søndag, august 23, 2015

Sommaren er kort...

Ved skolestart er sommeren ugjenkallelig slutt, uansett hva været måtte hoste opp sånn på tampen. På mandag inntok nærmere 1000 elever skolen, klare for et nytt år - og nye skolebøker. Jeg er heldigvis ikke alene om den praktiske gjennomføringen, men det er like fullt mitt ansvar at alle får de bøkene de skal ha - i løpet av fire dager. Jeg vil ikke tenke på hvor mange kilo bøker jeg har løftet denne uka, men jeg er fortsatt støl... Legg til at NSB fortsatt kjører buss for tog på deler av jobbreisen min samt et par konserter fra Oslo Kammermusikkfestival (fordi all work and no play osv, dessuten begynner kultur-abstinensene å bli ganske sterke etter to måneders pause) og det blir en ganske intens og slitsom uke.

Forrige uke derimot, da satt sommerferiefølelsen fortsatt i, selv om jeg hadde vært tilbake på jobb i flere uker. Da innvilget jeg meg nemlig et par avspaseringsdager for å teste ut det nye  hurtigtoget til Stockholm. Jeg kan melde at den eneste merkbare forskjellen på selve toget var at det grått i stedet for blått utenpå, innvendig var det til forveksling likt de vanlige, og at avgang kl 05.44 virkelig er ukristelig tidlig. Til gjengjeld var vi framme i sjöstaden før klokka var 11, og det gjør det jo strengt tatt verdt det.  

OK, så var det strengt tatt ikke hurtigtoget som primært var det som trakk oss til Stockholm, at det tilfeldigvis begynte å få den uka var bare en bonus. Det handlet vel mer om at når Allsång på Skansen lokket med både Maria Ylipää, Robert Noack (Kristina og Karl Oskar i Kristina från Duvemåla både i Helsinki og Göteborg, og i høst i Stockholm (ja, selvfølgelig skal jeg se den der også)) og Tommy Körberg er det på tide med et nytt besøk - det er jo noen år siden sist.


Noen og enhver måtte jo tørket en tåre eller tre under Du måste finnas... Og ja, det er Benny Andersson selv ved pianoet. Der satt han også da Waterloo var allsang - det var faktisk ganske stas...


Så var det slutt - alle hadde sunget fra seg, Petra Marklund hadde annonsert sin avgang som allsång-leder og mørket senket seg over Skansen. Det var bare å ta med seg stive bein (vi hadde tross alt stått der noen timer) og såre halser (etter entusastisk synging/gauling/skriking til blant annet Waterloo, Jag vil vara din Margareta, Kung för en dag og Oa hela natten) tilbake til hotellet.

 Gröna Lund by night.

  

Utsikten fra rommet morgenen etter - tror stille og usjenert er stikkordene...  Formiddagen ble brukt på ABBA-museet (anbefales) og afternoon tea på Svenskt Tenn, før vi tok hurtigtoget  hjem. Det er noe litt underlig i at et hurtigtog blir en halvtime forsinket fordi det stadig vekk må vente på møtende tog - burde ikke de sakteregående togene heller vente på oss? - men forøvrig var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Et par sko og en veske (samt en bok - sånn går det når man ikke sørger for å ta med nok lesestoff) ble det synlige resultatet av turen - man må jo sørge for å møte høsten velkledd...

Ingen kommentarer: