onsdag, november 20, 2013

The Oslo Comedy Festival

I oktober ble The Oslo Comedy Festival arrangert for første gang, med mange store og ikke fullt så store navn, mange av dem britiske. Jeg fikk dessverre ikke med meg så mange som jeg gjerne ville, men de to jeg helst ville se fikk jeg ihvertfall til.

-God kveld! Michael McIntyre starter kvelden (vel, vi hadde sittet der et par timer allerede. mer om det senere.) i Oslo Spektrum med å demonstrere sine samlede norskkunnskaper. De var visst ikke bare enkle å tilegne seg. -I asked about the d. They said it was almost silent. How can it be almost silent!? Æ, Ø og Å ble også viet stor oppmerksomhet. -So you thought "The alphabet isn't enought for me - I need more!"? En del av materialet er åpenbart spesialskrevet for forestillingene i Norge, annet er fra standardrepertoaret.

Han vender også stadig tilbake til hvor god engelskforståelse publikum har, særlig når det gjelder vitser som går på engelsk uttale kontra stavemåte -How can you get that? I den forbindelse lanserer han en teori om at engelsk egentlig er førstespråket vårt - norsk er bare et lekespråk til ære for utlendinger... Latterbrølene runger i drøyt halvannen time - jeg var neppe den eneste som kjente det både i halsen og magemusklene etterpå.

Jeg var heller ikke den eneste som knurret en del tidligere på kvelden, før McIntyre endelig kom på. Oppgitt starttidspunkt var 19.30, og da klokken nærmet seg 20 var utålmodigheten i salen både føl- og hørbar,.Gleden var stor da lysende endelig ble dempet, og den påfølgende forvirringen ikke så mye mindre da annonseringen kom: Ladies and gentlemen, please welcome Paul Tonkinson! Hæ, hvem? Han skyndet seg å forsikre om at McIntyre var i huset, vi måtte bare slite med ham en stund først. Ikke noe stort problem det, han var morsom nok og fikk god respons fra salen, men jeg - på vegne av flere, mistenker jeg - ville være så mye mer positiv med en gang hvis vi faktisk hadde visst om det på forhånd. Dessuten synes jeg poenget med oppvarming blir litt borte når pausen mellom Tonkinson og McIntyre blir så lang at vi rekker å bli utålmodige igjen...

Shappi Khorsandi inntar scenen på Folketeatret presis på slaget, uten oppvarmer eller annonsør - Ladies and gentlemen, please welcome -oh, it's only me... Hun går umiddelbart løs på et nærliggende tema - We need to talk about Kate Moss' vagina! (hun var ikke den eneste komikeren som tvitret bilde av den statuen i løpet av festivalen...) I likhet med McIntyre veksler hun mellom Norges-relatert spesialskrevet materiale og mer allmenne temaer fra eget liv, som tokulturellhet og tilværelsen som nybakt alenemor, og hun deler også hans begeistring og beundring for publikums kjennskap til britiske forhold og det engelske språk. Hun forteller om da hun fødte sitt første barn og ble spurt om hvilken etnisitet barnets foreldre hadde - We're both middeleastern - I'm from Iran and he's from Nottingham - og er fra seg av glede når historien slår an. I so love you for getting this! It's a testament to your countrys educational system! 

Folketeateret - som viste seg å være en overraskende intim komiscene - var knapt halvfullt denne kvelden. Det, og mangelen på ekstranummer, var de eneste skuffelsene.

Jeg håper festivalen blir en årlig affære. I så fall vil jeg gjerne ønske meg Jo Brand og Sarah Millican neste år...

Ingen kommentarer: