start, men det storslagne crescendoet det legges opp til kommer aldri skikkelig. Føler meg litt snytt...

Tyskland sender en sangerinne som både ser og høres ut som Lena - de satser vel på at det skal funke igjen, men kopier gjør sjelden det. Antagelig hadde det funket bedre hvis ikke likhetene hadde vært så åpenbare...

Polen har takk og lov kvittet seg med puppebudeiene fra i fjor, og stiller i stedet med en 13-på-dusinet-ballade og en sangerinne med grei stemme og tvilsom engelskuttale.

Latvia har en av de låtene som ikke helt har bestemt seg for hva den skal være, det blir noe uforløst over den. Hun prøver hardt, men ser veldig lidende ut...

Romania blir for alvorlig og for politisk til å fungere i MGP, helt uavhengig av låta forøvrig. Det blir litt som Ungarns låt om barnemishandling i fjor - det er helt feil arena.

Spania stiller med en Britney-lookalike som blir til en tiger i videoen - jeg regner med at hun ikke tenker å gjenta akkurat det i Wien... Krigsrop-refreng, men forøvrig ganske fengende - og morsmålspoeng.

Ungarn er vent og vakkert og velment og dørgende kjedelig. Kunne funket rundt leirbålet på sommerleir, har absolutt ingenting i MGP å gjøre.

Georgia føyer seg inn i årets lange rekke av litt skrikende kvinner. Hun her er nok av de sinteste, uten at det gjør noe særlig for å fremheve bidraget.

Aserbadjans ballade begynner som et gjesp, men tar seg skikkelig opp. En skikkelig sceneframtreden med litt glitterregn, så kan vi snakke.

Russland synger om fred igjen - det er stadig like smakløst og lite overbevisende, omstendighetene tatt i betrakning. På grensen til skriking, over grensen til slitsom og irriterende.

Albania er mest masete, med en av årets mest alternative engelskuttaler.

Italias bidrag heter Grande amore, og synes av aspirantgruppa til Il Divo. Vi snakker med andre ord kjekke velkledde tenorer som synger på italiensk, så jeg er jo ikke uberørt... De tar den helt ut med full orkester, strykere og hele bøtteballetten, det er bare å tørke meg opp fra gulvet.

Let the games begin...


fredag, mai 22, 2015

Kaktustrippel

Den store kaktusen min har ved et par minneverdige anledninger produsert en ganske spektakulær blomst. Imidlertid har det oftere skjedd ar det har kommet en lodden knopp som aldri har blitt til noe mer, så da den mindre avleggeren pkutselig sto med tre knopper på en gang ble jeg ikke umiddelbart fylt av spenning og entusiasme. Men den var ambisiøs, det skal den ha.


Det begynte å likne noe - nå er det for sent å snu...


Tadaa! Tre store blomster på en gang. Det er en kaktus bak der, den er bare ikke så lett å se bak all prakten.


Ikke bare har en så liten kaktus klart å komme med en imponerende blomstertrippel - det hele har skjedd i et relativt kjølig soveromsvindu i Norge i mai. Tror det er det som kalles å være tilpasningsdyktig...

torsdag, mai 21, 2015

MGP 2015 - andre semifinale

Semifinale to - forhåpentligvis rekker jeg hjem fra konserthuset i tide. Kontrastenes aften på det musikalske planet. Fortsett hardt og brutalt kun basert på førsteinntrykk. Det mest ubrukelige komplimentet i MGP-sammenheng er at "låta hever seg etter flere gjennomhøringer" - hele konseptet er jo basert på at den må slå an ved første møte.

Litauen er feeling love, round and round and round... Mye refreng og lite vers - det er jo ofte ingen ulempe i MGP, men det blir litt ensformig. De ser faktisk ut til å ha litt kjemi på scenen, det er jo ingen selvfølge blandt MGP-duettpartnere.

Irland har jo gjort suksess med ballader i MGP før. Hun synger fint, låta er helt grei, men hverken hun eller den har noe som hever den over mengden

San Marinos bidrag har vært i MGP flere ganger før, det er jeg overbevist om. Både teksten om å tenne lys og redde verden og melodien, særlig refrenget. Ikke nødvendigvis samtidig, men definitivt gamle sanger og klisjéer om igjen.

Montenegro har en lovende start, men det storslagne crescendoet det legges opp til kommer aldri skikkelig. Føler meg litt snytt...

Malta stiller alltid med damer med store stemmer, så også i år. Har potensiale til å bli veldig skrikete live.

Norge har en merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hvor den vil hen - og det vet den visst ikke selv heller, det tar altfor lang tid før det skjer noe.

Kjære, kjære Portugal, MGP-mestere i å aldri vinne. Første bud er å sende en deltaker som kan synge noenlunde rent - dette er virkelig grusomt, ørene mine blør. Enhver Idol-dommer med respekt for seg selv hadde sendt henne hjem etter to sekunder på første audition.

Tsjekkia
stiller med en skjønnheten-og-udyret-duett og et budskap om at hope never dies, og det kan jo være greit å ha med seg for et land som har fått totalt 9 poeng på tre MGP-deltakelser...

Israel har tatt en gammel N*Sync-låt og gitt den en midtøstensk make-over. I'm the Golden boy, let me show you Tel Aviv. Tror jeg står over...

Latvia har en av de låtene som ikke helt har bestemt seg for hva den skal være, det blir noe uforløst over den. Hun prøver hardt, men ser veldig lidende ut...

Aserbadjans ballade begynner som et gjesp, men tar seg skikkelig opp. En skikkelig sceneframtreden med litt glitterregn, så kan vi snakke.

Island stiller med en ung sangerinne med en up-tempo ballade, ingen av dem utmerker seg spesielt i noen retning. Forsvinner i mengden.

Sverige er som alltid blant favorittene. Måns Z er jo både scenevant og en god sanger, låta er catchy og sceneshowet med alle strekmennene er lekkert og kommer til å sikre mange stemmer. Jada, de slår oss nok i år også...

Sveits er tydeligvis inspirert av fjorårets vinnertema - My time to shine. Tjener neppe på å komme rett etter Sverige - den er litt samme type, men en mye svakere versjon.

Kypros
stiller med en bebrillet og beskjegget følsom ung mann. Hjerte og smerte med stor innlevelse - kan bli en deilig pustepause blandt glitter og show. Under forutsetning at han kan synge bra live, da...

Slovenias bidrag har den typen irriterende refreng somn fester seg enten du vil eller ikke - og det er jo unektelig en fordel i MGP...

Polen har takk og lov kvittet seg med puppebudeiene fra i fjor, og stiller i stedet med en 13-på-dusinet-ballade og en sangerinne med grei stemme og tvilsom engelskuttale.


Dette skal og bør være Sveriges aften, og i god nasjonal ånd får man vel ha tro på Norge også. Leser at vi er favoritter både her og der, men den historien har man jo hørt før...

onsdag, mai 20, 2015

Bare må ha det


 Det er ikke det at jeg ikke kan leve uten, men da vi ankom Göteborg og hotellrommet hvor vi skulle tilbringe tre netter og innså at det ikke var vannkoker og te tilgjengelig var det jo bare en ting å gjøre...


Det ble kjøpt mer te (Vanilje og rabarbra. Blåbær. Earl Grey med pasjonsfrukt. Pære og vanilje. Skjærgårdste med eple, pære og sitrus. Den gode juleteen jeg fant i Haga i høst.). Og sjokolade (Mintkrokant. Tiramisu. Bringebær. En Kex som ikke ble spist på bussen hjem.)


Og bøker (Britt-Marie Mattsson - När kriget kom till Lyckhem. Anneli Jordahl - Låt inte den här staden plåga livet ut dig, Mona. Gertrud Hellbrand - Veterinären).

Godt å få fylt opp i tomme hyller og skap, dette er jo ting det stadig er mangel på i heimen. Jada.

tirsdag, mai 19, 2015

MGP 2015 - første semifinale

Melodi Grand Prix-tid! Som alltid har jeg felt mine bastante og ubarmhjertige dommer over alle låtene, basert på første gangs gjennomhøring - det er tross alt i det settingen de må funke om det skal bli suksess...

Moldova - Justin Bieber-wannabe med tekst inspirert av 3-åringer verden over. What I want what I want want want want...

Armenia har minst to forskjellige sanger på en gang, det går aldri særlig bra. Sangerne og rytmeseksjonen er helt uenige om hva de egentlig driver med. Lapskaus-låt.

Belgia har glemt noe av det viktigste for en MGP-låt - den må ha et refreng! Dette blir monotont og kjedelig og høres ut som om det kan bikke over i skriking på scenen.

Nederland høres ut som noe jeg har hørt mange ganger før. Men hva er greia med waiaiaiaiaiai-inga?

Finland stiller med psykisk utviklingshemmede artister i år. Jeg vet ikke helt hva jeg egentlig synes om det, men låta er uansett ikke i min gate. Selv om de får pluss for å synge på finsk

Det ironiske i at låta til Hellas heter One last breath og hun puster og peser og høres ut som om hun har pusteproblemer gjennom hele låta...

Estlands video distraherer meg fra låta - hvorfor slår han seg til blods på speilet? Men den har noe ved seg, den kryper litt under huden. Klisjétittel til tross.

Makedonia har dagens søteste video. Liker låta også, igrunnen - den har det typiske MGP-folk-etnisk-svunget i refrenget.

Serbia mener sikkert budskapet sitt om at Beauty never lies, men det blir jo en klisjébonanza uten like i både tekst og melodi - og video...


Ungarn er vent og vakkert og velment og dørgende kjedelig. Kunne funket rundt leirbålet på sommerleir, har absolutt ingenting i MGP å gjøre.

Hviterussland har en dame som spiller fiolin inne i et timeglass og en mann som løper i vindmaskin. Låta er forsåvidt ikke så verst - ikke noe jeg vil stemme på, men jeg løper ikke skrikende ut av rommet heller.

Russland synger om fred igjen - det er stadig like smakløst og lite overbevisende, omstendighetene tatt i betrakning. På grensen til skriking, over grensen til slitsom og irriterende.

Danmarks wannabe-gamle unggutter er jo søte... Veldig allsangvennlig og catchy, selv om det også er en sang som nok har deltatt før.

Albania var mest masete, med årets så langt mest alternative engelskuttale.

Romania blir for alvorlig og for politisk til å fungere i MGP, helt uavhengig av låta forøvrig. Det blir litt som Ungarns låt om barnemishandling i fjor - det er helt feil arena.

Georgia føyer seg inn i årets lange rekke av litt skrikende kvinner. Hun her er nok av de sinteste, uten at det gjør noe særlig for å fremheve bidraget.

Makedonia og Danmark får dele dagens favoritt-tittel, men noen stemme fra meg får de neppe,,,

søndag, mai 03, 2015

Variasjon en selvfølge

 Jeg har aldri skjønt vitsingen om at damer har så mange like svarte skopar - forskjellene er da åpenbare...