fredag, april 13, 2012

Kulturmåned: Februar 2012

Riksteatret: Anna Karenina
At det sitatet jeg sitter igjen med etter forestillingen er "Jeg tenner ikke på hagenisser!" overrasker muligens en del Tolstoj-elskere. Nå skal det selvfølgelig sies at til tross for mine ambisjoner og lovende start, lyktes jeg ikke med å få lest boka ferdig på forhånd, så det er selvfølgelig en ørliten mulighet for at Tolstoj ga Kitty mer moderne uttrykk enn forventet, men pussig nok tviler jeg... Forestillingen forøvrig er egentlig ikke påfallende modernisert, men akkurat Kitty har blitt veldig typisk moderne tenåring -det skurrer en smule. Det som skurrer enda mer for meg er at personene til stadighet bryter ut i lange monologer i tredjeperson -om seg selv. Jeg skjønner at det er en måte å få med større deler av historien og personenes indre liv, men for meg er voice-over på teater en dårlig idé. Når Anna midt i en intens omfavnelse plutselig snur seg mot publikum og begynner å fortelle at "Hun elsket ham så høyt" ødelegges både teaterillusjonen og flyten i stykket.

Det Norske Teatret: Das Boot
Joda, den rasjonelle delen av meg visste at jeg satt i en teatersal i en solid murbygning, at skuespillerne sto på en flat og stillestående scene og holdt seg fast i en kulisse og at smellene og lysglimtene bare var effekter. Den mindre rasjonelle delen kunne banne på at både jeg og ubåten ristet i bombeeksplosjonene. For ikke å snakke om den klaustrofobiske følelsen da ubåten dykket og vannflaten steg og forsvant på lerret på bakveggen (så enkelt -så effektfullt), og den trykkende, ladede stillheten -jeg har aldri opplevd noe liknende i en teatersal. Teksten kom litt i annen rekke (men jeg ville gjerne kuttet hele rekvisitør-figuren, hun var bare irriterende og forstyrrende, og teskje-moralen var unødvendig. Vi vet at Tyskland var fienden...), det var den fysiske opplevelsen som var størst.

Operaen: Giselle  
Klassisk ballett på sitt beste -tåspiss, tutu, ubegripelige fysiske prestasjoner og ulykkelig kjærlighet. Det er bare å lene seg tilbake og nyte -og ikke stille kritiske spørsmål om hvorfor alle må oppsøke Giselles grav i sene nattetimer heller enn i dagslys, eller hvorfor Giselle er så oppsatt på å redde dusten som bedro henne og forårsaket hennes død...  Dette er vakkert for øye og øre, analysebehovet kan få sitt en annen gang.

Operaen/Gimle: La Bohème
Selvsagt måtte jeg se kino-overføringen av La Bohème også -når jeg ikke kan se den på scenen så mange ganger som jeg gjerne ville, er jo dette det beste alternativet. Dessuten var det en mulighet til å se også det andre solistlaget (drømmelaget ville forøvrig vært en god kombinasjon av de to...) Men lett å gjøre til lags er jeg jo ikke -på den ene siden elsker jeg å komme så tett på og se så mange smådetaljer, samtidig irriterer det meg til tider helt grenseløst at jeg ikke får se hele scenen (eller hvertfall de(n) delen(e) jeg helst vil se)...

Oslo Konserthus: Oslo-Filharmonien - Mahlers 8. symfoni
Egentlig var det litt tilfeldig at vi havnet på denne konserten -den var en del av intro-abonnementet Filharmonien lanserte i høst og som vi hoppet på uten å egentlig se så nøye på hva som skulle framføres (når det gjelder klassisk musikk er jeg fortsatt litt i startgropa -åpen for det meste, men begrenset med kunnskaper å slå i bordet med). Det kom derfor litt overraskende på meg da jeg så konserten omtalt som en av årets store klassiske begivenheter, men etter å ha vært der skjønte jeg jo hvorfor... Podiet var bygget ut for anledningen for å plass til alle musikerne og solistene, og koristene sto tettitettitett i trappene bak -det var bare å la seg overvelde.

Litteraturhuset: Brecht-kveld
Det var Bertold Brechts fødselsdag -trenger man noen annen unnskyldning for en temakveld? Ikke i følge Litteraturhuset, som feiret med å gjøre om storsalen til berlinsk café med småbord og dempet belysning og invitere Vigdis Hjort til å snakke underholdende og personlig og dagens mann og fantastiske Tora Augestad med bandet Music for a While (nå innlemmet i cd-samlingen) til å spille sanger av Brecht og Weil. Det blir en fin kveld av sånt...

Litteraturhuset: Finske familier
Finsk kveld på litteraturhuset, med forfatterne Riikka Pulkkinen og Märta Tikkanen i samtale (hver for seg) med Marte Sprukland. Begge har bøker ute om familieforhold, Pulkkinen romanen Sannheten og Tikkanen Emma och Uno, som handler om hennes egne besteforeldre. At Tikkanen er en fantastisk dame visste jeg fra før -jeg hadde gleden av å oppleve henne på bokmessen i Göteborg for noen år siden, mens Pulkkinen var ukjent for meg. Særlig interessant å høre henne snakke om å gjøre intervjuer -uansett hvor mye hun snakket om skriving og filosofer og mer intellektuelle ting, var journalistene mye mer opptatt av privatlivet hennes. Av en eller annen grunn innbiller jeg meg at det er et større problem for kvinnelige forfattere (og politikere, og idrettsutøver, og musikere, og i det hele tatt...) enn for mannlige. Ble dristet til å lese begge bøkene (blir gjerne det når jeg hører forfattere snakke om bøkene sine, det motsatte (det har skjedd, jeg skal ikke nevne navn) er ganske deprimerende) -jeg aner en god unskyldning for en tur i fine Akademibokhandlen på Esplanaden når jeg skal til Helsinki i pinsen...

Fiore Lecture Show: Tristan og Isolde
Operaens musikalske overhode John  Helmer Fiore holder fra tid til annen introduksjoner/kåserier/enmannsshow om aktuelle operaer, oppdaget vi en dag. Siden vi skulle Wagner-debutere med Tristan og Isolde i mars, hørtes jo det ut som en god plan. Vi møtte opp på musikkhøgskolen i god tid og regnet med at dette var for spesielt interesserte særinger, og fikk oss en overraskelse da køen ble lang en halvtime før det skulle begynne og lokalet ble fullt. Som vanlig -man er ikke så sær som man tror (selv om -også som vanlig -jeg gjorde mitt for å senke gjennomsnittsalderen i rommet.).Uten manus og med bare pianoet til hjelp holdt Fiore det gående i over to timer med anekdoter, historier, kjennetegn, Tristan-akkorden, temaer, historisk bakgrunn og handling -interessant, morsomt, underholdende og lærerikt og uten et kjedelig øyeblikk. Høstens Lecture Show handler om Madama Butterfly -men med tanke på hvor fullt det var nå burde jeg kanskje holde det for meg selv...

Ingen kommentarer: