onsdag, september 21, 2011

Kulturmåned: April 2011

Her går det unna -nå under et halvt år på etterskudd...

Fagerborg kirke: Oslo Bachkor - Johannespasjonen
Det store samtaleemnet før konserten (hvertfall for enkelte av oss...): Var Jesus tenor eller bass? I følge Bach var han tydeligvis bass, selv holder jeg en knapp på tenor (mulig jeg er ørlite påvirket av Andrew Lloyd Webber, men likevel...). Forøvrig mektig musikk, godt kor og en solid opera-solistrekke. Lysten til å bli fysisk voldelig mot eieren av mobiltelefonen som ringte i den ladede pausen etter at musikken er ferdig, men før publikum har summet seg og begynt å klappe, var stor, men jeg sto imot (dessuten satt jeg så upraktisk til).

Bøler Vokalensemble og Jazzin' babies
Jazzkonsert på Stortorvets Gjestgiveri med Andrew Sisters-tema, kjente i koret og ukjent jazzband er ingen dårlig måte å tilbringe en lørdag ettermiddag. Særlig når det viser seg at det ukjente jazzbandet holder særdeles høy klasse (jeg hadde til og med hørt om et av medlemmene, viste det seg). De er nå innlemmet i min cd-samling -og alle som nå ble misunnelige kan ta en tur i Bøler kirke 13. oktober *dagens reklame*

Ris kirke : Oslo Bachkor - Requiem (Iver Kleive)
Ja, april var den store kor-måneden... Det er sjelden jeg gråter av klassisk musikk, men her gjorde jeg et unntak, det var en sterk opplevelse.

Det Norske Teatret: Musikalquiz 
Jeg gråt, jeg lo, jeg rettet på quizleder og jeg vant teaterbillett. Kort sagt -en fin kveld.

Studio Pasila (Helsinki): Next to Normal
En av de mest spesielle teateropplevelser jeg har hatt -å se et stykke jeg kjenner ut og inn og likevel knapt forstå et ord. Skulle gjerne hatt både cd og manus...

Operakino: Capriccio (Strauss)
Renee Flemming og Strauss ser ut til å være en uovertruffen kombinasjon. Capriccio er en én-aktsopera (rulleteksten kom litt overraskende...), men mye humor og høy meta-faktor.

Kulturhuset: Evert Taube-kveld
Jeg liker Evert Taube, jeg liker allsang og jeg kan leve med at det er et semi-proft opplegg. Det jeg ikke kan leve så godt med at de semi-proffe som opptrer for et betalende publikum gang på gang snubler i teksten og kommer ut av sangene -når publikum (uten jukselapp) kan teksten bedre enn de på scenen (med jukselapp), blir jeg ikke veldig imponert...

Operaen: Med kniven på strupen
Egentlig er det bare en ting å si om denne humor-splatter-operaen med libretto av Vigdis Hjort: Nils Harald Sødal i leopard-tanga. Det blir aldri det samme å se ham på scenen igjen...

Kulturhuset: Round midnight
Jazzpianistkonsert er slett ikke så dumt en sen kveldstime. At det bare trakk 6-7 publikummere og flere av dem var mest interessert i å skravle med hverandre var ikke like stas -min medlidenhet til pianisten...

Ingen kommentarer: