mandag, oktober 22, 2012

Stockholm-rapport

Høstferie. Langhelg i Stockholm. En musikal hver kveld, shopping og fika på dagtid. Jepp, dette burde bli bra...

 Vi entret Stockholmstoget på Oslo S torsdag morgen, vi sov, skravlet, spiste og leste vår vei tvers over Sverige og ankom Stockholm uten de store hendelsene underveis. Koffertene ble slept gjennom sentrum (noen lange sideblikk mot Next to Normal-plakaten da vi krysset Sergels Torg) og opp til hotellet rett ved Stureplan (forbrukerinfo: Crystal Plaza er ikke hotellet for bevegelseshemmede, eller de med et anstrengt forhold til harde senger.) Koffertene dumpet og håret børstet og ut for å fika -det var jo Kanelbullans dag, og det kan man ikke la forbigå i stillhet...

 Kanelbullar fortært, en jålerunde på hotellet, en kjapp middag og t-banen til Söder, hvor det ble tid til en ny fika (blåbærpai og Chai latte -min nye kafé-favoritt. Jeg drikker ikke kaffe og te-utvalget mange steder er ganske begredelig...) før vi skrådde over Götgatan til Göta Lejon for Jesus Christ Superstar. Jeg må tilstå at da jeg første gang hørte at Ola Salo (da vanligvis sett i The Ark) skulle spille Jesus, ble jeg en smule skeptisk -hadde han egentlig stemme til det? Riktignok omtales den som en rocke-opera, men særlig Gethsemane (en av mine favoritt-musikalsanger) krever en viss stemmeprakt for at jeg skal bli fornøyd (La oss ikke snakke om en viss norsk rockers radbrekking for et par år siden. Jeg har fortsatt traumer...). Så kom jeg over denne youtube-videoen, og jeg gikk fra skepsis til sorg -over at jeg ikke fikk sett oppsetningen. Da passet det jo bra å oppdage at han skulle gjøre rollen igjen -når vi allerede hadde begynt å lukte på muligheten for en høstmusikaltur...

 Først -bare for å få det ut: Å komme etter at forestillingen er i gang er utilgivelig, særlig når man sitter midt på raden (man burde ikke engang få slippe inn). Å insistere på å leie hverandre mens man tråkler seg inn på den smale raden og forstyrrer halve salen, er direkte idiotisk. Men altså, Ola Salo -en herlig camp Jesus. Det er forøvrig også han som har oversatt denne versjonen -det visste jeg ikke på forhånd. Scenen ser mest ut som et industrilokale og kostymene er stort sett moderne, men skriften på veggen (bokstavlig talt -lysprojeksjoner) forteller hvor vi befinner oss -Jerusalem, Getsemane, Herodes' hus osv. Det gir litt den samme meta-følelsen som originalfilmen -Salo spiller ikke Jesus, han spiller en som spiller Jesus (dette ble godt forklart...(og bare så det er sagt -det er ikke ment som noe negativt)). Gethsemane er fantastisk (sannsynligheten for at jeg satt med åpen munn er stor) og piske-scenen er grusomt god -blodet renner og det rykker i meg for hvert slag. Herodes er like overdådig og vulgær som han skal (og til dere på raden foran -det er lov å le på teater, og det er hvertfall lov å la være å snu seg bare fordi andre gjør det), mitt bass-elskende reisefølgende fikk frysninger og sviktende knær av Kaifas og -det må sies -Ola Salos stjärt i skinnbukser trumfer vommen til Hank von Helvete når som helst.

   

Fredag -shoppingdags. I anledning det fine været tar vi igjen t-banen til Söder og sakta går vi gjennom stan. Når vi har hamstret te på The English Shop og oppdatert garderoben hos Gudrun Sjodén er det minst en time siden frokost -på tide å fika. Kaféen har deilig morotkake (jeg prøvde en gang å bestille gulrotkake på NK -det tok litt tid før vi forsto hverandre. Nå har jeg lært) og spennende te servert i store, gode kopper (te i glass er en uting -jeg vil ha kopp med skikkelig hank!) -og to permisjons-pappaer på babytreff på nabobordet. Turen gikk videre gjennom Gamla Stan og opp Drottninggatan til Sergels Torg og tilbake til hotellet, og underveis rakk jeg å pådra meg en anseelig mengde bæreposer, samt lunsj og en fika til.


Kvelden skal stå i overdådighetens tegn, så antrekket blir deretter -den lille sorte, røde glittersko a la Dorothy, fjærboa og en liten hatt med slør. Middagen inntas på Nalen -hjort og villsvin og mandelbiskvi, man klager ikke på sånt. Jeg legger igjen en håndfull sorte fjær i garderoben, men får til gjengjeld med en kommentar om mine "kula skor", og vi vandrer målbevisst videre til kveldens hovedattraksjon -La Cage aux Folles på Oscarsteatern. Kvelden store spørsmål: Når fikk Sven Nordin så flott stemme, og hvorfor har han ikke fått flere musikalroller? At Loa Falkman har stor stemme visste vi fra før av, men han manglet litt på skrulle-faktene som Bjarte Hjelmeland behersket til det fullkomne i Bergen for et par år siden. Og en ekte nattklubb-diva fortjener vel en mer glamourøs parykk enn den Siv Jensen-inspirerte tjafsen de hadde prakket på ham... Men det var glitter og fjær, spenstige dansere på imponerende høye hæler, flott sang, humor og varme, latter (med de vanlige snudde hodene -folkens, dette er faktisk en komedie...) og en ørliten tåre eller to... Og allsang og stående applaus til slutt.


Lørdag -siste hele dag. Litt sentervandring, litt fika og banen ned til Gamla Stan for lunsj på Den Gyldene Freden. Er man i Sverige, så er man -det ble kjöttbullar med potatis og lingon -og en fantastisk sjokolade- & kirsebærsak til dessert. Nok en gang vendte vi tilbake til hotellet for å gjøre oss presentable for en kveld på teater -nå Stockholms Stadsteater og Next to Normal. Har sett den på svensk en gang før, men dette var  jo en annen oppsetning og en annen oversettelse -nerdelykke! Fika på kulturhuskaféen før vi sikter oss inn mot teaterfoyeren. Men så pussig at de ikke har åpnet, under en time før forestillingen? Jaja, vi kan jo se oss litt om i resten av teaterområdet så lenge. Det var da jeg fikk øye på info-skjermen hvor det med røde bokstaver lyste mot oss: Instäld. Jammen, jammen... det betyr da...? *stigende panikk* De kan da ikke...? *meget målbevisst gange mot billettluken* De kunne! Forestillingen var avlyst pga sykdom... -Ni har rest långt också? Jag er jätteledsen. ...sa damen i luken. Hun var ikke den eneste -og to uker senere blir jeg fortsatt ganske trist bare av å skrive om det...

Så der sto vi  -all dressed up and nowhere to go. I tillegg til skuffelsen over å ikke få sett stykket jeg hadde gledet meg til lenge, sto vi uten noe å finne på. Spist hadde vi gjort allerede, og det var litt for sent til å prøve å finne et annet stykke å se.


Vi ruslet litt nedover Drottninggatan og trøsteshoppet hver vår veske og paraply, men det var stengetid for butikkene også. Etter å ha hamstret et bredt utvalg usunn mat på Hemköp endte vi med å sitte på hotellrommet og se Stjernekamp. Ikke helt den kvelden vi hadde sett for oss...

Next to Normal går i Stockholm ut desember. Jeg har ikke helt slått fra meg å få sett den...

Ingen kommentarer: