tirsdag, august 16, 2011

Hjemme

MIDT I BYEN

Lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.
Men nu bor jeg midt i byen som jeg gjorde før engang,
og mitt hjerte svinger frydefullt ved posthusklokkens klang!


Midt i byen, under taket på en gård av jernbetong.
Fjerne åser, trær og trehus kan jeg vinke til: So long!
Landlig fred er bra for mange. Salig hver på sin fasong.


Her på loftet kan jeg høre byens stemme dag og natt:
bilers brøl og trikkers hvin og unge kvinners lyse skratt.
Godt for mennesket å kjenne at han ikke er forlatt.


- - -

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått
som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått.
Får jeg lyse litt i byen, så dens sinn blir mindre grått?

Rudolf Nilsen har sagt det så flott -hvorfor skal jeg egentlig prøve å si noe lurt da? Tilbake i fine byen etter nesten 6 års distriktstjeneste -lykken er stor.

Dette krever også omdøping av bloggen -eksilet er jo over.

1 kommentar:

Sulvis sa...

Velkommen ut av eksil!

Jeg husker forresten det gikk en film på NRK på 90-tallet, den het "Prinsar i eksil". Sånn apropos omtrent ingenting.