fredag, mai 31, 2013

Mannen med gullstrupe - og velsmurt snakketøy

Åh Josh, så var det oss igjen. Du og jeg og et tilnærmet fullsatt Oslo Spektrum. Jeg vet at i den store internasjonale sammenhengen er ikke halvannet år mellom konsertene så lenge, men du kan gjerne komme oftere.

Hadde det ikke vært for at det har blitt et litt skittent ord som forbindes med avdankede has-beens i lusekofter fra Se og Hør (gjør aldrialdri det, værsåsnill), skulle jeg kalt Josh Groban Norgesvenn. Vi kan kanskje gå for Norges-entusiast i stedet? Den begeistringen han legger for dagen når han snakker om Oslo og Norge og sitt norske opphav (at en utvandret tippoldemor strengt tatt ikke gjør ham halvt norsk setter vi på kontoen for amerikaneres fascinerende opptatthet av europeiske aner) er uansett veldig søt, og ettersom jeg har hørt ham gjøre det også når han ikke snakker med norske journalister og publikum, er det hakket mer overbevisende enn det obligatoriske skrytet utenlandske artister ofte kommer med (alternativt er han en god skuespiller og jeg naiv og lett å sjarmere).

I det hele tatt snakker han mye og entusiastisk og fort (han hadde glidd rett inn i Gilmore Girls når det gjelder hastighet...) mellom sangene (og underveis i sangene, når han snubler i teksten. I wrote this song. I still don't know it... ). Han svarer på noen forhåndsinnsendte spørsmål fra publikum (I didn't pick them - I have no idea what's on this card.) - det første om nettopp dette med at han snakker så fort. Hvis du ikke forstår engelsk, går du glipp av mye moro på en Josh Groban-konsert... Han frir spontant til hun som spør om alle de rare ansiktsuttrykkene han lager når han spiller trommer (I wasn't aware of that. Thank you for pointing it out...) - etternavnene deres rimer jo... Jenta foran meg fyker rett til himmels da det siste spørsmålet han leser opp er hennes (jeg snakket med henne etter konserten, da var hun fortsatt ekstatisk og skulle hjem og facebooke med store bokstaver og leve på det minst en måned. Full forståelse for det.), knyttet til stuntet han gjorde med tweets av Kanye West for et amerikansk humorprogram for noen år siden. Han følger opp med å spille noen av dem, bl.a. "Fur pillows har hard to actually sleep on" og konstaterer at The hotel I'm staying at has fur pillows. They are in fact quite hard to sleep on. Godt å vite...


 Joda, han synger også - mye og vakkert. Det er tross alt en konsert... Bandet inkluderer både strykere og trompet, og flere av sangene har fått nye, flotte arrangementer. Den beste versjonen jeg har hørt av February Song kommer tidlig, og tolkningen hans av The Moon is a Harsh Mistress tar pusten fra meg. Dessuten gjør han To Where You Are så hårene reiser seg (på den gode måten) - den sangen har aldri blitt den samme etter at han på konserten høsten 2011 dediserte den til ofrene etter 22. juli.

Nytt og gammelt kommer om hverandre, og etter drøyt halvannen time sier han pent takk for seg. Vi venter, vi klapper, vi venter på de obligatoriske ekstranumrene. Og han kommer ut på scenen igjen, setter seg ved pianoet, sier I think you'll recognize this one og begynner å synge - Tore Tang?! Første tanke: Haha, han har pugget et par linjer! Andre tanke: Nei, det må være noen som synger bak - han skarrer jo? Så hører jeg noen si Ylvis! ved siden av meg, og selvfølgelig er det det. Vegard Ylivisåker har fått ta Josh Groban- etterlikningen sin helt opp på scenen i spektrum. Når de står side ved side er de jo ikke så like, men når man sitter litt bak i salen og ikke har noen grunn til å i det hele tatt tenke på at det ikke skulle være den rette som kommer inn, så ser man det man tror man ser. Ellevill latter, herlig innfall. Neste gang, Josh, får du øve inn en norsk sang og lure oss igjen...


 Så får vi de egentlige ekstranumrene - først Awake og helt til slutt, med kor og gåsehud og lykke og glede og stående allsang, You raise me up. Vi var nok mange som følte oss ganske oppløftet på vei ut...

(Forøvrig er fortsatt ikke spektrum noe strålende konsertlokale. Kan man ønske seg Josh i operaen neste gang...?)




Ingen kommentarer: