mandag, januar 09, 2012

Kulturmåned: September 2011

Nationalteatret: Jeanne d'Arc
Jeg hadde litt følelsen av å være på undervisningsteater... Stykket vekslet mellom avhørene av Jeanne og tilbakeblikk/"handlingsreferat" -hver bolk pedagogisk presentert med forklarene overskrift projisert på veggen. Det er basert på verk av Schiller, Claudel og Bresson, og er ikke ment å være en historisk korrekt framstilling. Mulig det er jeg som er sær, men å la jomfruen fra Orléans velte seg på scenen i het omfavnelse med en soldat, føltes litt... respektløst. Et vennlig tips til avisanmelderen som aldri fikk taket på karakteren "Den unge mannen" -det sto forklart i programmet, som alltid er kjekt å lese...

Operaen: Tryllefløyten
Dette var Marita Sølbergs (Pamina) forestilling, ingen tvil. I en orientalsk scenografi med koreografi inspirert av Star Wars og Kung Fu Panda (nei, jeg tuller ikke -det ble sagt på formidlingen før forestillingen (formidling skjer forøvrig en time før alle forestillinger på hovedscenen og anbefalses varmt. Jeg får mye mer ut av forestillingen når jeg er der først), og ja, det var lyssverd involvert) overstrålte hun resten -uten at de øvrig på noen måte var dårlige. Tamino ble dog litt pregløs, og kostymet hjalp jo ikke -en prins i slåbrok og pysjamasbukse blir jo aldri overbevisende... Papagenos (Espen Langvik) nyskrevne monolog var også et høydepunkt -plutselig snudde han seg mot salen og utbrøt på norsk "Åh, denne tysken! Jeg må snakke tysk til Tamino, for han er... italiensk..."

Tveten gård: Oslo fagottkor
Når Norges lekreste homsekor gir gratiskonsert en søndagskveld, må man jo kjenne sin besøkelsestid...

Det Norske teatret: Abrahams barn
Utrolig imponerende at én mann  kan stå på en scene og snakke i flere timer og hele tiden holde oppmerksomheten til en hel sal. Fascinerende, interessant, spennende og lærerikt (selv om teater-betetgnelsen nok kan diskuteres i denne sammenhengen).  Skal jeg pirke på noe, må det være at det blir litt langt -det er ikke akkurat lett underholdning, og når klokka kryper over 22.30 begynner hodet å si takk for følget...

Åh, Josh... *henført sukk* Ikke bare synger du så hårene reiser seg og hjernen smelter, du har sjarm og scenetekke til tusen og er morsommere enn mange som kaller seg (og lever av å være) komikere, du har til og med knekket twitter-koden. Er det noe du ikke kan? Med unntak av norsk grammatikk, da... *fnis*

Centralteatret: Natta, mamma
Å lage teater om selvmord er en balansegang -her lykkes det. Sterke prestasjoner, dette stykket satt i kroppen etterpå.

Det Norske Teatret: Heidi Gjermundsen Broch - Blåøgd jævel
Heidi Gjermundsen Broch åpnet Det Norske Teatrets nye konsept Bikubekveld med sine Prøysen-tolkninger. Det bursde vel ikke overraske noen -også dette gjør hun med glans. Humoristisk og sårt og nært og vemodig -akkurat slik Prøysen skal være. Herlig Tango for to i tenåringsangst-versjon, og for første gang i mitt liv har jeg sett noen spille på sag...

Det Norske Teatret: Unge Werthers lidingar
En moderne og leken versjon av Goethes klassiker. Innimellom føler jeg (som ikke kjenner teksten så godt) at noen poeng blir borte i alle påfunnene -det blir litt vanskelig å konsentrere seg om Lottes monolog når hun henger og dingler i et tau med ski og staver til alle kanter... Men stort sett vellykket og morsomt. Dessuten er jo vaffelservering aldri feil...

2 kommentarer:

Kjersti Marie sa...

Er det bare meg som ser humoren i at du i det eneste avsnittet som omhandler grammatikk (ja, nettopp - to m-er) har hele to norskfeil? *klarer ikke å dy meg*

HildeSol sa...

Hysj på deg da... *fjerner bevis*