mandag, november 14, 2011

Visdomstann, adjø...

Jeg tror det er lite jeg har hørt så mange skrekkhistorier om, muligens med unntak av fødsler, som fjerning av visdomstenner. Brutale tannleger, timer i stolen, store blødninger og smertehelvete er tydeligvis helt vanlig, skal man tro propagandaen. I et forsøk på å balansere bildet en smule og kanskje berolige enkelte med mer tannlegeskrekk enn meg (samt på oppfordring fra tannlegen), tenkte jeg å fortelle om min veldig utraumatiske og nesten uanstendig (det føles hvertfall slik etter alle skrekkhistoriene) problemfrie separering fra en skjev visdomstann.

Godt man ikke er overtroisk, for den store tannfjerningsdagen startet ikke uproblematisk. Først kom ikke trikken, så virket ikke det nye reisekortet mitt selv om jeg prøvde tre forskjellige automater, og så virket ikke røgnten-maskinen (og Time-utgaven på venteværelset var fra februar...). Men jeg fant en annen trikk, jeg krysset fingrene for at det ikke var kontroll på trikken (nei, jeg synes ikke det er greit å snike på trikken. Men når man alt er ombord, oppdager at et nyladet kort ikke virker og må rekke en avtale, er ikke mulighetene så mange) og røgnten-maskinen ble seg selv etter om omstart (og jeg skal vel være glad for at det fantes alternativer til Se&Hør. Jeg fikk lest om Michelle Obamas kjoler og samtidig opprettholdt mitt intellektuelle image). Avanserte bilder ble tatt -maskinen snurret to ganger rundt hodet mitt og produserte så ett stort bilder av alle tennene på lang rekke, så bredt har jeg vel aldri sett meg selv glise...

Så var det tid for stolen -jeg lente meg tilbake, gapte høyt og stålsatte meg for det jeg hadde gruet met mest til -bedøvelsessprøyten. Noen små knapt ubehagelige stikk i tannkjøttet og nummenheten spredte seg fra haken til øret. Tannen ble delt (antar jeg -hvis ikke vil jeg ikke vite hva den skjære-lyden var) og plukket ut og to sting sydd; det eneste jeg kjente underveis var litt stikking da det ble sydd. Hele seansen i stolen tok under et kvarter, så fikk jeg en resept på smertestillende, regningen (ca 2600, ikke så ille som fryktet) og dro hjem, hvor jeg installerte meg på sofaen og begynte å vente på de varslede smertene.

Det tok bortimot seks timer før bedøvelsen gikk ut (jeg brukte mye tid på å dytte meg selv i kinnet og (ikke) kjenne på den rare følelsen av å ikke kjenne noe *enkel sjel*). Utover ettermiddagen kjente jeg jo at det hadde skjedd noe der i nær fortid, men smertefølelsen var større da jeg smalt leggen inn i en hylle på Kiwi tidligere på dagen... Jeg gikk til sengs med ibux-esken uåpnet på bordet, spernt på hva morgendagen hadde å by på av smerter og hevelse.

Absolutt ingenting, viste det seg... Litt ubehag, ja, men det var aldri noen smerter å snakke om, heller ingen synlig hevelse. Det var akkurat så ømt at det å lene den siden av haka i hånden var lurest å unngå noen dager, utover det var det mest plagsomme ved hele opplevelsen at det desinfiserende munnskyllevannet man bør bruke er drepen for smaksløkene og gir følelsen av at noe dødt ligger og råtner i munnen. Noen dager etter at tannen var fjernet, traff jeg en kollega i kantinen -hun spurte så omsorgsfullt om hvordan det gikk med meg at jeg ble redd for hva jeg hadde gått glipp av. At det ble forventet at jeg fortsatt skulle ha visdomsvondt hadde jeg helt glemt...

Stingene ble fjernet etter en uke hos min vanlige tannlege -like problemfritt som resten av opplevelsen. Såmm kan det nemlig også gå når man fjerner en visdomstann...

1 kommentar:

Malin sa...

Kjempeglad at du slapp fra fjerningen av visdomstann med knapt noe ubehag. Det skal sies at bare én av mine skapte mye smerter og helvete, og den måtte tross alt skjæres ut av kjevebenet mitt sammen med en liten bit av kjevebenet. De andre to, som jeg bare trakk, var vonde i ca en dag, så var alt stort sett greit.