lørdag, mai 23, 2015

MGP 2015 - finale!

Avgjørelsens timer - det tar fort hele kvelden når 27 sanger skal framføres, et sannsynligvis ikke veldig minneverdig (basert på det de har kommet med i semifinalene) pausenummer vises fram og jegvetikkehvormange land avlevere sine stemmer med varierende grad av putefaktor (ingen rapping i år, værsåsnill) og tyskuttale. Jeg har invitert venninner til en kveld med fri flyt av te, sjokolade og sarkasme og satser på en festlig kveld hvor det egentlig er ganske underordnet hvem som vinner - men jeg holder en knapp på Måns og strekmennene, evnt de velkledde italienske tenorer.

Kveldens håpefulle:

Slovenias bidrag har den typen irriterende refreng somn fester seg enten du vil eller ikke - og det er jo unektelig en fordel i MGP...

Frankrike stiller med en dame med tung øyensminke og en intens ballade på fransk - det er sånn det skal være. Tradisjonelt MGP - me like!

Israel har tatt en gammel N*Sync-låt og gitt den en midtøstensk make-over. I'm the Golden boy, let me show you Tel Aviv. Tror jeg står over...

Estlands video distraherer meg fra låta - hvorfor slår han seg til blods på speilet? Men den har noe ved seg, den kryper litt under huden. Klisjétittel til tross.

Storbritannias er litt retro-festlig og leken. Alle andre steder enn i MGP ville den vært fullstendig latterlig, men i et balladetungt år skiller den seg positivt ut.

Armenia har minst to forskjellige sanger på en gang, det går aldri særlig bra. Sangerne og rytmeseksjonen er helt uenige om hva de egentlig driver med. Lapskaus-låt.

Litauen er feeling love, round and round and round... Mye refreng og lite vers - det er jo ofte ingen ulempe i MGP, men det blir litt ensformig. De ser faktisk ut til å ha litt kjemi på scenen, det er jo ingen selvfølge blandt MGP-duettpartnere.

Serbia mener sikkert budskapet sitt om at Beauty never lies, men det blir jo en klisjébonanza uten like i både tekst og melodi - og video...

Norge har en merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hvor den vil hen - og det vet den visst ikke selv heller, det tar altfor lang tid før det skjer noe.

Sverige er som alltid blant favorittene. Måns Z er jo både scenevant og en god sanger, låta er catchy og sceneshowet med alle strekmennene er lekkert og kommer til å sikre mange stemmer. Jada, de slår oss nok i år også...

Kypros stiller med en bebrillet og beskjegget følsom ung mann. Hjerte og smerte med stor innlevelse - kan bli en deilig pustepause blandt glitter og show. Under forutsetning at han kan synge bra live, da...

I anledning 60-årsjubileet får Australia være med i konkurransen i år - og det gjør de med stil. Her blir det allsang og stor stemning og hele salen på beina, garantert. De kan fort vinne, men får ikke arranagere neste år likevel.

Belgia har glemt noe av det viktigste for en MGP-låt - den må ha et refreng! Dette blir monotont og kjedelig og høres ut som om det kan bikke over i skriking på scenen.

Østerrikes skjeggete mann i år har hatt og flygel og synger at han er bare min - I'm yours. Det er litt 90-tall over den - og det er jo noe med musikken som var populær da man var 14...

Det ironiske i at låta til Hellas heter One last breath og hun puster og peser og høres ut som om hun har pusteproblemer gjennom hele låta...

Montenegro har en lovende start, men det storslagne crescendoet det legges opp til kommer aldri skikkelig. Føler meg litt snytt...

Tyskland sender en sangerinne som både ser og høres ut som Lena - de satser vel på at det skal funke igjen, men kopier gjør sjelden det. Antagelig hadde det funket bedre hvis ikke likhetene hadde vært så åpenbare...

Polen har takk og lov kvittet seg med puppebudeiene fra i fjor, og stiller i stedet med en 13-på-dusinet-ballade og en sangerinne med grei stemme og tvilsom engelskuttale.

Latvia har en av de låtene som ikke helt har bestemt seg for hva den skal være, det blir noe uforløst over den. Hun prøver hardt, men ser veldig lidende ut...

Romania blir for alvorlig og for politisk til å fungere i MGP, helt uavhengig av låta forøvrig. Det blir litt som Ungarns låt om barnemishandling i fjor - det er helt feil arena.

Spania stiller med en Britney-lookalike som blir til en tiger i videoen - jeg regner med at hun ikke tenker å gjenta akkurat det i Wien... Krigsrop-refreng, men forøvrig ganske fengende - og morsmålspoeng.

Ungarn er vent og vakkert og velment og dørgende kjedelig. Kunne funket rundt leirbålet på sommerleir, har absolutt ingenting i MGP å gjøre.

Georgia føyer seg inn i årets lange rekke av litt skrikende kvinner. Hun her er nok av de sinteste, uten at det gjør noe særlig for å fremheve bidraget.

Aserbadjans ballade begynner som et gjesp, men tar seg skikkelig opp. En skikkelig sceneframtreden med litt glitterregn, så kan vi snakke.

Russland synger om fred igjen - det er stadig like smakløst og lite overbevisende, omstendighetene tatt i betrakning. På grensen til skriking, over grensen til slitsom og irriterende.

Albania er mest masete, med en av årets mest alternative engelskuttaler.

Italias bidrag heter Grande amore, og synes av aspirantgruppa til Il Divo. Vi snakker med andre ord kjekke velkledde tenorer som synger på italiensk, så jeg er jo ikke uberørt... De tar den helt ut med full orkester, strykere og hele bøtteballetten, det er bare å tørke meg opp fra gulvet.

Let the games begin...


Ingen kommentarer: