søndag, april 24, 2011

Enspora vet jeg ingenting om...


Pakke til meg! Med fin etikett i lilla og sølv og særdeles lovende avsender!

 Og enda bedre innhold!


Me like!


torsdag, april 21, 2011

Eplahøst


Jeg har skjønt at på epla legger mange flinkle mennesker ut mange fine ting. Jeg har derfor også skjønt at hvis man som meg egentlig allrede bruker nok penger på nettshopping kan man la være å aktivt oppsøke fristelser...

Imidlertid er jeg også i den lykkelige situasjon at jeg kjenner andre som ikke har skjønt dette, men som lar seg friste på epla fra tid til annen. Problemet hennes -og dermed min fordel -er at hun også lar seg friste av øredobber og hårpynt, ting hun aldri bruker, men som jeg sjelden forlater huset uten...

onsdag, april 20, 2011

Vår i Helsinki

Det ble ikke bare teater i Helsinki, vi hadde også tid til å nyte vårværet, som var mye bedre enn værmeldingene skulle tilsi.

Jernbanetoget og togstasjonen

Speiderne hadde samling på Senatstorget foran Domkirken palmesøndag
.

Enhver som kommer til Helsinki må innom Fazer-kaféen, om ikke annet for å spise is. Solbær- og nugatis, for eksempel...
Sibelius-parken

Vi fløy inn i solnedgangen (det lille lyset midt i bildet er lampen ytterst på flyvingen...)

Näkemiin, Helsinki -vi sees igjen neste år!

tirsdag, april 19, 2011

Quiz, tårer og musikalnerding

Jeg har registrert at framsnakking har blitt et ny-ord på Facebook. Selv er jeg stor tilhenger av Baksnakk -som i arrangementer på Det Norske Teatret i forbindelse med ulike oppsetninger. Sist torsdag arrangerte de, i anledning Eg elskar deg, du er helt perfekt, men burde du ikkje... musikalquiz, og da må man jo kjenne sin besøkelsestid.

Quizsjef Atle Halsteensen åpnet ballet med å kommentere at det var hyggelig å se at flere som deltok på tilsvarende quiz sist høst hadde funnet veien tilbake, og fulgte opp med ord som "den harde kjerne" og "musikal-nerder" -jeg skjønner selvfølgelig ikke hva han mente med noen av delene... Jeg har forøvrig ennå ikke kommet over at jeg på forrige quiz ikke husket navnet på hovedpersonen i Cabaret.

Den musikalske innledningen begynte på beste og verste måte. Jon Bleiklie Devik sang Eit lys imot dag fra Next to normal, og jeg kunne konkludere med at jeg har mine ord i behold -han får meg uten problemer til å gråte med noen få linjer fra den sangen. Hvor usedvanlig lur jeg føler meg av å sitte og snufse rett foran ham mens han synger kan vi jo snakke om en annen gang...

Heidi Ruud Ellingsen sang Elskar meg no fra Eg elskar deg... og Teodor Jansson sang Where I want to be fra Chess (ingen flere tårer...), og så var det på tide å grave i kunnskapene. Regissør Jostein Kirkeby-Garstad innledet om musikalene det ble stilt spørsmål om, og klarte i sin omtale av Les Mis å snakke om Cosettes død. Han fikk ikke engang fullført setningen før han ble kontant irettesatt fra salen (les: av meg -det var noen reflekser som slo inn der...) -alle vet da at det er Eponine som dør...

Da alt var over hadde vi havnet på en respektabel annenplass og var godt fornøyd med egen innsats. Det la jo heller ingen demper på stemningen da quizsjef Halsteensen kom bort -Jenter, vi er jo imponerte -det blir billetter på dere også. En gavebillett på Det Norske skal jeg nok klare å få brukt opp i løpet av høsten...

mandag, april 18, 2011

Next to Normal -Helsinki-metoden

Ventetiden var endelig over og det var tid for vårens store høydepunkt -Next to Normal i Helsinki. Et grytidlig morgenfly, og vi befant oss i finnenes vakre hovedstad, som jeg falt sånn for sist sommer.

En liten teaterplakat midt i sentrum...


Studio Pasila er en underscene til Helsinkis byteater (Helsingin Kaupunginteattri) og ligger i en nokså anonym bygning en halvtimes trikketur utenfor Helsinki sentrum. Vi fant fram (nesten) uten problemer...
Selve stykket var en kjempeopplevelse. Veldig forskjellig fra Det Norske Teatrets versjon -det er ganske fascinerende å se hvordan samme karakter kan framstå som så forskjellige personligheter, til tross for at det er akkurat samme tekst som ligger til grunn. Det blir veldig tydelig hvor mye alt det ytre spiller inn -scenografi, regi, kostymer, bevegelsesmønstre osv, i tillegg til skuespilleren, selv, selvfølgelig. Scener tolkes annerledes, andre ting vektlegges og gir andre perspektiver -jeg synes alltid det er spennende å se flere versjoner av samme stykke.

Språkbarrieren viste seg å ikke bli noe problem. Jeg kjenner tross alt stykket og sangene godt nok til at jeg uansett vet hva som foregår -en litt merkelig opplevelse å ikke skjønne bæret av hva som faktisk sies, men likevel ha meningene, tekstene og poengene i hodet hele tiden. Etter de første par scenene (litt tilvenningstid må man jo ha, både til språket, nye skuespillere og annen scenografi) levde jeg meg like mye inn i stykket som før, og tårene rant både før og etter pause.

For meg som har en mangeårig fascinasjon for det finske språket, var dessuten det å få sitte i flere timer og bare lytte til noen snakke og synge på finsk uten at det innebærer å smuglytte til andres samtaler stor stas. Jeg skulle veldig gjerne hatt manus og sangtekster...

Kombinasjonen dårlig lys og dårlig kamera ga noen ikke-så-veldig-gode bilder av scenen, som hadde galleri på tre sider og mye trapper.