søndag, august 02, 2015

Høylandet, eller Jakten på Nessie

Siden jeg og assosiasjonshjernen ikke kan høre snakk om the highlands uten å umiddelbart høre Onem More Times gamle 90-tallsslager i hodet, er det jo helt naturlig å åpne rapporten fra vår dagstur til det skotske høylandet og Loch Ness med den (her i en liveversjon som overhodet ikke bærer preg av å være bortimot 20 år gammel. Neida.). Til glede og/eller irritasjon for gamle og nye lyttere.

  

En dagstur til høylandet var noe av det første vi planla da Edinburgh var spikret som årets reisemål. Egentlig hadde vi bestemt oss for to turer, en til Loch Ness og en til Blair Castle. Det viste seg at det var bare vi som ville på slottstur, og turarrangøren var avhening av litt flere deltakere for at det skulle bli noe. Men tur til Loch Ness ble det - Nessie trekker alltid folk (digresjon: Det beste registreringsnummeret jeg så i løpet av ferien, på en bil tilhørende et (annet) selskap som arrangerte høylandsturer: NE55 S1E). En buss lastet med et FN i miniatyr (Tyskland, Sverige, Finland, Ausstralia, USA, Canada, India og Korea var blant de representerte) ledet av en sjåfør/guide med kilt og litt for mange dårlige vitser satte kursen nordover en relativt tidlig morgen.


Honey og Hamish Dubh. Arvtakere etter Skottlands mest berømte highland-okse Hamish, som døde i fjor.


Landskap sett gjennom bussvindu i fart - alltid en vellykket foto-klassiker. 


Bill. mrk. usjenert beliggenhet - ingen forstyrrende naboer...


Selvfølgelig sto det en kar i fullt utsyr og spilte sekkepipe ved utsiktspunktet der alle turistbussene stoppet.


Formiddagen var preget av lavt skydekke. Vi fikk heller aldri sett Ben Nevis, bare skydotten som skjulte den (en helt annet skydott enn den på bildet).


De lilla klumpene i åssiden er rhododendron, det vokser vilt i store mengder i høylandet. Et fantastisk syn, men også ert stort problem - planten hører ikke naturlig hjemme i skotsk fauna, men ble plantet i store mangder på 1800-tallet (den var vissnok en favoritt hos dronning Victoria, noe som bidro til å gjøre den populær (med forbehold om at jeg forsto og husker guiden riktig)). Den viste seg å trives, spredte seg som ugress og fortrenger andre arter. Men virkelig et spektakulært skue midt i blomstringstiden.


Tepause ved bredden av Loch Ness. Noe av det jeg virkelig elsker i Storbritannia, er at uansett hvor du bestiller te kommer den i kanne, med en skikkelig tekopp. Ingen stusslig halvfull kaffekopp med varmtvann og et nikk mot boksen med teposer her.

Fortsatt ved bredden av Loch Ness: Ruinene etter Urqhart  Castle, grunnlagt på 1200-tallet og ødelagt på slutten av 1600-tallet.

 

MacDonald-klanen forsynte seg jevnlig av det Urqhart hadde å by på...


Båttur på innsjøen. Til tross for iherdig speiding så vi ingen tegn til Nessie. Vi vurdere å prøve med et åte (det var jo både hunder og barn tilgjengelig), men det ble med tanken. Sjøen er mer enn 200 meter dyp, så det er nok av gjemmesteder for et middelsstort monster med behov for privatliv.


Også her bugnet det av vakre, men altså ikke spesielt verdsatte, rhododenronbusker.

 

Ingen røykende lundefugler tillatt på båten.

Ved enden av sjøen venten bussen og en drøyt tre timer lang transportetappe tilbake til Edinburgh.  Motorvei i regnvær (vi hadde strålende sol så lenge vi var ved og på Loch Ness, ti minutter etter at vi var tilbake på bussen kom striregnet. Flaks...) er sjelden så spennende uansett hvor man er, men jeg så en fasan i veikanten og fikk litt etterlengtet søvn. Og nynnet litt på en viss svensk 90-tallslåt...

Ingen kommentarer: