fredag, august 31, 2012

Berlin V

At det hvert øyeblikk er september, er vel ingen grunn til å si seg ferdig med årets feriebiler? Nei, det er det ikke... (min blogg -jeg bestemmer...)

Overskrifter er forsåvidt litt misvisende, disse bildene er ikke tatt i Berlin, men i Potsdam, som ligger en ikke-så-veldig-lang S-bahn-tur fra Berlin. Historisk veldig spennende, ettersom den var grenseby mellom Øst-Tyskland og Vest-Berlin. I dag drar nok de fleste likevel dit for de fine slottene...


Neue Palais -årets rosa slott. (Det begynner å bli en ferie-vane, vi har også besøk rosa slott i Düsseldorf og Talinn. Litt usikker på om det er et krav eller en bonus, men tips om andre reisemål med rosa slott mottas med takk. Man skal jo på ferie neste år også).


Den tyske keiser-rekka. Man kan jo lure på hva Wilhelm II er så furten for, så fin bart som har har blitt tildelt.


I souvenir-butikken kunne man kjøpe seg sin egen keiserkrone -et must for alle med anlegg for stormannsgalskap og 800 euro å avse.


Hva er vel en slottshage uten noen nakne statuer...


...og en kinesisk te-pavillion...?


Sanssousci -lystslottet til Frederik den Store. Inspirert av Versailles, sånn apropos stormannsgalskap...

Frederik ligger forøvrig begravet i slottets hage. Det ligger som regel en potet på graven hans (men vanligvis ikke så mange som da vi var der...) -han regnes for å være dem som innførte poteten til Tyskland.

Han var også kjent for å være svært glad i hundene sine -11 av dem ligger begravet ved siden av ham.


Branderburger Tor -Potsdams versjon. ikke så kjent som sin berlinske navnebror, til gjengjeld er den (så vidt jeg husker) eldre.

torsdag, august 16, 2012

Og så var det høst...

I går var lærerne tilbake på jobb, på mandag kommer elevene. Greit med litt hverdag igjen -det innebærer jo også at operaen og teatrene åpner igjen og det sosiale livet tar seg opp på alle måter. Hverdager er undervurdert...

Et annet høsttegn - sesongen for tradisjonell allsång, Måns Zelmerlöw (jeg likte skjegget...) og stemningsfulle Stockholmsbilder er også over. Spørs om det ikke må bli en tur dit igjen til neste sommer -var jo der i fjor og savnet har vært stort. I mellomtiden får jeg trøste meg med Allsång på youtube -og en aldri så liten Stockholmstur med innlagte musikaler i oktober...


Høydepunktet fra årets siste sending -jeg har nynnet på den konstant siden tirsdag...

onsdag, august 08, 2012

En ekte Adonis


Jeg ventet lenge og enda litt lenger, og hadde egentlig gitt opp sommeradonisen jeg sådde i vår. Så sprutet det plutselig fram knopper og små røde blomster -lang unna det ringblomstliknende jeg hadde forestilt meg. Men det er ikke størrelsen det kommer an på, eller...?

lørdag, august 04, 2012

Ice ice baby

(Til alle som nå fikk Vanille Ice-"klassikeren" på hjernen -værsågod! Gleden er nok på min side...) 

 Ingen ferie uten is! Jo større, jo bedre... 


Vaniljeis med jordbær og krem. Klassisk, enkelt og godt. Mangojuice ved siden av. Ved dbredden av Spree, med utsikt til Museumsinsel.


Sjokolade og nøtter, med paraply. På torget i Potsdam, mens sola skinte og en gatemusikant spilte klassiske pianostykker i nærheten.


Ja, den er så enorm som den ser ut til... Schwartzwalder-is, dvs sjokolade og kirsebær, med krem, sjokoladesaus, sjokoladebiter og en svært generøs mengde kirsebærlikør. Ved Alexanderplatz.

fredag, august 03, 2012

Berlin IV


OK, kanskje ikke det mest spennende feriebildet verden har sett. Men vi fikk to fine kvelder ut av de små papirbitene.

Først -Carmen på Komische Oper, med billetter bestilt samtidig som resten av ferien. Jeg har sett Carmen flere ganger før og trodde egentlig jeg visste hva jeg gikk til. Så feil kan man ta... Handlingen var flyttet fram til -ja, til når, egentlig? Jeg fikk litt nær-framtid-dystopi-følelse, mitt reisefølge hold en knapp på tiden før murens fall, en anmeldelse jeg leste i ettertid sa nåtid. Vi var hvertfall i et nokså dystert bylandskap, med kummerlige blokker og delvis revne hus, soldatene var blitt til noe slags privat vekter-selskap og smuglerne var revolusjonære som smuglet løpesedler og danset med store figurer av Marx og Lenin. Michaela (kveldens vakreste stemme) var kledt som jomfru Maria med skinnende blå kappe og glorie, og Carmen selv sang habaneraen  som en voodoo-prestinne med dødsmaske-sminke mens hun rørte i en stor kjele med døde høner. (Nei, jeg har ingen god forklaring på hvorfor).

Innimellom sangen var det en del replikker (det har jeg aldri opplevd i Carmen før, men det er visst en del av originalversjonen), stort sett på tysk (de sang også på tysk), men Don Jose, som var amerikansk, snakket også en del engelsk. Toreador Escamillo, som skal være stykkets Mann med stor M var egentlig ganske fislete både fysisk og vokalt, vi var litt skuffet der. Don Jose sang seg opp etterhvert, men ikke den beste tenoren jeg har hørt. Jeg har lest litt avisanmeldelser i ettertid (takk til Google Translate) og de har vært ganske sprikende, dra svært begeistret til "hadde det ikke vært for musikken, ville jeg gått i pausen". Min konklusjon? Eh.. um... spesielt? En opplevelse? Noe sånt... Jeg hadde litt de samme probleme med oppsetningen som jeg har med mye fantasy-litteratur -jeg liker å vite når og hvor ting forgår.



Den første kvelden vi vandret gatelangs, la jeg merke til store West Side Story-plakater. De viste seg å være nye -et amerikansk gjestespill på Deutsche Oper den uka vi var der. Hmm, det hadde jo vært gøy... Veien fra tanke til handling var ikke så lang, neste formiddag oppsøkte vi operaens billettkontor og kom fort ut igjen med billetter i hånden.

Amerikansk gjestespill som sagt -med andre ord originaltekster. Hurra! Jeg har (selvfølgelig)  sett filmen før, samt en konsertversjon under Operafestukene i Kristiansund for noen år siden (hvor han som spilte Tony var så åpenbart homofil at det ble litt forstyrrende -hans kjærlighet til Maria manglet litt troverdighet...), men ikke noen full sceneversjon før.

I motsetning til Carmen, var dette en ganske tradisjonell oppsetning. Kulissene var ganske enkle -stilas-fasader, en seng her, et klesstativ der og skiftende New York-bilder i bakgrunnen. Litt usikker på hvor virkelighetstro de svært fargerike antrekkene til Sharks-gutta var, men det var jo en effektfull og lett synlig måte å skille gjengene fra hverandre på.





Så vidt jeg har skjønt, er dette unge lovende utøvere plukket ut på audition spesielt for denne turnéen. Dyktige var de hvertfall, både på dans og sang. Den eneste jeg fikk tak i navnet på var Tony -Liam Tobin -som sang så jeg fikk frysninger. Intet øye var tørt i sluttscenen (hvertfall ingen av mine), og da er jo alt som det skal være...