onsdag, februar 29, 2012

You had me from Hello...

...sa Renee Zellwegger til Tom Cruise i Jerry Maguire, og inspirerte Kenny Chesney til å skrive en sang til henne. Forøvrig flere år før de to faktisk møtte hverandre og ble gift og skilt igjen relativt raskt.


Nok om det. Det var jo ikke utdatert Hollywood-sladder jeg skulle si noe om, ei heller country-musikk. Te, derimot -te man bare må ha, i det øyeblikket man ser navnet.


Forleden stoppet jeg nemlig - mot bedre vitende, det er ikke akkurat ukjent at når det gjelder te har jeg fulle skuffer og fraværende impulskontroll - ved tehyllen på Kremmerhuset, bare for å kikke litt. En pose fanget umiddelbart oppmerksomheten -Madame Butterfly. En te oppkalt etter en Puccini-opera? Min! Forøvrig hvit te med appelsin og vanilje, så det var mer enn bare navnet som fristet, men hadde den hett noe annet, ville jeg neppe sjekket i utgangspunktet. Lettlurt? Næh, vet jeg ingenting om...

 

Italiensk (-inspirert) te må jo ha standsmessig følge -italienske amaretto-kjeks. Strengt tatt også et resultat av manglende impulskontroll og mot-bedre-vitende-oppførsel -å bevege seg inn på Ica Gourmet når man ikke har spist på altfor lenge er jo en dødssynd...



torsdag, februar 16, 2012

Kulturmåned: Januar 2012

Nytt år -nye kulturelle høydepunkter. I fjor var januar en ikke-måned på kulturfronten, i år gikk jeg hardt ut fra start...

Konserthuset: Oslo-filharmonien - Nyttårskonsert
Det er noe litt deprimerende med vidunderbarn. Da jeg var 14 sang jeg i TenSing - Kerson Q Xun Leong og hans fiolin reiser verden rundt som solist med store orkestre...

Det Norske Teatret: Det gode mennesket fra Sezuan
Det er unektelig godt gjort å overbevise som (kvinne utkledt som) mann når man er uomtvistelig gravid, men Ane Dahl Torp gjør det med bravur i dobbeltrollen som prostituerte Shen Te og den oppdiktede fetteren Shui Ta i Brechts stykke om gudene som leter etter et godt menneske. At Torp imponerer var de fleste enige om (lurer litt på om Marie Blokhus, som skal overta rollen når magen til Torp blir for stor, kjenner presset?), mens Minervas kritiker hang seg mest opp i politiske tolkninger -debatten i kommentarfeltet er egentlig ganske interessant. Selv tenke jeg ikke så mye direkte politisk da jeg så det, men fikk mange tanker rundt godhetsbegrepet. Teater som maner til ettertanke = godt teater.

Operaen: La Bohème
Månedens utvilsomme og etterlengtede høydepunkt -nedtellingen begynte da operaens sesongprogram ble lagt ut i mars. Fikk tilbud om å bli med på generalprøven to dager før den store dagen, og sånt takker man jo ikke nei til -jeg har som kjent lite problemer med å se ting flere ganger... Stefan Herheim har laget en ny og svært spesiell versjon, hvor Mimi dør i åpningsscenen og det meste foregår i Rodolfos hode mens han sliter med å takle sorgen og smerten over tapet av sin elskede. Og han hadde det så vondt! Jeg satt i salen med tårer i øynene og tenkte "Jammen, kjære deg, hun er død, la henne gå!" og ville egentlig bare opp og trøste ham... I ettertid har jeg snakket med flere som ikke er så begeistret for denne oppsetningen (særlig hvis de hadde et forhold til operaens gamle versjon), men jeg (i likhet med kritikerne) elsker den. Kunne gjerne sett den noen ganger til...

Riksteatret: Frøken Julie
I teorien er ikke tanken på å skulle modernisere Fröken Julie og bruke den til å si noe om dagens samfunn og kvinnesyn så dum. I praksis mageplasker det skikkelig. For det første er ikke forholdet mellom herskap og tjenere helt det samme, for å det mildt. For det andre er det vanskelig å se for seg at en kvinne som har seg med noen "under sin stand" (hva vil det i praksis si i dag?) umiddelbart går hen og tar livet av seg i frykt for skammen og en hypotetisk graviditet. Legg til et variert antall andre innvendinger med utgangspunkt i det samme og du får et stykke som ikke henger på greip. Hederlig omtale til skuespillerne dog, det er ikke dem det står på.

Litteraturhuset: Kunsten å skrive
Hans Olav Brenner intervjuer Jan Kjærstad og Ingvild Rishøi om skriveprossesser. Ja takk.

Det Norske Teatret: Vinterlangt
Sterkt og vondt om et (usedvanlig fremmelig, det må sies) barns nokså kjærlighetsløse oppvekst, krydret med en god dose svart britisk humor. Så hvertfall tre som gikk underveis i forestillingen, det er ganske mange når vi snakker om halvfull sal på scene 3. På regissørtreffet etterpå (vet jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men jeg elsker alle sånne forestillingsrelaterte arrangementer. Mer, mer!) fikk vi høre at de opplevde publikummere som gikk under nesten hver eneste forestilling.

Chat Noir/Bårdar: Cabaret
-"Går du på sånt også?" var reaksjonen da jeg fortalte at jeg skulle på avgangsforestillingen til Bårdar-elevene. Ja...? Scene-Cabaret viste seg å være overraskende annerledes fra film-Cabaret, noe som selvfølgelig inspirerte min indre nerd. Den påfølgende helgen ble brukt til å se filmen igjen, lese om begge versjoner i mitt lille 900 siders musikal-leksikon og bestille Christopher Isherwoods Berlin-romaner som er utgangspunktet for historien. Planen om Berlin-tur i sommer ble dog unnfanget tidligere i vinter. Av de unge og lovende på scenen var det særlig to som utpekte seg - Sabina Kind Mrich som Fraulein Schneider, med flott stemme og overbevisende skuespill, og Mikkel Gythfeldt som ser ut som om han virkelig storkoser seg i rollen som konferansieren. Måtte våre veier krysses igjen på et teater snart...

Oslo Nye/Teaterkjeller'n - Spis deg slank
Cabaretforestilling basert på reklamesanger fra før krigen, den gangen kvinnen kjente sin plass og markedsføringslovene var heller fraværende... Herlig underholdning, og godt å se at verden har gått videre på noen felt...

tirsdag, februar 14, 2012

Blodappelsinmarmelade


Appelsinmarmeladesesongen er her! ikke på grunn av de bitre appelsinene, de er jeg ikke så glad i, men blodappelsinene (ja, jeg vet de vissnok skal hete røde appelsiner nå. Se jeg bryr meg...) har kommet. De gir marmeladen en fantastisk rosagyllen farge. Dessuten er de så søte at man trygt kan kutte ned på mengden tilsatt sukker. Jeg har gjerne et par sitroner i også, og masse skall. Spesielt godt på kjeks.

fredag, februar 10, 2012

60 spørsmål

Denne har vandret rundt i ymse blogger den siste uka, og jeg lar meg alltid rive med...

1. Kor gamal er du om fem år? 31+5=36 Se, jeg kan regne! *flink*
2. Kven var du minst to timar rundt i dag? Kollegaen min -det faller seg så naturlig når man deler kontor...
3. Kor lang er du? Man er lang nok så lenge beine rekker ned til bakken, har jeg lært. Det holder hardt av og til...
4. Kva var den forrige filmen du såg? Cabaret. DVD-gjensyn, jeg måtte sjekke alle ulikhetene med scene-versjonen jeg nettopp hadde sett. Siste jeg så på kino var *tenke hardt* True Grit, så vidt jegt husker. Det er jo bare et år siden... 
5. Kven ringte du sist? En venninne, for å få guiding fram til avtalt møtested.
6. Kven ringte deg sist? Mamma, for å invitere til morsdagslunsj på søndag.
7. Kva stod på den forrige smsen du fekk? "Hentemelding om pakke fra Adlibris AB. Oppgi hentekodeXXXX. Hentes på postkontor [...] Hilsen Posten." Bøker! Isherwood! Feminisme! En til jeg ikke husker i farta! Yay!
8. Føretrekk du å ringe eller sende sms? Blir mest sms -kjapt og greit. Hyggeligere å skravle ansikt til ansikt -da kan man jo drikke te samtidig.
9. Er dine foreldre gifte eller skilte? Mine foreldre var gift, men ikke med hinanden er et sitat som renner meg i hu... Ikke at det stemmer på hverken den ene eller andre måten, forsåvidt.
10. Når såg du mamman din sist? Eh... um... I jula? Tiden flyr...
11. Kva farge har du på augene? Blå.
12. Når vakna du i dag? 05.30 i følge klokkeradioen som synes det er et godt tidspunkt å hilse meg med musikk (den er tross alt lydig og gjør som den får beskjed om), hvilket i praksis vil si ca 05.24. Her går alle klokker noen minutter for fort...
13. Kva er din favorittjulesang? Det kommer jo litt an på bruksområde, men lite slår en god tenorframførelse av O helga natt. Trippelutgaven de tre tenorer Falch, Gunnell og Engelsviken serverte på operasolistenes julekonsert i desember topper det meste.
14. Kva er din favorittplass? Abonnementsplassen min midt på annen rad i operaen er ikke så dumt, ei heller midt på fjernde rad hos Det Norske Teatret, for eksempel... Ellers er det vel viktigere hva som skjer der man er, hvem man er der sammen med eller at man i det minste har med seg en god bok.
15. Kva plass likar du minst? Tog som står stille når jeg har det travelt med å rekke fram til favorittplassene mine. Dessuten har jeg intens vegring mot treningsstudioer, men det løser jeg greit ved å la være å oppsøke dem.
16. Kvar trur du at du er om ti år? Et sted jeg trives og vil være (gjerne Oslo...)
17. Kva skremte deg mest om natta som liten? Jeg var nokså lettskremt, så det var nok mye rart. Skjønt, hvis man snur på det så var vel alt fra det samme stedet - egen fantasi...
18. Kva fekk deg til å le hardt seinast? Da Kitty høylydt annonserte at "Jeg tenner ikke på hagenisser!" under Riksteatrets Anna Karenina.
19. Kor stor er senga di? 120x180. Kjempepraktisk når man skal kjøpe laken, men ellers akkurat passe. LilleVille (4 år) så lenge på den da hun var på besøk sist: -"Tante, hvorfor har du så stor seng? Er det så de som besøker deg kan overnatte?"...
20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Bærbar, splitter ny sådan. I praksis bæres den ikke stort da, men det er så upraktisk å ha en stasjonær på fanget i sofaen...
21. Søv du med eller utan klede? Med -jeg har ikke soveromsgardiner...
22. Kor mange puter søv du med i senga? To i bredden, en i høyden. I praksis havner jeg gjerne i dumpa mellom dem.
23. Kor mange land har du budd i? Ett. Selv om navnet tyder på noe annet, tror jeg hverken Nordland eller Sortland egentlig regnes som egne land...
24. Kvar har du budd? Oslo, Børsa, Oslo, Sortland, Averøya, Askim, Oslo. Børsa og Sortland er dog ukjent for folkeregisteret...
25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt? Jeg fikk Barbeint som navn på russelua...
26. Er du sosial? Når det passer meg...
27. Kva er din favorittis? Mintsjokoladeis. Men jeg er ikke kresen, det meste går ned med entusiasme.
28. Kva er din favorittdessert? Må jeg velge?! Så lenge det ikke involverer multer, er jeg sterk tilhenger av dessert på generelt og prinsipielt grunnlag. Overflødighetshornet av en pannacotta hos Credo og den oppdaterte versjonen av tilslørte bondepiker (eplekompott, eplemousse, eplesorbet, brødsmuler og krem) hos Carls er minneverdige høydepunkt *sikle*
29. Likar du kinamat? Ikke førstevalget, men ja. Liker og spiser det meste, egentlig *matvrak*
30. Likar du kaffe? Nei, så voksen blir jeg nok aldri...
31. Kva drikk du til frukost? Skummelt melk.
32. Søv du på nokon spesiell måte? Med fornøyde lyder, påstås det...
33. Kan du spela poker? Nei, har aldri hatt noen interesse for det. ikke kan jeg skryte på meg pokerfjes heller...
34. Likar du å kosa? Det kommer vel helt an på med hvem...
35. Er du eit avhengighetsmenneske? Jeg blir ikke avhengig, bare veldig oppslukt i perioder...
36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg? Jepp, opptil flere.
37. Vil du ha born? Se 34...
38. Kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, litt fransk og spansk om det kniper. Ørlite finsk. Dessuten skjønner jeg litt tysk om jeg legger godviljen til og de snakker veldig tydelig.
39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse? Nei, det har jeg heldigvis sluppet. Det er ikke alt man trenger å oppleve.
40. Føretrekk du havet eller eit basseng? Havet -mye nedre å bade i salt enn i klor.
41. Kva brukar du helst pengar på? Opplevelser -teater, opera, konserter, reiser, god mat (gjerne i kombinasjon). Og bøker.
42. Eig du dyre smykker? Nei, det er stort sett billig juggel. Da er det ingen krise om jeg mister noe.
43. Kva er ditt favorittprogram på TV? Akkurat nå er det Once Upon a Time. Dessuten viser Hovedscenen på nrk2 mye fint.
44. Kan du rulle med tunga? Jepp.
45. Kven er den morsommaste personen du kjenner? Alle som dele min humor, selvfølgelig...
46. Søv du med kosedyr? Nei, de som overlevde den store utrenskingen i høst sitter på hylla.
47. Kva har du som ringelyd? Peter Pan-tema fra Det Norske Teatrets oppsetning
48. Har du klesplagg frå du var liten? Nei, de ble stort sett arvet videre nokså fort. Skjønt, hvos jeg leter er det mulig jeg har gjemt unna en Greenpeace t-skjorte -det var så søte (tegnede) hvaler på den...
49. Kva har du nærast deg no som er raudt? Mobilen, toppen på stempelet, et ark røde klistre-prikker og en rull glanspapir
50. Flørtar du mykje? Tror ikke det? ikke bevisst, hvertfall.
51. Kan du bytte olje på bilen? Bil? Hvilken bil? Men jeg er dreven på automatene til NSB og Ruter -mye nyttigere kunnskap når man bor i Oslo sentrum og hverken har bil eller lappen.
52. Har du fått ei fartsbot nokon gong? Se over...
53. Kva var den forrige boka du las? Hans Olav Brenners forfatter-intervju-bok Om å skrive. Fin mann, fine forfattere, spennende tema.
54. Leser du avisa? Har kvelds- og helgeabonnement på Aftenposten, i tillegg til Morgenbladet. Leser Dagbladet på nett (dvs, det holder stort sett å skumme førstesiden et par ganger om dagen. er ikke så mye nyheter der lenger...) og har RSS-abonnement (genialt!!) på kulturnyheter både herfra og derfra. Dessuten dukker det jo opp ymse interessante artikkel-linker på Twitter.
55. Abonnerer du på noko magasin? Fett, Syn & segn, Norsk Shakespeare- & teatertidsskrift. Om jeg faktisk får lest dem kan vi jo diskutere en annen gang (Note to self: har jeg egentlig meldt adresseendring...?)
56. Dansar du i bilen? Ettersom jeg ikke er sjåfør, er jeg sjelden alene i bilen, så nei...
57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast? P2 vekker meg hver morgen
58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Hva rådgiveren som ringte ville ha endret på nettsidene. Notert på en knallrosa post-it, forøvrig.
59. Når var du i kyrkja sist? 1. juledag. Presten nevnte filosofen Ludwig Wittgenstein, og jeg fikk umiddelbart upassende teaterassosiasjoner i hodet, nærmere bestemt Frank Kjosås, fra Evig Ung: "La meg sitere den kjende filosofen Ludwig Wittgenstein: Eg er mjuk og kjenslevar, ikkje som kuken min -stiv og hard". Det viser seg at jeg -trass i allmenn oppfatning - kan faktisk la være å le når jeg prøver veldig, veldig hardt...
60. Er du lykkelig? Ja, stort sett, i den grad det er en tilstand.

torsdag, februar 09, 2012

Sneglepost

Egentlig burde jeg vel heller kalle det rosepost -snegler gir litt ulekre assosiasjoner til slimete skogssnegler, og dem var det da vitterlig ingen av her. Roser var det derimot både på konvolutten og brevet, som dukket opp mellom regninger (det begynner å bli langt mellom dem også nå for tiden, alt går jo på e-faktura) og kleskataloger i postkassen en dag. Et ordentlig håndskrevet brev -det er stas det! God te lå det også i konvolutten, og en kjøleskapsmagnet med et Oscar Wilde-sitat:

It is absurd to divide people into good and bad. People are either charming or tedious.

Så sant som det er sagt, Oscar...

Jeg tenker stadig at jeg burde skriver mer brev -det er jo så hyggelig. Stikke innom min lokale papirhandel og hamstre brevpapir før de legger ned, kanskje. Om ikke annet må jeg jo svare på det jeg har fått, det er jo en start...

tirsdag, februar 07, 2012

Selmas kaker

Jeg stusset unektelig litt da jeg åpnet en pakke på julaften og fant...


...en kilo mel?! Skrädmjöl? At det var?


I pakken lå også boka En doft av Mårbacka, og ting ble straks litt klarere. Mårbacka er som kjent gården til Selma Lagerlöf, og boka inneholder kakeoppskrifter, om ikke Selmas egne, så fra Värmland på hennes tid. En viktig ingrediens i mange av dem er nettopp skrädmjöl , et lokalt mel malt på ristet havre.


I helgen fikk jeg endelig testet ut oppskrift og mel -dette er Stöpaforskake med tyttebær. Stöpafors er forøvrig også navnet på mølla som lager melet, etter samme framgangsmåte som siden 1917.

Kaken ble med på middagsbesøk til giverne av den originale gaven (kjøpt på julemarked på Mårbacka), og alle var enige om at det hadde vært en vellykket gave...

søndag, februar 05, 2012

La Bohème -nå som operakino

Det har blitt en del operakino fra The Met de siste årene (samt litt teater fra London -kjære Oslo Kino, det er et tilbud jeg gjerne vil ha tilbake...), at Den Norske Opera nå prøver seg på det samme er svært godt nytt. For alle som bor andre steder og ikke kommer seg så lett i operaen, selvfølgelig, men også for sånne som  meg, som går mye i operaen og liker å se forestillinger flere ganger...

Billetter til La Bohème på Gimle ble kjøpt samme dag som de ble lagt ut -at jeg allerede hadde billett for å se den i operaen var da ingen hindring -hallo, det går da ikke an å se for mye Puccini... Dessuten var det en mulighet for å få med seg også det andre solistlaget, og ikke minst til å finne ut av noe jeg har lurt på når jeg har sett overføringene fra The Met -hvor mye preger bildeutsnitt, zooming og andre regivalg opplevelsen av forestillingen? 

For å ta det siste først -mer enn jeg trodde, og akkurat det ble faktisk litt nedtur... En av fordelene med operakino er at man kan komme tett på sangerne og se detaljer man ikke ser fra salen. Jeg la merke til småting jeg ikke så sist, selv om jeg satt på 2. rad orkester -det er alltid gøy (men jeg fikk ikke med meg sykehusnavnet på navneskiltene, og akkurat det irriterer meg en ørliten smule...), og ikke minst imponerende at de tenker på og bruker tid på også de bittesmå detaljene ingen egentlig legger merke til. Problemet er bare at for mye nære utsnitt gjør at man mister det som skjer på resten av scenen, og jeg føler innimellom at ganske essensielle ting blir kuttet bort. Det er ikke alltid det er den som synger som er viktigst å se... Særlig i tredje akt, hvor det skjer mye på en gang, forsvinner altfor mye utenfor bildet. Dessuten blir jo oppsetningens nydeligste scene - O soave fanciulla  - nærmest ødelagt når vi bare får se nærbilder av Mimi og Rodolfo -hvor blir det av Paris' hustak og den fantastiske stjernehimmelen? At lyden hakker litt fra tid til annen irriterer meg faktisk mye mindre enn angsten man tydeligvis har for å zoome ut. Nå kan det sikkert innvendes at det store flertallet i salen sannsynligvis ikke hadde sett oppsetningen to ganger allerede, og sånn sett ikke visste hva de gikk glipp av, men det er ikke alltid sånn at det man ikke vet har man ikke vondt av... Og hva var egentlig tanken bak å plassere en kameramann godt synlig midt i menneskemengden på scenen -jeg trodde synlige kameraer i en sånn produksjon var dødssynd nummer 1?



Ikke stort å utsette på det som faktisk skjer på scenen da, og jeg er veldig fornøyd med å ha fått se begge solistlagene. Det var damenes aften -Marita Sølberg har en av landets absolutt vakreste stemmer og er akkurat så skjør og uskyldig som Mimi skal være. Amerikanske Jennifer Rowley gnistrer som Musetta, det er ingen tvil om at hun spiser menn til frokost og nyter hver bit. Jeg savnet Daniel Johanssons Rodolfo litt da -Diego Torre synger flott, men mangler Johanssons evne til å formidle Rodolfos smerte og sorg. Det sto til troende, men manglet litt på tårer-i-øynene-klump-i-magen-hjerteskjærende-vondt-faktoren.

Etter mønster fra The Met-sendingene guidet Solveig Kringlebotten bak scenen før forestillingen og i pausen, intervjuet medvirkende både på og bak scenen og ga et innblikk i det man vanligvis ikke får se, Gøy, gøy -det vil jeg se mer av. Det bidrar forøvrig overhodet ikke til nerde-følelsen at jeg gjenkjenner andre forestillingers kulissersom vi får et glimt av i bakgrunnen...

Jeg håper dette ikke blir en engangsforeteelse - mer opera til folket! Forhåpentligvis vil lydproblemene bli fikset og øvelse gjøre mester når det gjelder filming og bildevalg -og publikum innse at det å klappe i kinosalen faktisk ser bittelittegranne teit ut...