mandag, april 18, 2011

Next to Normal -Helsinki-metoden

Ventetiden var endelig over og det var tid for vårens store høydepunkt -Next to Normal i Helsinki. Et grytidlig morgenfly, og vi befant oss i finnenes vakre hovedstad, som jeg falt sånn for sist sommer.

En liten teaterplakat midt i sentrum...


Studio Pasila er en underscene til Helsinkis byteater (Helsingin Kaupunginteattri) og ligger i en nokså anonym bygning en halvtimes trikketur utenfor Helsinki sentrum. Vi fant fram (nesten) uten problemer...
Selve stykket var en kjempeopplevelse. Veldig forskjellig fra Det Norske Teatrets versjon -det er ganske fascinerende å se hvordan samme karakter kan framstå som så forskjellige personligheter, til tross for at det er akkurat samme tekst som ligger til grunn. Det blir veldig tydelig hvor mye alt det ytre spiller inn -scenografi, regi, kostymer, bevegelsesmønstre osv, i tillegg til skuespilleren, selv, selvfølgelig. Scener tolkes annerledes, andre ting vektlegges og gir andre perspektiver -jeg synes alltid det er spennende å se flere versjoner av samme stykke.

Språkbarrieren viste seg å ikke bli noe problem. Jeg kjenner tross alt stykket og sangene godt nok til at jeg uansett vet hva som foregår -en litt merkelig opplevelse å ikke skjønne bæret av hva som faktisk sies, men likevel ha meningene, tekstene og poengene i hodet hele tiden. Etter de første par scenene (litt tilvenningstid må man jo ha, både til språket, nye skuespillere og annen scenografi) levde jeg meg like mye inn i stykket som før, og tårene rant både før og etter pause.

For meg som har en mangeårig fascinasjon for det finske språket, var dessuten det å få sitte i flere timer og bare lytte til noen snakke og synge på finsk uten at det innebærer å smuglytte til andres samtaler stor stas. Jeg skulle veldig gjerne hatt manus og sangtekster...

Kombinasjonen dårlig lys og dårlig kamera ga noen ikke-så-veldig-gode bilder av scenen, som hadde galleri på tre sider og mye trapper.





Ingen kommentarer: