torsdag, mai 21, 2015

MGP 2015 - andre semifinale

Semifinale to - forhåpentligvis rekker jeg hjem fra konserthuset i tide. Kontrastenes aften på det musikalske planet. Fortsett hardt og brutalt kun basert på førsteinntrykk. Det mest ubrukelige komplimentet i MGP-sammenheng er at "låta hever seg etter flere gjennomhøringer" - hele konseptet er jo basert på at den må slå an ved første møte.

Litauen er feeling love, round and round and round... Mye refreng og lite vers - det er jo ofte ingen ulempe i MGP, men det blir litt ensformig. De ser faktisk ut til å ha litt kjemi på scenen, det er jo ingen selvfølge blandt MGP-duettpartnere.

Irland har jo gjort suksess med ballader i MGP før. Hun synger fint, låta er helt grei, men hverken hun eller den har noe som hever den over mengden

San Marinos bidrag har vært i MGP flere ganger før, det er jeg overbevist om. Både teksten om å tenne lys og redde verden og melodien, særlig refrenget. Ikke nødvendigvis samtidig, men definitivt gamle sanger og klisjéer om igjen.

Montenegro har en lovende start, men det storslagne crescendoet det legges opp til kommer aldri skikkelig. Føler meg litt snytt...

Malta stiller alltid med damer med store stemmer, så også i år. Har potensiale til å bli veldig skrikete live.

Norge har en merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hvor den vil hen - og det vet den visst ikke selv heller, det tar altfor lang tid før det skjer noe.

Kjære, kjære Portugal, MGP-mestere i å aldri vinne. Første bud er å sende en deltaker som kan synge noenlunde rent - dette er virkelig grusomt, ørene mine blør. Enhver Idol-dommer med respekt for seg selv hadde sendt henne hjem etter to sekunder på første audition.

Tsjekkia
stiller med en skjønnheten-og-udyret-duett og et budskap om at hope never dies, og det kan jo være greit å ha med seg for et land som har fått totalt 9 poeng på tre MGP-deltakelser...

Israel har tatt en gammel N*Sync-låt og gitt den en midtøstensk make-over. I'm the Golden boy, let me show you Tel Aviv. Tror jeg står over...

Latvia har en av de låtene som ikke helt har bestemt seg for hva den skal være, det blir noe uforløst over den. Hun prøver hardt, men ser veldig lidende ut...

Aserbadjans ballade begynner som et gjesp, men tar seg skikkelig opp. En skikkelig sceneframtreden med litt glitterregn, så kan vi snakke.

Island stiller med en ung sangerinne med en up-tempo ballade, ingen av dem utmerker seg spesielt i noen retning. Forsvinner i mengden.

Sverige er som alltid blant favorittene. Måns Z er jo både scenevant og en god sanger, låta er catchy og sceneshowet med alle strekmennene er lekkert og kommer til å sikre mange stemmer. Jada, de slår oss nok i år også...

Sveits er tydeligvis inspirert av fjorårets vinnertema - My time to shine. Tjener neppe på å komme rett etter Sverige - den er litt samme type, men en mye svakere versjon.

Kypros
stiller med en bebrillet og beskjegget følsom ung mann. Hjerte og smerte med stor innlevelse - kan bli en deilig pustepause blandt glitter og show. Under forutsetning at han kan synge bra live, da...

Slovenias bidrag har den typen irriterende refreng somn fester seg enten du vil eller ikke - og det er jo unektelig en fordel i MGP...

Polen har takk og lov kvittet seg med puppebudeiene fra i fjor, og stiller i stedet med en 13-på-dusinet-ballade og en sangerinne med grei stemme og tvilsom engelskuttale.


Dette skal og bør være Sveriges aften, og i god nasjonal ånd får man vel ha tro på Norge også. Leser at vi er favoritter både her og der, men den historien har man jo hørt før...

Ingen kommentarer: