onsdag, februar 23, 2011

15 gaster på død manns kiste


Eller var det 17? Antall døde har hvertfall opptatt kritikerne etter premieren på Skatten på sjørøverøya på Det Norske Teatret. Jeg syntes det var mer spennende å følge med på forestillingen enn å telle lik underveis, men hva vet vel jeg...

Kombinasjonen Johnny Depp og Orlando Bloom har gjort pirater interessante også for oss over 10, men Paul Ottar Haga/Frank Kjosås er heller intet dårlig radarpar. Haga som skurken Long John Silver, med grått skjegg og snakkende papegøye, Kjosås som 12-åringen Jim Hawkins, naiv og storøyd og med tidsriktig hårpisk -og overbevisende guttungetrass.

Jeg er nesten sikker på at jeg har lest Stevensons bok en gang i en fjern fortid, men kan ikke si jeg husker så mye av historien -og det er ikke sikkert at det var noen ulempe akkurat her. Det er nok kuttet ganske friskt, og innimellom har det gått ut over både logikk og sammenheng. Diksjonen, særlig i fellesnumrene, er tidvis nokså mangelfull, men pirater er vel ikke kjent for å være de mest veltalende. Så lenge det er sverdkamper, båtscener (imponerende scenografi, som vanlig) og en skatt til slutt, er jo det viktigte på plass.

Mitt indre barn -som insisterte på å kle min ytre voksen i stripete topp, hodeskalle-kjede og dublon-øredobber for anledningen -moret seg hvertfall, selv om det ikke er den beste barneforestillingen jeg har sett på Det Norske  -det skal tross alt litt til å toppe Peter Pan. Et besøk til blir det nok, om en stund når forestillingen har satt seg litt mer.

tirsdag, februar 15, 2011

Og pust...

Vanligvis er januar en ganske stille måned, både kulturelt og sosialt, og så tar det seg gradvis opp etterhvert. I år var januar like rolig som vanlig, med bare en familiemiddag og en operakino (Puccinis Fanitulla fra vest, eller La fanciulla del west, som den egentlig heter) på tapetet. Men så snart vi bikket over i februar, ble det veldig trangt om plassen i almanakken.


Måneden startet med et to dagers jobbseminar -skolebibliotekarer i alle varianter, med det felles at de bruker MicroMarc-systemet, samlet seg på Olavsgaard Hotell for seminarer og fordrag av ymse kvalitet og relevans. Jeg boikottet rebusløpet på kvelden (jeg har en lei allergi når det gjelder organiserte leker for voksne) og trakk meg heller tilbake for å utforske bokhyllen. Olavsgarrd er nemlig et bokhotell!

Det er velfylte bokhyller i ganger og korridorer, i baren og på mange av rommene -deriblant mitt. Resultatet var selvfølgelig at jeg slet med å komme meg dit jeg skulle, for jeg kan jo ikke bare gå forbi en hylle -jeg må kikke, bare littegrann. Da det skulle mingles i baren på kvelden fant jeg en skjult skatt -en bok om bokomslag! For alle som kjente seg igjen i sosialantropolog Tians utsagn på Lyngbø & Hærlands Big Bang om hans lett erotiske forhold til bøker (andre kjente også igjen meg, har det blitt meg fortalt), var det jo nesten som å lese porno. Et eksemplar av boken er forørig nå innlemmet i min boksamling, takket være antikvariat.net og et antikvariat i Fyllingsdalen. (Og for alle som ønker seg bilder av disse bokhyllene -eller softis-maskinen, alle konferansesentre burde ha en sånn -det finnes ikke. Noen hadde glemt igjen kameraet hjemme, og er fortsatt litt grinete for det...)

Fra Olavsgaard gikk turen rett videre til kvinnepolitisk seminar på Blindern. Etter et tiår i dvale er jeg visst i ferd med å bli politisk aktiv igjen, så da er det greit med litt kursing. Jeg fikk også tid til å snuse litt rundt på UB, hvor jeg lokaliserte ymse hovedoppgaver mine kollegaer produserte da de var unge og idealistiske studenter (og jeg ikke engang var påtenkt. Jeg bidrar definitivt til å trekke ned gjennomsnittsalderen på jobb), og til å sikle litt på pensumlitteratur på Akademika *drømmer studentdrømmer*

En søndag hjemme i fred og ro, og så var det i gang igjen. Mandag -politisk møte, plutselig hadde man både styreplikter og framtredende plass på kommunevalglista. Her må det visst drives valgkamp...

Tirsdag -teater. Anne Marit Jacobsen sammen med folkemusikerne Benedicte Maurseth og Åsne Valland Nordli presenterte, deklamerte og spilte dikt av Hans Børli. En flott forestilling, det spørs om jeg ikke må gjøre meg litt bedre kjent med Børlis dikt etterhvert.

Onsdag - teater. Carl Frode Tillers Innsirkling i Det Norske Teatrets versjon. Jeg likte boka (begge to, forsåvidt, men stykket er basert på den første) veldig godt og var spent på hvordan de hadde løst det -boka har en struktur som ikke umiddelbart lar seg overføre til scenen -men jeg synes resultatet stort sett var vellykket. Skiftene mellom historiene og brevene var lett å henge med på, og det var overraskende uproblematisk at det foregikk tre forskjellige historier på scenen samtidig. At enkelte av oss hang oss litt opp i at Jon Bleiklie Deviks karakter var mistenkelig lik den han spilte i Next to normal (stødig, nøytralt kledt familiemann med ustabil kone og Bergensdialekt) sier vel mest om hvor ofte vi har besøkt teateretes hovedscene det siste halvåret... De øvrige skuespillerne har lært seg Namsosdialekt for anledningen, til stor fornøyelse for min nordtrønderske venninne. Hun var ikke like imponert over alle...


Torsdag hadde jeg veldig lyst til å få med meg Pitsj & Gumbo i konserthuset,. men i et anfall av fornuft ble jeg hjemme. Fredag var det derimot tid for nattkino -jeg lot meg under sterk tvil overtale til å gjenoppfriske mitt ikke akkurat hjertlige forhold til Jarle Klepp. Nok om det...

Lørsdag var det først tid for mer politikk. Jeg ble litt snurt da jeg møtte opp i god tid før Heikki Holmås skulle tale, bare for å oppdage at han allerede var godt i gang da jeg kom. Dermed ble jeg den irriterende personen som kom dettende inn og forstyrret alle med å komme altfor sent, selv om jeg egentlig var presis. Urettferdig, og jeg klaget min nød til arrangøren...

Deretter var det igjen tid for operakino (jeg kan ikke få sagt nok hvor fantastisk det er at dette tilbudet har kommet hit -bare fem minutters gange hjemmefra, og alltid ledige billetter.) -John Adam's Nixon in China. Uvant med en opera som foregår i moderne tid, med historiske personer og fokus på politikk heller enn de sterke følelsene man vanligvis forbinder med opera -og med en komponist som ikke bare er i live, men som var til stede på The Met og dirigerte orkesteret selv. Operaen blir nok ingen favoritt hos meg -til det synes jeg musikken var for monoton og handlingen litt for tørr.

Planen var at den litt for hektiske perioden skulle følges av en planløs uke -hvertfall fram til helgen, hvor det er tid for både kino, teater og konsert i operaen. Men når man har venninner med vinnerlykke, må man jo bare ofre seg og endre de planene. Huff, så trist...

tirsdag, februar 01, 2011

Hyvää lomaa!

Noen mennesker tenker nøye gjennom alle avgjørelser de tar og planer de legger før noe blir gjort. Disse menneskene er sjelden meg... Jeg tar jobb i Nord-Norge på tre dagers varsel og tenker på de praktiske problemene etterpå, går inn på et møte som vanlig medlem og kommer ut som nominert til ymse verv jeg hadde sett på som uaktuelle på forhånd (når andre får det til, kan vel jeg også? Coming soon to et kommunevalg nær deg -eller meg...) og går fra å tenke "Hmmm... en tur dit hadde vært fint..." til å ha billetter og rom bestilt og betalt i løpet av en ettermiddag.

I helgen var veien fra hypotetisk strøtanke til konkret handling overraskende kort igjen. Lørdag kveld satt jeg og youtube-surfet etter en passende Next to normal-video som kom kunne ledsage bloggposten jeg skrev om lesingen av skuespillet, da jeg fant denne:



Next to normal -på finsk! (Dette er kanskje tidspunktet for å fortelle om min mangeårige fascinasjon med det finske språk. Jeg er den stolte eier av flere kassettkurs samt en ordbok, men alle kursene jeg har meldt meg på har blitt avlyst på grunn av for få påmeldte...) Vilsevilsevilse! Jeg sender linken til de to jeg vet er like hekta på stykket som meg, og begynner å surfe på flybiletter og hotell -bare rent hypotetisk, selvfølgelig -strengt tatt er det ingen datoer som passer uansett... Eller, forresten -det lar seg kanskje gjøre i forbindelse med påsken. Jeg var i Helsinki i fjor sommer og likte byen veldig godt, og jeg er jo stor pike og har reist alene før...

Meldingen som avgjorde: Stiller du som reiseleder, er jeg med! Intens omgang med visa-kort og ordbok (jeg måtte jo registrere meg hos finsk billettservice for å få kjøpt teaterbillettene) fulgte og gleden er stor -det blir teaterpåsketur til Helsinki!