søndag, desember 30, 2012

Kortversjon



Til jul fikk jeg hele Pride and Prejudice på en tekopp (i tillegg til tekanne, te-egg og fire typer te -fra til sammen fem forskjellige mennesker. Tror de fleste har fått med seg min entusiasme for te...). Teksten lyder:

Mr Darcy is a proud man,
Elizabeth Bennet doesn't like him.
They change their minds and get married.
The end.

Jojo, sånn kan man også si det...

fredag, desember 28, 2012

We're off to see the wizard...


Noen ting må man bare ha. Glitrende røde sko som bare roper Dorothy! for eksempel. Ikke nødvendigvis fordi man trenger eller har bruk for dem (men de har vært i bruk - og skaffet komplimenter fra fremmede), men simpelthen bare fordi.

5-åringen syntes også de var veldig fine. "Tante, sånne kan du gi til meg til jul eller bursdag...". Når tante faktisk kommer over barneutgaven et par uker for jul, var det jo bare en ting å gjøre.

Foreløbig skjønner hun ikke helt alle kommentarene om at hun kan komme hjem ved å slå hælene sammen tre ganger, men når hun blir litt støere i lesingen og kan henge med på tekstingen, er det på tide å finne fram dvden...


mandag, desember 24, 2012

Julaften!

Den lengste av alle formiddager er her. Jeg har vært i kirken og på gravlunden og venter nå utålmodig på Disney. I motsetning til veldig mange andre på min alder, har jeg ikke noe forhold til Tre nøtter til Askepott (eller for den saks skyld Reisen til julestjernen. Jeg er Oslo-barn -for meg er det teaterstykket som gjelder), fine kjoler til tross. Men hvem trenger vel lange tsjekkiske filmer når man har fagottkorets versjon, også kjent som "Fagott i lampeskjermen"... 


 Jeg kom i mål med julegavene i år også, det pleier å ordne seg til slutt. Når man går slik fra butikk til butikk på letning etter gode idéer og de perfekte gaver, hender det jo (en ytterst sjelden gang) at man kommer over ting som egentlig hadde gjort seg aller best hjemme hos en selv (legg merke til den ansvarsfraskrivende upersonlige formen). Det er sånn julegaver fra meg til meg oppstår... 


Kjære meg, jeg så denne lille vesken og tenkte på meg. Og hvordan har jeg holdt ut så lenge uten en Lille My-slikkepott (hei til Askes lesbiske stesøster...)? 


Til jul skal man være velkledd -også når man subber rundt i pysj i lange julemorgener. Og hvem er vel mer velkledd enn pingviner...?

God jul!

torsdag, desember 13, 2012

...hvitkledt med lys i hår...

Her satt jeg på jobb, trist og lei fordi det ikke så ut til å bli noe Luciatog å se i år heller, og så dukker dette opp i feeden min både på facebook og twitter. 35 Lucia'er i et tog -hva mer kan man ønske seg...?



Lurer på om kantina har lussekatter...

søndag, desember 09, 2012

Kulturmåned september 2012

Det Norske Teatret - Evita
Kanskje ikke Andrew Lloyd Webbers mest spennende musikal, eller den med de mest kjente sangene (med unntak av Don't cry for me, Argentina, selvfølgelig.) Man kan jo (som en del gjorde) lure på hvorfor DNT velger å sette den opp, men svaret gir egentlig seg selv: Heidi Gjermundsen Broch. Dette er hennes forestilling fra start til slutt. Forvandlingen fra småbyjente til glamorøs førstedame og etterhvert døende er imponerende, og ikke primært på grunn av de utallige parykk- og kostymeskiftene.

Musikalen er ganske fragmentert i formen, med sangnumre som viser episoder fra Evitas liv. Selv med den fiktive figuren Che som forteller/kommentator/sammenbinder, kan det være vanskelig å henge med på sammenhenger og hendelsesforløp. Som alltid på DNT er det visuelt lekkert, ikke minst sikler jeg på mange av kjolene. Evitas seng er scenes midtpunkt -i tillegg til å gå langt i å antyde at hun til dels lå seg til toppen, speiler den hvor på den sosiale stigen Evita til enhver tid befinner seg.

Thorshovteatret - Peer Gynt
En båt og et tre midt på gulvet, usedvanlig spenstige kostymer og gangen i stykket snudd på hodet og stokket godt - Thorshovteatrets Peer Gynt var en morsom opplevelse. Litt kjennskap til handlingen på forhånd var helt klart en fordel, her gjaldt det å følge godt med. Tekstet på engelsk, jeg var veldig nysgjrrig på hva bøygen heter på engelsk. Litt skuffet da det viste seg å være the bøyg...

Operaen - Madama Butterfly
Mmm, Puccini... Historien om den amerikanske soldaten og hans japamske brud, er i denne oppsetningen flyttet til tiden etter 2. verdenskrig, uten at det preger den i noen stor grad annet enn i det ytre. Mer interessant er grepet med å innføre en ny person -Cio-Cio-San og Pinkertons voksne sønn. Det er han som setter i gang handlingen når han går gjennom farens papirer etter hans død, og det gjennom hans øyne (og lysbilder) vi opplever historien. Å ha en person som ikke er en del av handlingen på scenen kan bli forstyrrende, men her fungerer det. Spennende scenografi, jeg liker særlig symbolikken i hvordan gulvet under Cio-Cio-San blir borte etterhvert som både familien og ektemannen forsvinner.


Riksteatret - Fruen fra havet
Riksteatrets forsøk på å modernisere Strindbergs  Frøken Julie mageplasket i vår (selv om jeg synes VGs terningkast 1 var i overkant brutalt...). Høstens oppsetning av Fruen fra havet er mye mer tidløs. Scenografien er enkel og personen pent, men nøytralt kledt, så å si fritt for tidsmarkører. Det samme gjelder språket - litt mer bruk av fornavn enn i originalteksten, men hverken gammeldags eller moderne. Dermed blir fokuset på innhold heller enn form, og det fungerer godt. Inntrykket vi satt igjen med var at mye av historien fremdeles kjennes relevant og viktig, ikke minst i forhold til dine/mine/våre barn og stefamilieproblematikken.

Centralteatret - De dødes tjern
Jeg har en tilatåelse å komme med: Jeg har aldri lest De dødes tjern. Dermed visste jeg egentlig ikke så mye om hva jeg gikk til, utover at det var en krimhistorie. Mulig boken er (var...) skummel, stykket er ikke det. Det blir mest en ironisk 40-tallsparodi -morsom, men uten så mye innhold og substans. Scenografi og lyd er det mest minneverdige -skogsscenene er fantastiske.

Domkirken - Oslo Bachkor: Mozarts Requiem
Kor, orkester og operasolister -stor musikk i fullsatt Oslo Domkirke. Dessutem morsomt å oppleve Didrik Solli-Tangen som klassisk sanger. Det er jo det han egentlig er, selv jeg som så mange andre fortsatt tenker MGP (setningen "My hard is yours" kommer til å henge ved ham resten av livet...) når han nevner. Han kan sitt fag, da -og ikke en hvit jakke i sikte...


Göteborgsoperan - Chess
Skal jeg oppsummere opplevelsen av Chess i Göteborg med to ord, blir de ordene Philip Jalmelid. Et helt ukjent navn for meg på forhånd, men det tar ikke mange minuttene før jeg er overbevist om at rollen som Anatolj er i trygge hender og stemmebånd. Og når han avslutter 1. akt med Anthem -åh! Ståpels! Åndenød! Ryktene sier at han skal spille hovedrollen i Miss Saigon ved Malmöoperaen neste høst. Ryktene sier også at høstferien neste år går til Malmö...

torsdag, desember 06, 2012

We need a little Christmas

...og hva er vel julen uten et korps i røde paljetter, med tilhørende tamburmajor og drillpike...?

   

 Jada, jeg vet jeg blogget fagottkoret i går, men i disse juletider skal man huske at for mye av det gode kan være helt vidunderlig...

   

 Denne har vært en gjenganger på alle God jul og fagott nytt år-konsertene jeg har vært på -kommer den ikke i kveld, blir jeg litt skuffet. Nå kan jeg jo til og med alle bevegelsene (og gjør dem ganske automatisk. Hvis den dukker opp på noen annen julekonsert kan jo det se litt merkelig ut)...

onsdag, desember 05, 2012

Hurra -det er julekonserttid igjen!

Det beste med førjultida er ikke julekalender, pepperkaker og gløgg -det er alle julekonsertene. Som  vanlig gjør jeg mitt for å bidra til gode besøkstall, i år som i fjor går jeg for sju slag.

 Påfallende mange av slagene er de samme - julen er tross alt tiden for tradisjoner - men ett nytt slag har kommet med. Årets julekonsertsesong ble nemlig åpnet i Oslo Konserthus i går med Silje Nergaard (jada, jeg vet at hun har holdt julekonserter før, men det har aldri passet seg sånn...) Jazzjul med gammelt og nytt, god og uformell stemning og Nergaards behagelige stemme. Herreselskap hadde hun også med seg - Jan Eggum (jeg har hørt Jan Eggum synge julesang -det var nesten litt absurd. Noen bør forøvrig snakke med ham om den jakka...) og ektemannen Heine Totland, som blant annet -apropos absurd -framførte Bohemian Rhapsody - The Xmas Edition... I det hele tatt mye morsommere enn jeg trodde, men også solide doser julestemning. Og Nergaard har sin egen julekonserttradisjon - hun serverer publikum hjemmebakte pepperkaker. Her føler jeg at andre artister har noe å lære...



Morgendagens julekonsert tilhører de faste slagene. Dette den første julekonserten jeg kjøper billett til (august, om ikke før...), og årets konsert er den fjerde i rekken (for meg, de har nok holdt på lenger). Det blir ikke jul uten en dose fagotter...



lørdag, desember 01, 2012

Stirling Castle

I dag (i ca 8 min til, men en drøy time til i Skottland...) er det St. Andrew's Day, Skottlands nasjonaldag. I den anledning kan jeg jo kaste meg runt og blogge bildene jeg tok på Stirling Castle og ikke fikk somlet meg til å blogge i mars... 

Utsikt over Stirling.


Dette burde jeg ha husket hvem var, men det er sent...


Monument over skotske soldaters deltagelse i en krig. Boerkrigen? En mye nyere krig enn selve slottet, hvertfall. Og tøffe gutter sloss i kilt!


Guiden peker og forteller.


Fra kjøkkenutstillingen (nei, det er ikke ekte...)


Noen har stiligere tak enn andre...


Og en enhjørning over peisen er da en selvfølge i ethvert møblert hjem?


Damenes utkikkspunkt. Da denne damen fant veien dit, var det bekmørkt og ikke annet å se enn noen lys i det fjerne. Jeg kan forøvrig fortelle at det å gå rundt alene i mørket på et gammelt slott, er en nokså spesiell følelse...


Jeg fant en liten innelukket borggård også, med et par steinløver. Vissnok skal det en gang ha vært holdt ekte løver der også...

Happy St. Andrew's Day!