mandag, april 29, 2013

Skamklipt


Sånn ser trærne utenfor vinduene mine ut for tida. Lite som vaier i vinden, fullt innsyn til og fra naboene (note to self: Badekåpe. Alltid.) Tror gata blir litt mindre grønn i år enn vanlig... Mannen med motorsaga lovet at det blir veldig bra til neste år - "vi er tredoktorer, ikke tremordere".

Mager trøst i år, da...

tirsdag, april 23, 2013

Var det der det var...!

Det dukket opp mye rart i eskene fra loftet, i tillegg til gammelt glass. Til min store glede dukket det opp flere ting som jeg har, om ikke akkurat savnet, så tenkt på fra tid til annen og lurt på hvor de ble av. Eller ikke tenkt på i det hele tatt, men som likevel frambrakte stor gjensynsglede og mer eller mindre glemte barndomsminner. Litt mine madeleinekaker, om man skal briefe med sine (nokså mangelfulle) Proust-kunnskaper.


Knivsamlingen (joda, tre objekter = en samling). Speiderkniven (som jeg har savnet fra tid til annen) fikk jeg da jeg var 5-6 år, er tross alt barn av gamle speidere (foreldrene mine traff hverandre i speiderbevegelsen) og friluftsmennesker. Litt kutt og plaster ble det jo, men ingen store skader. Å lære å spikke pølsespidd og pinnebrødpinner er en viktig del av barndommen.


Man kan lure på hvem det var som en gang bestemte at det var en lur idé at alle barneskoleelever skulle lære å spille blokkfløyte, og hvordan det egentlig sto til med musikaliteten og hørselen hans. Vi spilte (en svært forenklet og forkortet versjon av) Finlandia av Sibelius. Kanskje like greit for komponisten at han ikke var i live og kunne få med seg denne... spesielle... tolkningen av hans store verk. Legg også merke til det vakre håndsydde futteralet.


Memory-spill fra SAS -jeg reiser alene ca 1989. Tror jeg hadde flere sett, nå er det bare et ukomplett igjen. Undulaten nede til venstre var favoritten - vi hadde jo en ekte som liknet.


En eller annen forelder i barnehagen drakk åpenbart store mengder russisk te. En hel bærepose tomme bokser ble nemlig donert i håndarbeidsøyemed, og vi dekorerte av hjertens lyst med filt, fjær og det vi ellers hadde for hånden. Husker at jeg var veldig tilfreds med resultatet - og egentlig er jeg det fortsatt...


Det var en gang rundt midten av 80-tallet at alle hadde jordbærluer (bortsett fra de som hadde blåbærluer. Hvor de hadde sett blåbær med frøene utenpå, er et annet spørsmål). Jeg ville også ha, så mamma og jeg dro til strikkebutikken i Vika for å kjøpe garn. Der hadde de utstilt en litt annen modell en den vanlige, i tynnere angora-liknende garn og med en lang stilk med et jordbær i enden heller enn den korte rett-opp stilken. Jeg ville ha sånn med jordbær-stilk, ingen tvil - det var jo mye finere! Det mest fantastiske av alt - fordi den var litt stor da, passer den perfekt nå. Se opp for jordbær på vandring neste vinter (og hvis noen tror at jeg har noen som helst skrupler når det gjelder å vandre rundt som 30+ med et jordbær på hodet, så har vi åpenbart aldri møtt hverandre).

onsdag, april 17, 2013

Grønn glede

Det ryddes på det faderlige loft (og kjeller) for tiden, og da blir avkommet innkalt for å ordne opp i det vi har lempet opp der i årenes løp, samt legge vår klamme hånd på sånt som ellers sendes til evig hvile på Grønmo. Dermed har det kommet i hus glemte skatter (jepp, opptil flere potensielle blogginlegg her) av varierende verneverdig grad, hvilket igjen medfører rydding og omorganisering også her.


Blant det jeg har ryddet plass til i skapet (med overraskende letthet - det var ikke så overfylt som onde tunger skal ha det til), er et gammel grønt glasservise. Asjetter i to størrelser, kopper, skåler, suppeboller, vannglass og en liten og en stor bolle. At den store bollen er en litt anen nyanse enn resten og nok egentlig ikke hører til det servise er vel ikke så nøye, ei heller at det ikke er like mange av hver. Man kan da bare komplettere med deler fra tidligere ukomplette funn...




tirsdag, april 16, 2013

Soltrall


Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før...

OK, strengt tatt  har jeg ikke katt, malende eller ikke. Derimot hender det at det piper litt i marsvinet. Men sol i vinduskarmen hadde jeg forleden, til glede for både meg og St. Paul, som plutselig bestemte seg for at det var vår og blomstringstid.

søndag, april 14, 2013

Sånt skjer...



Den ene tingen jeg må ha til påske er Anthon Bergs mandelegg. (disclaimer: Dette innlegget er på ingen måte sponset av Anthon Berg. Om noen representant derfra skulle ha lyst til å sende meg en pall egg som følge av reklamen dette innlegget genererer, er det bare å ta kontakt. *drømme*). I år ble påsken, tross iherdig leting i dagene før, eggløs. Det var bare en tin g å gjøre - så snart påsken var over, trålet jeg butikker fra Oslo S til Nationaltheatret og fikk til slutt lønn for strevet. 


At jeg underveis også pådro meg en boks te, to par stripete strømepbukser og et par sko, er jo bare sånt man må regne med...

tirsdag, april 09, 2013

Her bor...


Hvis jeg har Ingen Hemma på ringeklokka, minsker det sjansen for at noen anser det som en god idé å ringe på midt på natta, eller virker det bare mot sin hensikt? 

Bildet er tatt ved porten til Oslo reptilpark.

onsdag, april 03, 2013

Ferdig!

Når sant skal sies, er jeg nok bedre på å begynne på håndarbeisprosjekter enn å fullføre dem. I påsken klarte jeg å ikke bare sy ferdig en brodert brikke, men også - i mangel på et lite sidebord å legge den på - i et øyeblikk av inspirasjon se for meg at den kunne blitt en passe stort pyntepute. I løpet av kort tid var puten faktisk ferdigsydd! Jeg synes denne effektiviteten fortjener et skryteinnlegg...


Det ferdige produktet, med en vårlig bord av lilla stemorsblomster i sirlig korsttingsbroderier.


 Har man ikke nok av ett passende stoff til bakside, bruker man flere...

 

Jeg leser ikke på senga, til gjengjeld har jeg egen lesestol på soverommet. Til daglig passes den av apen Julius og dukken Snøhvit, som begge har fulgt meg siden før skolealder. Nå mest til glede for små tantebarn.

mandag, april 01, 2013

Påske-blomstring

Påsken er den store blomster-høytiden. Det er ikke så farlig om jeg ikke får somlet meg til å finne fram påskepynten (i år kom esken opp fra kjelleren, men kyllingene fant aldri veien ut...), men blomster må jeg ha i hus.

 

En venninne kom med lilla roser ("De var lilla - du måtte jo ha sånne.") i palmehelgen. En av dem fikk holde ferskengrenene med selskap.

 

Da rosene begynte å henge med hodet, ble de mest levedyktige amputert og henvist til en liten vase i vinduskarmen. 


For forandringens skyld gikk jeg for hvite påskeliljer i år. Denne het Bridal Crown, og da blomstene kom var det ganske opplagt hvorfor den fikk det navnet. Dessuten luktet den ganske kraftig, mer enn en pr rom anbefales ikke... 


Tulipanene ble årets gule innslag. Hvorfor ferskengrenene i den vasen ikke sprang ut, mens de andre (fra samme bunt) gjorde det, kan man jo bare lure på (mens alle (om noen) som lurer på hvorfor jeg ikke driver noe særlig med interiørblogging, kan ta en titt på bordet. Rydde før man tar bilder? Næh...). 



Og jula varer helt til... Julestjerner tåler ikke trekk, fikk jeg høre. Jaja, den holder vel ut måneden, tenkte jeg og plasserte den i husets mest trekkfulle vindu midt i desember. Der står den forsatt og har det åpenbart helt fortreffelig. Med litt omsorg varer den kanskje helt til neste jul...?