tirsdag, januar 29, 2013

Forbrukertips: Fiskesuppe for flyfiller


Jeg er ikke av de perfekte husmødrene som lager alt fra grunnen, selv om jeg glimter til innimellom. Derimot er jeg et utålmodig matvrak med et aktivt sosial- og kulturliv og prøver å spise noenlunde sunt (*titter skyldbetynget bort på sjokoladen på bordet* Den er i det minste mørk...). Funnet av ferdig frossen fiskesuppe med skjell og reker og ti minutter tilberedingstid var derfor gårsdagens store opplevelse i matbutikken - dette må da være en god idé?

Litt salt (som all ferdigmat) og litt upraktisk at det er hele fiskefileter, men fra fryser til tallerken på drøyt ti minutter er en god egenskap for en middagsrett.

Som nevnt -med skjell. Jeg har prøvd hardt å finne en elegant måte å kalle det en skjellsettende opplevelse (jeg vil, jeg vil!), men alle mine forsøk falt i fisk...

(Dette innlegget er på ingen måte sponset av Ica. Hvis de noen gang blir så desperate at de sponser innlegg hos bloggere med så få lesere, synes jeg synd på dem...)

fredag, januar 25, 2013

Årsoppsumering 2012 - del 2

På tide å bli ferdig med 2012 nå -det nye året er jo 3 uker gammelt allerede. Kanskje på tide å bytte ut kalenderen på kjøkkenet også, sånn apropos...



Juli! Sommer! Ferie! Berlin var årets utenlandsmål. Hjemme var det mange gråværsdager, men en knallsommerdag ble tilbragt på Bygdøy. Kulturmoro i (to av) Berlins (tre) operahus med Carmen og West Side Story.



I august blogget jeg fortsatt feriebilder, underkategorier is og slott. Adonis kom endelig med blomster og Allsång-sesongen var ugjenkallelig forbi. Sommerferien på kulturfronten var også over (mye mer gledelig) -det var tid for operabesøk, Music for a While-konsert og en liten musikaltur til Moss...



I september regnet jeg meg fram til at det måtte være regnbue(r) i nærheten, og ble nostalgisk over nygamle yoghurtbegre. Kultur må man ha - dobbel dose Ibsen samt enkel dose Puccini og Lloyd Webber, før det hele ble avsluttet med musikal- og bokmessetur til Göteborg


Oktober begynte omtrent som september sluttet - musikaltur til Sverige! (Ja, jeg har hatt tre av dem i år...). Stockholm denne gangen, hvor jeg i tillegg til bittelitt annen shopping også gjorde et vintage-kupp. Høsten kom for alvor, med tid for kakao, loppemarkedfunn og stripete nattøy. Dessuten fortalte jeg verden hvordan man skal oppføre seg på tidlige morgentog. Nasjonalballetten bød på Music Hall, jeg fikk endelig oppleve Göran Fristorp synge Taube og det hele ble avsluttet med en skikkelig tenor-helg.


En småfrekk potet i en november som var mest fargerik innendørs. Jeg besøkte Det Norske Teatret seks ganger, om det ikke er ny månedsrekord er det hvert fall ikke så langt unna...


I desember brukte jeg St. Andrew's Day som en unnskyldning for å blogge gamle Skottlandsbilder. Det var julekonserttid og fagott-tid og glitrende-røde-sko-tid, og en fin-tekopp-til-jul-tid. Innimellom alle julekonsertene ble det også tid til Ingrid Bjørnov, som anbefales uansett årstid.

Og da er 2012 offisielt avsluttet i denne bloggen. Tror jeg...

torsdag, januar 24, 2013

Kulturmåned: Desember 2012

Desember -julekonsert-tid. Og litt ikke så julete innimellom da, sånn for variasjonens skyld. Og dermed var jeg i mål med kulturåret 2012. Om jeg kommer til å bli flinkere til å skrive kulturmånedoppsummeringene fortløpende i 2013? Ja, særlig...

Oslo Konserthus: Silje Nergaard
Silje Nergaard er nok en av de artistene hvis julerepertoar ligger nærmest opp mot det hun gjør til daglig -hun styrer unna de mest kjente julesangene og velger heller de som kler stemmen og stilen hennes best. Avslappet atmosfære, med utdeling av hjemmebakte pepperkaker (et eksempel til etterfølgelse) og munter stemning. Heine Totland og Jan Eggum (samt en morsom mann med trekkspill og ville historier -Stian Carstensen? *beklager min sviktende hukommelse*) gjesteopptrer. Eggum på julekonsert er noe jeg ikke trodde jeg skulle oppleve...

Lilleborg kirke: Oslo Fagottkor
Hvis jeg bare kunne gått på en julekonsert i desember, ville jeg gråt og klagd og sutret og sytet (sytt? syti?) høyt og lenge til alle som (ikke) ville høre. Så ville jeg gått på God jul og Fagott nytt år. Årets var den fjerde i rekken jeg var på, vi snakker nå om sterkt etablert tradisjon. Det blir ikke jul før fagottene har sunget Julen är här, med tilhørende bevegelser. Askepott har fått en ny og meget kledelig vri på slutten (men lampeskjermene er forsatt med) og landets mest paljettbesatte julekorps er tilbake...

Operaen - Nøtteknekkeren
Aldri noe å utsette på Nøtteknekkeren. Jeg kom ut med sterk lyst på tyllskørt, og har ikke helt slått fra meg tanken på å sy et...

Operaen - Minnekonsert for Kirsten Flagstad
En del av operaens markering av 50-årsdagen for Kirsten Flagstad var en konsert hvor programmet var en direkte kopi av en av de mangemange hun gjorde i løpet av karrieren. Morsomt idé, synes jeg, enkelte bak meg i salen mumlet noe nom at det var en dårlig markering (men de valgte tydeligvis å komme likevel...). Solveig Kringlebotten var konferansier og hadde med seg en håndfull av operaens solister  - det skal litt til å erstatte Flagstad... Svensketenor Daniel Johansson glimret dessverre med sitt fravær ("rett og slett sørpe forkjølet", i følge Kringlebotten) - synd for oss, antagelig aller verst for ham (som også skulle ha sunget uten Nobel-utdelingen dagen etter. Enda verre å melde avbud til, vil jeg tro...) Veldig variert program, ikke alt som var populært den gang er så kjent i dag...

Bærum Kulturhus - Nordic Tenors
De tre nygredde og velkledde tenorene står og synger When you wish upon a star, trestemt og vakkert. Så henter en av dem fram en neongrønn blokkfløyte i pleksiglass, synker ned i skredderstilling og spiller skjærende falsk mens en gummislange langsomt stiger til værs foran ham.  Det er da du vet du er på konsert med Nordic Tenors...

Askim kulturhus - Ingrid Bjørnov
Ingen setter fingeren på de små tingene i livet så elegant, morsomt og musikalsk som Ingrid Bjørnov. Enten det dreier seg om å samle på alt man kan ha bruk for (norgesglassene (ihvertfall en del av dem) hun fikk av sin mor under siste loftsrydding har blitt til scenedekor...), vakre ungdomsminner på kassett, sneglemusikaler eller bevis på at herrene Anderson og Ulvæus egentlig er reinkarnasjonen av Munch...

Bøler kirke - Oslo Vocalis
Etter å ha ventet hele dagen fikk jeg endelig et Luciatog! Samt vakker julemusikk og juletekster, men Luciatoget var det som reddet dagen...

Operaen - Solistenes julekonsert
Bare for å få skuffelsen ut av veien først: Julekonsert i operaen uten O Helga Natt? Er det i det hele tatt lov? Jeg antar (fordi jeg tross alt vil tro det beste om folk) at det hang sammen med at Daniel Johansson fremdeles var syk (for å ha julekonsert i operaen med en svensk tenor på scenen og fortsatt ikke ha med O Helga Natt er strengt forbudt, det er jeg overbevist om. Det burde ihvertfall være lovfestet.), men likevel - det var jo fortsatt en tenor igjen... Men den konserten som var, var herlig -like morsom som i fjor. jeg synes det er veldig gøy at de har gått bort fra den mer høytidelige tradisjonelle julekonserten de hadde for to år siden og går for den mer løsslupne varianten med liv og lyst og stor innsats. Carsten Stabell i musekostyme, den skjønneste versjonen av Romjulsdrøm (framført av to "gamle" menn på en benk) og en bitteliten barnekor-jente med overtrøtt fniseanfall var blant årets høydepunkter.

Uranienborg kirke - Helene Bøksle
"Denne versjonen av Sonjas sang er kanskje ukjent for dere, men dette er en som brukes i filmen" sa hun og sang den gamle teaterversjonen. De av oss som er oppvokst med at Reisen til Julestjernen er noe man ser på Nationaltheatret, ikke på kino eller tv, kan jo få klump i halsen av mindre... Helene Bøksle innehar en av landets vakreste stemmer, den er særlig (også) velegnet til julesang i kirken. Jeg gikk ut i Oslokvelden og var helt klar for jul.

Det var også etter denne konserten jeg sendte ut min mest retweetede tweet noensinne: Kjære foreldre. På konsert ønsker jeg å høre på de som opptrer, ikke på ungen din som er for liten til å sittte i ro og være stille så lenge. En påminning til noen og enhver ved inngangen til et nytt kulturår...

mandag, januar 14, 2013

Fordi det er mandag

Dette har vært en skikkelig møkka-mandag, som startet med at mine nye ubrukte vintersko gikk i stykker i det jeg tok dem på og fortsatte med at toget var nesten 45 minutter forsinket. Det ene dataprogrammet etter det andre krangler, det er iskaldt ute og altfor varmt inne og kantina har ikke lov til å selge sjokolade. Tror jeg blir positivt overrasket hvis ikke noen har stjålet tiden min i fellesvaskeriet i kveld... 

Men heldigvis finnes det trøst (helt uten kalorier, for den som måtte være opptatt av sånt i disse nyttårstider). Fra operaens fantastiske La Boheme-oppsetning, med Mariann Fjeld Olsen og Daniel Johansson.


Plutselig ble alt litt bedre...

søndag, januar 13, 2013

Tjuendedagen

Tjuendedags-Knut jager jula ut


Tjuendedag, Knutsdag, Gisladag -kjært barn har mange navn, men ett er sikkert -i dag skal jula ut. Pynt, tre mat -absolutt friste frist. Her røk alt rett over nyttår, men en duk og litt kaker har holdt stand fortsatt. Men nå er det slutt, i dag ryker det.

lørdag, januar 12, 2013

Kulturmåned november 2012


Det Norske Teatret - Dødsdansen
Jeg er litt usikker på om sarkasme og svart humor egentlig var det Strindberg hadde i tankene da han skrev da han skrev historien om det dysfunksjonelle ekteparet Alice (Ingrid Jørgensen Dragland) og Edgar (Paul Ottar Haga) som bryter ned hverandre og alle som kommer i deres vei (ikke særlig mange, pussig nok omgås de ingen andre på den lille øya. Fordi det er noe galt med alle andre, selvfølgelig...) Det er mørkt og dyster og destruktivt og deprimerende, men altså også humor, selv om latteren fort setter seg fast i halsen. Som alltid på Scene 3 er det minimalt med scenografi og rekvisitter, og det er imponerende å se hvor mye gode skuespillere kan formidle uten ytre hjelp.

Det Norske Teatret - Bikubekved: Paul Ottar Haga: Snorre, Asbjørn Selsbane -og Æ
En litt alternativ tolkning av deler av kongesagaen -ført i pennen av Hans Rotmo og upåklagelig framført av Paul Ottar Haga. Dette burde da vært noe for den kulturelle skolesekken? Jeg ville ihvertfall gjerne hatt med meg både elever og norsklærere.

Oslo Konserthus: Oslo-Filharmonien - Poulenc: Gloria/Orff: Carmina Burana
Litt lekne Gloria forsvinner delvis i irritasjon -over skoleelevene som sitter ved siden av meg og er mest opptatt av å prate (jeg hysjer sint, det hjelper en stund), og over læreren deres, som sitter rett bak meg og er så opptatt av å synge med (!) at han enten ikke får med seg eller ikke bryr seg om elevenes uro.Vi flytter oss i pausen, og da blir alt så meget bedre... Åpningen av Carmina Burana er en "Å-ja-den-ja"-låt -veldig kjent, men jeg husker aldri hvor den er fra. Tekstene er overraskende lyse og muntre, og i en relatert klage hadde jeg ønsket meg teksten de faktisk synger, ikke bare oversettelsen (på svensk, pussig nok). Lett dag på jobben for tenoren, hvis eneste solostykke er som stekt svane.

Det Norske Teatret - Gjøglaren
Jeg dro med meg Lille Ville på snart 5 (det var jo på tide å indoktri -unnskyld, introdusere henne for nynorsk teater) som alibi på denne barneforestillingen om fattiggutten som blir stor gjøgler, helt til alle går lei av kunstene hans igjen. Rørende (jeg burde hørt på de som sa anbefalte å ta med lommetørkle) fortelling og mye imponerende sjonglering -vi hadde det litt gøy med cherrytomatene til middagen etterpå...

Det Norske Teatret - 33 variasjonar
Da musikkforlegger Diabelli i 1819 sendte en vals han selv hadde skrevet til et utvalg komponister og oppfordret dem til å skrive en variasjon over komposisjonen sin, avviste Beethoven blankt - dette hadde han ikke tid til. Så ombestemte han seg og skrev hele 33 variasjoner, nå kjent som Diabelli-variasjonene (Opus 120). Men hvorfor? Det er det musikkforsker Katherine Brandt (Marianne Krogh) vil til bunns i, snarest mulig. Hun har ALS og begrenset tid igjen, derfor trosser hun datteren Claras (Kirsti Stubø) innvendinger og drar fra New York til Beethoven-arkivet i Bonn.

Stykket foregår langs tre akser. Katherines arbeids i arkivet sammen med antikvaren Gertie (Marit A. Andresen), forholdet mellom Katherine og Clara og Claras gryende forhold til morens sykepleier Mark (Kyrre Hellum) og Beethovens (Jan Grønli) arbeid med variasjonene. Alt foregår, til dels samtidig, i samme scenebilde - tre bord omkranset av høye arkivhyller. I tillegg sitter konsertpianist Ingrid Ansnes ved flygelet i utkanten av scenen og spiller musikkbrokkene det snakkes om.

Et veldig fascinerende stykke, særlig når det "klippes" mellom Katherines forskning og oppdagelser i arkivet og Beethovens arbeid og samtaler med Diabelli (Kyrre Haugen Sydness) og sekretær/slave/venn Schindler (Bjørn Skagestad). Den delen som omhandler mor/datter-forholdet er mindre spennende - jeg vil heller ha mer musikknerding... Marianne Krogh gjør en imponerende rolleprestasjon som forskeren som er helt oppslukt av arbeidet samtidig som kroppen er i hurtig forfall. Grepet med pianist på scenen er effektfullt, særlig samspillet med Beethoven i det han skriver avslutningen. Jeg kunne gjerne sett en hel konsert i den formen...

Josefine Viseklubb - Jan Erik Vold og Håkon Paulsberg: Prøysen / Vreeswijk
Da jeg for noen år siden var på jakt etter en innspilling av Prøysens Trassvisa hennes Tora, fant jeg Håkon Paulsbergs Prøysen-plate Jinter. Fine, fine platen. Å tilsette Cornelis Vreeswijk og Jan Erik Vold og samle dem på scenen på Josefine, hørtes ikke ut som noen dårlig idé. Rollefordelingen var klar og opplagt -Vold snakket, Paulsberg sang. Fakta og anekdoter, likheter og forskjeller, kjent og ukjent - men mest det første. Balladen om Fredrik Åkare (dagens åpenbaring: Jeg har aldri tenkt på Åkare som annet enn et etternavn, men det er et yrkesrelatert kallenavn. Vår venn Fredrik eier et drosjeselskap -et åkeri...), Kjærest på en stolGrimasch om morgonen og Så seiler vi på Mjøsa -sistnevnte holder Vold et langt (jeg lurte litt på hvem som putta på ham en tier når det hadde holdt med ei krone..) kåseri om - tolkninger og geografi og Prøysens vannskrekk. men kjære Håkon Paulsberg, ingen av Prøysen-sangene du sang så godt denne kvelden er jo på Jinter -på tide med en oppfølger? Værsåsnill...?

Det Norske Teatret - Evita
Selv om jeg så en prøveforestilling i september, måtte jo Evita sees en gang til, når ting har satt seg, justeringer er gjort  og alle har blitt varme i trøya. I det hele tatt kan det å se teaterstykker flere ganger -gjerne med litt tid imellom (men to dager på rad funker det også...) - anbefales, da oppdager man virkelig hvilken dynamisk kunstform teater er.

Det Norske Teatret -Bikubekveld: Sigve Bøe
Sivge Bøe, med hjelp av operasanger Eli Kristin Hansveen og navnløs pianist (han ble presentert, det er bare jeg som ikke husker...) synger revy- og musikalslagere, og en og annen operaperle. Kveldens desiderte høydepunkt og ståpels-øyeblikk når Hansveen synger fra Madama Butterfly.


fredag, januar 11, 2013

Kulturmåned oktober 2012

Oktober skulle også inneholdt Next to Normal på Stockholm Stadsteater. Om jeg forsatt er litt grinete på Lisa Nilsson som var syk og måtte avlyse akkurat den dagen? Neeida...

Riksteatret - Blackbird
Mulig det sier mest om oss, men den første samstemte reaksjonen fra med og mine to teatervante følgesvenner var "Når så vi sist Marie Blokhus i et stykke uten at hun kledde av seg...?" (Vi er fulle av lovord om henne som skuespiller, bare så det er sagt, vi begynner bare å ane en trend...) Og ikke minst -hvilken relevans hadde det egentlig for historien her? Vi stusset også på andre valg -frittstående vegger som dyttes overende, en kopimaskin som flyttes rundt på scenen og brukes til å kopiere ymse kroppsdeler -ingenting av dette står i originalteksten, som har ganske spesifikke sceneanvisninger.

Det er et sterkt stykke - Una oppsøker Ray, som hun hadde et forhold til for 15 år siden, da hun var 12 og han var 40. Teksten problematiserer spørsmål rundt skyld og ansvar, motivasjon og baktanker. Hvorfor skjedde det? Var det, som Ray hevder, forelskelse og følelser også fra hans side? Den voksne Una tror ikke lenger på det -"Kva hadde vel eg å tilby deg, anna enn den 12 år gamle kroppen min?" Blackbird gir ingen svar, men mye å tenke på, og er ubehagelig aktuell.

Göta Lejon, Stockholm - Jesus Christ Superstar
Å spille Jesus krever sin mann, for ikke å si sin stemme. I utgangspunktet ville jeg ikke trodd at The Ark-vokalist Ola Salo hadde det som skulle til, men når youtube gikk langt i å antyde at det hadde han, måtte jeg jo ta en nærmere titt... La meg slå fast: Ola Salo er en fantastisk Jesus.

Oscarsteatern, Stockholm - La Cage aux Folles
For noen år siden fikk jeg en aha-opplevelse etter å ha sett Sven Nordin, som jeg til da forbandt primært med kvalitetsserier som Mot i brøstet, i Markens Grøde (og senere også Brandt) på Nationalteatret - mannen var jo en særdeles dyktig skuespiller. På Oscarteatern oppdaget jeg at han faktisk kan synge også.  Loa Falkman er misunnelseverdig fjellstø på høye hæler, og sammen utgjør de et rørende søtt og hylende morsomt eldre homsepar.

Operaen - Nasjonalballettens Music Hall
Scene 2 er omgjort til cabarethall med rød fløyel lysekroner og småbord, og Bjarte Hjelmeland som velkledt konferansier. På scenen en salig blanding av kjent og ukjent, seriøst og litt mer løssluppent. Det er sjelden man får se fire av Nasjonalballettens mannlige medlemmer - yndige i rosa tyll - danse tåspiss -tror de hadde øvd en stund på det... Kveldens absolutte høydepunkt var likevel gjestedanserne Daisy Phillips og James O’Hara med Sidi Larbi Cherkaouis Faun - utrolig fascinerende, dampende sensuelt og en kroppsbeherskelse uten sidestykke.

Det Norske Teatret - Bikubekveld: Musikaler
Nye musikalartister presenterer sanger nye og/eller ukjente aldri-satt-opp-i-Norge-musikaler.her var det mye jeg gjerne ser på en scene nær meg, både hva stykker og skuespillere angår. Kvelden kunne trengt en konferansier (eller et program -et liste på et stykke papir hadde holdt) som presenterte både sang, musikal og skuespiller. Nå er det opp til hver enkelt, og de færreste tenkte på å presentere seg selv. Jeg tror jeg kjente igjen flere fra Bårdars oppsetning av Cabaret sist vinter, men det er ikke så lett å vite uten navn, og som den nerden jeg er, så liker å vite sånt.. Og når jeg først er i nerde- og pirke-modus, skulle jeg også ønske at flere hadde tenkt litt på (mangelen på) samsvar mellom hvordan de framsto og hva det de framførte skulle formidle. Ikke at man skal stille i kostyme i konsertsammenheng, men bare en antydning om tid/sted/miljø/karakter. Hun som sang fra en 1920-jazzmusikal og stilte i frynsekjole hadde skjønt det. Det hadde ikke hun som sang fra Little Women i skinny jeans...

Oslo Domkirke - Oslo Bachkor: Iver Kleives Requiem
Den første gangen jeg hørte dette stykket gråt jeg -det er spå mektig og følelsesladet. Framført på Domkirkens stor orgel gir det fullstendig bakoversveis.

Oslo Spektrum - Peter Jöback
Peter Jöback har vendt tilbake til det han gjørt best - musikallåter. Jeg ble aldri noen fan av East Side Stories-prosjektet hans -REM og Coldplay har dørgende kjedelige låter uansett hvem som synger dem... Nå, derimot, snakker vi. Stort orkester, gjestesolister i toppklasse og musikalslagere på løpende bånd, ispedd Jöbacks karakteristiske sjarmerende sceneskravling. Hadde man i tillegg flyttet det til enn mer intim scene med bedre lydforhold enn spektrum, ville det vært en perfekt aften.

Oslo Konserthus - Nordic Tenors
Ingen kan som Nordic Tenors kunsten å gi meg gåsehud og latterkrampe samtidig. her skiftes det hurtig og sømløst mellom skjønnsang og de mest absurde humorinnfall. Ukulele og opera, The Prayer og indisk dans, Seterjentens søndag og grilling av kontrabass, og til slutt en ønskereprise av det Komipris-nominerte jodler-nummeret.

Kulturhuset - Viggo Sandvik og Göran Fristorp: Prøysen møter Taube
Denne konserten ble markedsført som en del av Den kulturelle spaserstokken -vi var ikke så mange under 50 i salen... Men jeg liker både Prøysen og Taube og en mulighet til å høre Göran Fristorp synge Tabue-viser var det ikke aktuelt å gå glipp av. Viggo Sandvik er en god Prøysen-tolker og underholdende forteller, og samspillet dem imellom -og med musikerne de har med seg - er godt. Kosekveld med rullatormafiaen - alt jeg savnet var en allsang eller tre...

søndag, januar 06, 2013

Årsoppsummering 2012 -del 1

Det skjedde vel noe minneverdig i fjor også? Året ble hvertfall innviet på best mulig vis, med en på alle måter glitrende nyttårsaften i operaen.



I januar fant jeg en slektning av Knerten da jeg demonterte juletreet. Dessuten så jeg La Boheme to ganger og ble fullstendig solgt, både på oppsetningen, regissør Stefan Herheim og svensketenor Daniel Johansson som var en hjerteskjærende fortvilet Rodolfo.


Februar var åpenbart en huslig hjemme-måned -jeg drakk te, laget blodappelsinmarmelade og bakte kaker etter Selma Lagerlöfs oppskrift. La Boheme ble vist direkte på kino -dit måtte man jo...

I mars var jeg på jobbtur til Skottland, hvor jeg shoppet litt og fant noen flotte blomstrende trær (som ved nærmere ettertanke neppe er magnolia...). Det var kvinnedag, det dukket opp litt etterlengtet post og jeg så min første Wagner-opera. Den var litt lang...

April var den store Sverige-måneden. Ny jobbtur, denne gangen til Stockholm hvor vi avla byens minste statue et besøk, og venninnetur til Karlstad, hvor vi avla byens teater et besøk. Hjemme i vinduskarmen spirte det.

I mai viste jeg fram et glimt av veskesamlingen -"singles privilegium", som et par venninner kalte det... Turen gikk til Helsinki for å se Kristina från Duvemåla, og til Oslo Spektrum for å gjenoppleve fjortistiden med NKOTB og Backstreet Boys, og litt solidaritet med dagens fjortiser ble vekket.
 
 
Hattefin i juni. Jeg fikk endelig på plass bilder på veggene, og var fortsatt litt betatt av Estlands MGP-bidrag, populært kalt mannen med kula.... Dessuten betyr juni alltid sommershow med Oslo Fagottkor.



lørdag, januar 05, 2013

Kulturmåned juni-juli 2012

Juni

Operaen: Ulysses vender hjem
Il ritorno d'Ulisse in patria av Claudio Monteverdi er skrevet rundt 1640 (den regnes som en av de eldste operaene) og er basert på deler av Homers Odyssen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men så for meg noe litt tungt og dystert. Så feil kan man ta (igjen...) - dette viste seg å være en av de oppsetningene hvor jeg ler så høyt at orkesteret ser opp og ler av meg... De var forøvrig for anledningen supplert med et utvalg spennende og ukjente barokk-instrumenter -vi hang over kanten som nysgjerrige småunger før det begynte. Handlingen var lagt til et moderne selskapslokale hvor den overgitte brud Penelope stadig venter på sin man Ulysses, mens gjestene synger sanger fra rosa ark, har seg under bordet og på andre måter får tiden til å gå, gudene vandrer rundt i flyvertinnekostymer og gjør sitt, og Ulysses langsomt kjemper seg hjem. Men mer enn noe annet var dette hyrdens kveld. Ulysses får på sin ferd hjelp av en relativt enfoldig, men svært pliktoppfyllende hyrde, spilt av Brenden Gunnel, som må være noe av det beste operaen har å by når det gjelder skuespilltalent. Han vokter med megen omsorg sin hjord av små plastdyr (Marsipangrisen møter dessverre, til hans store fortvilelse, en ublid skjebne tidlig i stykket) og synger tilsynelatende uanstrengt der han ligger i fosterstilling med nesa ned i scenegulvet. Jeg mistenker at dette er første gang en plastku deltar under applausen i operaen...

Nationalteatret: Source of summer
-Bli med på sommerkonsert -det var så bra i fjor! Jeg sier aldri nei til sånt, at jeg aldri har hørt om de som opptrer er da ingen hindring... Norske sommerslagere med til dels egyptisk og indisk vri, mange kjente gjesteartister og en noe eklektisk scenedekor. Og en kamel, hvis jeg ikke husker feil. Det kan nok være jeg lar meg overtale igjen...

NRK: Beat for beat
Jeg vet at for en del er Beat for beat om ikke akkurat helvete så jord, omtrent jevngodt med å piskes med en kald øse. Jeg synes det er ganske gøy (mens så har jeg aldri hatt noen kred å beskytte..), og stiller gjerne i publikum når anledningen byr seg. Fordelen er at man får se mye som aldri kommer på tv, ulempen er at man må sitte stille og holde munn, uansett hvor treeege de er med å løse oppgavene... 

Chat Noir: Oslo Fagottkor - Fagott in love
Sommershowet til Fagottkoret har blitt en tradisjon. I år for første gang uten damefølge (med unntak av dirigenten), og de klarte seg helt utmerket alene. Latter og alvor i skjønn forening, med et dryss av gåsehud og glitter.


Juli

En noe spesiell versjon av Carmen, lagt til litt ubestemmelig tid og sted, med sang og replikker primært på tysk, men med innslag av engelsk og fransk, med Carmen som voodoo-prestinne og en altfor pinglete toreador. Tror det er sånt man kallen er interessant opplevelse...

Man var i Berlin, man så en West Side Story-plakat og plutselig hadde man billetter... Amerikansk gjestespill med unge. lovende og svært dyktige skuespillere, særlig Tony hadde fantastisk stemme. Regnet flommet ute, tårene inne...

Vika kino: Kammermagi
Dokumentarfilm om Risør Kammermusikkfestival. Vi var syv mennesker i salen, to av oss var under 60... Mye flott musikk, ros til filmskaperne for lange, uavbrutte konsertsekvenser.

onsdag, januar 02, 2013

Kulturmåned: Mars - mai 2012

Dette med å starte faste spalter i bloggen og faktisk klare å følge dem opp er åpenbart ikke min sterke side, her blir det å stole på langtidshukommelsen og prøve å fatte seg i korthet. Bill. mrk. Få unna fjorårets innlegg før det nye året slutter å være nytt...

Mars

Litteraturhuset: Sigrid og Hulda
Arnhild Skre og Sigrun Slapgaard om henholdsvis Hulda Garborg og Sigrud Undset. De har biografert hver sin forfatter og snakket om deres liv og forfatterskap, i samtale med Ivo de Figureido. Spennende og interessant, og som vanlig på Litteraturhuset fikk jeg lyst til å gå rett hjem og lese de omtalte bøkene (og som vanlig har jeg ennå ikke faktisk kommet så langt...).

Raadhusteatret: Totland/Styve
Radarparet Heine Totland og Gisle Børge Styve er aldri feil. Musikalske og morsomme, med en fantastisk kjemi seg imellom og evne til å improvisere og ta ting på sparket. Men det er kanskje på tide å fornye showet en smule...? Har sett dem tre ganger de siste årene (inkludert en gang før på Raadhusteatret), og veldig mange av numrene er de samme.

Konserthuset: Halvdan Sivertsen/Jan Eggum
 Flere duoer med god kjemi på scenen. De etterhvert grånende herrer kjenner sine egne og hverandres styrker og særheter ut og inn og vet å spille på dem. Det kommer stadig litt overraskende på meg hvor politisk Halvdan Sivertsen er, ettersom jeg tross alt (i motsetning til det store flertallet i salen) ikke hadde mitt første møte med ham som engasjert visesanger på 70-tallet, men som barnetv-onkel og hundeeier på 80-tallet. Nytt og gammelt og høy allsangfaktor. Dagbladets anmelder presterte forøvrig å si at Morsomme er de og langt ifra uhøytidelige -jeg regner med at selvhøytidelige var ordet han egentlig var ute etter...

Det Norske Teatret: Felix' fantastiske orkester
Ny barnemusikal med musikk av Julian Berntzen. Passe skummel, passe morsom og helt fantastiske kostymer. Teodor Janson var et minneverdig tusenben...


Helgerud kirke: Oslo Bachkor - Händels Messias
Mektig, vakkert. Hva mer kan man si?

Operaen: Tristan og Isolde
Min Wagner-debut. Jeg stilte forberedt med sjokolade i veska... Tristan og Isolde skal være ung, lidenskapelig kan-ikke-leve-uten-deg kjærlighet - da sliter jeg litt når jeg blir prensentert for en gråhåret Tristan på 50+ med et dårlig kne (men han skal ha ros for å hoppet inn i rollen på to dagers varsel -det er imponerende). Når Tristan og Isolde litt omstendelig legger seg ned i valmue-engen gir det mer inntrykk av middagshvil enn hett og heftig samkvem. Og hva er greia med de to nakne menneskene som legger seg sammen med dem i en litt merkelig, men forsatt svært lite lidenskapelig firkant og som kanskje er Adam og Eva eller en gestaltning av Tristan og Isolde selv eller kanskje noe helt annet? For å ikke å snakke om -hvorfor i all verden er begeret med kjærlighetsdrikken byttet ut med en sprøyte med blod? Litt merkelig, litt stillestående og litt langt -og publikumsfrafall i hver pause..

Konserthuset: Oslo-Filharmonien - Bruchner/Mozart
Å høre Filharmonien er mentalrenselse og meditasjon -helt nydelig. Men som den klassisk-novisen jeg fortsatt er, sliter jeg litt med å huske og holde forskjellige verkene fra hverandre...

April

Universitetes aula: Det norske solistkor, Det norske kammerorkester -Haydens Skapelsen
-Hvis du ikke har hørt Johannes Weisser bør du gjøre det! Han er fantastisk! var argumentet til min venninne som ville ha meg med på påskekonsert. Jeg var som alltid veldig vond å be, at de øvrige solistene var Marita Sølberg og Magnus Staveland var heller ikke noe aber... Overraskende lett og munter musikk, siden det var i påsken forventet jeg noe litt dystrere...

Klingenberg: The Artist.
Stumfilm -så gammeldags at det oppleves som nyskapende... Morsom å se og imponerende laget, men helt greit at det forblir en engangshendelse. Singin' in the Rain-assosiasjonene kom tett, men det er mulig det bare var meg...

Latter: BBC Comedy Club
Den lørdagen jeg så at Ed Byrne skulle opptre på Latter hylte jeg høyt og hadde bestilt billett før ekkoet hadde lagt seg. Geniale komiker-mannen. At jeg fikk med et par andre stand up-komikere på kjøpet, var en sjanse man måtte ta... Craig Campbell som åpnet var en positiv overraskelse, mens Frankie Boyle ville fått meg til å skifte kanal etter første vitsen hvis jeg hadde sett ham på tv. Han åpnet med to voldtektsvitser og forsatte med vitser om misbruk av barn og liknende "morsomheter". Stemningen i salen bar preg av at jeg ikke var den eneste som ikke lot meg underholde -vi fikk oppleve en komiker som surnet og begynte å kjefte på publikum...  Så kom Ed Byrne endelig og var verdt å vente på - han var like fantastisk som forventet. Han så ingen grunn til å klage på publikum, snarere tvert imot: "You've even made me find this stuff funny again -that's the biggest compliment I can give you" Neste gang kan han godt komme alene...


Operaen: Is-slottet
Helt ny moderne ballett, basert på Tarjei Vesaas' roman. Veldig stilig, og scenen i is-slottet, med led-istapper som kom ned fra taket så langsom at man knapt la merke til at de beveget seg før danseren var fanget, ga meg frysninger.

Wermland Operaen: Next to normal
Jada, man dro til Karlstad for å se nok en oppsetning av Next to normal. Blåkopi av Oslo-oppsetningen (mange av de samme menneskene involvert bak scenen), med litt svakere sangere og snyggare doktor...

Drammen Teater: To tenorer -og en te
Stephen Brandt Hansen, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen sang bl.a. Guldet ble til sandGethsemane og Bring ham hjem -kort sagt en særdeles vellykket aften.

Oslo Spektrum: Michael Bublé 
Jeg blir litt grinete av oppvarmningsband -særlig når de ikke er varslet på forhånd -men jeg ble fort i godt humør igjen da mr Bublé endelig kom på. At han var en mumler, kom dog som en overraskelse... Litt søtt at han tok med seg Det Norske Jentekor på scenen etter å ha hørt dem tilfeldig på hotellet og falt pladask.

Nationaltheatret: Abigail's party
 Langtekkelig, stillestående og kjedelig er vel kortversjonen... Skuespillerne hadde en veldig kunstig og affektert måte å snakke på -selvfølgelig meningen, men det ble veldig irriterende veldig fort. Det mest positive vi fikk ut av denne forestillingen var et par nye uttrykk: Strålende! og Yeah...

Ridehuset: Ingrid Bjørnov og Forsvarets stabsmusikk
Ingrid Bjørnov er alltid morsom og misunnelsesverdig musikalsk, og ikke mindre så når hun får et helt korps å leke med. Dessuten fikk vi testet et til nå ukjent konsertlokale.


Operaen: Aida
Mitt første møte med en operaklassiker. Det vi snakket mest om etterpå var Yngve Søberg fantastiske evne til å eie scenen og at prinsessen så ut som hun kom fra en scifi-film... Men det sier kanskje mest om meg -det var en flott oppsetning.

Nationaltheatret: Frøken Julie 
Nationalteatret lykkes hakket bedre enn Riksteatret i forsøket på å modernisere Strindbergs klassiker, men noen innertier er det ikke. Frk Julie (en usedvanlig suffli-trengende Kjersti Holmen) er her en god del eldre enn i originalen, det gir henne makt over den yngre ansatte Jean (Hermann Sabado) som er mer forståelig i våre dager enn overklasse/tjener-forholdet (og for de som lurer (det gjorde jeg på forhånd) -ja,  gravid-problematikken var fjernet). Men det er fremdeles det forholdet som er utgangspunktet, og det er vanskelig å få til å fungere i en moderne ramme. Å overføre Kristin-figuren til en moderne setting er enda vanskeligere, hun blir fort veldig anakronistisk. Her spilles hun av Andrea Bræin Hovig med nokså udefinerbar dialekt/aksent. Jeg tolket det som at hun skulle fremstå som østeuropeisk, andre jeg har snakket med hadde helt andre tolkninger. Mer enn noe annet ble det forstyrrende. Kanskje vi bare skal innse at enkelte stykker gjør seg best i opprinnelig tidsperiode? 

Mai 

Konserthuset: UngKom med Oslo-Filharmonien
UngKom er et komposisjons-prosjekt hvor elever fra musikklinjene på en del videregående skoler på Østlandet, deriblant den jeg jobber på, lærer å komponere for orkester og får verkene sine fremført av Oslo-Filharmonien. Veldig spennende å høre hva de hadde fått til, og hvor forskjellige komposisjonene ble.

Det Norske Teatret:  Norge-Brasil
Fotballopera basert på vm-kampen mellom Norge og Brasil i '98? Ja takk! Jeg var en av de mange som danset og klemte fremmede på Karl Johan den St. Hans-natten -en stor opplevelse som nok kunne tåle en slags reprise. At Are Kalvø sto bak manuset ville neppe gjøre reprisen mindre morsom... Her ble både fotball, lett gjenkjennelige spillere og opera-genren tatt på kornet, og å si at vi lo, vil være en grov underdrivelse... Vi satt fortsatt og hikstet av latter og repeterte stykkets mange høydepunkt, som Ketil Rekdal gjorde meg homo! , Gje meg eit mannfolk! Gje meg ein fest! Og eit mannfolk til! og Den einaste mannen frå Stryn som suuuuug i fotball (jeg kan fortsatt ikke se Moods of Norway-traktoren uten at den siste setningen popper opp i hodet) da Vidar Magnussen (Dommeren) og Niklas Gundersen (Rekdal) kom på scenen for På scenekanten-arrangementet etter forestillingen.De påsto at stemningen i salen hadde vært spesielt god den dagen og skyldte på oss...

Fine pauseballonger -jeg måtte jo ta med meg noen hjem...

Det Norske Teatret: Sorga kler Elektra
 Over 3 timers intenst familiedrama ble litt tungt en sen fredagskveld... Men imponerende bra forestilling som fikk velfortjente Hedda-priser.

Oslo Spektrum: NKOTBSB
Den ultimate konserten for oss som var fjortiser på 90-tallet -New Kids on the Block og Backstreet Boys på samme scene. Det var vanvittig fantastisk gøy, den mentale alderen falt som et lodd og forlengst glemte tekster dukket opp som den selvfølgeligste ting av verden.  Vi sang, vi skrek, vi danset og vaklet hjem nokså stemmeløse og veldig lykkelige...

Oslo Nye: Postkort fra Lillebjørn
En anmelder skrev om Postkort fra Lillebjørn at "Det er jo egentlig ikke teater" -og det var jo ikke det. Ingen handling, ingen karakterer, ingen fremdrift. Jeg ville heller kalt det en cabaret/hyllningskonsert, og som det var det en god, om enn litt ujevn opplevelse. Jeg er flasket opp på Lillebjørns sanger og kunne med ett unntak alle fra før av -lysten til å synge med var stor...

Svenska Teatern, Helsinki: Kristina från Duvemåla
 Musikalversjonen av Vilhelm Mobergs utvandrer-epos har toppet listen over stykker jeg vil se lenge, så da den endelig skulle settes opp igjen var det bare å finne en dato. At det innebar en tur til Helsinki var da ikke noe problem? En overveldende og ikke helt tårefri opplevelse med høy gåsehud-faktor.