fredag, mai 31, 2013

Mannen med gullstrupe - og velsmurt snakketøy

Åh Josh, så var det oss igjen. Du og jeg og et tilnærmet fullsatt Oslo Spektrum. Jeg vet at i den store internasjonale sammenhengen er ikke halvannet år mellom konsertene så lenge, men du kan gjerne komme oftere.

Hadde det ikke vært for at det har blitt et litt skittent ord som forbindes med avdankede has-beens i lusekofter fra Se og Hør (gjør aldrialdri det, værsåsnill), skulle jeg kalt Josh Groban Norgesvenn. Vi kan kanskje gå for Norges-entusiast i stedet? Den begeistringen han legger for dagen når han snakker om Oslo og Norge og sitt norske opphav (at en utvandret tippoldemor strengt tatt ikke gjør ham halvt norsk setter vi på kontoen for amerikaneres fascinerende opptatthet av europeiske aner) er uansett veldig søt, og ettersom jeg har hørt ham gjøre det også når han ikke snakker med norske journalister og publikum, er det hakket mer overbevisende enn det obligatoriske skrytet utenlandske artister ofte kommer med (alternativt er han en god skuespiller og jeg naiv og lett å sjarmere).

I det hele tatt snakker han mye og entusiastisk og fort (han hadde glidd rett inn i Gilmore Girls når det gjelder hastighet...) mellom sangene (og underveis i sangene, når han snubler i teksten. I wrote this song. I still don't know it... ). Han svarer på noen forhåndsinnsendte spørsmål fra publikum (I didn't pick them - I have no idea what's on this card.) - det første om nettopp dette med at han snakker så fort. Hvis du ikke forstår engelsk, går du glipp av mye moro på en Josh Groban-konsert... Han frir spontant til hun som spør om alle de rare ansiktsuttrykkene han lager når han spiller trommer (I wasn't aware of that. Thank you for pointing it out...) - etternavnene deres rimer jo... Jenta foran meg fyker rett til himmels da det siste spørsmålet han leser opp er hennes (jeg snakket med henne etter konserten, da var hun fortsatt ekstatisk og skulle hjem og facebooke med store bokstaver og leve på det minst en måned. Full forståelse for det.), knyttet til stuntet han gjorde med tweets av Kanye West for et amerikansk humorprogram for noen år siden. Han følger opp med å spille noen av dem, bl.a. "Fur pillows har hard to actually sleep on" og konstaterer at The hotel I'm staying at has fur pillows. They are in fact quite hard to sleep on. Godt å vite...


 Joda, han synger også - mye og vakkert. Det er tross alt en konsert... Bandet inkluderer både strykere og trompet, og flere av sangene har fått nye, flotte arrangementer. Den beste versjonen jeg har hørt av February Song kommer tidlig, og tolkningen hans av The Moon is a Harsh Mistress tar pusten fra meg. Dessuten gjør han To Where You Are så hårene reiser seg (på den gode måten) - den sangen har aldri blitt den samme etter at han på konserten høsten 2011 dediserte den til ofrene etter 22. juli.

Nytt og gammelt kommer om hverandre, og etter drøyt halvannen time sier han pent takk for seg. Vi venter, vi klapper, vi venter på de obligatoriske ekstranumrene. Og han kommer ut på scenen igjen, setter seg ved pianoet, sier I think you'll recognize this one og begynner å synge - Tore Tang?! Første tanke: Haha, han har pugget et par linjer! Andre tanke: Nei, det må være noen som synger bak - han skarrer jo? Så hører jeg noen si Ylvis! ved siden av meg, og selvfølgelig er det det. Vegard Ylivisåker har fått ta Josh Groban- etterlikningen sin helt opp på scenen i spektrum. Når de står side ved side er de jo ikke så like, men når man sitter litt bak i salen og ikke har noen grunn til å i det hele tatt tenke på at det ikke skulle være den rette som kommer inn, så ser man det man tror man ser. Ellevill latter, herlig innfall. Neste gang, Josh, får du øve inn en norsk sang og lure oss igjen...


 Så får vi de egentlige ekstranumrene - først Awake og helt til slutt, med kor og gåsehud og lykke og glede og stående allsang, You raise me up. Vi var nok mange som følte oss ganske oppløftet på vei ut...

(Forøvrig er fortsatt ikke spektrum noe strålende konsertlokale. Kan man ønske seg Josh i operaen neste gang...?)




mandag, mai 27, 2013

Hva du gjør...

...gjør fullt og helt, ikke stykkevis og delt, sa Ibsen en gang.

Tvillinger kan bli veldig oppslukt av det som opptar dem, men interessen og konsentrasjonen varer ikke nødvendigvis så lenge, forteller astrologien meg.




En drøy uke etter Melodi Grand Prix-finalen trenger jeg fortsatt min daglige Eyþór Ingi-dose på youtube, jeg holder på med Islands klokke av Halldór Kiljan Laxness og har fullført de tre første leksjonene i islandsk-kurset jeg har lånt på Deichman.

Nevnte jeg at jeg er tvilling...?


søndag, mai 26, 2013

Blomsterprakt


Dette bildet ble tatt i forrige uke - nå har kirsebærtreet gått fra hvitt til grønt. Hvilken fantastisk luksus å kunne bo midt i sentrum og likevel ha sånt rett utenfor verandaen (som er i fjerde etasje - vi leker ikke tre her...).

søndag, mai 19, 2013

Dagen derpå

I fjor var det Estland, for to år siden var det Finland. Det dukker alltid opp et bidrag i MGP som medfører høy youtube-aktivitet og ivrig søking dagen derpå. I år var det Island som tok meg med storm - Eyþór Ingi Gunnlaugsson med Ég á líf. Her i en uakkompagnert versjon fra pressekonferansen - man skjønner jo hvorfor han stadig ble omtalt som vikingen...:



Snadder både for tenorelskeren og språknerden i meg (selvfølgelig har jeg forlengst gravd fram både originaltekst og engelsk oversettelse og nerder av hjertens lyst) altså, men den store vide verdensveven hadde mer å by på.  Mannen er nemlig musikalartist hjemme på Island, og har blant annen spilt Marius i Les Miserables (der skulle man ha vøri...). Ikke så mye å se, men desto mer å høre:


Til min store lykke fant jeg også denne teksten (dvs hele musikalen) på nett - jeg har mange timers språk-moro  foran meg. Hvis noen overhører meg øve på å uttale thorn ( þ ) og edd ( đ ) framover, vet dere hvorfor...

(Nerdedetalj som sikkert bare er morsom for meg: Min umiddelbare assosiasjon da jeg hørte låttittelen var til I got life/Eg har liv fra Hair. Han har faktisk spilt den rollen også...)

lørdag, mai 18, 2013

MGP - Finale

Avgjørelsens time har kommet. Måtte den beste - dvs Island - eller Norge vinne...


Sverige stiller ikke med min favoritt fra den nasjonale finalen. Pussig nok stiller de heller ikke med folkets favoritt. Sverige har nemlig innført en internasjonal jury også i den nasjonale finalen (nok et tegn på at de tar dette et par hakk mer seriøst enn oss andre...) for å sikre et bidrag med mest mulig internasjonal appell. Resultatet ble at det ikke ble Yohio, som fikk flest seer-stemmer, som skal forsvare vertslandet i kveld, men Robin Stjernberg med You. Nok en tidligere Idol-deltaker, med god stemme og et irriterende catchy refreng hvor et enstavelsesord (gjett hvilket) kan vare i flere takter.

Tyskland har årets mest skamløse Euphoria-ripoff, framført av en formfager blondine (hun  har vissnok posert naken. Sjelden har jeg blitt så lite overrasket over en sånn nyhet) iført kveldens høyeste hæler og kortest og trangeste skjørt - her kan vi fort få se mer enn planlagt. Hun sliter med å bevege seg og hun sliter med å synge rent, særlig når hun må gjøre begge deler på en gang.

Storbritannia fortsetter fjorårets gjennopplive-gamle-helter-i-MGP-trend. I år er det Bonnie Tyler som er hentet fram, og det mest påfallende er at hun ser yngre ut nå enn hun gjorte for 20 år siden. Kuttet ned på sigarettene har hun også gjort, etter lyden å dømme. Men låta er slett ikke så verst.

Frankrike har en i overkant spooky video, med voodoo-dukker, en bundet mann og uanstendig omgang med kubbelys. Låta er ganske tøff, men blir litt ensformig i lengden. Hun synger heldigvis på fransk, det er alltid et pluss.

Italia stiller med Eros Ramazotti light, han har Morrisey-frisyre og kveldens heftigste kinnskjegg. Dessuten synger han smektende på italiensk og har flygel på soverommet - joda, jeg er ikke upåvirket...

Spania har hatt noen begredlige bidrag de siste årene, av den typen som bare hører hjemme på turist-diskoteker på solkysten sammen med ketchup-sangen og Macareno. Årets er noe helt annet, fra nordvest-Spania med keltisk inspirasjon. Ikke dårlig, men ganske lett forglemmelig.

Fra semifinale 1:

Litauen - mannen som synger med øyenbrynene og tror han er uimotståelig. Så feil kan man ta... Ikke kan han synge heller, hvis han har blitt stor stjerne i hjemlandet kan de ikke ha mye å velge i, stakkars.

Moldova får heller ingen pris for ren sang, men låta i seg selv er ikke så verst. Hun bruker sannsynligvis mer hårvoks enn all de andre deltagerne tilsammen for å få til den sidefrisyren. 

Belgia er Rimi-utgaven av Justin Bieber - en litt blek kopi på alle måter. Men det er noen år siden jeg var fjortis, så hva vet vel jeg. Og refrenget kan jeg ganske umiddelbart, det er et godt MGP-tegn.

Estland synger på estisk, det liker jeg. Det gjorde de forresten i fjor også, jeg minnes jo med glede mannen med kula... Hvit nattkjole, typisk MGP-ballade, faktisk minner den mistenkelig mye om en sang på en av MGP-kassettene mine circa 1990.

Hviterussland blir nok en av kveldens sureste - stakkars ørene mine. Hun tror visst hun er Shakira - det er hun ikke...

Russland har også blitt innhentet av "MGP som dumpingplass for tidligere talentshow-deltagere"-trenden. Hun har jo stemme - og modulasjon, et viktig MGP-poeng. Tror denne kan komme høyt.

Nederlands bidrag tror jeg at jeg ville likt i en annen setting, det er litt jazzballade-preg over den. Som MGP-sang blir den litt for stillestående.

Danmark er storfavoritt, påstås det.Den har helt klart noe, med fløyte og trommer og fengende melodilinjer. Synes det skorter litt på diksjonen, men det er jo en danske som synger engelsk...


Ukraina har en hvit enhjørning med gullman  og glitrende sommerfugl-alver i videoen, og hun flyter rundt i en boble med diamanter. Låta? Aner ikke...

Irland må da sette ny rekord i antall ganger man sier love i en MGP-låt, og det sier ikke lite, men jeg elsker den ikke.. Kjære Irland, jeg vil ha keltisk-inspirerte ballader fra dere - eller Jedward...

Fra semifinale 2:

Eh... og hva var Finlands greie i år? Dette er mer underholdningspakke enn låt - tenk sang/video-symbiosen til Aqua o.l. på 90-tallet. Med et skikkelig sceneshow og glimt i øyet kan det bli litt morsomt, uten blir det veldig platt og pinlig.

Malta, som av en eller annen grunn gir assosiasjoner til en mobil-reklame, både videoen og sangen (bortsett fra at de ikke har mobiler...) Singer/songwriter-stil, gjør seg nok mer på nascspiel enn på en stor ESC-scene.

Armenia synger om å redde verden, med en sang som består av slagord og gitarer, litt mumlende uttale og en fancy sort/hvit video.

Romania stiller med en kontratenor! Dristig valg - som kunne godt så mye bedre om han hadde fått en låt som faktisk passet ham. Dessverre er den aldeles grusom.

Hva Ungarn synger om aner jeg ikke - de gjør det på ungarsk. Ut fra den animerte videoen kan den også handle om å redde verden, eller kjærlighet (sannsynligheten er jo stor...) - eller noe helt annet. Litt ensformig låt.

Island er min favoritt så langt i år. Fin ballade, fin stemme, nynnevennlig refreng - og han synger på islandsk. Men hvorfor bader ham med klærne på...? *tror jeg gikk glipp av noe*

Azerbajdsjan er egentlig ikke så verst, hvis man ser bort fra den litt alternative engelskuttalen hans. Synge kan han også, ikke er han ubehagelig å hvile øynene på heller.

Alcohol is free, synger Hellas - i et forsøk på å lokke til seg flere turister? Masete uptempo, men det store spørsmålet er jo om gutta stiller i matchende kilter på scenen også?

 Norge har store muligheter i år, i følge de som forstår seg på sånt - på den annen side synes jeg noen  hevder det hvert år... Ikke helt min tekopp, men det er da ingen hindring for store mengder patriotisk entusiasme. Vi kommer neppe sist i år, så påståelig kan jeg driste meg til å være.

Georgia stiller med en klassisk duett-ballade - det store spørsmålet er om de klarer å holde alle tonene når de synger live.

Let the game begin...


torsdag, mai 16, 2013

MGP - semifinale 2

Ny semifinale - jeg er klar! Heia Margaret!


Latvia - Lille venn, hvem tok fra deg kalenderen din og lurte deg til å tro at dette på noen måte var akseptabelt i 2013? En fet nolla, som Thomas Lundin (hvis ESC-vurderinger er dypt savnet i år) ville sagt...

San Marino har en deilig dramatisk italiensk ballade - dette kan jeg like. Hvertfall fram til hun økte rytmen... Hun synger visstnok at alle kvinner er prinsesser - jeg vil helst slippe akkurat det...

Makedonia hadde meg nesten overbevist en liten stund, han er nerdesøt og synger ganske bra - så dukket bestemor opp. To helt forskjellige konsepter i samme sang funker sjelden.

Azerbajdsjan er egentlig ikke så verst, hvis man ser bort fra den litt alternative engelskuttalen hans. Synge kan han også, ikke er han ubehagelig å hvile øynene på heller. En sikker finaleplass *orakelet har talt*

Eh... og hva var Finlands greie i år? Dette er mer underholdningspakke enn låt - tenk sang/video-symbiosen til Aqua o.l. på 90-tallet. Med et skikkelig sceneshow og glimt i øyet kan det bli litt morsomt, uten blir det veldig platt og pinlig.

Malta, som av en eller annen grunn gir assosiasjoner til en mobil-reklame, både videoen og sangen (bortsett fra at de ikke har mobiler...) Singer/songwriter-stil, gjør seg nok mer på nascspiel enn på en stor ESC-scene.

Bulgaria - folkemusikk (mulig den har bulgarske røtter, jeg får indiske følelser) møter fotballsang, med noe sekkepipeliknende, mye trommer og aaaa-ing. Den trommesoloen er definitivt for lang.

Island er min favoritt så langt i år. Fin ballade, fin stemme, nynnevennlig refreng - og han synger på islandsk. Men hvorfor bader ham med klærne på...? *tror jeg gikk glipp av noe*

Alcohol is free, synger Hellas - i et forsøk på å lokke til seg flere turister? Masete uptempo, men det store spørsmålet er jo om gutta stiller i matchende kilter på scenen også?

Interessant kjolevalg på Israel. Litt typisk ESC-ballade - ikke ueffen, men heller ikke veldig original.

Armenia synger om å redde verden, med en sang som består av slagord og gitarer, litt mumlende uttale og en fancy sort/hvit video.

Hva Ungarn synger om aner jeg ikke - de gjør det på ungarsk. Ut fra den animerte videoen kan den også handle om å redde verden, eller kjærlighet (sannsynligheten er jo stor...) - eller noe helt annet. Litt ensformig låt.

 Norge har store muligheter i år, i følge de som forstår seg på sånt - på den annen side synes jeg noen  hevder det hvert år... Ikke helt min tekopp, men det er da ingen hindring for store mengder patriotisk entusiasme. Vi kommer neppe sist i år, så påståelig kan jeg driste meg til å være.

 Albania rocker - pyro, headbanging, gitarsoloer og det hele, men likevel ganske melodiøst.

Georgia stiller med en klassisk duett-ballade - det store spørsmålet er om de klarer å holde alle tonene når de synger live.

Sveits har fire melodilinjer som går på repeat - kjeeedeliiig. Hjelper ikke med en 94-åring på kontrabass.

Romania stiller med en kontratenor! Dristig valg - som kunne godt så mye bedre om han hadde fått en låt som faktisk passet ham. Dessverre er den aldeles grusom.

Ikke et veldig sterkt felt musikalsk, men jeg ser fram til mange underholdende opptredener. Norge, Island og Azerbajdsjan til finale, ellers er noe alvorlig galt...

tirsdag, mai 14, 2013

MGP - semifinale 1

MGP-uka er i gang - til frustrasjon og lidelse for noen (et tips til dere: slå av tven eller skift kanal...), til glede, underholdning og spydigheter i fri dressur hos andre. Jeg går kveldens semifinale i møte med stor entusiasme, twitter i beredskap og veltøyd sarkasme-muskel. Men først - min kyndige og velbegrunnede vurdering av dagens deltagere.

Østerrike har en amerikansk sangerinne, da er i det minste uttalen upåklagelig. Balanserer på den tynne synge-rent-linjen og vingler litt på begge sider. Lekkert hår, da.

Estland synger på estisk, det liker jeg. Det gjorde de forresten i fjor også, jeg minnes jo med glede mannen med kula... Hvit nattkjole, typisk MGP-ballade, faktisk minner den mistenkelig mye om en sang på en av MGP-kassettene mine circa 1990.

Slovenia har lett epilepsifremkallende lyskastere og en kjole som er såpass kort og trang at hun ikke bør bevege seg så mye (til gjengjeld er ermene enorme). Hun synger helt greit, men låta er vel knabbet fra et dansegulv da jeg var tenåring på 90-tallet..

Kroatia stiller med flerstemt mannsssang.Fine harmonier og matchende dresser, men ørlite ensformig sirupspreg.

Danmark er storfavoritt, påstås det.Den har helt klart noe, med fløyte og trommer og fengende melodilinjer. Synes det skorter litt på diksjonen, men det er jo en danske som synger engelsk...
 
Russland har også blitt innhentet av "MGP som dumpingplass for tidligere talentshow-deltagere"-trenden. Hun har jo stemme - og modulasjon, et viktig MGP-poeng. Tror denne kan komme høyt.

Ukraina har en hvit enhjørning med gullman  og glitrende sommerfugl-alver i videoen, og hun flyter rundt i en boble med diamanter. Låta? Aner ikke...

Nederlands bidrag tror jeg at jeg ville likt i en annen setting, det er litt jazzballade-preg over den. Som MGP-sang blir den litt for stillestående.

Montenegro, beklager, men jeg er prinsipielt mot rapping i MGP.

Litauen - mannen som synger med øyenbrynene og tror han er uimotståelig. Så feil kan man ta... Ikke kan han synge heller, hvis han har blitt stor stjerne i hjemlandet kan de ikke ha mye å velge i, stakkars.
 
Hviterussland blir nok en av kveldens sureste - stakkars ørene mine. Hun tror visst hun er Shakira - det er hun ikke...

Moldova får heller ingen pris for ren sang, men låta i seg selv er ikke så verst. Hun bruker sannsynligvis mer hårvoks enn all de andre deltagerne tilsammen for å få til den sidefrisyren.

Irland må da sette ny rekord i antall ganger man sier love i en MGP-låt, og det sier ikke lite, men jeg elsker den ikke.. Kjære Irland, jeg vil ha keltisk-inspirerte ballader fra dere - eller Jedward...

Kypros er litt uforløst - det føles som om den begynner og begynner og aldri kommer videre.  

Belgia er Rimi-utgaven av Justin Bieber - en litt blek kopi på alle måter. Men det er noen år siden jeg var fjortis, så hva vet vel jeg. Og refrenget kan jeg ganske umiddelbart, det er et godt MGP-tegn.

Serbia har et pussig engel/djevel-konsept på scenen, men de synger ganske rent og sangen er typisk MGP-peppig. 

Estland, Danmark, Russland, Belgia - mine stalltips for kvelden. Men husk, det viktigste med MGP er ikke musikken - det er å kritisere deltagerne... Sees på twitter!