mandag, november 28, 2011

Julefryd med Nordic Tenors

Jeg har vært på ganske mange julekonserter de siste årene. Tradisjonelle (Oslo Gospel Choir), sakrale (Oslo Bachkor) og morsomme (Oslo Fagottkor), for ikke å forglemme de store stemmene (Stephen Brandt Hansen, Peter Jöback). Men det har manglet litt på kombinasjonen så-vakkert-at-jeg-får-gåsehud-og-så-morsomt-at-jeg-mister-pusten -fram til nå...

Nordic Tenors -nåværende besetning Jan-Tore Saltnes, Roald Haarr og Sveinung Hølmebakk -er i bunn og grunn et kinderegg. Musikalsk holder de høy klasse, de har vunnet Komiprisen og ikke ser de så verst ut i smoking, heller (dagens tips til menn der ute i disse fest-tider (og ellers også, egentlig) -alle ser bedre ut i smoking.) På årets juleturne har de med seg svenske Neumann Strings -et ensemble med gitar, kontrabass, cello, bratsj og to fioliner.

Av le-så-jeg-mister-pusten-høydepunkter (og nei, det er ingen overdrivelse, jeg gispet etter luft mens lattertårene sprutet. Fordelen ved å sitte på første rad er forøvrig at for en gangs skyld var det ingen som snudde seg fordi jeg lo. Jeg har åpenbart en noe utagerende latter...) må nevnes Jingle Bells i Zorba-versjon ispedd kosakk-dans og can-can(!), helium-sang, Roald Haars stadige forsøk på å sjekke opp cellisten med replikker som "Liker du appelsiner?" og "Liker du nek?" (vi hadde mest tro på den siste) og reagge/calypso-tolkningen av Mary's boy child.

*

O Helga natt er selvsagt med -den er vel på julereporoaret til enhver tenor med respekt for seg selv. Det er den ene sangen jeg forventer gåsehud av, så også i kveld. Stemmeprakten kommer til sin rett også i sanger som  Adeste FidelesStille natt (kanskje min favoritt blant de nyere julesangtekstene) og Det lyser i stille grender -plutselig kom julestemingen krypende...

Man kan fundere på mye i løpet av en konsert...
-Hmm, fra denne vinkelen ser jeg faktisk rett opp i ganen på dem. Fascinerende; det er ikke en kroppsdel man får studert så ofte...
-Kan noen fortelle hun ved siden av meg at dette ikke er allsang-kveld?
-Den norske teksten på Adeste Fideles er da ikke den som står i salmeboka? For ikke å snakke om den nydelige nynorske versjonen av Away in a Manger. Her må googles når jeg kommer hjem *tekstnerd* (FYI, Adeste Fideles-teksten fant jeg her: Lovsynger Herren. Letingen etter den andre fortsetter på Deichman.)
-Hver gang Sveinung Hølmebakk bukker, faller håret hans framover, men så fort han retter seg opp spretter hvert hårstrå tilbake på plass. Hårgele av gummistrikker og springfjærer?
-Selv om man er så blottet for rytmesans at man ikke er i nærheten av å holde takten selv med forklappere, må man vel høre at man  klapper på helt andre tidspunkter enn resten av salen? Nei?
-Hvor mange språk skal de innom i løpet av konserten? Jeg registrerte norsk, dansk, svensk, finsk, engelsk, tysk, latin, fransk og italiensk, samt et par jeg ikke klarte å plassere. Imponerende.

Tenorene har også fått med seg den ene ubrytelige regelen for julekonserter (joda, det er obligatorisk. Sånn er det bare.) -de skal avsluttes med stående allsang av Deilig er jorden. Så vi reiser oss og synger, det klappes i salen, det bukkes og deles ut blomster på scenen og det klappes mer i salen, og Sveinung Hølmebakk lener seg fram og gir meg blomstene sine. Åh. *rødme* *knis*


På vei ut må jeg jo kjøpe med meg årets juleplate, som har hatt høy rotasjon i heimen i helgen. Den speiler konsertens språkmektige blanding av humor og høytid, og har muligens tidenes vakreste versjon av Det lyser i stille grender.

*Jada, jeg vet at jeg brukte O helga natt-videoen i forrige post også (og at det har vært utskiftninger siden det opptaket ble gjort), men det er den eneste julesangen som er å finne med Nordic Tenors på youtube. Det hadde ikke blitt like mye julestemning med jodling...

fredag, november 25, 2011

'Tis the season for musikalsk nytelse

Nå begynner den store julekonsertsesongen -det blir som vanlig ganske omfattende... I kveld skal jeg la meg henføre av Nordic Tenors, senere venter blandt annet Oslo Fagottkor, Stephen Brandt Hansen og Helene Bøksle.

torsdag, november 24, 2011

Se på min lille Teddy, du...

Kosedyr sto alltid på ønskelisten da jeg var barn -jeg fikk aldri nok. Resultatet ble jo at jeg som voksen satt med en stor sekk med bamser jeg strengt tatt ikke hadde bruk for, men som det av sentimentale grunner ikke var så lett å kvitte seg med. Bamsene har fulgt med på flyttelass etter flyttelass og tittet ned fra toppen av skap og hyller, helt til jeg flyttet for fire siden, da ble de av plasshensyn stående i en sekk i kjelleren. I sommer måtte jeg jo gå gjennom alt som hadde samlet seg i kjelleren, og innså at det kanskje var på tide å gjøre noe. Som mamma liker å si -man kan ikke spare på alt...


Jeg skrev beslutsomt til verket og sorterte med (relativt) hard hånd. Det viste seg at en god del av dem kunne jeg vel egentlig leve godt uten nå... I rydde-og-kaste-rusen som kom med flyttingen sorterte jeg ut ti esker med  bøker/kjøkkenutstyr/klær/ymse annet rot som ble donert til nærmeste loppemarked som ville hente, men det føltes litt brutalt å gi bamsene, som tross alt har vært høyt elsket, samme vei. Jeg vet nemlig at mormor gjerne kjøper bamser til hunden på loppemarked, og det er ingen blid skjebne som venter dem... (ordet sentimental ble navnt, sant?). I stedet kontaktet jeg en bekjent som sørget for at bamsene havnet på nærmeste asylmottak, hvor jeg regner med at de kommer godt med -eller i det minste slipper å bli revet i stykker av hunder...



Jeg klarte ikke å kvitte meg med alle, da... De jeg har hatt siden jeg var baby, for eksempel (som strengt tatt er så kost i hjel at de ikke er noe å gi videre uansett). Gullars (uten fiolinkasse, men med pipe). De hjemmesydde og -strikkede. Landstrykern, som bestevenninnen min hadde med fra USA da vi var 8-9 år. Og ja, jeg er -teoretisk sett -enig i at det er litt sært å ha bamser stående (sittende) framme når man har passert 30, men... Noe må jo tantebarna ha å leke med når de er på besøk. (That's my story and I'm sticking to it...)

onsdag, november 23, 2011

Kulturmåned: Juni 2011

Juni var en usedvanlig stille måned på kulturfronten -teatrene stenger for sommeren og jobblivet er på sitt mest hektiske i skolebibliotekarbransjen. Men det var noen velsyngende menn -og én dame -i omløp.

Karpedammen - Operakonsert
Den nye scenen ved Karpedammen på Akershus festning skulle innvies med en hel uke med konserter, og når Kringkastingsorkesteret slår seg sammen med tenor Marius Roth Christensen og sopran Birgitte Christensen (nei, de er så hvidt jeg vet ikke i familie) og lokker med operaaften i friluft, er jeg ikke veldig vondt å be. En forsommerkveld hvor regnet holdt seg borte, under festningens gamle murer mens solen går ned over Oslo og Marius Roth Christensen synger Puccini-arier -man kan jo ikke ønske seg så mye mer av en vanlig torsdagskveld.

Prinsen hotell Trondheim - To tenorer og en te: Movie knights
To tenorer og en te består av Stephen Brandt Hansen, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen. De har lagt seg til den vanen å ha sommershow i Trondheim i juni, så da har jeg lagt meg til vanen å ta turen oppover. Etter to år må det vel kunne kalles en vane...? Årets tema var filmmusikk, og som vanlig var det lite å utsette på framføringen. Arrangementet for øvrig var ikke like stas -når alle de gode plassene i en unummerert sal er reservert firmaer på sommerfest, hvor de fleste kom rett fra mat og i overkant mye drikke, med mer interesse for skravling enn show (særlig de som satt foran oss), legger det en viss demper på opplevelsen for oss som faktisk var der for showets skyld...

Chat Noir - Oslo Fagottkor:  Bad men
Sommershowet til Oslo Fagottkor på Chat Noir har også blitt en god vane. I år hadde de byttet ut Ingrid Bjørnov med Kari Slåttsveen, men ellers var det nødvendige på plass: Intens trening av lattermusklene (Annie blir aldri det samme igjen...), store mengder selvironi, flott korsang og sterke øyeblikk. Det er ikke til å komme utenom at enkelte sanger, som Sigvart Dagslands Elske du meg? og Lady Gagas Born this way får en ekstra bunn i fagottenes framføring.  Og etter at jeg hadde en aha-opplevelse under Romeo og Julie i operaen i mai, vet jeg nå hvorfor Kristian Ruutu er så god til å danse (et stadig tilbakevendende tema etter fagott-opptredener). Dansere ved Nasjonalballetten er gjerne det...

mandag, november 21, 2011

November!

Det skjer et lite under i vinduskarmen min hvert år, helt uten at jeg gjør noe for å hjelpe det på vei. Når kalenderen viser november, begynner kaktusen å våkne -og da skjer det fort.

Mandag -plutselig har det begynt å dukke opp knopper.


Søndag...

søndag, november 20, 2011

Rislapper


Noe av det beste med å ha risengrynsgrøt til middag (i tillegg til at det er godt, selvfølgelig), er å lage rislapper av restene. Ingen rester? Lag større posjon...

mandag, november 14, 2011

Visdomstann, adjø...

Jeg tror det er lite jeg har hørt så mange skrekkhistorier om, muligens med unntak av fødsler, som fjerning av visdomstenner. Brutale tannleger, timer i stolen, store blødninger og smertehelvete er tydeligvis helt vanlig, skal man tro propagandaen. I et forsøk på å balansere bildet en smule og kanskje berolige enkelte med mer tannlegeskrekk enn meg (samt på oppfordring fra tannlegen), tenkte jeg å fortelle om min veldig utraumatiske og nesten uanstendig (det føles hvertfall slik etter alle skrekkhistoriene) problemfrie separering fra en skjev visdomstann.

Godt man ikke er overtroisk, for den store tannfjerningsdagen startet ikke uproblematisk. Først kom ikke trikken, så virket ikke det nye reisekortet mitt selv om jeg prøvde tre forskjellige automater, og så virket ikke røgnten-maskinen (og Time-utgaven på venteværelset var fra februar...). Men jeg fant en annen trikk, jeg krysset fingrene for at det ikke var kontroll på trikken (nei, jeg synes ikke det er greit å snike på trikken. Men når man alt er ombord, oppdager at et nyladet kort ikke virker og må rekke en avtale, er ikke mulighetene så mange) og røgnten-maskinen ble seg selv etter om omstart (og jeg skal vel være glad for at det fantes alternativer til Se&Hør. Jeg fikk lest om Michelle Obamas kjoler og samtidig opprettholdt mitt intellektuelle image). Avanserte bilder ble tatt -maskinen snurret to ganger rundt hodet mitt og produserte så ett stort bilder av alle tennene på lang rekke, så bredt har jeg vel aldri sett meg selv glise...

Så var det tid for stolen -jeg lente meg tilbake, gapte høyt og stålsatte meg for det jeg hadde gruet met mest til -bedøvelsessprøyten. Noen små knapt ubehagelige stikk i tannkjøttet og nummenheten spredte seg fra haken til øret. Tannen ble delt (antar jeg -hvis ikke vil jeg ikke vite hva den skjære-lyden var) og plukket ut og to sting sydd; det eneste jeg kjente underveis var litt stikking da det ble sydd. Hele seansen i stolen tok under et kvarter, så fikk jeg en resept på smertestillende, regningen (ca 2600, ikke så ille som fryktet) og dro hjem, hvor jeg installerte meg på sofaen og begynte å vente på de varslede smertene.

Det tok bortimot seks timer før bedøvelsen gikk ut (jeg brukte mye tid på å dytte meg selv i kinnet og (ikke) kjenne på den rare følelsen av å ikke kjenne noe *enkel sjel*). Utover ettermiddagen kjente jeg jo at det hadde skjedd noe der i nær fortid, men smertefølelsen var større da jeg smalt leggen inn i en hylle på Kiwi tidligere på dagen... Jeg gikk til sengs med ibux-esken uåpnet på bordet, spernt på hva morgendagen hadde å by på av smerter og hevelse.

Absolutt ingenting, viste det seg... Litt ubehag, ja, men det var aldri noen smerter å snakke om, heller ingen synlig hevelse. Det var akkurat så ømt at det å lene den siden av haka i hånden var lurest å unngå noen dager, utover det var det mest plagsomme ved hele opplevelsen at det desinfiserende munnskyllevannet man bør bruke er drepen for smaksløkene og gir følelsen av at noe dødt ligger og råtner i munnen. Noen dager etter at tannen var fjernet, traff jeg en kollega i kantinen -hun spurte så omsorgsfullt om hvordan det gikk med meg at jeg ble redd for hva jeg hadde gått glipp av. At det ble forventet at jeg fortsatt skulle ha visdomsvondt hadde jeg helt glemt...

Stingene ble fjernet etter en uke hos min vanlige tannlege -like problemfritt som resten av opplevelsen. Såmm kan det nemlig også gå når man fjerner en visdomstann...

onsdag, november 02, 2011

Kulturmåned: Mai 2011

Litteraturhuset: Bjørn Eidsvåg/Sigvart Dagsland/Olaug Nilssen
Jeg har en lang fortid i TenSing. At muligheten til å se Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland på samme scene utløser umiddelbare gledesrop, burde sånn sett ikke komme som noen overraskelse. Forfatter Olaug Nilssen -som skrev manuset til Skyfri himmel, musikalen basert på Eidsvågs sanger -som ordstyrer for de særdeles taleføre herrer virket heller ikke som noe minus. De snakket om musikk og tekster, liv og lære, tro og tvil og det meste annet som falt dem inn underveis -og de sang. Forskjellen på Sigvart og meg, er at Sigvart kan synge (eller noe liknende *fritt etter hukommelsen*), kommenterte Eidsvåg... Det mest overraskende med kvelden var publikum -jeg hadde sett for meg rene vekkelsesmøtet med nye og forhenværende TenSingere, men gjennomnsnittsalderen var nok høyere enn det...

Ja, ja, så måtte jeg se den en gang til...

Nationalteatret: Hedda Gabler
Andrea Bræin Hovig i tittelrollen, i Nationalteateret og regidebutant(!) Peer Perez Øians suksessforestilling. Den begynte i Malersalen, jeg så den på Amfiscenen og i skrivende stund spilles den på Hovedscenen. Kjenn deres besøkelsestid, sier jeg bare...

Operaen: Romeo & Julie
Prokofievs vakre klassiske ballett så jeg første gang da jeg var 10-11 år -den kan godt sees igjen og igjen... Forøvrig synes jeg godt folk som kommer sent, prater, leser program og nusser seg gjennom halvannen akt før de plutselig reiser seg og går midt under forestillingen, godt kan straffes med gapestokk og utestengelse.

Josefine visescene: Heidi Gjermundsen Broch
Mitt første besøk hos Josefine, man kan vel anta at det ikke blir det siste... Heidi Gjermundsen Broch sang kjente og ukjente (hvertfall for meg) dikt av Inger Hagerup. Finnes også på cd (Tidevann) -det burde man jo...

Grønland kirke: Verdis Requiem
Verdis Requiem er vel et av de verkene man bør få med seg en fremføring av en gang i livet (eller året, eller så ofte man måtte ønske...). Kor og orkester fra Nittedal og Drammen med diverse tillegg for anledningen, og fire operasolister: Victoria Nava (sopran), Maija Skille (mezzo), Marius Roth Christensen (tenor), Torben Grue (bass).

Det Norske Teatret: Innsirkling
Jeg hadde egentlig tenkt å klare meg med en visning av denne, men når man blir invitert med, sier man jo ikke nei... Måtte akutt kvele en malplassert latterkrampe da Jon Bleiklie Deviks rollefigur lover sin kone å ikke spille så mye golf i ferien -samme Devik spilte en ganske slesk golfer på sjekkern i Eg elsker deg... Du vet du går mye på teater når...

tirsdag, november 01, 2011

Pepperkakebaketid

Kanskje litt tidlig å tenke på pepperkaker ennå (hørere dere, matbutikker!), men om en liten måned nærmer det seg baketid, og da er det jo viktig å være forberedt. Dette er årets tilskudd til formsamlingen -kjøpt av alle steder i museumsbutikken på musikkmuseet på Ringve i Trondheim. Jeg aner at forbruket av rosa melis kan bli over gjennomsnittet høyt i år...