lørdag, mai 10, 2014

MGP - finale

Finale-dags! Etter at semifinalene er overstått, har kjeg fortsatt mest tro på Østerrike og Sverige - og synes fortsatt det norske bidraget er kjedelig... Neste år i Wien, ja?
 
Tyskland spør Is it right? og det er jo fristende å svare nei, bare på gjørs... Litt merkelig låt, jeg skjønner ikke helt hva den er og hva den vil - litt trekkspill-og.kontrabass-ompa med rockevokal. Men det kan jo funke live.

Men altså, Frankrike, dere som er overlegent best på eleganse, melankoli og tunge ballader - tuller dere med meg? Dere kan ikke faktisk mene dette, hverken låta, videoen eller Jedward-frisyren?

Jeg har samme følelser for Italia - det er ikke dette jeg vil ha av dere... Åpenbart Italias Lady Gaga med Mikke Mus-ører og det hele, men hvor ble det av min italienske serenade?

Jeg liker Spanias ballade - med forbehold om at hun klarer å holde alle tonene på scenen også. De er mange, lange og høye...

Danmarks bidrag er på grensen til parodisk, men allsangfaktoren og den umiddelbare appellen er høy. Med det obligatoriske stemme-velviljen som pleier å bli vertslandet til del kan de havne høyt i år også.

Storbritannia har også en sanger som kan synge, men en nokså meh-låt. We are children of the universe er jo et godt, gammelt og dermed ikke særlig originalt MGP-budskap.

Ingen kommentarer: