søndag, desember 09, 2012

Kulturmåned september 2012

Det Norske Teatret - Evita
Kanskje ikke Andrew Lloyd Webbers mest spennende musikal, eller den med de mest kjente sangene (med unntak av Don't cry for me, Argentina, selvfølgelig.) Man kan jo (som en del gjorde) lure på hvorfor DNT velger å sette den opp, men svaret gir egentlig seg selv: Heidi Gjermundsen Broch. Dette er hennes forestilling fra start til slutt. Forvandlingen fra småbyjente til glamorøs førstedame og etterhvert døende er imponerende, og ikke primært på grunn av de utallige parykk- og kostymeskiftene.

Musikalen er ganske fragmentert i formen, med sangnumre som viser episoder fra Evitas liv. Selv med den fiktive figuren Che som forteller/kommentator/sammenbinder, kan det være vanskelig å henge med på sammenhenger og hendelsesforløp. Som alltid på DNT er det visuelt lekkert, ikke minst sikler jeg på mange av kjolene. Evitas seng er scenes midtpunkt -i tillegg til å gå langt i å antyde at hun til dels lå seg til toppen, speiler den hvor på den sosiale stigen Evita til enhver tid befinner seg.

Thorshovteatret - Peer Gynt
En båt og et tre midt på gulvet, usedvanlig spenstige kostymer og gangen i stykket snudd på hodet og stokket godt - Thorshovteatrets Peer Gynt var en morsom opplevelse. Litt kjennskap til handlingen på forhånd var helt klart en fordel, her gjaldt det å følge godt med. Tekstet på engelsk, jeg var veldig nysgjrrig på hva bøygen heter på engelsk. Litt skuffet da det viste seg å være the bøyg...

Operaen - Madama Butterfly
Mmm, Puccini... Historien om den amerikanske soldaten og hans japamske brud, er i denne oppsetningen flyttet til tiden etter 2. verdenskrig, uten at det preger den i noen stor grad annet enn i det ytre. Mer interessant er grepet med å innføre en ny person -Cio-Cio-San og Pinkertons voksne sønn. Det er han som setter i gang handlingen når han går gjennom farens papirer etter hans død, og det gjennom hans øyne (og lysbilder) vi opplever historien. Å ha en person som ikke er en del av handlingen på scenen kan bli forstyrrende, men her fungerer det. Spennende scenografi, jeg liker særlig symbolikken i hvordan gulvet under Cio-Cio-San blir borte etterhvert som både familien og ektemannen forsvinner.


Riksteatret - Fruen fra havet
Riksteatrets forsøk på å modernisere Strindbergs  Frøken Julie mageplasket i vår (selv om jeg synes VGs terningkast 1 var i overkant brutalt...). Høstens oppsetning av Fruen fra havet er mye mer tidløs. Scenografien er enkel og personen pent, men nøytralt kledt, så å si fritt for tidsmarkører. Det samme gjelder språket - litt mer bruk av fornavn enn i originalteksten, men hverken gammeldags eller moderne. Dermed blir fokuset på innhold heller enn form, og det fungerer godt. Inntrykket vi satt igjen med var at mye av historien fremdeles kjennes relevant og viktig, ikke minst i forhold til dine/mine/våre barn og stefamilieproblematikken.

Centralteatret - De dødes tjern
Jeg har en tilatåelse å komme med: Jeg har aldri lest De dødes tjern. Dermed visste jeg egentlig ikke så mye om hva jeg gikk til, utover at det var en krimhistorie. Mulig boken er (var...) skummel, stykket er ikke det. Det blir mest en ironisk 40-tallsparodi -morsom, men uten så mye innhold og substans. Scenografi og lyd er det mest minneverdige -skogsscenene er fantastiske.

Domkirken - Oslo Bachkor: Mozarts Requiem
Kor, orkester og operasolister -stor musikk i fullsatt Oslo Domkirke. Dessutem morsomt å oppleve Didrik Solli-Tangen som klassisk sanger. Det er jo det han egentlig er, selv jeg som så mange andre fortsatt tenker MGP (setningen "My hard is yours" kommer til å henge ved ham resten av livet...) når han nevner. Han kan sitt fag, da -og ikke en hvit jakke i sikte...


Göteborgsoperan - Chess
Skal jeg oppsummere opplevelsen av Chess i Göteborg med to ord, blir de ordene Philip Jalmelid. Et helt ukjent navn for meg på forhånd, men det tar ikke mange minuttene før jeg er overbevist om at rollen som Anatolj er i trygge hender og stemmebånd. Og når han avslutter 1. akt med Anthem -åh! Ståpels! Åndenød! Ryktene sier at han skal spille hovedrollen i Miss Saigon ved Malmöoperaen neste høst. Ryktene sier også at høstferien neste år går til Malmö...

Ingen kommentarer: