søndag, mars 20, 2011

Kulturmåned: Januar/februar 2011

I et forsøk på å holde litt oversikt over hva jeg får med meg av teaterstykker og konserter, skal jeg gjøre et forsøk på månedsoppsummeringer. Også kalt "Det store sluket lønningen min forsvinner i"...

Operakino: La fanciulla del West (Puccini)
I dagligtale selvfølgelig umiddelbart omdøpt til Fanitulla fra vest... Operakino, med direkteoverføring av matineforestillinger fra The Metropolitan i New York, har nå -sjokk! vantro! også nådd den bittelille byen jeg bor i. 5 minutter hjemmefra, aldri utsolgt -og Puccini. Det kunne jo ikke bli annet enn bra. Fanitulla... er vill vest-opera -den originale spaghetti western?

Kulturhuset: Nå - Hans Børli med kvinnehånd
Anne Marit Jacobsens énkvinnne-cabaret basert på Hans Børlis lyrikk gikk for fulle hus på Nationalteateret og er nå på turné, til glede for alle oss som ikke fikk med oss forrige runde. Med seg på scenen hadde hun to særdeles dyktige folkemusikere, felespiller Benedicte Maurset og sanger Åsne Valland Nordli. Jeg har med skam å melde liten kjennskap til Børlis forfatterskap, men nå har jeg hvertfall fått en smakebit. En flott forestilling, og påfallende mange norsklærere i salen...

Det Norske Teatret - Innsirkling
Teater-vesjonen av Carl Frode Tilles romansuksess, dramatisert av Lasse Kolsrud. Jeg likte boka (begge to, forsåvidt, men stykket er basert på den første) veldig godt og var spent på hvordan de hadde løst det -boka har en struktur som ikke umiddelbart lar seg overføre til scenen -men jeg synes resultatet stort sett var vellykket. Skiftene mellom historiene og brevene var lett å henge med på, og det var overraskende uproblematisk at det foregikk tre forskjellige historier på scenen samtidig. Flere av anmelderne har stusset litt over av nynorskteateret har valg å la skuespillerne snakke Namsos-dialekt (eller noe som likner, jeg hadde med meg språkekspertise som ikke var like imponert over alle) til tross for at Tillers bøker er skrevet på et nydelig nynorsk, og det er igrunnen et gdt spørsmål...

Jeg reiser alene
Jarle Klepp og jeg kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold. Og hvor mange klisjéer er det egentlg mulig å trampe inn i i løpet av de ti avsluttende minuttene? Men pluss for lege-rollen til Trond Viggo.

Oslo konserthus - Bryn Terfel
 Da konserthusets program ble lagt ut før jul, var Bryn Terfel en av konsertene jeg virkelig hadde lyst på. Med en billettpris på over 1000 kroner ble han likevel valgt bort, sjarm og stemme til tross. Da er det jo kjekt at man har venner som vinner billetter på facebook. Han sang fra både Tosca og Les Mis -hva mer kan man ønske seg...

Kongens tale
 Colin Firth og engelsk perioddrama kan jo ikke bli feil -så enkelt er det. Fantastisk scenografi, og Helena Bonham Carter hadde fortjent Oscaren hun var nominert til -hun så jo normal ut en hel film..

Det Norske Teatret - Skatten på sjørøverøya
Frank Kjosås og Paul Ottar Haga -trenger man egentlig flere grunner til å se den en gang til?

Den Norske opera - Audun Iversen (recital)
Første gang jeg så og hørte den unge norske barytonen Audun Iversen var på en skammelig dårlig besøkt konsertversjon av La Bohéme under Operafestivalen i Oslo for noen år siden. Gjensynet var vakkert -tyske romantiske lieder av Schuman og Schubert. Han kan godt komme oftere til en scene nær meg...


True Grit
 I fjor var jeg ikke på kino en eneste gang i år har jeg allerede vært tre ganger. Coen-brødrenes western-nyinnspilling var årets Oscar-taper - 10 nominasjoner, ingen pris. Mye svart humor, ekelte scener jeg ikke orket å se og ett stort spørsmål: Hva var minst overbevisende -barten eller Texas-dialekten til Matt Damon...?


Ingen kommentarer: