onsdag, januar 29, 2014

Kulturåret 2013

Det er bare å innrømme - kulturmåned-prosjektet gikk enda dårligere enn vanlig i 2013. Januar kom i mars, februar i september - og så var det visst slutt. Så da blir det en laaaang sammendragspost - kulturåret 2013 (mars- desember). Drøyt 80 arragementer gir et snitt på rundt 1,5 i uka - opera, ballett, teater, konserter, litteratur og komedie av ymse slag, i Oslo-området, Trondheim, Kristiansand, Helsinki og London. Jeg prøvde å fatte meg i korthet, det varierte litt hvor godt jeg lyktes...

Mars

Nationaltheatret: Onkel Vanja
Jeg liker meg vanligvis best (nesten) så nærme scenen som mulig, men for en gangs skyld var jeg uvanlig lykkelig over å sitte på balkongen (til og med andre balkong. Men første rad der, selvfølgelig...) - det ga nemlig et helt annet og mer oversiktlig bilde av scenografien. Hele dybden på Nationaltheatres hovedscene var tatt i bruk for å lage et rom-på-rom-inntrykk av et gammelt herskapshus. Alle skuespillerne var på scenen hele tiden, når de ikke var med i handlingen befant de seg i et annet rom og leste, skrev brev, sov eller bedrev andre hverdagslige aktiviteter. Veldig stilig, og det som huskes best av en god teateropplevelse.

Operaen: Cavalleria Rusticana/Pagliacci
To enaktere som i utgangspunktet ikke har så mye felles, men som det har blitt vanlig å sette opp sammen. Her hadde scenografen gjort sitt for å binde de to stykkene sammen ved å la de foregå på samme kirketrapp, men med en krig mellom - trappen ble åpenbart ganske kraftig bombet i pausen... Flott musikk og kjente stykker i begge, men Pagliacci var den som fenget meg mest. Den bød dessuten på en flott gjestespilltenor - Roy Cornelius Smith - og da er jeg jo som kjent alltid fornøyd...

Det Norske Teatret:  Stort og stygt
En av vårens mest omtalte og roste oppsetninger - Olaug Nilssens nyskrevne stykke om å få barn, og at det kanskje ikke blir akkurat som man har tenkt. Som barnløs var jeg nok ikke midt i målgruppa - tidvis veldig interessant og engasjerende, tidvis litt som å være eneste barnløse på venninnelunsj... Ut fra reaksjonen i salen underveis og kommentarene på "På scenekanten"-treffet med skuespillerne etterpå var det ingen tvil om de aller fleste kjente seg godt igjen. Forøvrig irriterte det meg at nesten alle kritikerne skråsikkert diagnostiserte det vanskelige barnet Arve med autisme og på den måten låste stykket. Mulig det er jeg som ikke har så mye kunnskap om emnet, men det var på ingen måte opplagt for meg eller mitt like barnløse følge at det var svaret. Jeg sitter igjen med en følelse av at det skjedde en sammenblanding av liv og tekst, og at de trakk den konklusjonen delvis på bakgrunn av at Nilssen selv har et barn med autisme.

Folketeatret: My Fair Lady
Det holder jo ikke å bare se en prøveforestilling, det er viktig å få sett forestillingen når den har satt seg litt også - man (les: nerder som meg) merker forskjell. Men de store gate-numrene er fortsatt høydepunktet.

Det Norske Teatret: Fossegrimen
Mye flott folkemusikk og dans og lite historie som det tidvis er vanskelig å følge den røde tråden i, i følge kritikkene. Definitivt mye flott musikk, dans og akrobatikk, jeg syntes historien var lett å følge. Mye (til dels ufrivillig) humor - jeg skal ikke nevne navn, men det må vel være lov å si at ikke alle skuespillerne så ut til å være like komfortable med dans og turning... *fnis*

Det Norske Teatret: Bikubekveld - Piaf og Brel
Fransk aften med Lars Klevestrand og Heidi Gjermundsen Broch, som sang Jaques Brel, Edith Piaf og Les Miserables. A good time was had by all.

April

Konserthuset: Oslo-Filharmonien og Håvard Gimse
Verk av Alnæs og Beethoven. Jeg likte særlig 2. og 3. akt av klaverkonserten

Universitetes Aula: Grex Vocalis - Mozarts requiem
Solister inkluderte Johannes Weisser og en litt pinglete og blodfattig tenor

Konserthuset: UngKom
Musikkelever fra videregående skoler -deriblant den jeg jobber på - på Østlandet har et samarbeid med Filharmonien, hvor elevene komponerer et kort stykke som til slutt framføres av fullt orkester. Gøy å høre hva de får til og hvor forskjellig  elevgruppene løser det. Og helt sikkert en fantastisk opplevelse for elevene.

Operaen: Robin Hood
Barneforestilling på operaen. Gjett hvem som lo høyest av alle, så ungene snudde seg og glante. Og jo mer vi lo, jo mer gjorde de seg til på scenen - til slutt lurte mannen ved siden av meg på om jeg jobbet i operaen. I wish... Helt herlig forestiling med Prins Johan i løvetøfler, sheriffen i Nottingham i griseskikkelse, Amelie Aldenheim som en skikkelig feisty lady Marion, og Jørgen Backer vil for alltid være rottemannen. Dessuten en imponerende skog full av trikot-tullinger.

Det Norske Teatret: Bikubesong
Særdeles vellykket dramatisering av Frode Gryttens novelleroman. Tidvis morsom, tidvis rørende.

Kilden: Evita
Man måtte jo ta en titt på Kilden... Jeg likte særlig slutten, den var veldig elegant løst. (Dessuten var jo snygga doktorn fra Karlstad på scenen, det blir man jo ikke lei seg av...)

Mai

Nationaltheatret: Baby
Det store spørsmålet etterpå: Hvorfor har ikke Hermann Sabado fått synge mer før?

Trøndelag teater: Bør Børson
Morsomt, om enn litt ujevnt og i overkant langt. En del av vitsene kunne med fordel vært kuttet ned. Vi fikk trusa til jomfru Laura i hodet...

Oslo Nye: Oliver
Noe sier meg at denne musikalen fra 1960 ikke egentlig er skrevet som barneforestilling, den er nokså brutal og innimellom litt vanskelig å følge. Men rå latter runget fra de barnløse på balkongen...

Oslo Spektrum: Josh Groban
En aften i Josh Grobans selskap er jo aldri feil...

Operaen: Salome
Salome i Stefan Herheims regi, etter det han gjorde med La Bohéme (merk - jeg mener dette som en positiv ting. Meningene er delte...) var jeg veldig spent på hva han hadde funnet på nå... Lekker scenografi, selv om kjempehodet ble litt mye. Veldig krevende hovedrolle, imponerende innsats.

Juni

Operaen: Tornerose
Vakker eventyr-ballett. Imponerende japansk par i hovedrollene

Ridehuset: Oslo Fagottkor med Ingrid Bjørnov
Vi lo, vi sang allsang, vi lot oss som vanlig sjarmere. Fagottenes sommershow er alltid en god start på ferien.

Regent's Park Open Air Theatre: Pride and prejudice
Jane Austen som teater, utendørs i London en varm sommerkveld. Det kan jo ikke bli stort bedre?

Juli

Queen's Theatre: Les Miserables
Les Miserables i London. Barndomsdrøm og evig lykke.

Noel Coward Theatre: The cripple of Inishmaan
Svart og sår irsk humor, med tilhørende aksent. Og Daniel Radcliffe.

Fjæreheia: Carmen
Fantastiske omgivelser. Forkortet utgave av Carmen som ble litt for barbert - man kutter da ikke Toreador-marsjen?! Spennen ny nynorsk oversettelse.

Operaen: Il Trittico - Kappen, Søster Angelica, Gianni Schicchi
Tre enaktere av Puccini, framført i lavbudsjettomgivelser av unge, fremadstormende operasolister på sommerkurs.Skjønt, en del av dem bør vel kunne kalles etablerte nå, med navn som Audun Iversen og Nina Gravrok involvert. Vakkert, og flott at det skjer ting på operaen også i sommerferien.

August

Klingenberg kino: The Great Gatsby
Flere ganger underveis i filmen fikk jeg assosiasjoner til Moulin Rouge, både estetisk og filmatisk. Da rulleteksten minnet meg på at denne også var regissert av Baz Luhrman, falt mye på plass. Ikke overbevist om at alt fungerte like bra her, men glitrende og fargerikt var det jo.

Operaen: Jazz i operaen - Nora
Nydelig hyllningskonsert til Nora Brockstedt, hvor høydepunktene kom tett. Come Shine, Hanna Paulsrud, Emilie Christensen og Tuva Syvertsen, og ikke minst Jan Eggums minneverdige, lett Bergenifiserte versjon av Alle så nær som a Ingebjørg, med allsang og scat-synging.

Operan: Audun Iversen
Jeg elsker resital-konsertene på scene 2 - et klaver, en stor stemme. Dert enkle er ofte det beste.

Det Norske Teatret: En god dag kommer aldri for tidlig
Presentert som en hyllest til nynorsken - en nokså tynn klisjehistorie rundt litt for velbrukte og kjente nynorsktekster.

September

Operaen: Figaros bryllup
Vi satt i salen, alt var klart, så kommer operasjefen sjøl ut foran teppet med en mikrofon i hånden: "Når operasjefen kommer på scenen før en forestilling, så har han ikke alltid gode nyheter... Men det har jeg i dag!" Slemme mannen... Det var første ordinære forestilling for sesongen, det var bare derfor... Og jeg kan melde at Figaro og Susanna ble vel og vakkert gift i år også.

Det Norske Teatret: Shockheaded  Peter
To år forsinket var tiden endelig inne. Shockheaded Peter var grotesk morsom, med en gigantisk elefant og en fantastisk Vidar Magnussen som seremonimester. Ikke et stykke jeg ville tatt med meg hvemsomhelst på, jeg innser at ikke alle vil se humoren i det...

Det Norske Teatret: Mein kampf
Komedie om Hitlers unge år. Første akt var ganske morsom, andre akt nokså absurd og tidvis intenst ubehagelig. Men først og fremst vil dette for alltid være stykket med høna - og ja, vi snakker en ekte, levende, klukkende utgave.

Operaen: Le grand macabre
Ligetis opera om apokalypsen, med en gigantisk damefigur som scenografi - så stor at det vandret mennesker ut og inn av brystvortene hennes. Den var overraskende morsom, med ganske spesielt lydbilde - instrumentene inkluderte bilhorn, stekepanne og badeand. Med filmene som innledet og avsluttet forestillingen (med kvinnen som var inspirasjon for scenografi-dama, jeg er fortsatt litt usikker på om jeg ville tatt det som et kompliment) konkluderte jeg med at moralen var at "Forstoppelse er ikke verdens undergang, selv om det kan føles sånn der og da", men det er selvfølgelig mulig at det er en litt i overkant alternativ tolkning...

Det Norske Teatret: Shockheaded Peter
En gang til... Elefanten var fortsatt stor og Vidar Magnussen fortsatt fantastisk.

Det Norske Teatret: Bikubekveld - Norske musikaler
Musikalaften med Sigve Bøe, Heidi Ruud Ellingsen, Pål Christian Eggen og Gjertrud Gjynge. Høydepunktene inkluderte Bøes deklamering av Ungkarssalme, Ellingsens Julius og gjensyn med Jungelboka, Peter Pan og Norge-Brasil.

Oslo Nye: Mitt liv som Elsa
Jeg hadde trodd at dette skulle være en slags "best of"-kavalkade over Elsa Lystads profesjonelle karriere, men det var mer uredigert småprating og mindre numre enn forventet. Men stas å se Lystad i fri dressur.

Torshovteatret: OSV 
Lenge etterlengtet oppsetning av Johan Harstads monumentale krigsstykke - kuttet ned til "bare" fem tider. Var overrasket over at det skulle gå på en så liten scene som Thorshov, men det fungerte bra. Tidvis veldig medrivende, tidvis litt stillestående og tidvis holde-seg-for-ørene-og-knipe-igjen-øynene-sterkt og grusomt.

Majorstua kirke: Kammerkoret Collegium Vocale og Majorstua Kammerkor
Dyktige kor og vakker sang. Men det minnet som sitter igjen er likevel koristen som hadde notene sine på nettbrett og dermed fikk et blålig lysskjær i ansiktet nedenfra - omtrent som når man holder en lommelykt under haka for å skremme noen i mørket...

Nationaltheatret: Ronja Røverdatter
Ikke alle forestillinger - og særlig ikke barneforestillinger - kler den veldig enkle scenografien som har blitt så vanlig på teatrene de siste årene. All dramatikk forsvinner fra Helvetesgapet når det bare er en åpen luke i scenegulvet - ikke var det så lett å se fra litt lenger bak i salen heller, særlig ikke for de i barnestørrelse. Når Ronja og Birk sitter på en kant på scenen og gjør rare bevegelser mens uklare bilder av hester projiseres på veggen bak dem, skjønner jeg - fordi jeg kjenner historien godt og har sett mye rare løsninger på teater før - at de rir. Ungene rundt meg skjønte ikke bæret. Men Mattis var herlig - og rumpnissene!

Klingenberg kino: Monica Z
Biografisk-ish film om Monica Zetterlund. Debatten gikk høyt i Sverige over alle faktafeil og kunstneriske friheter. Greit å ha i bakhodet at det var ikke helt sånn det egentlig var, men fin film, herlig musikk og mye lekker 60-tallsestetikk. Nesten litt nostagi-porno...

Nationaltheatret: Den andre mannen i meg
Henrik Mestad alene ved et bord med dagbøkene til Olav H. Hauge var overraskende gripende. Men kjære medpublikummere - saxofonisten var en del av forestillingen, det var ikke "litt pausemusikk så dere kan prate"-innslag.

Oktober

Christiania Teater: La Traviata 
Oslo Operafestival feiret Verdis 200-årsdag med La Traviata, i en litt for nedstrippet og forkortet versjon som tidvis føltes som om den foregikk omtrent i fanget mitt. En risiko når man trives best på første rad...

Det Norske Teatret: Bikubekveld - Våre beste musikaler.
En forlenget utgave av musikal-forestillingen fra jubileumsdagen helgen før, hvor vi bl.a. fikk nyte Paul Åge Johannessens retur som Javert og bergenseren Jon Bleiklie Devik som trønderen Bør Børson. Den tålte helt fin en reprise...

Oslo Spektrum: Michael McIntyre
Han kom sent, men godt og lot seg fascinere av norske bokstaver (-The alphabet wasn't enough for you?) og imponere av publikums engelskkunnskaper. Jeg lo på meg både magevondt og pusteproblemer...

Det Norske Teatret: Bikubekveld 
En sjelden gang straffer det seg å være tidlig ute... Da vi bestilte billetter sto det musikalkveld på planen, men forbeholdet om endringer slo plutselig inn. Det vi fikk var noen merkelige greier om en kunst-løgndetektor, vi skjønte aldri helt poenget eller hva det skulle være. Teatrets egne (dette var en av de Bikubekveldene hvor jeg føler meg som utenforstående på en bransjefest) så ut til å more seg kostelig, så det kan ha vært noe intern meta-humor som gikk meg hus forbi.

Det Norske Teatret: Faust
Sær og søvndyssende forestilling med for mange irriterende meta-innslag og for strippet framtoning. kall meg gammeldags og konservativ, men jeg setter pris på litt kostymer og scenografi som antyder noe om hvem, hva og hvor

Det Norske Teatret: Bikubekveld - Next to normal
Lykke og glede og lenge etterlengtede (det ble jo utsatt fra mai til oktober, og jeg hadde begynt å glede meg i januar) - gjensyn med Next to Normal! Litt forkortet konsertversjon i en overfylt bikube - hva med en gang eller to på hovedscenen også...?

Folketeatret: Shappi Khorsandi 
-We need to talk about Kate Moss' vagina! Vel, hva annet kan man vente når man tar med komikere inn i Folketeaterpassasjen...

Oslo Konserthus: Oslo Filharmonien - Den Flyvende Hollender
Det er jo Wagner år, og tiden var inne for å få andre assosiasjoner til Den Flyvende Hollender er sjøormen Ruffen. Kveldens mest imponerende var hollenderen selv - akutt-vikar, fløyet inn samme formiddag og gikk rett på scenen uten orkesterprøve. Dessuten ble det et hyggelig gjensyn med Brenden Gunnell, som var solist ved Den Norske Opera de to foregående sesongene. Jeg hadde lest meg litt opp på handlingen på forhånd, men tekstskjermene jeg har blitt så knyttet til i operaen var dypt savnet.

Den Norske Opera: Orfeus og Euredike
Imponerende hvordan Eli Kristin Hansveen synger like uanstrengt uansett hvilken stilling hun må innta. lekre retro-antrekk på koret, og stilig scenografi - limbo har blitt til transitt-området på en flyplass.

November

Det Norske Teatret: Bikubekveld - Queendom
Queendom med sin egen markering av stemmerettsjubileet og kvinnesaken. Morsomt og treffende og stor stemning.

Oslo Konserthus: Oslo Filharmonien - Fantasia 
Utdrag fra Disney's hyllest til klassisk musikk - med levende musikk til full orkester. Alle filmer skulle sees sånn...


Munchmuséet: Oslo Filharmonien og Tora Augestad 
Noen ganger kjøper meg billetter uten å egentlig ha noen anelse om hva jeg går til. Dette var en sånn gang... Jeg blasse i sesongprogrammet til Filharmonien, så navnet til Tora Augestad og bestemte meg. Det var først uka før jeg oppdaget at det ikke var i konserthuset og bare med en liten kammergruppe fra orkesteret. Musikken var Schönbergs Pierrot Lunaire - atonalt og ulikt det meste annet jeg har hørt, men veldig stilig. Og sannsynligvis vanvittig vanskelig å synge, en imponerende vokalprestasjon.
 

Oslo Domkirke: Oslo Bachkor - Verdis Requiem
jeg har hørt en del klassiske korverk de siste årene, og må innrømme at jeg ikke alltid klarer å holde dem fra hverandre (bortsett fra Halleluja-koret fra Händels Messias - den er gangske åpenbar). Men nå har jeg lært - Verdis Requiem er der Take That hentet introen til Never Forget...

Operaen i Helsinki: Turandot
Tradisjonell oppsetning på alle måten. Tenoren manglet litt pondus i manndomsprøven Nessun Dorma, mens Liu hadde kveldens flotteste stemme. Helsinkis moderne opera er flott, men behagelige seter var tydeligvis ikke noe de valgte å prioritere...

Edderkoppen: Bjarte Hjelmeland - Gu'kor gøy!
Hjelmeland i fri musikalsk dressur. Høydepunktene inkluderte den særdeles livsglade gamle damen og den resignerte mattelæreren med stor kjærlighet til faget, samt Siv Jensen-parodien (ja, selvflkgelig med den kjolen) med dagen derpå-tanker jeg tror var nærmere sannheten enn Siv noen gang vil innrømme...

Desember

Det Norske Teatret: Våre beste musikaler
Jubileumsdagsinnslaget som ble til en bgikubekveld som ble til en hovedsceneforestilling (og en lørdagskveld på nrk)... Noen endring, men fortsatt lite å klage å på. D'herrer Kjosås, Devik, Johannessen og Eggen var ubetalelige som Snekkerssve-kara (det ble ledd både på scenen og i salen) og Johannessens for meg helt ukjente sang om Fuglemannen fikk tårene til å renne.

Oslo Konserthus: Ingrid Bjørnov - 50 år på en kveld.
Ingrid Bjørnov feiret 50-årsdagen sin med solokonsert i et fullsatt konserthus - selskapet sitt, det... Nytt og gammelt i skjønn forening, med eventyret om Melodi Grand Prix som det største av mange høydepunkt i en fantastisk aften. Og for noen sko - med lys i hælene!

Lilleborg kirke: Oslo Fagottkor - God jul og fagott nytt år
Latter og glede og skjønnsang og gåsehud og innendørs snøfall og James Bond og Siv Jensen på segway og Julen är här - kort sagt en tradisjonell julekonsert med landets herligste kor.

Kulturkirken Jakob: Nordic Tenors 
Du vet du har hatt en morsom kveld når artisten tar deg i hånda og takker for smil og latter etterpå... Tradisjonelle julesanger og mer, hva skal vi si, originale nummer hvor det ikke fires på den musikalske kvaliteten uansett hvor spinnvilt og hysterisk morsomt det blir.

Kulturkirken Jakob: Stephen Brandt Hansen
Jeg blir nok aldri noen fan av tekstene til Kari Iveland - det blir litt for høytflygende og Coelho-inspirert for meg, og veldig kjente sanger som In the ghetto og Sound of silence blir ikke julesanger uansett hva slags tekst man setter på dem. Men mannen har jo fortsatt den største stemmen og drar til med et godt utvalg vanlige julesanger også, deriblant en av de flotteste versjoner jeg har hørt av Deilig er jorden. Samt Stad i ljus - unektelig et noe uvanlig valg for en julekonsert, men man klaget ikke. Fine sangen...

Operaen: Operasolistenes julekonsert
Nok en konsert som har etablert seg høyt på julekonsertprioriteringslista (det blir stadig mindre plass til nykommere der - adventstida blir jo ikke lengre) Årets var veldig lik fjorårets, men det trenger jo ikke være en dårlig ting - jula handler jo om tradisjoner, og det er ingehn grunn til å endre på ting som virker. Særlig ikke når en av de tingene er Carsten Stabell i musekostyme...

Kulturåret skulle avsluttes med Hoffmanns eventyr i operaen nyttårsaften, men en kranglete rygg satte en stopper for det. Dermed ble årets siste forestilling en ønskereprise i romjula- nok en runde med Det Norske Teatrets beste musikaler. Ingen dårlig avslutning på nok et godt kulturår.



Ingen kommentarer: