lørdag, januar 05, 2013

Kulturmåned juni-juli 2012

Juni

Operaen: Ulysses vender hjem
Il ritorno d'Ulisse in patria av Claudio Monteverdi er skrevet rundt 1640 (den regnes som en av de eldste operaene) og er basert på deler av Homers Odyssen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men så for meg noe litt tungt og dystert. Så feil kan man ta (igjen...) - dette viste seg å være en av de oppsetningene hvor jeg ler så høyt at orkesteret ser opp og ler av meg... De var forøvrig for anledningen supplert med et utvalg spennende og ukjente barokk-instrumenter -vi hang over kanten som nysgjerrige småunger før det begynte. Handlingen var lagt til et moderne selskapslokale hvor den overgitte brud Penelope stadig venter på sin man Ulysses, mens gjestene synger sanger fra rosa ark, har seg under bordet og på andre måter får tiden til å gå, gudene vandrer rundt i flyvertinnekostymer og gjør sitt, og Ulysses langsomt kjemper seg hjem. Men mer enn noe annet var dette hyrdens kveld. Ulysses får på sin ferd hjelp av en relativt enfoldig, men svært pliktoppfyllende hyrde, spilt av Brenden Gunnel, som må være noe av det beste operaen har å by når det gjelder skuespilltalent. Han vokter med megen omsorg sin hjord av små plastdyr (Marsipangrisen møter dessverre, til hans store fortvilelse, en ublid skjebne tidlig i stykket) og synger tilsynelatende uanstrengt der han ligger i fosterstilling med nesa ned i scenegulvet. Jeg mistenker at dette er første gang en plastku deltar under applausen i operaen...

Nationalteatret: Source of summer
-Bli med på sommerkonsert -det var så bra i fjor! Jeg sier aldri nei til sånt, at jeg aldri har hørt om de som opptrer er da ingen hindring... Norske sommerslagere med til dels egyptisk og indisk vri, mange kjente gjesteartister og en noe eklektisk scenedekor. Og en kamel, hvis jeg ikke husker feil. Det kan nok være jeg lar meg overtale igjen...

NRK: Beat for beat
Jeg vet at for en del er Beat for beat om ikke akkurat helvete så jord, omtrent jevngodt med å piskes med en kald øse. Jeg synes det er ganske gøy (mens så har jeg aldri hatt noen kred å beskytte..), og stiller gjerne i publikum når anledningen byr seg. Fordelen er at man får se mye som aldri kommer på tv, ulempen er at man må sitte stille og holde munn, uansett hvor treeege de er med å løse oppgavene... 

Chat Noir: Oslo Fagottkor - Fagott in love
Sommershowet til Fagottkoret har blitt en tradisjon. I år for første gang uten damefølge (med unntak av dirigenten), og de klarte seg helt utmerket alene. Latter og alvor i skjønn forening, med et dryss av gåsehud og glitter.


Juli

En noe spesiell versjon av Carmen, lagt til litt ubestemmelig tid og sted, med sang og replikker primært på tysk, men med innslag av engelsk og fransk, med Carmen som voodoo-prestinne og en altfor pinglete toreador. Tror det er sånt man kallen er interessant opplevelse...

Man var i Berlin, man så en West Side Story-plakat og plutselig hadde man billetter... Amerikansk gjestespill med unge. lovende og svært dyktige skuespillere, særlig Tony hadde fantastisk stemme. Regnet flommet ute, tårene inne...

Vika kino: Kammermagi
Dokumentarfilm om Risør Kammermusikkfestival. Vi var syv mennesker i salen, to av oss var under 60... Mye flott musikk, ros til filmskaperne for lange, uavbrutte konsertsekvenser.

Ingen kommentarer: