mandag, mars 23, 2015

Visst skal våren komme

Når sant skal sies hadde jeg rukket å innbille meg at den alt var her for å bli, men som alltid kommer det minst ett snøfall ved påsketider (helt uavhengig av hvor sen påsken er). I det minste hadde det anstendighet til å komme på en søndag hvor jeg uansett ikke hadde planer om å bevege meg utenfor døra, så jeg kunne bedrive vårlige sysler innendørs og fornekte det hvite som dalte ned ute.


Det er alltid planter som burde vært pottet om, så jeg brettet opp ermene, rotet til kjøkkenet og gjorde en innsats.


Isbegoniaen har blitt veldig høy og tynn (i motsetning til kjæledyr likner tydeligvis ikke planter på sin eier...) og har behov for støtte. Så bladde jeg i en plantebok på jobben som anbefalte ampel for begoniaer med tynne stengler...





...og jammen hadde jeg ikke en ampel som trengte nytt innhold.


Nissen måtte bare finne seg i at tiden var ute for julelandskapet hans, forhåpentligvis trives han sammen med Jesu tornekrone og noen kaktusbarn også.


Et lite overskudd av grønne planter fikk flytte inn på jobben, så sår man se hvor lenge de overlever der...


Tulipaner hører våren til (helt uten ompottingsbehov)


Nytt fottøy er også et vårtegn. De skal nok få luftet seg i påsken, om ikke før.

Lilla blomstereng!

søndag, mars 01, 2015

Ski-VM Falun

I skrivende stund er 5-mila, den avsluttende øvelsen i ski-VM, 8 minutter gammel. Uansett hvordan det går vil VMs tre første dager være de jeg husker best - da var jeg til stede på stadion i Falun. Det var litt nedtur å komme hjem og se resten på tv (i den grad jeg rakk å se noe særlig) - som så mye annet er det jo aller morsomst live... 


Marit Bjørgen, Stina Nilsson og Maiken Caspersen Falla feirer sprint-medaljene på VMs første dag.


Hoppbakker i flomlys, sett fra langrennsstadion.


Hemköp i Falun var forberedt på storinnrykk av nordmenn, og hadde tatt inn store mengder lomper for anledningen...


Det kombinerte hopprennet fredag formiddag ble utsatt i tre timer, så vi fikk nok av tid til å utforske stadionområdet mens vi ventet. Og den som venter på noe godt, får renn til slutt...


Vi havnet rett bak fanklubben til Alessandro Pittin - de hadde en særdeles god dag. Sølv var definitivt ikke nederlag for den gjengen.


En kanelbulle på en tilnærmet folketom stadion før kombinert langrenn. Hverken hopp eller kombinert er noe som interesserer svenskene, selv når det er snakk om VM-renn. Arrangørene hadde klart å hoste opp en tidligere medaljevinner i kombinert - det var noen tiår siden han hadde vært aktiv, for å si det sånn.


Kombinertløperne klare til start. 

På lørdag var det utsolgt på langrennsstadion. Kjempestemning - og ikke plass til å røre seg. Fordelen er jo at det ikke er noe problem å holde varmen... Stas med gull til Therese Johaug, men enda mer med sølv til Astrid Urenholdt Jacobsen. Sjelden har en medalje vært mer velfortjent.


Det er likevel ikke til å komme unna at dette var VM-turens store høydepunkt. Rune Veltas gull i liten bakke var over all forventning - selv ikke etter første omgang turde vi egentlig helt håpe på det. Gleden da gullet var sikret var stor, høylydt og ektefølt. På bussen fra stadion var vi de eneste to nordkvinnene på en buss full av svensker, det var ingen tvil om hvem som gliste bredest hele veien hjem.

Neste ski-VM arrangerer i Lahti. Man skal jo ikke se bort fra at det blir en tur dit også...