fredag, mars 25, 2011

Tenorenes hall of fame

-eller listen over menn som kan redusere meg til henført gelé med noen enkle skalaøvelser...

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jeg er en smule svak for gode tenorer. Akkurat når det begynte er litt usikkert, men jeg minnes en syvåring som var ganske betatt da Tommy Körberg sang Stad i ljus i MGP i '88... Michael Ball sto nok også høyt i kurs tidlig, jeg kunne tross alt hele Les Miserables-albumet utenat lenge før jeg kunne engelsk. Den ultimate tenortesten er forøvrig O helga natt -den høye, lange tonen på slutten skal gi meg gåsehud...

Stephen Brandt Hansen
Ingen over, ingen ved siden... Jeg så ham som Jesus på Trøndelag Teater i 2000, og har vel sett ham på scenen hvertfall 25 ganger etter det. Vi har nå kommet dit at han også kjenner igjen meg -hvilket jo nesten ikke er pinlig i det hele tatt... *prøver å unngå første rad*



Frank Kjosås
Før han åpner munnen, forventer man en litt lys sølvgutt-stemme i kontratenor-leiet -etterpå lurer man på hvor i all verden han gjemmer den store stemmen... For her er det trøkk, kraft og stort spenn -og stor åndenød-faktor. Guds gave til musikkteateret (og fjortisjentene).




^Frank Kjosås som sønn, Jon Bleiklie Devik som far ^

Jon Bleiklie Devik
Jeg kommer aldri til å skjønne hvordan han unngikk radaren under Les Mis (hallo -jeg satt på annen rad, han sang Enjolras, hvordan kan jeg ikke huske det??), men etter Next to normal er hans plass på listen udiskutabel. Fantastisk god på å legge følelser i stemmen når han synger, og kan sannsynligvis få meg til å gråte hvorsomhelst nårsomhelst med et par strofer fra Eit lys imot natt...

Erik Wenberg Jacobsen
Til tross at jeg ikke hadde noe som helst å utsette på ham som Judas i 2000 (snarere tvert imot), var jeg litt skeptisk da jeg hørte at ham skulle spille Jean Valjean på Trøndelag Teater -den skepsisen spiste jeg i meg med glede etter å ha sett forestillingen. Mannen er jo skapt for den rollen.




Marius Roth Christensen
Da han gikk på scenen i An-Magritt på Det norske og begynte å synge, var min umiddelbare tanke "Hvorhar du vært hele mitt liv?" Det viste seg at han har vært gitarist i Seigmenn før han begynte å sysle med opera og sånt. Jeg tror ordet er allsidig... Sto for et av Beat for beats mest minneverdige øyeblikk i fjor, da han sang Bizets Perlefiskerduett sammen med Yngve Søberg (som også er en fantastisk sanger, men som baryton kommer han ikke med på denne listen) -jeg satt salig i salen med store øyne (og sannsynligvis åpen munn...).



Listen kunne nok blitt mye lenger, og jeg har sikkert glemt noen opplagte kadidater, så det er ikke umulig at det kommer en oppfølger en dag jeg får ånden over meg. Den observante leser har lagt merke til at det bare er norske sangere på listen -det er ikke fordi det ikke er mange fantastiske utenlandske sangere (se første avsnitt for eksempler), men det blir noe helt annet med de jeg faktisk ser opptre jevnlig. Jeg har sett samtlige på listen på scenen flere ganger (teater, konserter og i ymse kombinasjoner), enkelte så ofte at jeg snart må fram med kuleramma, og det gir en helt annen opplevelse enn cd og dvd. Alle burde unne seg en tenor-opplevelse i ny og ne (eller en gang eller to i uka... *bare litt avhengig*).

Ingen kommentarer: