onsdag, mai 28, 2014

Skål for oss!

Dette diktet henger over pulten min på jobb.  Jeg er glad i Frognerparken, jeg er glad i André Bjerke. Forleden fikk jeg det for meg at jeg skulle sjekke hvilken dato fru Mathia var født- jeg hadde fått det for meg at det var på 15. mai, St. Hallvards dag og Oslo-dagen. Jeg tok feil - hun og jeg deler faktisk bursdag. Så i dag fyller fruen 277 år, jeg fyller noen færre... 

Egentlig burde man jo ta en kveldstur til hovedgården og ta del i feiringen...

Frognerparkens hemmelighet

For gjenferd flest var jordelivstiden hård,
de går igjen med dystre eftertanker.
Det gjelder ikke Bernt og Mathia Anker,
som sam-spøker på Frogner hovedgård.

Det er ved blåsal-vinduet de står
en natt i mai med hvert sitt glass. Da vanker
det vin fra sekelsgamle drueranker.
Da feirer de at fruen fyller år.

"Til lykke, Mathia!" sier Bernt beveget.
"Din skål!" ... "To hundre fyller jeg inatt, ja.
Jeg føler meg så ung, Bernt!"hvisker Mathia.

Bernt peker: "Se vår park! Det elskes meget
i den, du! Vet du hvorfor, lille venn?"
"Ja, kjære: det er vi som går igjen..."

søndag, mai 18, 2014

Blomstringstid

Det blomstrer hvorenn man snur seg i Oslo for tiden - syriner og kastanjer og hegg og spirea og alt jeg ikke kan navnet på, men som er en fryd for både syn og luktesans. Innendørs er det ikke så verst der heller, den ene planten etter den andre lar seg inspirere. 


Epleblomster - sykkelfraktet tvers gjennom byen av en besøkende venninne.


Kvadruppel-St. Paulianen i stuen blomstrer støtt og stadig året igjennom...


...og avleggeren på soverommet gjør sitt beste for å følge opp.


Jeg vet ikke hva denne heter, men siden den kom i hus for en måned siden har den produsert en jevn strøm av lilla stjerner.


På kjøkkenet dukket det plutselig opp noen bittesmå rosa blomster på en plante jeg tror heter Kristi Tornekrone eller noe sånt - det skjuler hvertfall ganske solide torner under bladverket.


Men de kommer alle litt i bakgrunnen når kaktusen bestemmer seg for å slå til med en blomst for første gang på 6 år!


Den står bare et par dager, men de dagene er det ingen tvil om hvem som er dronning av vinduskarmene...

onsdag, mai 14, 2014

Påske i København

Det er en måned siden påske - i denne bloggens tidsregning betyr det at jeg er ganske tidlig ute med å rapporten fra årets påsketur...



Operaen sett fra lugaren på danskebåten. Det enste bildet jeg tok på turen...

Men det var en fin tur, særlig da vi var ferdig med båtdelen. Vi husket begge hvorfor det var en stund siden sist vi hadde reist med båt da vi satt ved vinduet i baren og så smått hadde begynt å kjede oss allerede før båten hadde lagt fra land... Det er bare å innse: Hvis man ikke er reisende med barn eller har stor glede av å henge i baren - enten for å drikke selv eller se på andre som gjør det - er det ikke så mye å finne på eller steder å oppholde seg når man har spist middag. Det var en gang det var kino på båten, men tydeligvis ikke nå lenger. Istedet innhandler vi et generøst utvalg snacks og sjokolade i taxfree og slår oss til på lugaren med hver vår bok, mens vi kjenner båten rulle i alle retninger. Godt man ikke har anlegg for sjøsyke...

København hilser oss med regnvær, men vi lar ikke det hindre oss. Etter å ha kvittet oss med bagasjen er det tid for mat, og vi har en plan. Sist vi var på de kanter fant vi nemlig et kafé med en fantastisk brunsjtallerken på Strædet, og vi lever i håpet om at den fortsatt er der. Det blir et vakkert - og mektig - gjensyn med Stella. Resten av dagen, fram til en ikke veldig imponerende middag på hotellet og en tidlig kveld, og den påfølgende formiddagen brukes til by- og butikkvandring, etterhvert i solskinn og varme. En tur i togvhallene, en garnbutikk her, en tebutikk der - og en tur innom Lagkakehuset, som er akkurat det det høres ut som.

 
Dessuten må jo noen alltid utvide bling-samlingen når man er på tur...

Hvordan kan man motstå muligheten til å få svaler i håret...?


Den andre kvelden skulle tilbringes i operaen (bilde tatt ved et tidligere besøk) - København har nemlig også en ny og spennende opera i vannkanten.


Vi kom tidlig for å vandre rundt og kikke både ute og inne - og ble litt lange i maska da vi møtte stengte dører... Vi er jo vant til operaen i Oslo som er åpen for alle hele dagen, her sto det oppslag om at dørene åpnet to timer før forestilling. Ekstra forvirrende for oss som hadde bord på operarestauranten - inne bak de stengte dørene - to og en halv time før... Men alt ordner seg - vi kom inn, vi fant etterhvert riktig etasje og fikk et bord. Restauranten der driver etter en enkelt system - man får fem små, stort sett kalde, retter på et brett og det eneste valget man har er om man vil ha ren vegetar, grønt + fisk eller grønt + fisk + kjøtt. Ønsket man dessert i tillegg var den to små retter på et brett - ost + sjokolade. Maten var stort sett grei nok, men det gir litt samlebåndfølelse når maten står klar når restauranten åpner og bringe ut mellom bordene på kantine-trillevogner. Jeg hadde forventet litt mer i sånne omgivelser.

Ingen bilder fra inne i operaen, dessverre - nok en gang felt av at kameraet ikke får plass i den lille jåleveska - men jeg kan melde at den ikke minner rent lite om et romskip. Det er noe med kuleformen og at nederste del av veggen bare glir til side når salen skal åpnes - vi lette forgjeves etter riktig dør på forhånd... Hva vi så? Gershwins Porgy & Bess, kjent for sanger som Summertime og It ain't necessarily so. Heldigvis er tiden da denne ble framført av svartsminkede hvite sangere over, vi fikk se et flott cast med sangere fra USA, Storbritannia og Nigeria.

Vår siste formiddag i København var ikke ulik de foregående dagene - en butikk her, en te-og-kake-pause der, et nytt par sko både her og der... Båtturen hjem var også til forveksling lik turen til, men unntak av mengden sjokolade som ble hamstret på taxfree. Det blir nok København igjen, men da satser vi nok på toget. Pussig nok er en lang togtur mindre kjedelig enn en lang båttur, forstå det den som kan...

mandag, mai 12, 2014

Fugl Fønix

Jeg kommer sent til etterfesten, men det ble altså seier til Østerrike og Conchita Wurst lørdag kveld. Lykken og gleden var stor i sofaen, og det var ikke bare på skjermen at det rant en og annen tåre.


Men, naiv som jeg er, ble jeg både overrasket og oppgitt over hva som kom av reaksjoner. ikke at jeg trodde alle skulle juble og synes dette var et strålende resultat, men det kom mye rart også fra folk jeg trodde bedre om (og da snakker jeg ikke VG og deres famøse og nå PFU-meldte leder i dag. At det er mulig å være så fullstendig uten antenner?).  

-Jeg er åpen for det meste jeg altså, homofile og lesbiske og transseksuelle og hva det måtte være, men dette... (eksempel fra virkeligheten) For det første, i det du begynner en setning med en variant av Jeg er ikke [homofob/rasist/hvadetmåttevære], men... er du solid ute å kjøre og bør slutte å prate umiddelbart. For det andre er "dette" noe så dagligdags som en dragqueen - Norge sendte et par av dem til Grand Prix allerede i 1986. Det de fleste ser ut til å ha problemer med er ikke at det er en mann i kjole, men at han tar på seg kjolen uten å barbere av seg skjegget, og en sånn blanding av kjønnsuttrykk er visst skumle saker...

Festlige er også de som furter om at Conchita "ikke er en verdig vinner, fordi det var andre ting enn melodien som gjorde at folk stemte". Eh, hallo? Har dere sett på MGP før? Tror dere Polen fikk flest norske telefonstemmer (hvor tragisk er ikke det?) på grunn av den fantastiske musikalske kvaliteten? Lordi vant fordi Europa plutselig fant ut at alle elsket finsk hardrock?

Lørdag kveld ble en seier for mangfold og toleranse - ære være Conchita Wurst og andre som går foran og baner vei!

lørdag, mai 10, 2014

MGP - finale

Finale-dags! Etter at semifinalene er overstått, har kjeg fortsatt mest tro på Østerrike og Sverige - og synes fortsatt det norske bidraget er kjedelig... Neste år i Wien, ja?
 
Tyskland spør Is it right? og det er jo fristende å svare nei, bare på gjørs... Litt merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hva den er og hva den vil - litt trekkspill-og.kontrabass-ompa med rockevokal. Men det kan jo funke live.

Men altså, Frankrike, dere som er overlegent best på eleganse, melankoli og tunge ballader - tuller dere med meg? Dere kan ikke faktisk mene dette, hverken låta, videoen eller Jedward-frisyren?

Jeg har samme følelser for Italia - det er ikke dette jeg vil ha av dere... Åpenbart Italias Lady Gaga med Mikke Mus-ører og det hele, men hvor ble det av min italienske serenade?

Jeg liker Spanias ballade - med forbehold om at hun klarer å holde alle tonene på scenen også. De er mange, lange og høye...

Danmarks bidrag er på grensen til parodisk, men allsangfaktoren og den umiddelbare appellen er høy. Med det obligatoriske stemme-velviljen som pleier å bli vertslandet til del kan de havne høyt i år også.

Storbritannia har også en sanger som kan synge, men en nokså meh-låt. We are children of the universe er jo et godt, gammelt og dermed ikke særlig originalt MGP-budskap.

torsdag, mai 08, 2014

MGP - semifinale #2

Tid for semifinale nummer to - i kveld skal Norge til pers. Jeg er ikke helt solgt på Silent storm, men den burde greit gå videre i dette selskapet. Kveldens mest omtalte er uten tvil Østerrikes kjole-og-skjegg-deltager - det fokuset burde ligge på er at det er en av de klart sterkeste låtene. I god nordisk vennskapsånd heier jeg litt på Finland også - og krysser fingrene for at Polen ikke går til finale.

Maltas bidrag føles ikke akkurat veldig 2014, for å si det sånn. men jeg liker den - hvertfall fram til dama begynner å synge...

Israel er sinna på to språk, med samuraisverd og gymdrakt. Ja, ja...

Norges bidrag i år burde være helt i min gate, men jeg synes den er litt kjedelig... Og han burde jobbe med diksjonen sin.
 
Jeg blir så distrahert av hippekollektiv-videoen til Georgia at jeg ikke helt får tak på sangen, men hun kan ihvertfall synge...

Provoserende spekulativ pornoestetikk-video fra Polen - lurer på hva slags sceneshow de ser for seg... Låten er pop-møter-folkemusikk-ute-å-helt-bli-venner.

Østerrikes deltaker har kjole og skjegg - her tør jeg ikke bruke annen betegnelse enn hen - dels veldig tøft, dels veldig distraherende. Men jeg digger låta!
Litauen får prisen for dagens mest slitsomme, både sang og sceneshow. Epileptisk anfall neste...

Åh Finland, å kalle MGP-bidraget sitt Something better er jo å be om  dårlige vitser.... Men det er slett ikke verst, og de skal få pluss for ungdommelig entusiasme og for at de spiller sine egne instrumenter.

Det er i og for seg ikke noe galt med Irlands bidrag, hverken sang eller sanger, men den er ikke akkurat nyskapende, original eller bemerkelsesverdig på noen måte heller.

Hviterussland er bare teit og irriterende. Ikke kommer jeg til å ha lyst på ostekake med det første heller...

Take me now, hold me now - skikkelig originalt fra Makedonia. Det er noe litt hjelpeløst over dansingen hennes - hun ser ut som om hun har forvillet seg inn på et disko hun er minst ti år for gammel for.

Sveits har litt lett folk-inspirert felegnikking - det har jo funket før... Banjo har de også, og plystring. Litt morsom, litt repetitiv.

Jeg har sagt det før, Hellas - rapping i MGP: Nei. Dessuten burde det være en maksgrense for hvor mange ganger man kan gjenta samme ord i en sang.

Slovenia står for dette årets obligatoriske kopi-av-fjorårets-vinnerlåt-bidrag, med trommer og fløyte og det hele. Det funker jo aldri like bra annen gang...

 Ovi deltar for Romania igjen - rart at norsk presse ikke har hevet seg over det ennå (så langt jeg har sett, da), Masete og slitsom låt, med i overkant mye skriking fra hans kvinnelige duettpartner.


tirsdag, mai 06, 2014

MGP - Semifinale #1

Jepp, vi er der igjen - i kveld er det tid for den første semifinalen i årets Melodi Grand Prix. Tradisjonen tro har jeg gjort meg kjent med alle bidragene med hjelp av de svenske førprogrammene, og presenterer min objektive, seriøse og faglig velbegrunnede vurdering av dem. Alternativt bare fjaser jeg i vei som vanlig...

Armenia er visstnok blant favorittene i år. Det er noe litt uforløst over den, strykerne vil og vil og de prøver så hardt, men de kommer aldri helt fram.

Latvias bidrag heter Cake to bake...  Han er jo så søøøt - langt hår, stort skjerf, gitar og naivistisk gladlåt. Litt corny, men på en positiv måte - med fare for sukkeroverdose...

Estland stiller med musikalsangerinne - da må man vel kunne håpe at hun kan synge rent. På promovideoen har de lagt metallisk lyd på stemmen hennes, så det er ikke så lett å gjette hvordan det vil høres ut på scenen.

Sveriges bidrag er den jeg har hørt flest ganger, jeg fulgte med på de svenske delfinalene i vinter. Tror de kan havne høyt (igjen...), sangen fenger ved første høring og hun har flott stemme.

Det blir nok ikke noen gjentagelse av fjorårets kjærlighetsaffære med Island. Men den var jo faktisk ganske morsom - med et budskap, og det er mer enn man kan si om en del MGP-låter. Spent på sceneshowet deres.


Lukk øynene og det er noe Celine Dion'sk over stemmen til Albanias deltager - men hun har tydeligvis adskillig mer temperament. Sinna-sang.


Russlands tvillinger kan det bli interessant å høre live uten så mange lag med stemme-miksing. Mistenker at det ikke nødvendigvis blir så vakkert... Selve låta har vel vært med i MGP noen ganger før...

Azerbadjans bidrag er kanskje på engelsk, tror jeg - relativt heftig aksent. Men synge kan hun jo. Den mangler et crescendo et sted.

Ukraina stiller med en talent-tv-show-deltaker og en sang som heter Tick Tock - jeg kan da ikke være den eneste som får heftige Cape-assosiasjoner...? Men dette er hakket bedre.

Belgia har en mann med stor stemme og en litt dramatisk ballade - vi vet jo alle hva det gjør med meg vanligvis. Men teksten blir litt i overkant - Mother, you are my guiding light... - og mannen selv litt for framtredende mammadalt...

Moldova stiller med svart messe-video og en sanger som vil mye, men ikke når helt fram - den blir sittende fast et sted rett før forløsningen.

Maybe you and I are different from the sky, funderer San Marino. Kanskje hun skulle fundert litt på uttalen sin også...

Hvis Potugal hadde sendt en sangerinne som faktisk kunne synge, ville det hvertfall hjulpet litt. De beholder nok vært-med-flest-ganger-uten-å-vinne-kronen. Flaggdans og kroppsmalt trommeslager hjelper ikke...

Nederland stiller med country. Mumlere uten refreng eller dynamikk i sangen.
Altså, det er ingen dårlig sang i den store sammenheng, men det er ingen MGP-låt.


Ooh, Montenegro, nå snakker vi! Balkanballade med svepende strykere, svulstig refreng og et språk jeg ikke skjønner bæret av. Me like!

Ungarn stiller med en sang om barnemishandling - det var jo muntert... Ikke helt rette forum, kanskje? Det høres like trist ut også. Tror dette blir koke-te-pause - om ikke annet for å holde MGP-stemningen oppe.


Latvia, Sverige og Montenegro er mine favoritter før avspark, men det er jo ikke alltid promovideoene har så mye men den faktiske framføringen å gjøre,,,