tirsdag, september 06, 2011

Matvrak eller gourmet?

Vi var litt i tvil om hva vi egentlig skulle kalle oss, etter at vi i løpet av ferien besøkte to av Stockholms og en av Trondheims bedre resturanter, men at vi fikk mye god mat, er hevet over enhver tvil...


Vi startet på Gondolen, som ligger i tilknytning til Katarinahissen ved Slussen. Vindusbord midt på broen, 33 meter over bakken, ga en fantastisk panoramautsikt over Stockholm en lys og klar sommerkveld -bare det var jo alene verdt besøket (forbrukertips: ikke alle bordene ligger ute på broen, det er sikkert lurt å bestille bord på forhånd hvis man vil være garantert utsikt.). Menyen vi valgte var en ferdig 3-retters "sesongmeny":

Carpaccio på kalv med citronmarinerad vit sparris, parmesanost och brynt smörcrème.
***
Halstrad röding med primörer, dillhollandaise och potatisterrin smaksatt med prästost.
***
Vaniljkokta jordgubbar med maräng, lemoncurd och vaniljglass

Forretten var nydelig -plutselig skjønte jeg hva som menes med at kjøtt kan ha en nøtteaktig smak. Aspargesen var helt ubeskrivelig -kan noen lære meg å tilberede sånn, takk? Hovedretten var god, men litt ordinær og uspennende. Rödning er forøvrig røye, det fant vi ikke ut av før vi kom hjem (fiskenavn er ikke min sterke side, hverken på svensk eller engelsk). Jordbær er jo aldri feil i juli, og marengs og lemoncurd var ikke dårlig følge. Men som sagt -utsikten var kveldens vinner.


Jeg har hatt lyst til å besøke Den Gyldene Freden helt siden jeg oppdaget at den faktisk eksisterte fortsatt, og ikke bare i visene til Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Restauranten er Stockholms eldste og har holdt til i huset i Gamla Stan siden 1721.

Vi ble ledet ned smale trapper til en peisestue i kjelleren, hvor vi snart fikk et litt i overkant kontaktsøkende eldre amerikansk par på nabobordet -mannen hadde knapt satt seg før han lente seg over bordet vårt og lurte på om vi snakket engelsk. Det gjorde vi -til hans skuffelse -ikke akkurat den kvelden...

Kaninpaté med schalottenlökscréme, ekskivling och smörstekt surdegsbröd

***
Stekt vildand med persiljerot, päron och röda vinbär
***
Rabarbermousse med sommarbär och fläder

Maten vår var tydelig av stor interesse for våre venner på nabobordet -for hver rett som havnet på bordet vårt, kryssforhørte de på ikke akkurat diskret vis kelneren for å høre hva det var vi fikk. Vi var i det hele tatt godt fornøyd med vårt valg om å være lite språkmektige den kvelden -særlig da vi også overhørte ham fortelle sitt følge om den perioden han hadde bodd i Oslo. Det kunne fort blitt en lang kveld med lite matro...  Forøvrig ingenting å utsette på maten -and er noe av det beste jeg vet, og de kunne å tilberede det skikkelig. Rabarbra er jo sommerfrukten framfor noen, å få den servert i mousse-form var nytt, men kan godt gjentas...

I Trondheim var det Credo som var det kulinariske høydepunktet. De opererer ikke med á lá carte-meny -menyen lages hver dag ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig, og det eneste man som gjest kan velge er antall retter. Det innebærer også at jeg ikke kan gå inn på nettsidene deres og hente ut hva vi spiste, og må dermed stole på min egen hukommelse...

Lettrøykt og sukkersaltet salmalaks
***
Grillet villkveite
***
Oksekjake
***
Pannacotta, rabrabra med eggedosis

Vi hadde bestilt 3-retters, laksen kom som en pre-forrett utenom. Jeg har hørt mye om salmalaksens fortreffelighet uten å egentlig helt skjønne hva som var greia, så jeg spurte like gjerne servitøren. Han svarte "Eh... jo... jeg må spørre han andre" og tilkalte den andre servitøren, og sammen kom de fram til at egentlig bare betydde at det gikk kort tid fra den var fisket til den var frosset, eller noe sånt (de var litt usikre, jeg husker ikke helt -til sammen blir det en ganske omtrentlig forklaring...). Godt var det hvertfall, selv om jeg ikke kan påstå at jeg merket den store forskjellen i forhold til "vanlig" laks...

Kveiten må ha vært noe av den beste fisken jeg har smakt, og kjøttet var så mørt at det nesten kunne spises med skje, men desserten var likevel det mest minneverdige. Pannacotta servert i en lav, vid form for å få størst mulig overflate, og pyntet (les: dekket) med jordbær, bringebær, minimarshmellows, sukrede sitronmelisseblader med mer. Jeg skulle gjerne hatt et bilde å vise fram, det var litt av et syn. I tillegg var det en skå med rabarbra og eggedosis -to desserter for prisen av en -hva mer kan man ønske seg...

Underveis i måltidet moret vi oss med å prøve å plassere gjengen på nabobordet -vennegjeng? Skytterlag el.l.? Kollegaer? Vær-nerder? Vidar Theisens hemmelige fanklubb? Det var den stadige tilbakevenningen til de to sistnevnte som satte oss på riktig kurs -de var meteorologer... (nei, vi satt ikke og smuglyttet -lokalet er lite og de var ikke så lette å overhøre -og vi ble jo nysgjerrige på hvorfor Vidar Theisens navn stadig dukket opp i samtalen).

Og til slutt -den store te-testen. Jeg er, som lesere av bloggen muligens har fått med seg -glad i te, men det er ganske varierende hva spisesteder tilbyr når man ber om te etter maten. Får jeg en liten kaffekopp med vann og en pose Yellow Label, drar det helhetsinntrykket ganske kraftig ned... Gondolen får pluss for den mest elegante serveringen -et lite brett i sølvplett med en sukkerskål, en liten fløtemugge, sukketer og en sitronbot på coctailpinne fulgte en hel kanne med te, etter at jeg fikk spørsmål om jeg ønsket svart, hvit, grønn eller rød te. Teserveringen hos Gyldene Freden var ganske ordinær (så hvidt jeg husker), men grei størrelse på koppen og flere teposer å velge i. Hos Credo fikk vi ingen valgmuligheter, det kom en stor kanne me te brygget på fersk peppermynte. Helt strålende for meg, som er veldig glad i peppermyntete, men jeg kjenner andre som ville satt pris på å kunne velge det bort. Den ble også servert helt uten søtningsmuligheter, til gjengjeld fulgte det med en skål petit fours, og da kan man jo ikke klage.

Et sånt innlegg skulle selvfølgelig vært fulg av noen appetittvekkende bilder, men jeg får meg ikke til å ta opp kameraet på sånne steder. Dere får ta turen og se (og smake!) selv...

1 kommentar:

Aase sa...

Ååååå nå ble jeg sulten......

Stockholm i mitt hjerta..... <3