tirsdag, september 24, 2013

Kulturmåned Februar 2013

Hvordan jeg synes planen om å blogge om kulturopplevelsene mine måned for måned fungerer? Jo takk, helt strålende. La oss mimre om februar...

Kino: Les Miserables
Idéen om en filmversjon av musikalversjonen av Les Mis var i utgangspunktet strålende - potensialet var enormt og gleden var stor. Så begynte rollebesetningen å komme og forventningene begynte å synke. Hugh Jackman som Valjean? Russel Crowe son Javert? *skeptisk* Jeg gikk på kino, forventningene var lave - skuffelsen var stor. Denne innlemmes neppe i samlingen musikal-dvd, og det er egentlig ganske tragisk med tanke på at dette er en av favoritt-musikalene mine...

Det Norske Teatret - Baksnakk Bibelen
I anledning vårens store Bibel-satsing dro Det Norske Teatret til med en hel baksnakk-serie. Jeg fikk med meg tre av fire arrangement. På det første fikk vi en innføring om Bibelen i populærkultur - påvirkning og referanser i film, musikk og litteratur. Det andre var en paneldebatt om Bibelen som religiøst skrift, med representanter fra jødedommen, islam og kristendommen. Tema nummer tre var om Bibelen. politikk og Midt-Østen, med bl.a. Sidsel Wold. Veldig spennende og lærerike timer, som for min del gjerne kunne holdt på lenger.

Oslo-Filharmonien med Ole Edvard Antonsen - Macmillian, Pärt, Janácek
Jeg vil se Janácek, sa en venninne som hadde les Murakamis 1Q84, det var visst en sammenheng der. Hvem var vel jeg til å protestere...? En kveld med klassisk musikk og Ole Edvard Antonsen som solist kan vel ikke bli feil...

Bibelen
Vårens store teater-hendelse - og selvsagt måtte alt sees på en gang. Konklusjonen etterpå hva at de seks timene hadde fløyet av gårde - det mest langdryge var spisepausen midt i... (selv om vi fikk god mat - og kake). Spennende, men litt variable forstilling, det var ikke alle scener som fungerte like bra. Bryllupet i Kanaan var ikke vellykket, mens historien om Jerikos murer fikk en relevans til dagens verdenssituasjon som satt som en knyttneve i magen - uten at noe egentlig ble sagt direkte. Kveldens store høydepunkt: Frank Kjosås. Jesus. Bergprekenen. Gåsehud. Nye Testamentet-delen var jevnt over bedre enn Gamle Testamentet, men der har man jo unektelig fordelen av en klarere dramaturgi. Bruken av animasjoner i gulvet(!) var utrolig stilig - det vil jeg se mer av!

Riksteatret - Bedrag

Bedrag av Harold Pinter handler om et mangeårig utroskapsforhold. Samuel Fröler og Agnes Kittelsen spiller ekteparet, Nicolai Cleve Broch (jeg har sikkert nevnt det før, men den mannen kler å bli eldre) er hans venn og hennes elsker. Historien fortelles baklengs, det starter med bruddet og gjennom løsrevne enkeltscener følger vi utviklingen tilbake til den første grensen flyttes. Her gjelder det å henge med i svingene, det hjelper at tid og sted oppgis for hver scene. Det blir nesten litt som en krimroman hvor det gradvis nøstes opp hva som har skjedd. Scenografien er enkel, alt bæres av dyktige skuespillere. Jeg ble sugd inn i historien og syntes det var veldig bra - helt til siste scene, den ødela inntrykket litt. Ikke fordi de på scenen gjorde noe galt, men rett og slett fordi jeg ikke likte Pinters forklaring på hvordan forholdet startet. Meget subjektiv misnøye, med andre ord...

Det Norske Teatret - Bikubekveld: Musikalaften
Oppmøtet på DNTs sene fredagskveldarrangementer har vært varierende, men da de bød på utdrag og høydepunkter fra musikalrepertoaret var det smekkfullt. Charlotte Friogner, Trond Teigen, Ingeborg S. Raustøl og Pål Christian Eggen ledet oss gjennom nytt og gammelt, og jeg ble lykkelig overrasket over noe som egentlig var en selvfølge - alle sanger ble framført i de nynorske oversettelsene.

Centralteatret - Trassalder
Trassalder skulle være vinterens store feelgood-komedie - we are not amused. Hvertfall ikke så veldig. Det ble mye platt, enkel og stereotyp humor, jeg sitter stadig med følelsen "jeg skjønner at dette er ment å være morsom, men jeg synes ikke det er det". Handlingens klimaks, hvor den eldre mannen finner igjen sin homofile elsker fra mange år tilbake og gjenopplever følelser de ikke turde å satse på den gangen, er egentlig både sårt og rørende og kunne dannet utgangspunkt for et mye bedre stykke, men det skusles også bort i platt humor. Sluttscenen er søt, da.

Riksteatret - Tvillingsjeler
Historien om vennskapet (kjærlighetsforholdet?) mellom Gunvor Hofmo og Ruth Maier, fram til sistnevnte ble deportert til Auschwitz i 1942. Et veldig nært vennskap, preget av begges til tider nokså ustabile psyke. Det er hele tiden tre personer på scenen - ungjentene Gunvor og Ruth, og den aldrende Gunvor som ser tilbake, et grep som fungerer bra. Det er en i utgangspunktet sterk historie, men jeg gripes ikke like mye som jeg forventet.

Ingen kommentarer: