torsdag, mars 29, 2012

Magnolia

 

Jeg tror hvertfall det er et magnolia-tre, er det ikke de som får blomster på bare greiner? Hvis ikke er det noe annet...

Fint var det hvertfall, der det sto i full blomst innerst på gravlunden i landsbyen Cumbernauld.

 

Om det sier mest om landsbyen eller gravlunden at sistnevnte var det mest spennende førstnevnte hadde å by på er jeg egentlig usikker på, men det var vakkert der.


Skjermet og stille skrånet den vekk fra veien, omkranset av mosegrodde steinmurer, grusstier, eviggrønne trær og busker, gamle gravsteiner med keltiske kors og halv uleselige minneord (og gjerne også navnet på de(n) som hadde reist steinen) og altså -blomstrende magnoliatrær.

 I flertall.

Alt som manglet var egentlig en benk i solskinnet. Hvis det da egentlig er passende å slå seg ned med en bok et sånt sted?

tirsdag, mars 27, 2012

Etterlengtet post


Hvert år omtrent på denne tiden dumper det en liten bok ned i postkassen min. Den er fra Operaen, som er elskverdige nok til å helt uoppfordret (Ok, jeg krysset sikkert av for å motta informasjon da jeg registrerte meg som kunde) sende meg sesongboken sin, så jeg kan fråtse uhemmet i alt de kan tilby neste sesong. Inneværende sesong hadde jeg abonnement for første gang, den suksessen skal gjentas. I tillegg blir det vel en enkeltforestilling eller ti i tillegg, samt en konsert her og en ballett der og og...

 Madama Butterfly, Nasjonalballettens Music Hall, Operasolistenes julekonsert, en moderne versjon av Flaggermusen, Stefan Herheims oppsetning av Salome, Robin Hood, Tornerose -det er bare å begynne å glede seg. Godt man får feriepenger...

Pose og sekk

...eller veske og lommebok, som ble resultatet da jeg raidet St. James' Shopping Centre i Edinburg...


Hva kan komme i en så søt eske?


En lommebok!


Blomster og en sommerfugl på baksiden...


...og inni...


Plass nok til det nødvendigste, inkludert månedskortet, som jeg stadig er redd for å glemme.


En blomstrete liten vårveske må man jo ha. Den har plass til enten lommeboka eller en pocketbok -her må det prioriteres...

mandag, mars 26, 2012

Aye!

Som bibliotekar i skolen er det langt mellom de spennende jobbturene -det er sjelden jeg i det hele tatt er ute av fylket (i jobbsammenheng, altså -i praksis bor jeg ikke i fylket jeg jobber i...). Da er det ekstra stas når hele skolen drar på personalseminar til Skottland. (I god ketchupflaskeeffekt-tradisjon blir det bibliotekartur til Stockholm etter påske -mer om det senere, vil jeg tro...)


Greg -hotellets resident piper. Han sto i døren og spilte da vi kom og i oppkjørselen da vi dro, samt under festmiddagen. Jeg liker sekkepipe, men det er vanvittig høyt når du står rett ved siden av...


Wellington-statuen i Glasgow. Vi ble fortalt på forhånd at han pleide å ha en trafikk-kegle på hodet, for anledningen hadde visst noen tatt ansvar og funnet en som passet hesten også.


Harry's back -på sentralstasjonen i Glasgow.






Haggisen bæres rundt før lesningen av Adress To A Haggis

Haggisen serves. (Ja, jeg spiste -det var slett ikke verst.=

OK, så traff jeg ikke Nessie denne gangen heller. At jeg ikke var i nærheten av hverken Ness eller noen annen Loch hjalp sikkert ikke...

onsdag, mars 14, 2012

Dagens reklame

De siste par årene har jeg merket en ny trend -utvalget av fruktdrikker med mye fruktjuice, til dels lite sukker og stort sett nokså kullsyrefritt har eksplodert. Om det skyldes økt fokus på sunn mat eller DeliDiLucas inntreden i kioskmarkedet skal jeg ikke uttale meg om, men som en som ikke er spesielt glad i hverken brus eller alkohol er jeg uansett strålende fornøyd med å ha flere alternativer å velge i. Ikke minst er det greit å kunne få kjøpt fruktdrikker som ikke nødvendigvis har barn som hovedmålgruppe (les: ikke aper og andre tegneseriefigurer på flasken), så det går an å ta med seg på fest og fortsatt føle seg noenlunde sofistikert.


Et av mine anbefalte merker, selv om jeg er enda mer glad i varianten med sitron. I motsetning til de såkalte sitronbrusene (eller "Brus med sitronsmak", som de vel må kalle seg), smaker denne faktisk sitron, akkurat passe søt og med litt antydning til bobler. Litersprisen er det tryggest å ikke tenke på... Min største innvending er at mange av flaskene ikke kan pantes, men både plast og glass kan heldigvis resirkuleres.

torsdag, mars 08, 2012

Kvinnedagen -de små tingene

De siste dagene har jeg kjent veldig på lysten til å skifte matbutikk. Nærbutikken min er nemlig Kiwi, avsender av den mest latterlige, nedlatende og kjønnsstereotypiske reklamen jeg har sett på en stund. Jeg snakker selvfølgelig om den veldig rosa bind-avtalen de kommer med -fordi det vissnok koster å være kvinne. I følge reklamen er vi urimelige og vanskelige, humørsyke vesener som må ha sjokoladekake og se sippefilmer når kjæresten vil se fotballkamp -ene og alene fordi vi er kvinner og har mensen. Da kampen om kvinners stemmerett pågikk for 100 år siden (jepp, det er ikke lenger siden, og Norge var på ingen måte sist i Europa. Tenk litt på den, dere som mener at kvinnesaken ikke har hatt noen betydning for dere. Historieløst er bare fornavnet), var et av argumentene mot at kvinner skulle få stemme nettopp at de var så hormonelt ustabile en gang i måneden. Man skulle tro verden hadde kommet litt lenger siden den gang?

Fredag var jeg tilskuer og vedheng i skobutikken -Lille Ville på 4 skulle ha nye cherrox. Vel fremme ved veggen med støvler gikk hennes oppmerksomhet umiddelbart til to par svarte gummistøvler, med neonfargede tegninger av insekter og kryp -tydeligvis mye mer interessant enn de rosa med feer som sto ved siden av... Cherrox ble funnet og prøvd -svarte med blå kant, mest fordi det var de som sto fremme i nesten riktig størrelse. Støvelen -fortsatt den svarte - ble overlevert ekspeditøren, med spørsmål om den fantes i en størrelse mindre. Hun  setter opp et beklagende ansikt og sier at i den størrelsen tror hun de bare har svarte igjen, men hun skal sjekke -og kommer gledesstrålende tilbake med rosa cherrox i riktig størrelse. Unnskyld, ingen hadde da bedt om rosa, eller på noen måte antydet at svart var noe problem? Nå var det ikke mitt barn som skulle ha støvlene, ikke jeg som skulle betale og strengt tatt ikke min sak (dessuten er det gjerne litt sent når støvlene alt er vist fram...), så jeg sa ikke noe, men jeg kjente jeg ble ganske irritert og provosert. Det er da virkelig ikke sånn at alle småjenter skal og vil og må kles i rosa? Og det er hvertfall ikke butikkansattes ansvar å uoppfordret pushe det på dem...

Likestilling sitter ikke bare i rettigheter og offentlige vedtak, det sitter også i de tusen små tingene man kanskje ikke tenker over -i stereotypier og generaliseringer, objektivisering og fordommer.