søndag, januar 29, 2012

2011 -del 2


Juli hadde alle muligheter for å bli en strålende måned. Jeg startet med å kose på en nyfødt liten nevø og fortsatte med en sommertur til Stockholm før tiden endelig var inne -etter seks års distriktstjeneste flyttet jeg hjem til Oslo igjen. O lykke! Så, to dager senere smalt det så høyt at jeg gikk til vinduet og lurte på hva som skjedde...

Måneden ble avsluttet med kulturfråtsing på Olavfestdagene, hvor Kim Larsen og Espen Lind, samt midnattskonsert i Nidarosdomen, var blant høydepunktene.


I august gikk det mye i utpakking og rydding, samt nyting av sensommergleder. Og Rudolf Nilsen.

Operaen ble besøkt -Oslo Jazzfestival feiret seg selv med jazzgalla med Come Shine og Silje Nergaard.

I september gikk Oslo Maraton utenfor min dør, for ikke å si rett under min balkong, og ga meg en påtrengende lyst på vannballonger... Dessuten blogget jeg mye om mat -hverdagsvarianten, den fancy varianten og mammen-din-ville-ikke-kalt-det-mat-varianten.

Kulturmessig var Josh Groban utvilsomt det store høydepunktet, det preget cd-spilleren resten av høsten. Operaen bød på en spenstig ny versjon av Tryllefløyten -inspirert av Star Wars og Kung Fu Panda...


I oktober nøt jeg høsten i Frognerparken, gikk på loppemarked og gjennoppdaget fordelen med brett.

Kulturmåneden bød på en urframføring av Ragnar Søderlinds opera Fruen fra havet samt en ny rekord -Next to Normal for syvende gang...


I november blomstret kaktusen som vanlig, jeg spiste rislapper, ryddet i kosedyrsamlingen og oppdaget at det å fjerne visdomstenner ikke trenger å være så traumatisk som ryktene skal ha det til.

Gjensyn med Nøtteknekkern (lenge siden sist) og Next to Normal (ikke så lenge siden sist) denne måneden, og Rockeulven viste seg å være særdeles morsom også for voksne -selv på barneteater ler jeg så folk snur seg. At ingen snudde seg da jeg så Nordic Tenors skyldes vel mest at det ikke satt noen foran meg...


I desember var det (tro det eller ei) advent og jul. Jeg var på hjulebord, hørte på julemusikk og fikk en julegjest på besøk...

Usevanlig heftig på kulturfronten -i tillegg til de mange julekonsertene ble operaen besøkt hele fem ganger -Barberen i Sevilla, Macbeth x2, julekonsert og nyttårsgalla.

søndag, januar 22, 2012

La Bohème

Da operaen skulle annonsere sesongprogrammet sitt, hadde jeg et stort ønske -La bohème. Og sånn ble det -litt flaks skal man ha... (og apropos -neste år kan jeg godt tenke meg Perlefiskerne...) Dette har mer enn noe annet vært forestillingen jeg har sett fram til denne sesongen, og forventningene har vært tilsvarende høye. Jeg ble på ingen måte skuffet, dette var flotte saker. Men en smule overrasket ble jeg unektelig...


Regissør Stefan Herheim har gitt stykket en nåtidsramme. Her dør Mimi av kreft allerede i åpningsscenen (Ja, faktisk. Måpte litt da det ble avslørt i formidlingsforedraget på forhånd) og Rodolfo takler (ikke) sorgen og realitenene ved å flykte inn i en fantasiverden som minner mistenkelig om 1800-tallet Paris i form av kulissene fra operaens tidligere La Bohème-oppsetning og hvor sykehuspersonalet blir bohemene. Verdenene glir i hverandre, kulisser, rekvisitter og antrekk blandes stadig mens Rodolfo slites mellom fantasien og virkeligheten han har vansker med å akseptere. Når det blir for mye for ham åpner sykehusveggene seg og Paris' bohemverden og en levende Mimi tar over. Men Døden er aldri langt unna -den dukker opp i stadig nye skikkelser, for å ta med seg Mimi og minne om hva som egentlig skjer.


Daniel Johansson er en hjerteskjærende fortvilet og hjelpeløs Rodolfo, det er nesten vondt å se smerten hans hver gang virkeligheten trenger gjennom fantasien. Vondt å høre er det derimot definitivt ikke, det er som vanlig lite å utsette på operaens solister. Che gelida manina er alltid et høydepunkt, for ikke å snakke om når Rodolfo og Mimi (Mariann Fjeld Olsen) synger O soave fanciulla med Paris projisert i blått på sykehusveggen bak dem, omkranset av en fantastisk stjernehimmel. Vakkert.

La Bohéme vises direkte på kinoer over hele landet 4. februar -det anbefales herved. (Ja, selvfølgelig har jeg allerede sikret meg billett -en god ting kan som kjent ikke sees for ofte. Dessuten var det jo en mulighet til å også få med seg det andre solistlaget.)

torsdag, januar 12, 2012

Kulturmåned: Desember 2011

Desember er tradisjonelt den store julekonsertmåneden -spørsmålet er bare hvor mange man rekker å klemme inn. I år var det også den store operamåneden -fem besøk på en måned tror jeg er en rekord som vil stå en stund her i huset...

Operaen - Barberen i Sevilla
Jeg har aldri noensinne ledd så mye under en operaforestilling. Du vet du har hatt det gøy når orkesteret ser opp på deg og ler... Men altså -barbersalong på sykkel! Hot Shots-greveheltetenor! Pacific Blue-politi med blålys på hjelmen! Gartner med utbrett-blomster (og utbrett-det-meste, egentlig)! Hvordan kan man la være å le? For ikke å forglemme den flotte dagbok-scenografien.

Lilleborg kirke - God jul og Fagott nytt år!
Julekonsertene med Oslo Fagottkor er en ganske ny, men høyt elsket juletradisjon (selv om man føler seg litt ivrig når bussen gikk uventet tidlig og man derfor befimnner seg aller først i køen -en time før det begynner...). Det skal litt til å slå årets åpningsprosesjen -30 menn i hvite kapper og Luciakroner. Utgangsprosesjonen også, forsåhvidt -fagottkorpset (med tamburmajor og drillpike) i de mest paljettbefengte koprsuniformer noensinne. Julen är här (som jeg mystisk nok ikke hadde hørt før den første julekonserten jeg var på med fagottene, og som i mitt hodet derfor mer enn noe annet er deres julesang (og som er den sangen jeg letteste får på hjernen -bare det å skrive om den nå garanterer at jeg vil nynne på den resten av dagen)) -selvfølgelig med bevegelser -kommer, og da er alt som det skal.

Helgerud kirke - Oslo Bachkor: Juleevangeliet
Kor og solister (Anne Gravir Klykken og Yngve Søberg), kjente og mindre kjente julesanger, lesing av juleevangeliget ved Jon Eikemo -det må jo bli julestemning av sånt...

Margaretakyrkan  - Bøler vokalensemble
Og julestemningen fortsatte å strømme på -kirke full av levende lys, damekor, julesanger og juletekster. Er det rart man var høy på julefølelser hele desember...

Operaen - Macbeth
Jeg visste svært lite om Macbeth på forhånd, annet en at det er skrevet av Shakespeare og involverer en del blod og et mindre sjarmerende kvinnemenneske. Aftenposten slaktet oppsetningen den dagen jeg skulle se den, så nysgjerrigheten var ihvertfall vekket. Selv etter å ha sett stykket, lest anmeldelsen igjen og sett stykket enda en gang (jeg måtte forbarme meg over en billett som ellers ville gått til spille igjen *edel*) sliter jeg med å egentlig skjønne hva anmelder mener... Forøvrig vet du at du ser opera med de riktige menneskene når kommentaren på vei ut er "Jeg fikk litt LesMis-assosiasjoner av scenen i skogen, når kongen kom tilbake". Min umiddelbare tanke under den scenen var "Gavroche, hvor har du gjort av flagget ditt?". Great minds think alike...

Holmenkollen kapell - Helene Bøksle
Julekonsert med Helene Bøksle har stått høyt på ønskelisten i flere år, at det ble i Holmenkollen kapell er jo heller ingen uting. Klokkeklart og vakkert (tenk å kunne synge sånn...), hun er dessuten den eneste kvinnelige sangere som kan synge O Helga Natt så jeg får frysninger -vanligvis er den i mitt hode forbeholdt tenorer. Da hun fikk med seg fem små korjenter for å synge Sonjas sang til julestjernen viste det seg at jeg er av dem som gråter av barnekor. Det kom overraskende på flere...

Operaen - Solistenes julekonsert
I fjor var solistenes julekonsert av det tradisjonelle slaget -de kom (stort sett) enkeltvis ut på scenen, de sang og gikk ut igjen og til slutt sang alle Deilig er jorden. I år var det det litt mer løssluppent og lekent. Aftenkjole og pingvingfrakker var supplert med nisseluer og røde skjerf, samt røde neser, minst ett skjegg og en stokk (Carsten Stabell -nå som House-nissen...). Sangene spente fra klassikere som Stille natt og Maria Wiegenlied til mer ikke fullt så sakrale Santa baby og Julenissen kommer i kveld, samt Home for Christmas -framført av Brenden Gunnell på barkrakk ved pianoet med cognac-glasset i hånden. Noen som egentlig drømte om en karriere som crooner...? -og en tur innom Skomakergata. De tre tenorer Falch, Engelsviken og Gunnell presenterer en trespråklig O Helga Natt som topper det meste -årets julekonsertøyeblikk. Det hele avsluttes som seg hør og bør med allsang av Deilig er jorden.

Jakobskirken - Stephen Brandt Hansen
Alltid en nytelse -og julekonsertsesongens fjerde O Helga Natt, man kan jo ikke klare på det. Men det er mulig vi må ha oss en liten prat om låtvalg før neste jul -Deilig er jorden er som tidligere nevnt obligatorisk, dessuten savnet jeg Marias fang og Air (ellerhvadennåhetersomjulesang).

Sprudlende opplagte solister og orkester og variert program med alr fra La Bohéme til On the Town -kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte kulturåret -eller året forøvrig -på.

onsdag, januar 11, 2012

Kulturmåned: November 2011

Da nærmer det seg slutten på kulturåret. Og hvis noen tror jeg har satt inn et ekstra gir for å komme i mål før årets kultursesong åpner i kveld, har de helt rett. Jeg har alltid jobbet best under press...

Operaen - Svanesjøen
Det kan jo ikke bli stort vakrere enn dette -tyll og tåspiss og Tsjaikovskijs fantastisk storslagne musikk, og dansere med en kroppskontroll av en annen verden. Og tragisk kjærlighet selvfølgelig, det hører jo med...

Det Norske Teatret - Evig ung
Siden det først kom tilbake, måtte det jo sees en gang til. Dagen før cupfinalen -Trond Høvik hadde for anledningen utvidet antrekket med et Brann-skjerf. Og siden noen i slutten av måneden hadde en overflødig billett som ville gå til spille om ikke jeg ofret meg, måtte det sees nok en gang. Hvor mange ganger jeg har sett stykket totalt? Ingen anelse...

Konserthuset - Oslo Filharmonien: Liszt, Rachmaninov, Ravel
Jeg har ikke veldige store kunnskaper om klassisk musikk -dvs, jeg kjenner igjen ganske mange stykker, men det å plassere dem er en annen sak. Ravels Bolero er av de jeg faktisk kan plassere ganske greit, og å høre den framført var flott. Litt varierende hva jeg kjente igjen av de andre, men det er uansett deilig å være på klassisk konsert -mye god meditasjon i det...

Nationalteatret - Rockeulven
Vi ble opplyst før forestillingen startet at begge hovedrolleinnehaverne var erstattet på kort varsel grunnet sykdom -det merktes ikke (det skal jo nevnes at stand-in for Ulven var Pål Christian Eggen, som ble nominert til Hedda-prisen for sin tolkning av rollen på Trøndelag Teater, stort bedre vikar enn det får man vel ikke)... Helt herlig forestilling med høy nostalgifaktor og passe mengde voksenhumor (det er en vanskelig balansegang for barnestykker, og jeg har sett litt varierende resultater før). Imponerende barneskuespillere også, men kjære Nationalteatret, dette har jeg nevnt før -når flere alternerer i en rolle, vil jeg gjerne vite hvem av dem jeg ser. Dette gjelder også -for ikke å si særlig -barnerollene.

Og derr! var julestemningen på plass. Og gåsehuden. Og en latterkrampe som ikke ga seg på flere uker, og en jule-cd som grodde fast i spilleren i desember. Dette kan bli en vakker tradisjon...

Operaen - Nøtteknekkeren
-Vi har en ledig billett til Nøtteknekkeren lørdag, vil du være med? Jeg var jo ikke vond å be... Nøtteknekkeren er jo barne-juleklassikeren framfor noen, tror de 7 år gamle jentene i følget og jeg var omtrent like trollbundet av prinsen og rottene og sukkerfeen og snøfnuggene...

Det Norske Teatret - Next to Normal
Når sant skal sies var vi ganske furtne... Her hadde vi kjøpt billetter for å få med oss aller siste forestilling av Next to Normal, og så setter de opp en senere ekstraforestilling. Hmf. Men det ble en lett snufsende avskjed likevel, selv om det bare var nest siste visning (Joda, tanken på å gå også på den aller siste visningen var tilstede, men desember var så full allerede...). Tror det blir en stund til neste gang jeg ser et stykke 8 ganger... (9, medregnet Helsinki-forestillingen. 10, når vi ser oppsetningen i Karlstad i april...).

tirsdag, januar 10, 2012

Du grønne, glitrende tre farvel...

I år har jeg hatt juletre! Det er noen år siden sist, og jeg og mitt indre barn har gledet oss i hele høst... Nå (strengt tatt er det noen dager siden allerede) er det slutt på moroa, stort grantre i liten stue blir litt upraktisk i lengden...

 

Fint, ja? Tetteste treet jeg har sett, tror jeg -her kunne Snipp og Snapp gjem seg trygt. Egenhendig (om enn ikke så overbevisende. Juletreselger:"Får du det med deg? Trenger du hjelp til å løfte det opp? Forbipasserende mann underveis: "Skal jeg bære det bort til krysset for deg?" *stor pike, kan selv*)båret hjem de par hundre metrene fra nærmeste utsalgssted og monter i fot med overraskende få problemer. Og så var det tid for å gjenoppdage all julepynten som ikke har sett dagens lys på noen år...

Gledelig Sovjet-jul...

Selvgjort er velgjort. Hjerte fra juleverkstedet på folkehøgskolen i '99, lenke av ukjent årgang.

Engel daler -litt motstridende -ned i skjul...

En venninne laget de flotteste julekuler ved hjelp av isopokuler, stoff, knappenåler og avansert bretting -jeg bestilte noen til jul et år.

Årets overraskelse -denne husket jeg ikke at jeg hadde. Et sted bak i hjernen ligger det en vag anelse om at den kanskje kommer fra julebutikken i Bergen...?


Nissebabyene mine -akkurat store nok til juletrelys.


Og så var det bare stammen igjen -før jeg gikk til angrep med sagen. Når det blir litt kaldere, ender det sine dager i kaminen...


Fikk meg en overraskelse da jeg klippet av grenene -dette må jo være en fetter av Knerten...?

Kulturmåned: Oktober 2011

I tillegg til det vanlige utvalget teater og konserter var oktober den store kunst- og museumsmåneden -i anledning høstferien fikk jeg med meg både Høstutstillingen, Ibsenmuseet og Bymuseet. Det burde man jo litt oftere -det er så mye lettere å oppsøke museer og utstillinger i andre byen enn sin egen.

Nationaltheatret - I år skal det være moderne
En jeg-vet-ikke-helt-hva-man-skal-kalle-det-forestilling (Revy? Cabaret? Hybrid?) om kvinner og kvinnesak i Norge. Morsom idé og noen gode poeng og enkeltnumre, men det ble for rotete og usammenhengende -jeg savnet en tydeligere rød tråd. Og ideen med å bytte ut de vanlige stolene i Malersalen med gamle sofaer og stoler var scenografisk sett effektfult, men ikke så festlig for de av oss som havnet på gamle trestoler sist sett på en skolelager...

Det Norste Teatret - Next to normal
Next to Normal-reprise! O lykke! O vakre gjensyn! To ganger på en uke, for sikkerhets skyld...

Operaen - Fruen fra havet
Konsertframføring av Ragnar Søderlinds nye opera basert på Ibsens skuespill. Blir spennende å se den i full sceneversjon.

Bøler kirke: Bøler vokalensemble + Jazzin' babies
Andrew Sisters-jazz -minst like bra nå som i april.

Edderkoppen - Show must go on II
Ja, Åge Steen Nilsen kan definitivt synge Queen. Det hadde vært enda bedre om han sang mer og skrek mindre... Litt mange aktører og rotete opplegg til tider (som en i mitt følge påpekte -hun var ikke der for å se skolerevy...), men høydepunktene var absoluytt flere enn innvendingene, også for meg som ikke har noe særlig forhold til Queen (og som hadde et par aha-opplevelser underveis, av typen "Hæ? Er det en Queen-låt?"). Forsøket på å dra inn 22. juli var dog nokså usmakelig og upassende, selv om det nok var godt ment.

Forbrukerinfo: 2. balkong på Edderkoppen er skummelt bratt! Vi klamret oss til hverandre og gikk i forsiktig krabbegang innover raden -og jeg ble ikke beroliget av han som kommenterte muntert at det ikke hadde skjedd dødsulykker der ennå. Det er en første gang for alt... *ikke veldig høydeskrekk til vanlig*

Riksteatret - Undset
Ellen Horns monolog om Sigrid Undsets liv -så enkelt, så effektfullt og spennende. Og nok en påminnelse om alle bøkene man skulle ha lest...

Da jeg ventet på t-banen etterpå kom jeg i snakk med en annen som også hadde vært på forestillingen, vi skravlet teater, litteratur og andre interesser helt ned til sentrum. Det hadde sikkert hadde vært gøy å prate mer, men hva er egentlig sosialt akseptabel oppførsel? Kan man spørre vilt fremmede om telefonnumer/avtale møter sånn nokså ut av det blå? Når det ikke er tradisjonell sjekking, bare en anelse om noe som kunne være et potensielt vennskap, altså? 

mandag, januar 09, 2012

Kulturmåned: September 2011

Nationalteatret: Jeanne d'Arc
Jeg hadde litt følelsen av å være på undervisningsteater... Stykket vekslet mellom avhørene av Jeanne og tilbakeblikk/"handlingsreferat" -hver bolk pedagogisk presentert med forklarene overskrift projisert på veggen. Det er basert på verk av Schiller, Claudel og Bresson, og er ikke ment å være en historisk korrekt framstilling. Mulig det er jeg som er sær, men å la jomfruen fra Orléans velte seg på scenen i het omfavnelse med en soldat, føltes litt... respektløst. Et vennlig tips til avisanmelderen som aldri fikk taket på karakteren "Den unge mannen" -det sto forklart i programmet, som alltid er kjekt å lese...

Operaen: Tryllefløyten
Dette var Marita Sølbergs (Pamina) forestilling, ingen tvil. I en orientalsk scenografi med koreografi inspirert av Star Wars og Kung Fu Panda (nei, jeg tuller ikke -det ble sagt på formidlingen før forestillingen (formidling skjer forøvrig en time før alle forestillinger på hovedscenen og anbefalses varmt. Jeg får mye mer ut av forestillingen når jeg er der først), og ja, det var lyssverd involvert) overstrålte hun resten -uten at de øvrig på noen måte var dårlige. Tamino ble dog litt pregløs, og kostymet hjalp jo ikke -en prins i slåbrok og pysjamasbukse blir jo aldri overbevisende... Papagenos (Espen Langvik) nyskrevne monolog var også et høydepunkt -plutselig snudde han seg mot salen og utbrøt på norsk "Åh, denne tysken! Jeg må snakke tysk til Tamino, for han er... italiensk..."

Tveten gård: Oslo fagottkor
Når Norges lekreste homsekor gir gratiskonsert en søndagskveld, må man jo kjenne sin besøkelsestid...

Det Norske teatret: Abrahams barn
Utrolig imponerende at én mann  kan stå på en scene og snakke i flere timer og hele tiden holde oppmerksomheten til en hel sal. Fascinerende, interessant, spennende og lærerikt (selv om teater-betetgnelsen nok kan diskuteres i denne sammenhengen).  Skal jeg pirke på noe, må det være at det blir litt langt -det er ikke akkurat lett underholdning, og når klokka kryper over 22.30 begynner hodet å si takk for følget...

Åh, Josh... *henført sukk* Ikke bare synger du så hårene reiser seg og hjernen smelter, du har sjarm og scenetekke til tusen og er morsommere enn mange som kaller seg (og lever av å være) komikere, du har til og med knekket twitter-koden. Er det noe du ikke kan? Med unntak av norsk grammatikk, da... *fnis*

Centralteatret: Natta, mamma
Å lage teater om selvmord er en balansegang -her lykkes det. Sterke prestasjoner, dette stykket satt i kroppen etterpå.

Det Norske Teatret: Heidi Gjermundsen Broch - Blåøgd jævel
Heidi Gjermundsen Broch åpnet Det Norske Teatrets nye konsept Bikubekveld med sine Prøysen-tolkninger. Det bursde vel ikke overraske noen -også dette gjør hun med glans. Humoristisk og sårt og nært og vemodig -akkurat slik Prøysen skal være. Herlig Tango for to i tenåringsangst-versjon, og for første gang i mitt liv har jeg sett noen spille på sag...

Det Norske Teatret: Unge Werthers lidingar
En moderne og leken versjon av Goethes klassiker. Innimellom føler jeg (som ikke kjenner teksten så godt) at noen poeng blir borte i alle påfunnene -det blir litt vanskelig å konsentrere seg om Lottes monolog når hun henger og dingler i et tau med ski og staver til alle kanter... Men stort sett vellykket og morsomt. Dessuten er jo vaffelservering aldri feil...

torsdag, januar 05, 2012

Kulturmåned: August 2011

Det som skulle vært augusts store høydepunkt -Peter Jöback, Ingrid Bjørnov og Oslo Fagottkor (sa noen drøm gå i oppfyllelse?) sammen på operataket ble dessverre avlyst, men helt uten kulturell glede ble likevel ikke måneden.

Nidarosdomen: Oslo Bachkor m fl - Händels Messias
Siste post på mitt Olavsfestdagerprogram skulle vært en storslagen framføring av Iver Kleives Requiem i Nidarosdomen, med Oslo Bachkor og flere andre kor og solister. Kvelden før fikk vi høre at Kleive var innlagt på sykehus med brukket hofte og requiemet var derfor avlyst. På veldig kort varsel ble det fløyet inn nye solister, man øvde på overtid og vi fikk i stedet servert en litt amputert versjon av Händels Messias, dedisert til 22. juli-ofrene. Imponerende gjennomført og en sterk opplevelse. Alle burde unne seg en konsert av denne størrelsen i Nidarosdomen en gang i livet...

Operaen/Oslo Jazzfestival: Jazzgalla
Oslo Jazzfestival feiret 25-årsjubileum med gallaforestilling i operaen. Det store trekkplasteret og høydepunktet var gjenforeningen av Come Shine, men også bl.a. Silje Nergaard, trombonist Kristoffer Kompen (også sett i Jazzin' Babies) og Nils Petter Molvær bidro til festkvelden. Dessuten urframførelse av et verk (skamme meg som ikke husker komponisten) spesialskrevet for anledningen og ikke minst for bygget, kalt Marbles on the roof -og det hørtes akkurat sånn ut...

Rådhusplassen: Oslo Filharmonien -Beethovens 9. symfoni
Oslo Filharmonien (det ser jo ut som en orddelingsfeil... Oslo-Filharmonien? Oslofilharmonien?) har gjort det til en tradisjon å ha gratiskonsert på Rådhusplassen i august. Ettersom jeg nå bor i nærheten (nei, nyhetens interesse har ennå ikke gått over...) blir det straks litt mindre tiltak å få med seg sånt. Ode til gleden med solistene Jacquelyn Wagner, Angelica Voje, Daniel Behle og Audun Iversen (alle tidligere vinnere i Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse) er ikke noe dårlig mål for en ettermiddagstur. Råflaks med været hadde de også -fem minutter etter at konserten var over åpnet himmelen sine sluser...

Dagmar was here

Her i Oslo-omnrådet er vi stort sett forskånet for de voldsomme væropplevelsene. Litt vær har vi jo, men særlig ekstremt blir det sjelden. Da Dagmar inntok landet i romjula, var det mest dramatiske som skjedde i min lille verden i indre by at vinden veltet vasen med granbar på verandaen. Ikke mye å skrive hverken hjem eller bort om...


Jeg oppdaget etterhver at Dagmar likevel hadde satt litt merker i Oslo også. Annendag vandret jeg gjennom skolegården til Steinbråten skole på Mortensrud og befant meg uventet ansikt til ansikt med et horisontalt grantre. "Oi, har juletreet blåst over ende" var min første reaksjon. Men vent litt, det var jo mer enn ett tre...


Aha, roten til problemet...

Trærne har stått på fjell og har nok hatt veldig grunne røtter, så det skulle vel ikke all verdens krefter til for å dytte dem løs. Godt det ikke skjedde mens det var folk der.



Rett rundt hjørnet hadde nok et tre gitt etter for damens overtalelsesevner...


Ikke de voldsomme skadene, tross alt -men jeg kan knapt huske å ha sett vind-veltede trær i bebodde strøk av Oslo før...

tirsdag, januar 03, 2012

2011 -del 1

Man får vel oppsummere fjorårets høydepunkter og/eller minneverdige øyeblikk...



I januar var det som vanlig tid for ny kalender, jeg fikk bøker i posten og gjennoppdaget rustne padder.

Kulturmessig var det en stille måned, men jeg var hvertfall på operakino og ble kjent med en ny Puccino-opera -La fanciulla del West. Også kalt Fanitulla fra vest...



Februar var en stille bloggmåned, men desto mer hektisk ellers. Mitt indre barn frydet seg over Skatten på sjørøverøya og påsketur til Helsinki ble planlagt. Påfallende mange mente visst at å dra på tur for å se teater på finsk var en noget sær idé. Dem om det... 

I det hele tatt mye stas på kulturfronten, ikke minst var dette den store baryton-måneden med Audun Iversen på operaens scene 2 og Bryn Terfel i konserthuset. Jeg snakker mye om tenorer, men det er ikke så dumt med en baryton i ny og ne heller...


I mars var det ski-vm i Holmenkollen! Jeg og mitt faste Kollen-følge hadde gledet oss lenge, og lot ikke tåken legge en demper på humøret. Dessuten blogget jeg om tenorer (enhver unskyldning for å fråtse på youtube) og skitten oppvask  -bare for å understreke at dette ikke er en hvit og vakker interiørblogg (som om noen noensinne har tenkt tanken).

I snitt var jeg på et kulturarrangement nesten annenhver dag -å endelig oppleve Lillebjørn Nilsen på scenen var stort. Dessuten lo jeg høyt og hemningsløst (what else is new...) til Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje... og The Producers.


Det store høydepunktet i april vat utvilsomt teatertur til Helsinki. Ellers var jeg hjertelig og entusiastisk tilstede på Det Norske Teatrets musikalquiz -jeg lo, jeg gråt, jeg rettet på quizleder og vant teaterbillett, en fin kveld på alle måter -og pyntet meg med nye fjær.

Det var den store kormåneden, og Nils Harald Sødal vil fra nå av og for alltid være forbundet med leopardtanga og replikken "Ta frakken min! Ta alt du vil! Jeg er tagbar!"...


I mai bedrev jeg litt nettshopping, og var ellers mest opptatt av Melodi Grand Prix...

Av kulturhøydepunkter kan nevnes mitt første besøk på Josefine visescene, hvor Heidi Gjermundsen Broch sang Inger Hagerups tekster, og drømmescenariet for en gammel tensinger -Litteraturhuset plasserte Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland på samme scene.



I juni ble det knapt blogget noe, annet enn litt Mummidominert finskeshopping.

kulturfronten var det også stille -men Oslo Fagottkors sommershow ved St. Hans-tid er alltid en slager.


søndag, januar 01, 2012

Glitrende godt nytt år!

Jeg har aldri vært veldig begeistret for nyttårsaften. Sannsynligvis fordi det er dagen for de store fester og de svulstige ord, og jeg ikke er veldig begeistret for noen av delene. Denne gangen har jeg imidlertid gledet meg til nyttårsaften siden tidlig i mai -da ble billettene til Operaens nyttårsgalla kjøpt. Etter litt rot med bordbestillinger og noen lett paniske mailer i desember, ordnet også resten av kveldens planer seg og vi hadde bord til nyttårssupé hos Sanguine etter forestillingen.

Gallaforestilling, opera og nyttårsaften er jo en kombinasjon som krever sitt antrekk, her var det bare å finne fram finstasen, sminken, glitter og hårspray. Jeg forlot huset glitrende til fingerspissene, iført skinnende rødt flere-meter-tyll-skjult-under-sateng-skjørt og svart kappe (begge deler etterlevninger etter mitt folkehøgskoleår på sømlinje), samt en hårfrisyre en 5-åring med prinsessedilla hadde elsket (fem sommerfuglspenner, en halv boks glitterspray og mye bustete tupering) og glitrende vonde sko (fordelen med langt skjørt -bortsett fra at jeg plutselig krympet fem cm kunne ingen se om jeg faktisk hadde skoene på eller ikke) og stjerneskudd i veska.


Forestillingen startet alt i foajéen, da operakoristene vi hadde sett gli rundt i mengden (damene i matchende kjoler sist sett i Macbeth , herrene i kjole og hvitt -de var ikke så vanskelig å få øye på...)plutselig samlet seg i trappen og ga seg til kjenne. Vel inne i salen annonseres kveldens konferansierer -Espen Langvik og Brenden Gunnell. Vi gliser til hverandre -dette må jo bli bra. Espen Langvik er sannsynligvis operaens morsomste mann, noe han har bevist i høst som Papageno i Tryllefløyten og som Figaro i Barberern i Sevlla og ikke minst i solistenes julekonsert, hvor han hadde mer enn en finger med i utformingen. Brenden Gunnell, ny amerikansk tenor på imponerende har-bare-vært-i-Norge-i-5-måneder-norsk (i likhet med kordamenes kjoler sist sett i Macbeth), avslørte både komisk talent og stor stemme (og en indre jazz-crooner) i den samme julekonserten -sammen er de Helan og Halvan og godt nytt for lattermusklene mine...

Silvia Moi var først ut av solistene, med grønn støvkost og Mein Herr Marquis fra Flaggermusen. Deretter var det bare å lene seg tilbake og fortsette å nyte. Kveldens kanskje største høydepunkt var Daniel Johansson og Marita Sølberg med utdrag fra La Bohéme -den forestillingen jeg gleder meg mest til inneværende sesong. Nessun Dorma er også en sikker gåsehud-frembringer og Thor Inge Falch kan sine saker i så måte. Han debuterer (antar jeg...) også i rollen som prinsen i Svansesjøen mot ballerina Thea Gudim Breder -jeg vil vel anbefale at han satser på sangen også i fremtiden...

Eli Kristin Hanssveen glitrer på mer enn en måte i Glitter and be Gay, operaorkesteret stiller med paraplykoreorafi til Stormscenen fra Barberen i Sevilla, publikum bistår velvillig operakoret i Hallelujakoret fra Händels Messias og herrene Falch, Gunnell og Langvik ifører seg usedvanlig kledelige matrosluer for en scene fra On the Town. Og jammen dukker det ikke opp en fagott også -Steinar Svendsen som svensk diva i en svært orginal tolkning av Nattens dronning. Det hele avsluttes med Brindisi fra La Traviata og -det er jo nyttår -Radetzky-marsjen av Strauss som ekstranummer.

Ånden har fått sitt -nå er det magens tur. Vi tripper den korte turen over marmoren (føttene mine setter stor pris på at vi hadde billetter nede i salen og ikke trengte å forsere noen trapper på vår vei. Spørs om ikke nye pensko bør stå på årets handleliste) bort til bordet vår hvor det fristes med vaniljesyltet hummer, langtidsstekt oksefilet og sitronkremterte. 


En sanger, en pianist og en saksofonist besørger taffelmusikk i form av standardlåter og evergreen på akkurat passe lydnivå mens vi spiser og prater oss gjennom kvelden. (Note to self: sett ikke høye stettglass for nærme selv om tallerkenplassen er tom. Før eller senere vil det ble gestikulert overende.) Når tekoppene er tømt og petit fours fortært, er det på tide å finne yttertøy og stjerneskudd og bevege seg ut på taket for å se på fyrverkeriet. 

Kjære operaen, vi hadde en fantastisk kveld -kan vi få bestille bord og billetter for neste år allerede nå?