torsdag, mars 31, 2011

Atelijé HildeSol

I min familie strikker alle (vel, hvertfall den kvinnelige delen) -det er ikke uvanlig å se fire-fem strikketøy i sofaen i familieselskap og på hytteturer. Men alle må jo ha et svart får, også vår familie. *hilser pent* Jeg kan jo strikke (nesten) rent teknisk, men sist jeg fullførte noe var da jeg gikk på folkehøgskole for mer enn 10 år siden, og det var noe så lite avansert som et ensfarget skjerf...



Håndarbeidsgenene lar seg likevel ikke fortrenge, så jeg broderer i stedet. Litt mer upraktisk å ha med seg rundt (selv om jeg har brodert både på tog og forelesninger, så alt lar seg gjøre), men det lar seg fint kombinere med tv-titting og sofasløving.




Ulempen med brodering i forhold i strikking, er det ferdige produktet. Sokker er jo forbruksvare, man kan knapt få for mange av dem. Broderte bilder er derimot noe de fleste har et nokså begrenset behov for.

Parisbildet, kjøpt der for et par sommere siden (stå i bunnen av bakken opp til Sacre Coeur, snu og gå til høyre -det bugner av stoff- og håndarbeidsbutikker) skal nok få ramme og veggplass, like mye fordi det er det mest pirkete og tidkrevende broderiet jeg noensinne har vært borti, som fordi det var en fin ferie og en fin by (noe det absolutt var og er). Men hva gjør man med resten av overskuddslageret? Gir det til Fretex? Selger det på epla? Og hvor mange kunne, bare ved å se på bildene, konkludere med at jeg har en fortid i broderiklubben til Atelijé Margaretha...?

søndag, mars 27, 2011

Trikoloren



Jeg pleier ikke å ta bilde av oppvasken -men den pleier jo heller ikke å være så fint trefarget...

fredag, mars 25, 2011

Tenorenes hall of fame

-eller listen over menn som kan redusere meg til henført gelé med noen enkle skalaøvelser...

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en smule svak for gode tenorer. Akkurat når det begynte er litt usikkert, men jeg minnes en syvåring som var ganske betatt da Tommy Körberg sang Stad i ljus i MGP i '88... Michael Ball sto nok også høyt i kurs tidlig, jeg kunne tross alt hele Les Miserables-albumet utenat lenge før jeg kunne engelsk. Den ultimate tenortesten er forøvrig O helga natt -den høye, lange tonen på slutten skal gi meg gåsehud...

Stephen Brandt Hansen
Ingen over, ingen ved siden... Jeg så ham som Jesus på Trøndelag Teater i 2000, og har vel sett ham på scenen hvertfall 25 ganger etter det. Vi har nå kommet dit at han også kjenner igjen meg -hvilket jo nesten ikke er pinlig i det hele tatt... *prøver å unngå første rad*



Frank Kjosås
Før han åpner munnen, forventer man en litt lys sølvgutt-stemme i kontratenor-leiet -etterpå lurer man på hvor i all verden han gjemmer den store stemmen... For her er det trøkk, kraft og stort spenn -og stor åndenød-faktor. Guds gave til musikkteateret (og fjortisjentene).




^Frank Kjosås som sønn, Jon Bleiklie Devik som far ^

Jon Bleiklie Devik
Jeg kommer aldri til å skjønne hvordan han unngikk radaren under Les Mis (hallo -jeg satt på annen rad, han sang Enjolras, hvordan kan jeg ikke huske det??), men etter Next to normal er hans plass på listen udiskutabel. Fantastisk god på å legge følelser i stemmen når han synger, og kan sannsynligvis få meg til å gråte hvorsomhelst nårsomhelst med et par strofer fra Eit lys imot natt...

Erik Wenberg Jacobsen
Til tross at jeg ikke hadde noe som helst å utsette på ham som Judas i 2000 (snarere tvert imot), var jeg litt skeptisk da jeg hørte at ham skulle spille Jean Valjean på Trøndelag Teater -den skepsisen spiste jeg i meg med glede etter å ha sett forestillingen. Mannen er jo skapt for den rollen.




Marius Roth Christensen
Da han gikk på scenen i An-Magritt på Det norske og begynte å synge, var min umiddelbare tanke "Hvorhar du vært hele mitt liv?" Det viste seg at han har vært gitarist i Seigmenn før han begynte å sysle med opera og sånt. Jeg tror ordet er allsidig... Sto for et av Beat for beats mest minneverdige øyeblikk i fjor, da han sang Bizets Perlefiskerduett sammen med Yngve Søberg (som også er en fantastisk sanger, men som baryton kommer han ikke med på denne listen) -jeg satt salig i salen med store øyne (og sannsynligvis åpen munn...).



Listen kunne nok blitt mye lenger, og jeg har sikkert glemt noen opplagte kadidater, så det er ikke umulig at det kommer en oppfølger en dag jeg får ånden over meg. Den observante leser har lagt merke til at det bare er norske sangere på listen -det er ikke fordi det ikke er mange fantastiske utenlandske sangere (se første avsnitt for eksempler), men det blir noe helt annet med de jeg faktisk ser opptre jevnlig. Jeg har sett samtlige på listen på scenen flere ganger (teater, konserter og i ymse kombinasjoner), enkelte så ofte at jeg snart må fram med kuleramma, og det gir en helt annen opplevelse enn cd og dvd. Alle burde unne seg en tenor-opplevelse i ny og ne (eller en gang eller to i uka... *bare litt avhengig*).

torsdag, mars 24, 2011

Teater for liten og teater for stor

For drøye tre år siden ble jeg tante til Lille Ville. Siden den gang har jeg gjort mitt for å bidra til hennes kulturelle opplysning (sist jul lå både Torbjørn Egner, Astrid Lindgren og Kim Larsen under juletreet), og nå er hun endelig gammel nok til å bli med tante på teater -et øyeblikk jeg nok har ventet mer på enn hun har...  Med morfar som særdeles velvillig sjåfør ankom vi trikkestallen på Torshov for Karius og Baktus lørdag formiddag, på et tidspunkt jeg vanligvis ikke forbinder med teater. Det gjorde forsåhvidt ingen andre heller, vi hadde vært litt overivrige i tidsberegningen og var nesten halvannen time for tidlig ute... Heldigvis har Torshovparken både hunder, småstein, pinner og lekeplass, så tiden gikk fort.

Inne på teateret var det åpenbart mye spennende å se på allerede i garderoben, og da er det jo fort gjort å glemme hva man holder på med og å gå og se i riktig retning... Hun satt som et tent lys hele forestillingen med blikket mot scenen og reagerte ikke engang hvis vi snakket til henne (hmm... minner om noen andre jeg kjenner...). Etterpå gikk vi på café og spiste sjokoladekake, sjarmerte gamle damer og så mangemange trikker. Jeg tror det siste nesten var dagens høydepunkt -hver eneste trikk (og på Torshov er det 5-minutters-ruter...) ble entusiastisk kommentert...

Etter at en godt sukkerforet 3-åring var avlevert hjemme, var det tid for voksenteater. Eg elskar deg, du er heilt perfekt, men burde du ikkje... (sannsynligvis tidenes lengste musikaltittel) er en situasjonskomediemusikal (sannsynlighvis også en av de lengre genrebetegnelsene...) som tar for seg parforholdsituasjoner, fra den første klamme, pinlige daten til de gamle som treffer hverandre i begravelse.  Fantastisk morsomt og treffende, og litt vemodig og rørende. Jeg skulle gjerne ha nevnt noen høydepunkter, men hvis jeg først begynner ender jeg vel med å ramse opp alle numrene... Heidi Gjermundsen Broch, Heidi Ruud Ellingsen, Teodor Janson og Jon Bleiklie Devik står på scenen -det er jo også en måte å oppsummere høydepunktene på. Trenger du en god latter, vet du nå hvor du finner den...

søndag, mars 20, 2011

Kulturmåned: Januar/februar 2011

I et forsøk på å holde litt oversikt over hva jeg får med meg av teaterstykker og konserter, skal jeg gjøre et forsøk på månedsoppsummeringer. Også kalt "Det store sluket lønningen min forsvinner i"...

Operakino: La fanciulla del West (Puccini)
I dagligtale selvfølgelig umiddelbart omdøpt til Fanitulla fra vest... Operakino, med direkteoverføring av matineforestillinger fra The Metropolitan i New York, har nå -sjokk! vantro! også nådd den bittelille byen jeg bor i. 5 minutter hjemmefra, aldri utsolgt -og Puccini. Det kunne jo ikke bli annet enn bra. Fanitulla... er vill vest-opera -den originale spaghetti western?

Kulturhuset: Nå - Hans Børli med kvinnehånd
Anne Marit Jacobsens énkvinnne-cabaret basert på Hans Børlis lyrikk gikk for fulle hus på Nationalteateret og er nå på turné, til glede for alle oss som ikke fikk med oss forrige runde. Med seg på scenen hadde hun to særdeles dyktige folkemusikere, felespiller Benedicte Maurset og sanger Åsne Valland Nordli. Jeg har med skam å melde liten kjennskap til Børlis forfatterskap, men nå har jeg hvertfall fått en smakebit. En flott forestilling, og påfallende mange norsklærere i salen...

Det Norske Teatret - Innsirkling
Teater-vesjonen av Carl Frode Tilles romansuksess, dramatisert av Lasse Kolsrud. Jeg likte boka (begge to, forsåvidt, men stykket er basert på den første) veldig godt og var spent på hvordan de hadde løst det -boka har en struktur som ikke umiddelbart lar seg overføre til scenen -men jeg synes resultatet stort sett var vellykket. Skiftene mellom historiene og brevene var lett å henge med på, og det var overraskende uproblematisk at det foregikk tre forskjellige historier på scenen samtidig. Flere av anmelderne har stusset litt over av nynorskteateret har valg å la skuespillerne snakke Namsos-dialekt (eller noe som likner, jeg hadde med meg språkekspertise som ikke var like imponert over alle) til tross for at Tillers bøker er skrevet på et nydelig nynorsk, og det er igrunnen et gdt spørsmål...

Jeg reiser alene
Jarle Klepp og jeg kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold. Og hvor mange klisjéer er det egentlg mulig å trampe inn i i løpet av de ti avsluttende minuttene? Men pluss for lege-rollen til Trond Viggo.

Oslo konserthus - Bryn Terfel
 Da konserthusets program ble lagt ut før jul, var Bryn Terfel en av konsertene jeg virkelig hadde lyst på. Med en billettpris på over 1000 kroner ble han likevel valgt bort, sjarm og stemme til tross. Da er det jo kjekt at man har venner som vinner billetter på facebook. Han sang fra både Tosca og Les Mis -hva mer kan man ønske seg...

Kongens tale
 Colin Firth og engelsk perioddrama kan jo ikke bli feil -så enkelt er det. Fantastisk scenografi, og Helena Bonham Carter hadde fortjent Oscaren hun var nominert til -hun så jo normal ut en hel film..

Det Norske Teatret - Skatten på sjørøverøya
Frank Kjosås og Paul Ottar Haga -trenger man egentlig flere grunner til å se den en gang til?

Den Norske opera - Audun Iversen (recital)
Første gang jeg så og hørte den unge norske barytonen Audun Iversen var på en skammelig dårlig besøkt konsertversjon av La Bohéme under Operafestivalen i Oslo for noen år siden. Gjensynet var vakkert -tyske romantiske lieder av Schuman og Schubert. Han kan godt komme oftere til en scene nær meg...


True Grit
 I fjor var jeg ikke på kino en eneste gang i år har jeg allerede vært tre ganger. Coen-brødrenes western-nyinnspilling var årets Oscar-taper - 10 nominasjoner, ingen pris. Mye svart humor, ekelte scener jeg ikke orket å se og ett stort spørsmål: Hva var minst overbevisende -barten eller Texas-dialekten til Matt Damon...?


fredag, mars 11, 2011

Han har post til deg


Det dukker opp så mye fint i postkasen min for tiden -te, postkort fra Berlin og masse bøker. At alt, bortsett fra kortet, også kommer med matchende faktura, må man vel bare leve med...

tirsdag, mars 08, 2011

Skifest! Kollen! Jubelfest og sang!


Og tåke...

Litt surt var det jo -her har man gledet seg i årevis og sikret seg billetter til tre dager så snart billettene ble lagt ut i høst, og hva får man? Tre dager med tjukk tåke...

Men vi hadde da vært i Kollen før, så så veldig overrasket var vi ikke, og vi hadde det (nesten) like gøy selv om utøverne var redusert til grå skygger store deler av tiden. Tradisjonen tro skrek vi oss hese på hver eneste kombinertløper, helt til sistemann var kommet i mål (antok vi, vi så jo ikke målstreken...) og alle andre hadde forlatt tribunen (vi fikk ros for innsatsen fra en av funksjonærene, dessuten tror jeg vi fikk en sliten russer til å le), jeg var linselus på nrk (også en tradisjon), vi så (da hadde nemlig tåken lettet) Thomas Morgenstern ta sitt første av tre gull (han tok tre gull og ett sølv av fire mulige, det er ikke sikkert at østerrikerne er så enige med oss at Northug med sine 3+2 var en så ubestridt vm-konge) og vi så det første vm-hopprennet for kvinner på norsk jord. Sistnevnte var det første rennet vi kjøpte billetter til -har man vært hoppinteressert og feminist fra ung alder ga det seg selv.
Holmenkollbakken. Fin, ja...? (Uten tåke)

Jeg innså dessuten at jeg begynner å bli gammel -muligheten til å vente i halvannen time for å (ikke) se hopperne hoppe kvalifisering i tåkehavet onsdag ettermiddag var ikke fristende nok, jeg valgte å dra hjem i stedet da konkurransene var over (et godt valg da det viste seg at kvaliken ble avlyst). Det hadde ikke vært aktuelt for 10 år siden...

Neste ski-vm skal være i Val di Fiemme i 2013 -de har allerede lovet sol. En tur dit hadde jo ikke vært så dumt...