lørdag, desember 31, 2011

Julegjesten


Denne krabaten slo seg til på badet 2. juledag. Jeg er ikke overbegeistret -men det var nesten verre da den plutselig var borte, for så å dukke opp igjen dagen etter. Hvor gjemmer den seg...?

torsdag, desember 29, 2011

onsdag, desember 28, 2011

Fra meg, til meg


Te-smykker! Fant disse på julaften, men innså at det ville være dumt å kjøpe dem da -man vet jo aldri hva som ligger under treet... Det gjorde de ikke, så tredje juledag var jeg "tilfeldigvis" i nærheten... Kjedet fant jeg raskt, men hvor var øredobbene? De kunne vel ikke ha blitt utsolgt på de få timene butikken hadde vært åpen? Ekspeditøren husket dem, det hadde ikke vært så mange igjen, trodde hun... men kanskje... de hadde jo ryddet før salget... Litt leting i en kurv bak disken, og der fant hun et par til meg. Flaks!

Juleglimt


Neida, det var ikke mange pakker under treet på julaften...


Adventsoppsatsen slo ut i full blomst en uke før jul. Neste år skal jeg overveie å tenke på at tre hyasinter så tett sammen i et nokså lite rom faktisk lukter ganske sterkt, selv om de lukter godt...


Mulig det er på tide å innse at karameller ikke er det jeg er best på å lage. De smaker godt, men konstistensen er ikke som den bør være, må man vel kunne si.


Alt man trenger for å pynte pepperkaker.

Neste års bidrag til høstutstillingen. Man tager et hvitt spisebord, pepperkaker på rist og melis i tre farger...

lørdag, desember 24, 2011

Sju slag

Det ble sju slag til jul i år. Ikke kaker, riktignok (der ble det fire), men julekonserter. Nordic Tenors, Oslo Fagottkor, Oslo Bachkor, Bøler Vokalensemble, Helene Bøksle, Den Norske Operas solister og Stephen Brandt Hansen.  Jeg har ledd og grått, hatt åndenød og gåsehud og ikke minst fått store mengder musikalsk nytelse og julestemning. Dessuten kan jeg -om noen skulle være i tvil -opplyse om at Deilig er jorden er den ultimate julekonsertsangen -den var med på seks av syv konserter (skjerpings, Stephen, den er obligatorisk. Jo, faktisk.) Gullstjerne i boka til Nordic Tenors og operasolistene, som har skjønt hvordan det skal gjøres -aller siste sang, stående allsang. Dere andre -les og lær.


^savnet og etterlyst^

onsdag, desember 14, 2011

Det glade budskap

Det var en mørk og stormfull aften. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen og iført meg et relativt anstendig sofa-antrekk da det plutselig og uventet ringte på døren. Utenfor sto en budmann med en stor gul konvolutt. -Signer her!


Inni konvolutten lå to små biter stivt papir med påskriften Kristina från Duvemåla og Svenska teatern -teaterbilletter! Ok, så hadde jeg egenhendig bestilt dem uka før, men jeg trodde vel egentlig de ville komme pr post, ikke budsendt fra Helsinki...

I mai går altså turen til finnenes vakre hovedstad for tredje gang på like mange år -en vane jeg ikke ser noen grunn til å slutte med...

tirsdag, desember 13, 2011

Kulturmåned: Juli 2011

Juli er vanligvis en ikke-måned når det gjelder kultur, men i år sto sommerferien i kulturens tegn -først en snartur til Stockholm og Skansen, og så Olavsfestdagene i Trondheim.

Allsång på Skansen
Stockholm. Skansen. Sommer. Allsång. Måns Zelmerlöw. Veroniva DiMaggio. Masssemassemassemasse mennesker. Litt regn. Alt toppet av en regnbue...



Olavfestdagene:

Italienske barokkperler
Dans, sang og musikk fra elevene ved et sommerkurs ved Ringve. Ingenting å utsette på musikantene, men overraskende klønete arrangører. Konserten ble forsinket fordi man måtte lete etter flere stoler -mens de fortsatte å selge enda flere billetter i døren...

Salmekveld
Allsangkveld med kjente (og noen mer ukjente) salmer og forsangere som Jan Groth, Anne Vada og flere gospelkor. At den (vissnok veldig) kjente amerikanske gjesten Guy Penrod mest ga meg assosiasjoner til en ond pastor i en grøsserfilm, får være mitt problem... Forøvrig festlig å se hvor mange som skyndte seg under tak etter to regndråper.

Espen Lind - Linds reviderte
Espen Lind med nyskrevne melodier til kjente salmetekster, framført sammen med folkemusiker Ingebjørg Bratland. Jeg synes sånne prosjekter er spennende, det gjør ofte at man får et nytt syn på gamle, egentlifg velkjente tekster. Vår Frues Kirke var fylt til trengsel -igjen hadde tydeligvis arrangøren feilberegnet forholdet plasser og billettantall, noe som medførste forsinkelser og intens leting etter ekstra stoler. Jeg trodde Olavfestdagene var erfarne arrangører, men det virker ikke slik...

Beate Slettevold Lech - Min song og hjarteskatt
Urframføring av salmetekster av Lechs mormor og kvinnelige lyrikere til gamle folketoner. Stemningsfullt og intimt ved midnattstid i Nidarosdomen. Ikke så imponerende introduksjon av arrangørens representant, som åpnet med å si at hun ikke kjente til noen kvinnelige salmediktere. Jeg og damen ved siden av meg var skjønt enige om at da burde hun kanskje åpne salmeboka...

Kim Larsen
Barndomsminner! Etter å ha installert oss på en mur i bakkant av borggården (hvorfor stå midt i mølja av hoppende, ølslengende konsertgjengere når man kan sitte...) så mitt følge og jeg på hverandre og fant ut at vi egentlig ikke kjente til noe særlig av det han har kommet med etter midten av 80-tallet... Det var ikke så farlig, her kom gammelt og nytt i skjønn forening -stor stas. Og litt klump i halsen da han spilte Til ungdommen -det var tross alt bare en uke siden 22.juli...

mandag, desember 12, 2011

Hjulebord

Jeg var på venninnehjulebord forrige uke -og kom hjem med førjulsgaver. Vertinnen hadde strikket tykke, gode votter til sine gjester, mine var lilla. Pussig, det... En av gjestene, med et over middels intenst forhold til tomater, delte ut hjemmelaget (og -dyrket) tomatsyltetøy og plommechutney, samt karamelliserte mandler. *nam* Takketakk :)

torsdag, desember 08, 2011

Hvem, jeg?


-Noe i ansiktet, sier du? Og har noen veltet huset? Dette vet jeg ingenting om...

mandag, desember 05, 2011

Adventstid

Ok, så var ikke alt på plass første søndag i advent -sånn går det når man er flyfille og har avtaler og teaterbilletter støtt og stadig. Men takket være herlige juletenorkonserten sist fredag og Nøtteknekkeren i operaen påfølgende lørdag, var julestemningen på plass uvanlig tidlig i år. Og huset kommer langsomt etter...


Alt man trenger 1. desember -te, boller, Skomakergata og utstyr til å lage adventsappelsin. Jeg rakk akkurat å få på plass alle de 24 nellikspikrene før Skomaker Andersen ga beskjed om at den første skulle ut...

Man tager en glassbolle, litt jord, tre hyasinter og en håndfull pynt i sølv og lilla. Voilà -en hjemmelaget adventsdekorasjon på fem minutter.

Adventsbordet er dekket.

mandag, november 28, 2011

Julefryd med Nordic Tenors

Jeg har vært på ganske mange julekonserter de siste årene. Tradisjonelle (Oslo Gospel Choir), sakrale (Oslo Bachkor) og morsomme (Oslo Fagottkor), for ikke å forglemme de store stemmene (Stephen Brandt Hansen, Peter Jöback). Men det har manglet litt på kombinasjonen så-vakkert-at-jeg-får-gåsehud-og-så-morsomt-at-jeg-mister-pusten -fram til nå...

Nordic Tenors -nåværende besetning Jan-Tore Saltnes, Roald Haarr og Sveinung Hølmebakk -er i bunn og grunn et kinderegg. Musikalsk holder de høy klasse, de har vunnet Komiprisen og ikke ser de så verst ut i smoking, heller (dagens tips til menn der ute i disse fest-tider (og ellers også, egentlig) -alle ser bedre ut i smoking.) På årets juleturne har de med seg svenske Neumann Strings -et ensemble med gitar, kontrabass, cello, bratsj og to fioliner.

Av le-så-jeg-mister-pusten-høydepunkter (og nei, det er ingen overdrivelse, jeg gispet etter luft mens lattertårene sprutet. Fordelen ved å sitte på første rad er forøvrig at for en gangs skyld var det ingen som snudde seg fordi jeg lo. Jeg har åpenbart en noe utagerende latter...) må nevnes Jingle Bells i Zorba-versjon ispedd kosakk-dans og can-can(!), helium-sang, Roald Haars stadige forsøk på å sjekke opp cellisten med replikker som "Liker du appelsiner?" og "Liker du nek?" (vi hadde mest tro på den siste) og reagge/calypso-tolkningen av Mary's boy child.

*

O Helga natt er selvsagt med -den er vel på julereporoaret til enhver tenor med respekt for seg selv. Det er den ene sangen jeg forventer gåsehud av, så også i kveld. Stemmeprakten kommer til sin rett også i sanger som  Adeste FidelesStille natt (kanskje min favoritt blant de nyere julesangtekstene) og Det lyser i stille grender -plutselig kom julestemingen krypende...

Man kan fundere på mye i løpet av en konsert...
-Hmm, fra denne vinkelen ser jeg faktisk rett opp i ganen på dem. Fascinerende; det er ikke en kroppsdel man får studert så ofte...
-Kan noen fortelle hun ved siden av meg at dette ikke er allsang-kveld?
-Den norske teksten på Adeste Fideles er da ikke den som står i salmeboka? For ikke å snakke om den nydelige nynorske versjonen av Away in a Manger. Her må googles når jeg kommer hjem *tekstnerd* (FYI, Adeste Fideles-teksten fant jeg her: Lovsynger Herren. Letingen etter den andre fortsetter på Deichman.)
-Hver gang Sveinung Hølmebakk bukker, faller håret hans framover, men så fort han retter seg opp spretter hvert hårstrå tilbake på plass. Hårgele av gummistrikker og springfjærer?
-Selv om man er så blottet for rytmesans at man ikke er i nærheten av å holde takten selv med forklappere, må man vel høre at man  klapper på helt andre tidspunkter enn resten av salen? Nei?
-Hvor mange språk skal de innom i løpet av konserten? Jeg registrerte norsk, dansk, svensk, finsk, engelsk, tysk, latin, fransk og italiensk, samt et par jeg ikke klarte å plassere. Imponerende.

Tenorene har også fått med seg den ene ubrytelige regelen for julekonserter (joda, det er obligatorisk. Sånn er det bare.) -de skal avsluttes med stående allsang av Deilig er jorden. Så vi reiser oss og synger, det klappes i salen, det bukkes og deles ut blomster på scenen og det klappes mer i salen, og Sveinung Hølmebakk lener seg fram og gir meg blomstene sine. Åh. *rødme* *knis*


På vei ut må jeg jo kjøpe med meg årets juleplate, som har hatt høy rotasjon i heimen i helgen. Den speiler konsertens språkmektige blanding av humor og høytid, og har muligens tidenes vakreste versjon av Det lyser i stille grender.

*Jada, jeg vet at jeg brukte O helga natt-videoen i forrige post også (og at det har vært utskiftninger siden det opptaket ble gjort), men det er den eneste julesangen som er å finne med Nordic Tenors på youtube. Det hadde ikke blitt like mye julestemning med jodling...

fredag, november 25, 2011

'Tis the season for musikalsk nytelse

Nå begynner den store julekonsertsesongen -det blir som vanlig ganske omfattende... I kveld skal jeg la meg henføre av Nordic Tenors, senere venter blandt annet Oslo Fagottkor, Stephen Brandt Hansen og Helene Bøksle.

torsdag, november 24, 2011

Se på min lille Teddy, du...

Kosedyr sto alltid på ønskelisten da jeg var barn -jeg fikk aldri nok. Resultatet ble jo at jeg som voksen satt med en stor sekk med bamser jeg strengt tatt ikke hadde bruk for, men som det av sentimentale grunner ikke var så lett å kvitte seg med. Bamsene har fulgt med på flyttelass etter flyttelass og tittet ned fra toppen av skap og hyller, helt til jeg flyttet for fire siden, da ble de av plasshensyn stående i en sekk i kjelleren. I sommer måtte jeg jo gå gjennom alt som hadde samlet seg i kjelleren, og innså at det kanskje var på tide å gjøre noe. Som mamma liker å si -man kan ikke spare på alt...


Jeg skrev beslutsomt til verket og sorterte med (relativt) hard hånd. Det viste seg at en god del av dem kunne jeg vel egentlig leve godt uten nå... I rydde-og-kaste-rusen som kom med flyttingen sorterte jeg ut ti esker med  bøker/kjøkkenutstyr/klær/ymse annet rot som ble donert til nærmeste loppemarked som ville hente, men det føltes litt brutalt å gi bamsene, som tross alt har vært høyt elsket, samme vei. Jeg vet nemlig at mormor gjerne kjøper bamser til hunden på loppemarked, og det er ingen blid skjebne som venter dem... (ordet sentimental ble navnt, sant?). I stedet kontaktet jeg en bekjent som sørget for at bamsene havnet på nærmeste asylmottak, hvor jeg regner med at de kommer godt med -eller i det minste slipper å bli revet i stykker av hunder...



Jeg klarte ikke å kvitte meg med alle, da... De jeg har hatt siden jeg var baby, for eksempel (som strengt tatt er så kost i hjel at de ikke er noe å gi videre uansett). Gullars (uten fiolinkasse, men med pipe). De hjemmesydde og -strikkede. Landstrykern, som bestevenninnen min hadde med fra USA da vi var 8-9 år. Og ja, jeg er -teoretisk sett -enig i at det er litt sært å ha bamser stående (sittende) framme når man har passert 30, men... Noe må jo tantebarna ha å leke med når de er på besøk. (That's my story and I'm sticking to it...)

onsdag, november 23, 2011

Kulturmåned: Juni 2011

Juni var en usedvanlig stille måned på kulturfronten -teatrene stenger for sommeren og jobblivet er på sitt mest hektiske i skolebibliotekarbransjen. Men det var noen velsyngende menn -og én dame -i omløp.

Karpedammen - Operakonsert
Den nye scenen ved Karpedammen på Akershus festning skulle innvies med en hel uke med konserter, og når Kringkastingsorkesteret slår seg sammen med tenor Marius Roth Christensen og sopran Birgitte Christensen (nei, de er så hvidt jeg vet ikke i familie) og lokker med operaaften i friluft, er jeg ikke veldig vondt å be. En forsommerkveld hvor regnet holdt seg borte, under festningens gamle murer mens solen går ned over Oslo og Marius Roth Christensen synger Puccini-arier -man kan jo ikke ønske seg så mye mer av en vanlig torsdagskveld.

Prinsen hotell Trondheim - To tenorer og en te: Movie knights
To tenorer og en te består av Stephen Brandt Hansen, Erik Wenberg Jacobsen og Tore Johansen. De har lagt seg til den vanen å ha sommershow i Trondheim i juni, så da har jeg lagt meg til vanen å ta turen oppover. Etter to år må det vel kunne kalles en vane...? Årets tema var filmmusikk, og som vanlig var det lite å utsette på framføringen. Arrangementet for øvrig var ikke like stas -når alle de gode plassene i en unummerert sal er reservert firmaer på sommerfest, hvor de fleste kom rett fra mat og i overkant mye drikke, med mer interesse for skravling enn show (særlig de som satt foran oss), legger det en viss demper på opplevelsen for oss som faktisk var der for showets skyld...

Chat Noir - Oslo Fagottkor:  Bad men
Sommershowet til Oslo Fagottkor på Chat Noir har også blitt en god vane. I år hadde de byttet ut Ingrid Bjørnov med Kari Slåttsveen, men ellers var det nødvendige på plass: Intens trening av lattermusklene (Annie blir aldri det samme igjen...), store mengder selvironi, flott korsang og sterke øyeblikk. Det er ikke til å komme utenom at enkelte sanger, som Sigvart Dagslands Elske du meg? og Lady Gagas Born this way får en ekstra bunn i fagottenes framføring.  Og etter at jeg hadde en aha-opplevelse under Romeo og Julie i operaen i mai, vet jeg nå hvorfor Kristian Ruutu er så god til å danse (et stadig tilbakevendende tema etter fagott-opptredener). Dansere ved Nasjonalballetten er gjerne det...

mandag, november 21, 2011

November!

Det skjer et lite under i vinduskarmen min hvert år, helt uten at jeg gjør noe for å hjelpe det på vei. Når kalenderen viser november, begynner kaktusen å våkne -og da skjer det fort.

Mandag -plutselig har det begynt å dukke opp knopper.


Søndag...

søndag, november 20, 2011

Rislapper


Noe av det beste med å ha risengrynsgrøt til middag (i tillegg til at det er godt, selvfølgelig), er å lage rislapper av restene. Ingen rester? Lag større posjon...

mandag, november 14, 2011

Visdomstann, adjø...

Jeg tror det er lite jeg har hørt så mange skrekkhistorier om, muligens med unntak av fødsler, som fjerning av visdomstenner. Brutale tannleger, timer i stolen, store blødninger og smertehelvete er tydeligvis helt vanlig, skal man tro propagandaen. I et forsøk på å balansere bildet en smule og kanskje berolige enkelte med mer tannlegeskrekk enn meg (samt på oppfordring fra tannlegen), tenkte jeg å fortelle om min veldig utraumatiske og nesten uanstendig (det føles hvertfall slik etter alle skrekkhistoriene) problemfrie separering fra en skjev visdomstann.

Godt man ikke er overtroisk, for den store tannfjerningsdagen startet ikke uproblematisk. Først kom ikke trikken, så virket ikke det nye reisekortet mitt selv om jeg prøvde tre forskjellige automater, og så virket ikke røgnten-maskinen (og Time-utgaven på venteværelset var fra februar...). Men jeg fant en annen trikk, jeg krysset fingrene for at det ikke var kontroll på trikken (nei, jeg synes ikke det er greit å snike på trikken. Men når man alt er ombord, oppdager at et nyladet kort ikke virker og må rekke en avtale, er ikke mulighetene så mange) og røgnten-maskinen ble seg selv etter om omstart (og jeg skal vel være glad for at det fantes alternativer til Se&Hør. Jeg fikk lest om Michelle Obamas kjoler og samtidig opprettholdt mitt intellektuelle image). Avanserte bilder ble tatt -maskinen snurret to ganger rundt hodet mitt og produserte så ett stort bilder av alle tennene på lang rekke, så bredt har jeg vel aldri sett meg selv glise...

Så var det tid for stolen -jeg lente meg tilbake, gapte høyt og stålsatte meg for det jeg hadde gruet met mest til -bedøvelsessprøyten. Noen små knapt ubehagelige stikk i tannkjøttet og nummenheten spredte seg fra haken til øret. Tannen ble delt (antar jeg -hvis ikke vil jeg ikke vite hva den skjære-lyden var) og plukket ut og to sting sydd; det eneste jeg kjente underveis var litt stikking da det ble sydd. Hele seansen i stolen tok under et kvarter, så fikk jeg en resept på smertestillende, regningen (ca 2600, ikke så ille som fryktet) og dro hjem, hvor jeg installerte meg på sofaen og begynte å vente på de varslede smertene.

Det tok bortimot seks timer før bedøvelsen gikk ut (jeg brukte mye tid på å dytte meg selv i kinnet og (ikke) kjenne på den rare følelsen av å ikke kjenne noe *enkel sjel*). Utover ettermiddagen kjente jeg jo at det hadde skjedd noe der i nær fortid, men smertefølelsen var større da jeg smalt leggen inn i en hylle på Kiwi tidligere på dagen... Jeg gikk til sengs med ibux-esken uåpnet på bordet, spernt på hva morgendagen hadde å by på av smerter og hevelse.

Absolutt ingenting, viste det seg... Litt ubehag, ja, men det var aldri noen smerter å snakke om, heller ingen synlig hevelse. Det var akkurat så ømt at det å lene den siden av haka i hånden var lurest å unngå noen dager, utover det var det mest plagsomme ved hele opplevelsen at det desinfiserende munnskyllevannet man bør bruke er drepen for smaksløkene og gir følelsen av at noe dødt ligger og råtner i munnen. Noen dager etter at tannen var fjernet, traff jeg en kollega i kantinen -hun spurte så omsorgsfullt om hvordan det gikk med meg at jeg ble redd for hva jeg hadde gått glipp av. At det ble forventet at jeg fortsatt skulle ha visdomsvondt hadde jeg helt glemt...

Stingene ble fjernet etter en uke hos min vanlige tannlege -like problemfritt som resten av opplevelsen. Såmm kan det nemlig også gå når man fjerner en visdomstann...

onsdag, november 02, 2011

Kulturmåned: Mai 2011

Litteraturhuset: Bjørn Eidsvåg/Sigvart Dagsland/Olaug Nilssen
Jeg har en lang fortid i TenSing. At muligheten til å se Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland på samme scene utløser umiddelbare gledesrop, burde sånn sett ikke komme som noen overraskelse. Forfatter Olaug Nilssen -som skrev manuset til Skyfri himmel, musikalen basert på Eidsvågs sanger -som ordstyrer for de særdeles taleføre herrer virket heller ikke som noe minus. De snakket om musikk og tekster, liv og lære, tro og tvil og det meste annet som falt dem inn underveis -og de sang. Forskjellen på Sigvart og meg, er at Sigvart kan synge (eller noe liknende *fritt etter hukommelsen*), kommenterte Eidsvåg... Det mest overraskende med kvelden var publikum -jeg hadde sett for meg rene vekkelsesmøtet med nye og forhenværende TenSingere, men gjennomnsnittsalderen var nok høyere enn det...

Ja, ja, så måtte jeg se den en gang til...

Nationalteatret: Hedda Gabler
Andrea Bræin Hovig i tittelrollen, i Nationalteateret og regidebutant(!) Peer Perez Øians suksessforestilling. Den begynte i Malersalen, jeg så den på Amfiscenen og i skrivende stund spilles den på Hovedscenen. Kjenn deres besøkelsestid, sier jeg bare...

Operaen: Romeo & Julie
Prokofievs vakre klassiske ballett så jeg første gang da jeg var 10-11 år -den kan godt sees igjen og igjen... Forøvrig synes jeg godt folk som kommer sent, prater, leser program og nusser seg gjennom halvannen akt før de plutselig reiser seg og går midt under forestillingen, godt kan straffes med gapestokk og utestengelse.

Josefine visescene: Heidi Gjermundsen Broch
Mitt første besøk hos Josefine, man kan vel anta at det ikke blir det siste... Heidi Gjermundsen Broch sang kjente og ukjente (hvertfall for meg) dikt av Inger Hagerup. Finnes også på cd (Tidevann) -det burde man jo...

Grønland kirke: Verdis Requiem
Verdis Requiem er vel et av de verkene man bør få med seg en fremføring av en gang i livet (eller året, eller så ofte man måtte ønske...). Kor og orkester fra Nittedal og Drammen med diverse tillegg for anledningen, og fire operasolister: Victoria Nava (sopran), Maija Skille (mezzo), Marius Roth Christensen (tenor), Torben Grue (bass).

Det Norske Teatret: Innsirkling
Jeg hadde egentlig tenkt å klare meg med en visning av denne, men når man blir invitert med, sier man jo ikke nei... Måtte akutt kvele en malplassert latterkrampe da Jon Bleiklie Deviks rollefigur lover sin kone å ikke spille så mye golf i ferien -samme Devik spilte en ganske slesk golfer på sjekkern i Eg elsker deg... Du vet du går mye på teater når...

tirsdag, november 01, 2011

Pepperkakebaketid

Kanskje litt tidlig å tenke på pepperkaker ennå (hørere dere, matbutikker!), men om en liten måned nærmer det seg baketid, og da er det jo viktig å være forberedt. Dette er årets tilskudd til formsamlingen -kjøpt av alle steder i museumsbutikken på musikkmuseet på Ringve i Trondheim. Jeg aner at forbruket av rosa melis kan bli over gjennomsnittet høyt i år...

lørdag, oktober 22, 2011

Godt tegn

Når gode venner overrekker en gave med ordene "Jeg så denne og tenkte på deg" er det som regel et godt tegn -hvertfall er det det med mine venner. Så også da disse ordene ledsaget en overraskende og forsinket bursdagsgave tidligere i høst -silkepapiret viste seg å skjule dette lekre kjedet:


Ikke bare er det helt i min gate, fargemessig er det som skapt for tunikaen som ble med hjem fra Stockholm i sommer. Heldige meg som har venner som er så dyktige til å finne gaver!

torsdag, oktober 20, 2011

Alt på et brett

Å si at det er store avstander i mitt nye hjem, er vel å overdrive en smule, men kjøkken og stue er nå to separate rom (hurra! Jeg har feiret med å koke fårikål -uten at hele resten av leiligheten stinket) med en gang imellom. Det er stadig ting som skal fraktes fra det ene rommet til det andre, og jeg har derfor gjenoppdaget en genial oppfinnelse -brettet.


Lille blå -arvegodsbrett med akkurat plass til lunsj. Kunne sikkert trengt en ansiktsløftning hvis/når jeg får ånden over meg.

Jeg visste ar jordbærbrettet før eller senere ville komme til nytte -det rommer alt man måtte trenge til en lang te-og-tv-kveld.

onsdag, oktober 19, 2011

Frokostpyramiden


Man burde ikke kjøpe frokostblanding i posjonsesker -mengden emballasje er enorm i forhold til i en pose müsli. Men av og til er det jo litt gøy, da...

mandag, oktober 17, 2011

Høstens (første) loppefunn


Det er loppemarkedtid -hurra! Lørdag formiddag ble tilbragt på tre av dem, og fangsten ble slett ikke verst. Det største kuppet var utvilsomt sesong 2 og 3 (de hadde sesong 1 også, men den har jeg fra før) av Gilmore Girls -mange timers underholdning i høstmørke kvelder til den voldsomme sum av 150 kroner. Jeg fant også  Judy Garland-musikalen A star is born og en samle-cd med Jussi Bjørling, og selvfølgelig en bunke bøker. Om Kennedy-familien, Oslo-barndom, byhistorie, engelske uttrykk og en roman av W. Somerset Maugham. Dessuten er det jo alltid litt barndomsnostalgi å hente i kjøkkenavdelingen -denne gangen en prestekragekopp i blå emalje. Jeg siklet dessuten på et 50-tallss toalettbord med hengslet tre-delt speil -havesyken var stor. Lysten til å slepe det hjem på t-banen og prøve å finne plass til det på soverommet var imidlertid forsvinnende liten.

Dagens store diskusjonstema var forøvrig begrepet "finloppe" -kan det i gitte situasjoner -og i så fall hvilke -også brukes som skjellsord?

Ny rekord!

Ok, så er kanskje ikke alle enige at dette er en rekord verdt å feire. Noen vil nok heller gripe til ord som "sært" og "nerdete" (det vil i så fall ikke være første gang), eventuelt anbefale behandling med og uten medisinering (ikke helt upassende, sammenhengen tatt i betraktning). Faktum er hvertfall at jeg lørdag så Next to Normal på Det Norske Teatret for 7. gang, noe som gjør den til den oppsetningen jeg har sett flest ganger (den forrige rekorden, for de som måtte lure, var Peter Pan, som jeg så 6 ganger). Man skal vel ikke se bort fra at jeg rekker en 8. gang også i løpet av høsten...

torsdag, oktober 13, 2011

Høst i Frognerparken

Når rørleggeren stenger både vann og avløp i hele gården og det er ferietid og strålende høstvær, er tiden inne for å besøke et av favorittstedene mine -Frognerparken (for de som deler mine følelser her kan jeg forøvrig anbefale medlemskap i Frognerparkens venner).
Portnerboligen til Frogner hovedgård -og farmors barndomshjem. Kanskje ikke så rart at jeg føler tilknytning til parken...

Ingen tur i Frognerparken er komplett uten fugleforing.Man kan jo lure på hvor mange kilo brød som legges igjen her hvert år -eller hvor mange jeg har lagt igjen i løpet av 30 år, for den saks skyld...

Smuler til spurvene... Da jeg var liten og ofte var her sammen med farmor, gikk det en liten ferge på dammen, med av- og påstigning gjennom porten. Jeg vet ikke når den sluttet å gå, men det er mange år siden jeg har sett den.

Både mengen turister og vannen i fontenen har tørket inn til nesten ingenting så sent i sesongen. Sammen med noen venninner dro jeg på badetur til fontenen i 7-årsalderen -hvem trenger vel Frognerbadet? Vi fant det tryggest å ikke spørre om lov hjemme først...


Rosebuskene har felt alle bladene, men blomstene holder ut. Under krigen ble rosebedene vissnok brukt til potetdyrking -matauk foran skjønnhet.

Jeg fant en fredelig benk en trapp opp fra labyrinten (som jeg har gått tre fjerdedeler av i et utdrikningslag -da hadde vi brukt en time og gadd ikke mer, selv om målet var å gå hele. Underveis havnet vi også i et utvalg japanske fotoalbum, ikke minst fordi vi alle var iført museører) og slo meg ned i sola med en bok.

Hjemveien la jeg til ridestien i Gyldenløves gate, hvor jeg fikk utløp for alle de barnslige tingene jeg gjør nesten uten å tenke over det om hørsten -subbe gjennom løvhaugene, plukke kastanjer og prøve å fange fallende blader i lufta. Jeg kan gå hjem fra Frognerparken -etter tre måneder hjemme i Oslo er det fortsatt en fantastisk tanke.

mandag, oktober 03, 2011

Eine kleine Nachtmusik

Jeg har fortsatt ikke kommet meg helt etter forrige ukes store konsertopplevelse, noe som har preget både zen, cd-spilleren (jepp, jeg hører fortsatt på cder -mens jeg vasker opp for hånd. Så gammeldags er jeg...) og youtube-bruken. Ikke minst har denne vært en gjenganger -ren nytelse...

onsdag, september 28, 2011

Ting tar tid...


Å få ting på plass etter flytting tar hvertfall tid -særlig når man har et sosialt og kulturellt liv både fire og fem kvelder i uka... Men lesekroken på soverommet er hvertfall på plass nå -og tatt i bruk.

torsdag, september 22, 2011

Josh & meg -et vellykket første møte...

Noen artister er en skuffelse på scenen. Andre viser seg å være positive overraskelser  -jeg trodde Sondre Lerche var en Alvorlig Ung Mann, helt til jeg så ham under festspillene i Harstad for noen år siden. Han skravlet, fleipet og fortalte historier og hadde en helt annen scenepersonlighet enn jeg hadde forventet. Atter andre forventer jeg at skal være fantastiske og de lever opp til disse forventningene gang etter gang (Jamie Cullum, jeg snakker om deg...).

Da jeg skulle se Josh Groban i Spektrum i går var forventningene høye, men litt avventende. Musikalsk forventer jeg jo at han holder høyt nivå, men som artist? Jeg har sett ham på tv i intervjuer og konsertopptak, og han har vært pratsom, underholdende og morsom, men det trenger jo ikke bety at han også er det live på scenen?

Konklusjon? Joda, det er han -her skravles og vitses og flørtes og fortelles det konstant og det regner med kjappe replikker og reaksjoner på det som skjer både på scenen og i salen. Det aller meste virker spontant, det er lite forhåndsinnlærte historier, og på sitt beste går han mange standup-komikere en høy gang. Publikum er i hans hule hånd (og trives godt der...), vi hyler av latter når han demonstrer sine norskkunnskaper, som han innrømmer at er en smule shaky (det totale vokabularet består av det obligatoriske Tusen takk, Jeg elsker du (-Was that right? No? Told you I wasn't any good!) og publikumsfavoritten Hvem prompa?), svarer på spørsmål fra salen (på spørsmål om hvem av de syv dvergene i Snøhvit han identifiserer seg med kommer han med en lang utredning (og klager over de svingete norske veiene som gjør det vanskelig å være Sleepy i turnébussen), for så å bemerke at han var innom nesten alle bortsett fra Happy -What's wrong with me? Depressy...) eller tar noen jenter opp på scenen og serverer dem melk, fordi han ikke er overbevist om at de er gamle nok til å drikke vin...

Musikalsk er det heller ikke stort å klage på -noen få sure toner får gå på kontoen for krevende sanger/høy aktivitet på scenen-kombinasjonen. Han har med seg 13 (hvis jeg husker riktig) musikere på en veldig enkel scene -ingen store effekter, kun fargede spotter og hvitt bakteppe. Lyden i Spektrum er som kjent ikke så mye å skryte av, aller best kommer han til sin rett i de mer dempede arrangementene hvor stemmen hans har hovedrollen. Når han framfører To where you are med bare piano og cello og dediserer den til ofrene etter 22. juli, er ikke gåsehuden langt unna.



Han avslutter med dobbel dose -2x2 -ekstranummer -sikkert planlagt, men de siste to blir likevel en overraskende bonus. Smile med kun piano og You raise me up med allsang -og vi svevde smilende ut i natten...

Spørsmålssnapping

I dag har jeg "lånt" spørrerunder hos både Sulvis og Slike jenter, som i sin tur har lånt dem fra andre...

noko som gjorde deg glad i går?
Josh Groban-konsert -og å kunne gå hjem gjennom Oslo sentrum etterpå.

humør akkurat no?
Ganske fornøyd -jeg var sulten og nå er jeg mett...

kva gjorde du klokka åtte i dag tidlig?
Snublet av toget, trøtt og frossen.

kva gjorde du for femten minutt sidan?
Spiste lunsj.

kva ser du om du ser til høgre?
En bunke naturfagsbøker.

kva gjer deg glad akkurat no?
Jeg skal på teater i kveld -og i morgen er det fredag :)

kva vær er det hos deg akkurat no?
Tror faktisk det er sol.

kva var det siste du åt?
Et markstukkent eple -som i marken hadde vært der og stukket av...

kva har du drukke i dag?
Melk og bringebærte

beste issmak?
Mint- og sjokoladeis

det siste du kjøpte?
Smil :)

det siste du sa høgt?
-Nei, det var alt.

det siste nokon sa til deg?
-Det står ikke flere bøker på meg nå?

søv du tungt?
Stort sett.

har du mareritt?
Veldig sjelden.

kor mange puter søv du med?
En i høyden, to i bredden.

snorkar du?
Det har jeg aldri hørt...

favorittklede?
Lange skjørt.

favorittsnop?
Salt lakris. Jeg sørger fortsatt over at det ikke lenger selges salte lakrislisser i Norge...

høgre- eller venstrehendt?
Høyre

stjerneteikn?
Tvilling, mao glad i ord på alle måter...

kva lengtar du mest etter akkurat no?
Å kunne sove lenge en morgen.

kva er viktigast for deg?
Å være fornøyd med det livet jeg lever.

Hvordan har du det i dag?
Slett ikke verst.

****

Bok eller magasin
Bok. Jeg leser magasiner også (selv om jeg er ferdig med glossy blader -etter et år ble det bare gjentagelser), men helst bøker.

Kompis eller venninne
Venninne. På barneskolen hang jeg mye med gutta (det var så kjeeedelig å hoppe strikk og slengtau), men ting endrer seg.

Kjole eller bukse
Kjole (eller skjørt). Kommer jeg for en gangs skyld i bukse, blir det gjerne kommentert. Forleden måtte jeg love en kollega å komme innom henne neste gang jeg har bukse på jobb, bare så hun fikk se det...

Løst hår eller i strikk
I teorien skulle jeg gjerne gått mer med håret løst, men når man har hår til rumpa henger det så fort i veien. Da blir det som regel strikk eller spenne eller en annen praktisk løsning til hverdags.

Kaffe eller te
Te -jeg har ennå ikke blitt så gammel at jeg drikker kaffe, og det har jeg egentlig ikke tenkt å bli heller. Til gjengjeld har jeg mangemangemange typer te.

Sminke eller ikke
Ikke. Det tar til, blir aldri helt bra og gnis så lett utover. Sminker meg kun ved spesielle anledninger og -etter å ha kommet ut fra teateret med mascaraen på kinnene, til allmenn munterhet -ikke til anledninger som innebærer stor risiko for tårer...

Billige eller dyre klær
Billige. Har aldri skjønt hvorfor jeg skal betale mange hundre kroner for et plagg når jeg kan få et like fint for mye mindre. Det gir jo dessuten mer penger å bruke på bøker og teater...

Fredag eller lørdag
Lørdag. Fredag ettermiddag/kveld er slett ikke verst, men det er ikke til å stikke under en stol at fredag tross alt er vanlig arbeidsdag.

Pyntet eller casual
Pyntet -litt avhengig av øyet som ser. Men litt jåle er man jo -jeg ville ikke engang gått til i butikken i en del av de antrekkene jeg ser elevene går i...

Gulost eller hvitost
Gulost -den er jo ikke hvit...

Gå eller kjøre bil
Gå -man blir sjelden en god -eller populær -sjåfør uten lappen. En av de (mange) store fordelene ved å være tilbake i Oslo er at jeg kan gå nesten overalt -og kan jeg ikke gå dit, finnes det alltid et kollektivt alternativ.

Letttbrus eller sukker
Jeg drikker så lite brus at jeg tror sukkermengden er mindre skadelig enn søtningsstøffene (samtidig som jeg bruker suketter i teen hver dag... Jaja, godt man ikke er politiker og forventes å være konsekevent i sine handlinger...)

Brød eller knekkebrød
Brød. Knekkebrød er ofte en "oi, nå er jeg visst tom for brød"-løsning...

Nytt eller gammelt
Gjerne gammelt -litt avhengig av hva det er snakk om, selvfølgelig. Alt til sitt bruk.

onsdag, september 21, 2011

Kulturmåned: April 2011

Her går det unna -nå under et halvt år på etterskudd...

Fagerborg kirke: Oslo Bachkor - Johannespasjonen
Det store samtaleemnet før konserten (hvertfall for enkelte av oss...): Var Jesus tenor eller bass? I følge Bach var han tydeligvis bass, selv holder jeg en knapp på tenor (mulig jeg er ørlite påvirket av Andrew Lloyd Webber, men likevel...). Forøvrig mektig musikk, godt kor og en solid opera-solistrekke. Lysten til å bli fysisk voldelig mot eieren av mobiltelefonen som ringte i den ladede pausen etter at musikken er ferdig, men før publikum har summet seg og begynt å klappe, var stor, men jeg sto imot (dessuten satt jeg så upraktisk til).

Bøler Vokalensemble og Jazzin' babies
Jazzkonsert på Stortorvets Gjestgiveri med Andrew Sisters-tema, kjente i koret og ukjent jazzband er ingen dårlig måte å tilbringe en lørdag ettermiddag. Særlig når det viser seg at det ukjente jazzbandet holder særdeles høy klasse (jeg hadde til og med hørt om et av medlemmene, viste det seg). De er nå innlemmet i min cd-samling -og alle som nå ble misunnelige kan ta en tur i Bøler kirke 13. oktober *dagens reklame*

Ris kirke : Oslo Bachkor - Requiem (Iver Kleive)
Ja, april var den store kor-måneden... Det er sjelden jeg gråter av klassisk musikk, men her gjorde jeg et unntak, det var en sterk opplevelse.

Det Norske Teatret: Musikalquiz 
Jeg gråt, jeg lo, jeg rettet på quizleder og jeg vant teaterbillett. Kort sagt -en fin kveld.

Studio Pasila (Helsinki): Next to Normal
En av de mest spesielle teateropplevelser jeg har hatt -å se et stykke jeg kjenner ut og inn og likevel knapt forstå et ord. Skulle gjerne hatt både cd og manus...

Operakino: Capriccio (Strauss)
Renee Flemming og Strauss ser ut til å være en uovertruffen kombinasjon. Capriccio er en én-aktsopera (rulleteksten kom litt overraskende...), men mye humor og høy meta-faktor.

Kulturhuset: Evert Taube-kveld
Jeg liker Evert Taube, jeg liker allsang og jeg kan leve med at det er et semi-proft opplegg. Det jeg ikke kan leve så godt med at de semi-proffe som opptrer for et betalende publikum gang på gang snubler i teksten og kommer ut av sangene -når publikum (uten jukselapp) kan teksten bedre enn de på scenen (med jukselapp), blir jeg ikke veldig imponert...

Operaen: Med kniven på strupen
Egentlig er det bare en ting å si om denne humor-splatter-operaen med libretto av Vigdis Hjort: Nils Harald Sødal i leopard-tanga. Det blir aldri det samme å se ham på scenen igjen...

Kulturhuset: Round midnight
Jazzpianistkonsert er slett ikke så dumt en sen kveldstime. At det bare trakk 6-7 publikummere og flere av dem var mest interessert i å skravle med hverandre var ikke like stas -min medlidenhet til pianisten...

tirsdag, september 20, 2011

Frie assosiasjoner

-"Kan jeg ta en av de grå?"

Replikken nådde meg der jeg satt i en stille krok på en café på CC Vest med Brit Bildøens Litterær salong i hendene og en skvett kald eplete og restene av en muffins på bordet foran meg. Jeg aner ikke hva det egentlig var snakk om, men i hodet mitt oppsto det en umiddelbar tanke: "Knott! Det er det lenge siden jeg har spist!"

Det var bare en ting å gjøre...

torsdag, september 15, 2011

En smak av sommer

I går var det sommertendeser i Oslo, etter en relativt fuktig periode -da passer det jo godt med litt sommerlig mat.

Man tager en skål med bringebær (som man, bymenneske som man er, har plukket på Kiwi), rører med litt (mer) sukker...

...og sprer på nystekte pannekaker. Av og til er det enkle ubeskrivelig godt...

tirsdag, september 06, 2011

Matvrak eller gourmet?

Vi var litt i tvil om hva vi egentlig skulle kalle oss, etter at vi i løpet av ferien besøkte to av Stockholms og en av Trondheims bedre resturanter, men at vi fikk mye god mat, er hevet over enhver tvil...


Vi startet på Gondolen, som ligger i tilknytning til Katarinahissen ved Slussen. Vindusbord midt på broen, 33 meter over bakken, ga en fantastisk panoramautsikt over Stockholm en lys og klar sommerkveld -bare det var jo alene verdt besøket (forbrukertips: ikke alle bordene ligger ute på broen, det er sikkert lurt å bestille bord på forhånd hvis man vil være garantert utsikt.). Menyen vi valgte var en ferdig 3-retters "sesongmeny":

Carpaccio på kalv med citronmarinerad vit sparris, parmesanost och brynt smörcrème.
***
Halstrad röding med primörer, dillhollandaise och potatisterrin smaksatt med prästost.
***
Vaniljkokta jordgubbar med maräng, lemoncurd och vaniljglass

Forretten var nydelig -plutselig skjønte jeg hva som menes med at kjøtt kan ha en nøtteaktig smak. Aspargesen var helt ubeskrivelig -kan noen lære meg å tilberede sånn, takk? Hovedretten var god, men litt ordinær og uspennende. Rödning er forøvrig røye, det fant vi ikke ut av før vi kom hjem (fiskenavn er ikke min sterke side, hverken på svensk eller engelsk). Jordbær er jo aldri feil i juli, og marengs og lemoncurd var ikke dårlig følge. Men som sagt -utsikten var kveldens vinner.


Jeg har hatt lyst til å besøke Den Gyldene Freden helt siden jeg oppdaget at den faktisk eksisterte fortsatt, og ikke bare i visene til Evert Taube og Cornelis Vreeswijk. Restauranten er Stockholms eldste og har holdt til i huset i Gamla Stan siden 1721.

Vi ble ledet ned smale trapper til en peisestue i kjelleren, hvor vi snart fikk et litt i overkant kontaktsøkende eldre amerikansk par på nabobordet -mannen hadde knapt satt seg før han lente seg over bordet vårt og lurte på om vi snakket engelsk. Det gjorde vi -til hans skuffelse -ikke akkurat den kvelden...

Kaninpaté med schalottenlökscréme, ekskivling och smörstekt surdegsbröd

***
Stekt vildand med persiljerot, päron och röda vinbär
***
Rabarbermousse med sommarbär och fläder

Maten vår var tydelig av stor interesse for våre venner på nabobordet -for hver rett som havnet på bordet vårt, kryssforhørte de på ikke akkurat diskret vis kelneren for å høre hva det var vi fikk. Vi var i det hele tatt godt fornøyd med vårt valg om å være lite språkmektige den kvelden -særlig da vi også overhørte ham fortelle sitt følge om den perioden han hadde bodd i Oslo. Det kunne fort blitt en lang kveld med lite matro...  Forøvrig ingenting å utsette på maten -and er noe av det beste jeg vet, og de kunne å tilberede det skikkelig. Rabarbra er jo sommerfrukten framfor noen, å få den servert i mousse-form var nytt, men kan godt gjentas...

I Trondheim var det Credo som var det kulinariske høydepunktet. De opererer ikke med á lá carte-meny -menyen lages hver dag ut fra hvilke råvarer som er tilgjengelig, og det eneste man som gjest kan velge er antall retter. Det innebærer også at jeg ikke kan gå inn på nettsidene deres og hente ut hva vi spiste, og må dermed stole på min egen hukommelse...

Lettrøykt og sukkersaltet salmalaks
***
Grillet villkveite
***
Oksekjake
***
Pannacotta, rabrabra med eggedosis

Vi hadde bestilt 3-retters, laksen kom som en pre-forrett utenom. Jeg har hørt mye om salmalaksens fortreffelighet uten å egentlig helt skjønne hva som var greia, så jeg spurte like gjerne servitøren. Han svarte "Eh... jo... jeg må spørre han andre" og tilkalte den andre servitøren, og sammen kom de fram til at egentlig bare betydde at det gikk kort tid fra den var fisket til den var frosset, eller noe sånt (de var litt usikre, jeg husker ikke helt -til sammen blir det en ganske omtrentlig forklaring...). Godt var det hvertfall, selv om jeg ikke kan påstå at jeg merket den store forskjellen i forhold til "vanlig" laks...

Kveiten må ha vært noe av den beste fisken jeg har smakt, og kjøttet var så mørt at det nesten kunne spises med skje, men desserten var likevel det mest minneverdige. Pannacotta servert i en lav, vid form for å få størst mulig overflate, og pyntet (les: dekket) med jordbær, bringebær, minimarshmellows, sukrede sitronmelisseblader med mer. Jeg skulle gjerne hatt et bilde å vise fram, det var litt av et syn. I tillegg var det en skå med rabarbra og eggedosis -to desserter for prisen av en -hva mer kan man ønske seg...

Underveis i måltidet moret vi oss med å prøve å plassere gjengen på nabobordet -vennegjeng? Skytterlag el.l.? Kollegaer? Vær-nerder? Vidar Theisens hemmelige fanklubb? Det var den stadige tilbakevenningen til de to sistnevnte som satte oss på riktig kurs -de var meteorologer... (nei, vi satt ikke og smuglyttet -lokalet er lite og de var ikke så lette å overhøre -og vi ble jo nysgjerrige på hvorfor Vidar Theisens navn stadig dukket opp i samtalen).

Og til slutt -den store te-testen. Jeg er, som lesere av bloggen muligens har fått med seg -glad i te, men det er ganske varierende hva spisesteder tilbyr når man ber om te etter maten. Får jeg en liten kaffekopp med vann og en pose Yellow Label, drar det helhetsinntrykket ganske kraftig ned... Gondolen får pluss for den mest elegante serveringen -et lite brett i sølvplett med en sukkerskål, en liten fløtemugge, sukketer og en sitronbot på coctailpinne fulgte en hel kanne med te, etter at jeg fikk spørsmål om jeg ønsket svart, hvit, grønn eller rød te. Teserveringen hos Gyldene Freden var ganske ordinær (så hvidt jeg husker), men grei størrelse på koppen og flere teposer å velge i. Hos Credo fikk vi ingen valgmuligheter, det kom en stor kanne me te brygget på fersk peppermynte. Helt strålende for meg, som er veldig glad i peppermyntete, men jeg kjenner andre som ville satt pris på å kunne velge det bort. Den ble også servert helt uten søtningsmuligheter, til gjengjeld fulgte det med en skål petit fours, og da kan man jo ikke klage.

Et sånt innlegg skulle selvfølgelig vært fulg av noen appetittvekkende bilder, men jeg får meg ikke til å ta opp kameraet på sånne steder. Dere får ta turen og se (og smake!) selv...

mandag, september 05, 2011

Kulturmåned: Mars 2011

(Neida, jeg føler på ingen måte at jeg ligger litt etter skjema med denne serien...)

Mars ble en innholdsrik kulturmåned -noen vil sikkert hevde at 14 arrangementer på 31 dager er litt i overkant. Selv sverger jeg heller til utsagnet om ar for mye av det gode kan være helt vidunderlig...

Det Norske Teatret - Tvil
Mest kjent for filmversjonen med Meryl Streep, men Tvil (Doubt) er opprinnelig et skuespill av John Patrick Shanley. På en katolsk skole i Bronx i 1964 anklager skolens rektor, søster Aloysius (Hildegunn Riise), presten Fader Flynn (Svein Tindberg) for å ha forgrepet seg på skolens eneste fargede elev. Det utvikler seg til en intens maktkamp mellom to sterke personligheter, med den unge og idealistiske søster James (Agnes Kittelsen) fanget i kryssilden. Guttens mor (Terese Mungai) trekkes også inn, og gir i et av stykkets sterkeste scener til kjenne sitt noe uventede syn på det hele. Om overgrepene faktisk har funnet sted, gir ikke stykket noe klart svar på -det er ikke det som er det viktige her.

Jeg hadde flaks og var der tilfeldigvis den dagen regissør Hans Petter Moland og teatersjef Erik Ulfsby samtalte om stykket etterpå. Da jeg så Innsirkling i februar hadde jeg også flaks -hadde det vært sånne arrangementer i tilknyttning til alle forestillinger. (litt slitsomt for de involverte, muligens. Men Operaen har jo funnet en god løsning med sine før-forestillinger-formidlinger).


Den Norske Opera - Lulu
Lulu er en av operaverdenens store femme fatales -hun fortærer menn i et forrykende tempo og ender til slutt som offer for Jack the Ripper. Denne oppsetningen hadde sirkus-tema (!), blant annet oppsto alle Lulus døde menn som klovner...

Rockefeller - Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen er en av barndomsfavorittene mine, men jeg hadde aldri sett ham live alene før. Høy gjenkjennelsesfaktor og stor stas -og en antydning til tårevåt nostalgi da det ble allsang på En himmel full av stjerner... Dessuten sang han Inni mitt hode, som virkelig fascinerte meg da jeg var liten.


Nationalteateret - Fanny og Alexander
Dette var faktisk mitt første møte med Fanny og Alexander -jeg har ikke sett hverken filmen eller tv-serien, eller lest boken, for den saks skyld. Etter alle de nedstrippede, enkle, symboltunge oppsetningene som har vært de siste årene, var det deilig med en "gammeldags" oppsetning med full pakke på kulisser og kostymer. Kveldens mest imponerende var han som spilte Alexander som barn -han stilte alle de voksne, prodesjonelle skuespillerne i skyggen. Jeg har allerede bestilt plass til ham på teaterhøgskolen når han er gammel nok til det... Men jeg vet ikke hva han het, og i den forbindelse har jeg en bønn til Nationalteateret (og andre som føler seg truffet): Når det er flere som alternerer i en rolle, vil jeg gjerne ha et oppslag i foyeren om hvem som spiller den aktuelle kvelden. Stort sett kjenner jeg skuespillerne godt nok til å se det (jeg så veldig fort at det ikke var Kåre Conradi som spilte Alexander som voksen), men ikke alltid.

Oppsal Janitsjar - Med popcorn i halsen
Det skal sies at korpsmusikk ikke er min favoritt-genre, men man kan jo stille opp og høre på venner av og til likevel. Filmmusikk-konsert, med popcornmaskin og filmplakater utenfor, filmklipp på storskjerm og Brita Møystad som konferansier.

Oslo Nye - The Producers
La meg bare si at de to komiprisene stykket fikk var vel fortjente -hadde det vært opp til meg hadde Bartek Kaminski fått den han var nominert til også. Jeg lo på meg både tårevåte øyne, ømme magemuskler og et par snudde hoder (igjen...). Mye herlig metahumor-detaljer, for oss med litt musikal-kunnskaper.

Kulturhuset - Vertavo-kvartetten
Når strykere i verdenklasse tar turen til småbyen må man jo kjenne sin besøkelsestid. Ganske fascinerende å sitte så nærme at jeg kunne skille de forskjellige stemmende og instrumentene fra hverandre og følge med på detaljene i fingerarbeidet til musikerne.

Barneteater med en liten niese. Karius og Baktus er jo aldri feil... Jeg stusset litt på scenografien som ga Jens to rader med tenner i underkjeven (dessuten synes jeg det var unødvendig å legge inn prompehumor, men jeg tror ikke målgruppen var helt enig), men ellers ingen innvendinger.

Mer høylydte latter, men ingen snudde hoder -vi satt nemlig på første rad... Mer revy enn teater, med musikalske nummer hvor den røde tråden er kjærlighet, fra dating til begravelses-sjekking(!). Veldig morsomt, noe trist og rørende, alt tatt på kornet. "Ling meg nål han blil luss" har blitt en gjenganger...

Det Norske Teatret - Sjuk ungdom
Et sykke av Ferdinand Brückner, om ungdom som prøver å finne seg selv og sin plass i voksenlivet. Handlingen foregår i mellomkrigstiden,  men er egentlig ganske tidløs. Imponerende ensemble, og meget fortjent Heddapris-nominert.

Det Norske Teatret - Vi har så korte armar
Basert på Olaug Nilssen bok med samme navn. Underholdende og god scenografi, men litt vanskelig å få tak på hva de egentlig var ute etter...



Riksteatret - Evig ung
Ønskereprise. Like morsomt som alltid, selv om vi savnet enkelte av orginalbesteningen. Ekstra festlig for de av oss som kjente stykket fra før da lyset gikk for første gang -et helt annet sted enn det pleier (og nei, det var ikke en del av stykket...).

Konserthuset - DeeDee Bridgewater
DeeDee Bridgewater synger Billie Holiday. Jeg kjente egentlig ikke så mye til DeeDee Bridgewater, men jazzsangerinne, standardlåter og storband må jo være greit selskap en mørk kveld, tenkte jeg og bestilte billetter -og fikk et fyrverkeri av en konsert, med en dame som hadde tilstedeværelse, publikumstekke og scenesjarm til tusen, for ikke å snakke om stemme. Og jeg vil også se så bra ut og bevege meg så uanstrengt i kort gullkjole og skyhøye hæler når jeg er 60...

lørdag, september 03, 2011

fredag, september 02, 2011

Allsång-dags

Befinner man seg i Stockholm en tirsdagskveld i juli, må man jo på Allsång på Skansen (ja, det gjelder også oss som er litt for gamle til å sukke henført over Måns Zelmerlöw...). Å være glad i sang generelt og svneske viser spesielt er en fordel, men intet krav -bare å være der er en opplevelse, dette er Tradisjon med stor T. Katrine Moholt & co kan bare ta seg en bolle...



Vi kom drøyt to timer før det begynte og trodde vi var ute i god tid -haha...

Andre var enda senere ute -køene var laaange. Vi fikk høre etterpå at det var publikumsrekord den dagen -både 22 000 og 25 000 ble nevnt. Veronica Maggio var der, ellers var det ingen artister som ringte noen bjeller for meg (mitt noe eldre reisefølge hadde visst bedre kjennskap til enkelte).



Litt regn underveis la ingen demper på stemningen...


...derimot ga det en fantastisk regnbue over Söder.

Og så synger vi alle sammen:

Stockholm i mitt hjärta, låt mig besjunga dig nu...

mandag, august 29, 2011

Tea party

Det er ikke til å komme unna at ordet "tea party" har fått en litt uggen klang det siste året, hvertfall for de av oss som følger litt med i amerikansk politikk og ikke er erkekonservative. Da gjelder det å ta tilbake uttrykket, og dette kjedet som også bærer navnet Tea Party var jo et naturlig sted å begynne.


Tekanne, teskje og (kake?)gaffel, samt en blomst -høres ut som min foretrukne festtype...


En bitteliten tekanne -den hadde sikkert gjort seg i stor utgave også.