onsdag, september 28, 2011

Ting tar tid...


Å få ting på plass etter flytting tar hvertfall tid -særlig når man har et sosialt og kulturellt liv både fire og fem kvelder i uka... Men lesekroken på soverommet er hvertfall på plass nå -og tatt i bruk.

torsdag, september 22, 2011

Josh & meg -et vellykket første møte...

Noen artister er en skuffelse på scenen. Andre viser seg å være positive overraskelser  -jeg trodde Sondre Lerche var en Alvorlig Ung Mann, helt til jeg så ham under festspillene i Harstad for noen år siden. Han skravlet, fleipet og fortalte historier og hadde en helt annen scenepersonlighet enn jeg hadde forventet. Atter andre forventer jeg at skal være fantastiske og de lever opp til disse forventningene gang etter gang (Jamie Cullum, jeg snakker om deg...).

Da jeg skulle se Josh Groban i Spektrum i går var forventningene høye, men litt avventende. Musikalsk forventer jeg jo at han holder høyt nivå, men som artist? Jeg har sett ham på tv i intervjuer og konsertopptak, og han har vært pratsom, underholdende og morsom, men det trenger jo ikke bety at han også er det live på scenen?

Konklusjon? Joda, det er han -her skravles og vitses og flørtes og fortelles det konstant og det regner med kjappe replikker og reaksjoner på det som skjer både på scenen og i salen. Det aller meste virker spontant, det er lite forhåndsinnlærte historier, og på sitt beste går han mange standup-komikere en høy gang. Publikum er i hans hule hånd (og trives godt der...), vi hyler av latter når han demonstrer sine norskkunnskaper, som han innrømmer at er en smule shaky (det totale vokabularet består av det obligatoriske Tusen takk, Jeg elsker du (-Was that right? No? Told you I wasn't any good!) og publikumsfavoritten Hvem prompa?), svarer på spørsmål fra salen (på spørsmål om hvem av de syv dvergene i Snøhvit han identifiserer seg med kommer han med en lang utredning (og klager over de svingete norske veiene som gjør det vanskelig å være Sleepy i turnébussen), for så å bemerke at han var innom nesten alle bortsett fra Happy -What's wrong with me? Depressy...) eller tar noen jenter opp på scenen og serverer dem melk, fordi han ikke er overbevist om at de er gamle nok til å drikke vin...

Musikalsk er det heller ikke stort å klage på -noen få sure toner får gå på kontoen for krevende sanger/høy aktivitet på scenen-kombinasjonen. Han har med seg 13 (hvis jeg husker riktig) musikere på en veldig enkel scene -ingen store effekter, kun fargede spotter og hvitt bakteppe. Lyden i Spektrum er som kjent ikke så mye å skryte av, aller best kommer han til sin rett i de mer dempede arrangementene hvor stemmen hans har hovedrollen. Når han framfører To where you are med bare piano og cello og dediserer den til ofrene etter 22. juli, er ikke gåsehuden langt unna.



Han avslutter med dobbel dose -2x2 -ekstranummer -sikkert planlagt, men de siste to blir likevel en overraskende bonus. Smile med kun piano og You raise me up med allsang -og vi svevde smilende ut i natten...

Spørsmålssnapping

I dag har jeg "lånt" spørrerunder hos både Sulvis og Slike jenter, som i sin tur har lånt dem fra andre...

noko som gjorde deg glad i går?
Josh Groban-konsert -og å kunne gå hjem gjennom Oslo sentrum etterpå.

humør akkurat no?
Ganske fornøyd -jeg var sulten og nå er jeg mett...

kva gjorde du klokka åtte i dag tidlig?
Snublet av toget, trøtt og frossen.

kva gjorde du for femten minutt sidan?
Spiste lunsj.

kva ser du om du ser til høgre?
En bunke naturfagsbøker.

kva gjer deg glad akkurat no?
Jeg skal på teater i kveld -og i morgen er det fredag :)

kva vær er det hos deg akkurat no?
Tror faktisk det er sol.

kva var det siste du åt?
Et markstukkent eple -som i marken hadde vært der og stukket av...

kva har du drukke i dag?
Melk og bringebærte

beste issmak?
Mint- og sjokoladeis

det siste du kjøpte?
Smil :)

det siste du sa høgt?
-Nei, det var alt.

det siste nokon sa til deg?
-Det står ikke flere bøker på meg nå?

søv du tungt?
Stort sett.

har du mareritt?
Veldig sjelden.

kor mange puter søv du med?
En i høyden, to i bredden.

snorkar du?
Det har jeg aldri hørt...

favorittklede?
Lange skjørt.

favorittsnop?
Salt lakris. Jeg sørger fortsatt over at det ikke lenger selges salte lakrislisser i Norge...

høgre- eller venstrehendt?
Høyre

stjerneteikn?
Tvilling, mao glad i ord på alle måter...

kva lengtar du mest etter akkurat no?
Å kunne sove lenge en morgen.

kva er viktigast for deg?
Å være fornøyd med det livet jeg lever.

Hvordan har du det i dag?
Slett ikke verst.

****

Bok eller magasin
Bok. Jeg leser magasiner også (selv om jeg er ferdig med glossy blader -etter et år ble det bare gjentagelser), men helst bøker.

Kompis eller venninne
Venninne. På barneskolen hang jeg mye med gutta (det var så kjeeedelig å hoppe strikk og slengtau), men ting endrer seg.

Kjole eller bukse
Kjole (eller skjørt). Kommer jeg for en gangs skyld i bukse, blir det gjerne kommentert. Forleden måtte jeg love en kollega å komme innom henne neste gang jeg har bukse på jobb, bare så hun fikk se det...

Løst hår eller i strikk
I teorien skulle jeg gjerne gått mer med håret løst, men når man har hår til rumpa henger det så fort i veien. Da blir det som regel strikk eller spenne eller en annen praktisk løsning til hverdags.

Kaffe eller te
Te -jeg har ennå ikke blitt så gammel at jeg drikker kaffe, og det har jeg egentlig ikke tenkt å bli heller. Til gjengjeld har jeg mangemangemange typer te.

Sminke eller ikke
Ikke. Det tar til, blir aldri helt bra og gnis så lett utover. Sminker meg kun ved spesielle anledninger og -etter å ha kommet ut fra teateret med mascaraen på kinnene, til allmenn munterhet -ikke til anledninger som innebærer stor risiko for tårer...

Billige eller dyre klær
Billige. Har aldri skjønt hvorfor jeg skal betale mange hundre kroner for et plagg når jeg kan få et like fint for mye mindre. Det gir jo dessuten mer penger å bruke på bøker og teater...

Fredag eller lørdag
Lørdag. Fredag ettermiddag/kveld er slett ikke verst, men det er ikke til å stikke under en stol at fredag tross alt er vanlig arbeidsdag.

Pyntet eller casual
Pyntet -litt avhengig av øyet som ser. Men litt jåle er man jo -jeg ville ikke engang gått til i butikken i en del av de antrekkene jeg ser elevene går i...

Gulost eller hvitost
Gulost -den er jo ikke hvit...

Gå eller kjøre bil
Gå -man blir sjelden en god -eller populær -sjåfør uten lappen. En av de (mange) store fordelene ved å være tilbake i Oslo er at jeg kan gå nesten overalt -og kan jeg ikke gå dit, finnes det alltid et kollektivt alternativ.

Letttbrus eller sukker
Jeg drikker så lite brus at jeg tror sukkermengden er mindre skadelig enn søtningsstøffene (samtidig som jeg bruker suketter i teen hver dag... Jaja, godt man ikke er politiker og forventes å være konsekevent i sine handlinger...)

Brød eller knekkebrød
Brød. Knekkebrød er ofte en "oi, nå er jeg visst tom for brød"-løsning...

Nytt eller gammelt
Gjerne gammelt -litt avhengig av hva det er snakk om, selvfølgelig. Alt til sitt bruk.

onsdag, september 21, 2011

Kulturmåned: April 2011

Her går det unna -nå under et halvt år på etterskudd...

Fagerborg kirke: Oslo Bachkor - Johannespasjonen
Det store samtaleemnet før konserten (hvertfall for enkelte av oss...): Var Jesus tenor eller bass? I følge Bach var han tydeligvis bass, selv holder jeg en knapp på tenor (mulig jeg er ørlite påvirket av Andrew Lloyd Webber, men likevel...). Forøvrig mektig musikk, godt kor og en solid opera-solistrekke. Lysten til å bli fysisk voldelig mot eieren av mobiltelefonen som ringte i den ladede pausen etter at musikken er ferdig, men før publikum har summet seg og begynt å klappe, var stor, men jeg sto imot (dessuten satt jeg så upraktisk til).

Bøler Vokalensemble og Jazzin' babies
Jazzkonsert på Stortorvets Gjestgiveri med Andrew Sisters-tema, kjente i koret og ukjent jazzband er ingen dårlig måte å tilbringe en lørdag ettermiddag. Særlig når det viser seg at det ukjente jazzbandet holder særdeles høy klasse (jeg hadde til og med hørt om et av medlemmene, viste det seg). De er nå innlemmet i min cd-samling -og alle som nå ble misunnelige kan ta en tur i Bøler kirke 13. oktober *dagens reklame*

Ris kirke : Oslo Bachkor - Requiem (Iver Kleive)
Ja, april var den store kor-måneden... Det er sjelden jeg gråter av klassisk musikk, men her gjorde jeg et unntak, det var en sterk opplevelse.

Det Norske Teatret: Musikalquiz 
Jeg gråt, jeg lo, jeg rettet på quizleder og jeg vant teaterbillett. Kort sagt -en fin kveld.

Studio Pasila (Helsinki): Next to Normal
En av de mest spesielle teateropplevelser jeg har hatt -å se et stykke jeg kjenner ut og inn og likevel knapt forstå et ord. Skulle gjerne hatt både cd og manus...

Operakino: Capriccio (Strauss)
Renee Flemming og Strauss ser ut til å være en uovertruffen kombinasjon. Capriccio er en én-aktsopera (rulleteksten kom litt overraskende...), men mye humor og høy meta-faktor.

Kulturhuset: Evert Taube-kveld
Jeg liker Evert Taube, jeg liker allsang og jeg kan leve med at det er et semi-proft opplegg. Det jeg ikke kan leve så godt med at de semi-proffe som opptrer for et betalende publikum gang på gang snubler i teksten og kommer ut av sangene -når publikum (uten jukselapp) kan teksten bedre enn de på scenen (med jukselapp), blir jeg ikke veldig imponert...

Operaen: Med kniven på strupen
Egentlig er det bare en ting å si om denne humor-splatter-operaen med libretto av Vigdis Hjort: Nils Harald Sødal i leopard-tanga. Det blir aldri det samme å se ham på scenen igjen...

Kulturhuset: Round midnight
Jazzpianistkonsert er slett ikke så dumt en sen kveldstime. At det bare trakk 6-7 publikummere og flere av dem var mest interessert i å skravle med hverandre var ikke like stas -min medlidenhet til pianisten...

tirsdag, september 20, 2011

Frie assosiasjoner

-"Kan jeg ta en av de grå?"

Replikken nådde meg der jeg satt i en stille krok på en café på CC Vest med Brit Bildøens Litterær salong i hendene og en skvett kald eplete og restene av en muffins på bordet foran meg. Jeg aner ikke hva det egentlig var snakk om, men i hodet mitt oppsto det en umiddelbar tanke: "Knott! Det er det lenge siden jeg har spist!"

Det var bare en ting å gjøre...

torsdag, september 15, 2011

En smak av sommer

I går var det sommertendeser i Oslo, etter en relativt fuktig periode -da passer det jo godt med litt sommerlig mat.

Man tager en skål med bringebær (som man, bymenneske som man er, har plukket på Kiwi), rører med litt (mer) sukker...

...og sprer på nystekte pannekaker. Av og til er det enkle ubeskrivelig godt...

tirsdag, september 06, 2011

Matvrak eller gourmet?

Vi var litt i tvil om hva vi egentlig skulle kalle oss, etter at vi i løpet av ferien besøkte to av Stockholms og en av Trondheims bedre resturanter, men at vi fikk mye god mat, er hevet over enhver tvil...


Vi startet på Gondolen, som ligger i tilknytning til Katarinahissen ved Slussen. Vindusbord midt på broen, 33 meter over bakken, ga en fantastisk panoramautsikt over Stockholm en lys og klar sommerkveld -bare det var jo alene verdt besøket (forbrukertips: ikke alle bordene ligger ute på broen, det er sikkert lurt å bestille bord på forhånd hvis man vil være garantert utsikt.). Menyen vi valgte var en ferdig 3-retters "sesongmeny":

Carpaccio på kalv med citronmarinerad vit sparris, parmesanost och brynt smörcrème.
***
Halstrad röding med primörer, dillhollandaise och potatisterrin smaksatt med prästost.
***
Vaniljkokta jordgubbar med maräng, lemoncurd och vaniljglass

Forretten var nydelig -plutselig skjønte jeg hva som menes med at kjøtt kan ha en nøtteaktig smak. Aspargesen var helt ubeskrivelig -kan noen lære meg å tilberede sånn, takk? Hovedretten var god, men litt ordinær og uspennende. Rödning er forøvrig røye, det fant vi ikke ut av før vi kom hjem (fiskenavn er ikke min sterke side, hverken på svensk eller engelsk). Jordbær er jo aldri feil i juli, og marengs og lemoncurd var ikke dårlig følge. Men som sagt -utsikten var kveldens vinner.


Jeg har hatt lyst til å besøke Den Gyldene Freden helt siden jeg oppdaget at den faktisk eksisterte fortsatt, og ikke bare i visene til Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Restauranten er Stockholms eldste og har holdt til i huset i Gamla Stan siden 1721.

Vi ble ledet ned smale trapper til en peisestue i kjelleren, hvor vi snart fikk et litt i overkant kontaktsøkende eldre amerikansk par på nabobordet -mannen hadde knapt satt seg før han lente seg over bordet vårt og lurte på om vi snakket engelsk. Det gjorde vi -til hans skuffelse -ikke akkurat den kvelden...

Kaninpaté med schalottenlökscréme, ekskivling och smörstekt surdegsbröd

***
Stekt vildand med persiljerot, päron och röda vinbär
***
Rabarbermousse med sommarbär och fläder

Maten vår var tydelig av stor interesse for våre venner på nabobordet -for hver rett som havnet på bordet vårt, kryssforhørte de på ikke akkurat diskret vis kelneren for å høre hva det var vi fikk. Vi var i det hele tatt godt fornøyd med vårt valg om å være lite språkmektige den kvelden -særlig da vi også overhørte ham fortelle sitt følge om den perioden han hadde bodd i Oslo. Det kunne fort blitt en lang kveld med lite matro...  Forøvrig ingenting å utsette på maten -and er noe av det beste jeg vet, og de kunne å tilberede det skikkelig. Rabarbra er jo sommerfrukten framfor noen, å få den servert i mousse-form var nytt, men kan godt gjentas...

I Trondheim var det Credo som var det kulinariske høydepunktet. De opererer ikke med á lá carte-meny -menyen lages hver dag ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig, og det eneste man som gjest kan velge er antall retter. Det innebærer også at jeg ikke kan gå inn på nettsidene deres og hente ut hva vi spiste, og må dermed stole på min egen hukommelse...

Lettrøykt og sukkersaltet salmalaks
***
Grillet villkveite
***
Oksekjake
***
Pannacotta, rabrabra med eggedosis

Vi hadde bestilt 3-retters, laksen kom som en pre-forrett utenom. Jeg har hørt mye om salmalaksens fortreffelighet uten å egentlig helt skjønne hva som var greia, så jeg spurte like gjerne servitøren. Han svarte "Eh... jo... jeg må spørre han andre" og tilkalte den andre servitøren, og sammen kom de fram til at egentlig bare betydde at det gikk kort tid fra den var fisket til den var frosset, eller noe sånt (de var litt usikre, jeg husker ikke helt -til sammen blir det en ganske omtrentlig forklaring...). Godt var det hvertfall, selv om jeg ikke kan påstå at jeg merket den store forskjellen i forhold til "vanlig" laks...

Kveiten må ha vært noe av den beste fisken jeg har smakt, og kjøttet var så mørt at det nesten kunne spises med skje, men desserten var likevel det mest minneverdige. Pannacotta servert i en lav, vid form for å få størst mulig overflate, og pyntet (les: dekket) med jordbær, bringebær, minimarshmellows, sukrede sitronmelisseblader med mer. Jeg skulle gjerne hatt et bilde å vise fram, det var litt av et syn. I tillegg var det en skå med rabarbra og eggedosis -to desserter for prisen av en -hva mer kan man ønske seg...

Underveis i måltidet moret vi oss med å prøve å plassere gjengen på nabobordet -vennegjeng? Skytterlag el.l.? Kollegaer? Vær-nerder? Vidar Theisens hemmelige fanklubb? Det var den stadige tilbakevenningen til de to sistnevnte som satte oss på riktig kurs -de var meteorologer... (nei, vi satt ikke og smuglyttet -lokalet er lite og de var ikke så lette å overhøre -og vi ble jo nysgjerrige på hvorfor Vidar Theisens navn stadig dukket opp i samtalen).

Og til slutt -den store te-testen. Jeg er, som lesere av bloggen muligens har fått med seg -glad i te, men det er ganske varierende hva spisesteder tilbyr når man ber om te etter maten. Får jeg en liten kaffekopp med vann og en pose Yellow Label, drar det helhetsinntrykket ganske kraftig ned... Gondolen får pluss for den mest elegante serveringen -et lite brett i sølvplett med en sukkerskål, en liten fløtemugge, sukketer og en sitronbot på coctailpinne fulgte en hel kanne med te, etter at jeg fikk spørsmål om jeg ønsket svart, hvit, grønn eller rød te. Teserveringen hos Gyldene Freden var ganske ordinær (så hvidt jeg husker), men grei størrelse på koppen og flere teposer å velge i. Hos Credo fikk vi ingen valgmuligheter, det kom en stor kanne me te brygget på fersk peppermynte. Helt strålende for meg, som er veldig glad i peppermyntete, men jeg kjenner andre som ville satt pris på å kunne velge det bort. Den ble også servert helt uten søtningsmuligheter, til gjengjeld fulgte det med en skål petit fours, og da kan man jo ikke klage.

Et sånt innlegg skulle selvfølgelig vært fulg av noen appetittvekkende bilder, men jeg får meg ikke til å ta opp kameraet på sånne steder. Dere får ta turen og se (og smake!) selv...

mandag, september 05, 2011

Kulturmåned: Mars 2011

(Neida, jeg føler på ingen måte at jeg ligger litt etter skjema med denne serien...)

Mars ble en innholdsrik kulturmåned -noen vil sikkert hevde at 14 arrangementer på 31 dager er litt i overkant. Selv sverger jeg heller til utsagnet om ar for mye av det gode kan være helt vidunderlig...

Det Norske Teatret - Tvil
Mest kjent for filmversjonen med Meryl Streep, men Tvil (Doubt) er opprinnelig et skuespill av John Patrick Shanley. På en katolsk skole i Bronx i 1964 anklager skolens rektor, søster Aloysius (Hildegunn Riise), presten Fader Flynn (Svein Tindberg) for å ha forgrepet seg på skolens eneste fargede elev. Det utvikler seg til en intens maktkamp mellom to sterke personligheter, med den unge og idealistiske søster James (Agnes Kittelsen) fanget i kryssilden. Guttens mor (Terese Mungai) trekkes også inn, og gir i et av stykkets sterkeste scener til kjenne sitt noe uventede syn på det hele. Om overgrepene faktisk har funnet sted, gir ikke stykket noe klart svar på -det er ikke det som er det viktige her.

Jeg hadde flaks og var der tilfeldigvis den dagen regissør Hans Petter Moland og teatersjef Erik Ulfsby samtalte om stykket etterpå. Da jeg så Innsirkling i februar hadde jeg også flaks -hadde det vært sånne arrangementer i tilknyttning til alle forestillinger. (litt slitsomt for de involverte, muligens. Men Operaen har jo funnet en god løsning med sine før-forestillinger-formidlinger).


Den Norske Opera - Lulu
Lulu er en av operaverdenens store femme fatales -hun fortærer menn i et forrykende tempo og ender til slutt som offer for Jack the Ripper. Denne oppsetningen hadde sirkus-tema (!), blant annet oppsto alle Lulus døde menn som klovner...

Rockefeller - Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen er en av barndomsfavorittene mine, men jeg hadde aldri sett ham live alene før. Høy gjenkjennelsesfaktor og stor stas -og en antydning til tårevåt nostalgi da det ble allsang på En himmel full av stjerner... Dessuten sang han Inni mitt hode, som virkelig fascinerte meg da jeg var liten.


Nationalteateret - Fanny og Alexander
Dette var faktisk mitt første møte med Fanny og Alexander -jeg har ikke sett hverken filmen eller tv-serien, eller lest boken, for den saks skyld. Etter alle de nedstrippede, enkle, symboltunge oppsetningene som har vært de siste årene, var det deilig med en "gammeldags" oppsetning med full pakke på kulisser og kostymer. Kveldens mest imponerende var han som spilte Alexander som barn -han stilte alle de voksne, prodesjonelle skuespillerne i skyggen. Jeg har allerede bestilt plass til ham på teaterhøgskolen når han er gammel nok til det... Men jeg vet ikke hva han het, og i den forbindelse har jeg en bønn til Nationalteateret (og andre som føler seg truffet): Når det er flere som alternerer i en rolle, vil jeg gjerne ha et oppslag i foyeren om hvem som spiller den aktuelle kvelden. Stort sett kjenner jeg skuespillerne godt nok til å se det (jeg så veldig fort at det ikke var Kåre Conradi som spilte Alexander som voksen), men ikke alltid.

Oppsal Janitsjar - Med popcorn i halsen
Det skal sies at korpsmusikk ikke er min favoritt-genre, men man kan jo stille opp og høre på venner av og til likevel. Filmmusikk-konsert, med popcornmaskin og filmplakater utenfor, filmklipp på storskjerm og Brita Møystad som konferansier.

Oslo Nye - The Producers
La meg bare si at de to komiprisene stykket fikk var vel fortjente -hadde det vært opp til meg hadde Bartek Kaminski fått den han var nominert til også. Jeg lo på meg både tårevåte øyne, ømme magemuskler og et par snudde hoder (igjen...). Mye herlig metahumor-detaljer, for oss med litt musikal-kunnskaper.

Kulturhuset - Vertavo-kvartetten
Når strykere i verdenklasse tar turen til småbyen må man jo kjenne sin besøkelsestid. Ganske fascinerende å sitte så nærme at jeg kunne skille de forskjellige stemmende og instrumentene fra hverandre og følge med på detaljene i fingerarbeidet til musikerne.

Barneteater med en liten niese. Karius og Baktus er jo aldri feil... Jeg stusset litt på scenografien som ga Jens to rader med tenner i underkjeven (dessuten synes jeg det var unødvendig å legge inn prompehumor, men jeg tror ikke målgruppen var helt enig), men ellers ingen innvendinger.

Mer høylydte latter, men ingen snudde hoder -vi satt nemlig på første rad... Mer revy enn teater, med musikalske nummer hvor den røde tråden er kjærlighet, fra dating til begravelses-sjekking(!). Veldig morsomt, noe trist og rørende, alt tatt på kornet. "Ling meg nål han blil luss" har blitt en gjenganger...

Det Norske Teatret - Sjuk ungdom
Et sykke av Ferdinand Brückner, om ungdom som prøver å finne seg selv og sin plass i voksenlivet. Handlingen foregår i mellomkrigstiden,  men er egentlig ganske tidløs. Imponerende ensemble, og meget fortjent Heddapris-nominert.

Det Norske Teatret - Vi har så korte armar
Basert på Olaug Nilssen bok med samme navn. Underholdende og god scenografi, men litt vanskelig å få tak på hva de egentlig var ute etter...



Riksteatret - Evig ung
Ønskereprise. Like morsomt som alltid, selv om vi savnet enkelte av orginalbesteningen. Ekstra festlig for de av oss som kjente stykket fra før da lyset gikk for første gang -et helt annet sted enn det pleier (og nei, det var ikke en del av stykket...).

Konserthuset - DeeDee Bridgewater
DeeDee Bridgewater synger Billie Holiday. Jeg kjente egentlig ikke så mye til DeeDee Bridgewater, men jazzsangerinne, standardlåter og storband må jo være greit selskap en mørk kveld, tenkte jeg og bestilte billetter -og fikk et fyrverkeri av en konsert, med en dame som hadde tilstedeværelse, publikumstekke og scenesjarm til tusen, for ikke å snakke om stemme. Og jeg vil også se så bra ut og bevege meg så uanstrengt i kort gullkjole og skyhøye hæler når jeg er 60...

lørdag, september 03, 2011

fredag, september 02, 2011

Allsång-dags

Befinner man seg i Stockholm en tirsdagskveld i juli, må man jo på Allsång på Skansen (ja, det gjelder også oss som er litt for gamle til å sukke henført over Måns Zelmerlöw...). Å være glad i sang generelt og svneske viser spesielt er en fordel, men intet krav -bare å være der er en opplevelse, dette er Tradisjon med stor T. Katrine Moholt & co kan bare ta seg en bolle...



Vi kom drøyt to timer før det begynte og trodde vi var ute i god tid -haha...

Andre var enda senere ute -køene var laaange. Vi fikk høre etterpå at det var publikumsrekord den dagen -både 22 000 og 25 000 ble nevnt. Veronica Maggio var der, ellers var det ingen artister som ringte noen bjeller for meg (mitt noe eldre reisefølge hadde visst bedre kjennskap til enkelte).



Litt regn underveis la ingen demper på stemningen...


...derimot ga det en fantastisk regnbue over Söder.

Og så synger vi alle sammen:

Stockholm i mitt hjärta, låt mig besjunga dig nu...