onsdag, juni 30, 2010

Hva er nå dette?

Det lurte hvertfall jeg på da jeg fikk denne...



Hmmm... den er utbrettbar? *skjønner fortsatt ikke stort*


Aha! Det er en sammenleggbar veskekrok, så man sipper å legge fra seg vesken på gulvet eller på bakken når man sitter på kafé. Genialt.

tirsdag, juni 29, 2010

Fagott-godt


Fredag var tiden inne for Oslo Fagottkors årlige sommershow på Chat Noir. Som i fjor var Ingrid Bjørnov med som eneste høne, eller forresten, dårlig ordvalg. Det var en hel hønseflokk der, inkludert en gjeng Grünerhøner omsorgsfullt (om en litt tafatt) passet av en Pål jeg håper noen plasserer på en musikalscene snart. Rødhette og ulven blir heller aldri det samme etter dette... Det blir forsåhvidt heller ikke Monty Pythons Every sperm is sacred -stikkord er stripete badedrakter og oppblåsbare bananer. Legg også merke til den lekre rosa viften med fjærtrykk og korets logo -selvskreven i sommerens feriebagasje.

Billetter til fagottenes julekonsert er alt i boks -jeg gleder meg...

Fra fjorårets show:

mandag, juni 28, 2010

Ethvert møblert hjem


...må jo ha en kompottskje i sølv. Eller...? Min er arvegods fra en oldemor. Om jeg spiser kompott ofte? Vel, altså...

Høyborg

 
Fra ordboka: høyborg: disse kretser utgjør konservatismens høyborg ɔ:viktigste støttepunkter
Etym.:foreslått av dansken H. P. Selmer i 1861 som gjengivelse av gr. akropolis øvre by, høytliggende borg.

Eller å barrikadere seg i enorme mengder høy...

onsdag, juni 23, 2010

Ja, må dom leva...



Det ble ikke noe kongelig bryllup på meg i helgen, jeg prioriterte tenortur til Trondheim i stedet. Men jeg skal ikke late som om jeg ikke hadde sittet klistret til skjermen og snufset hele lørdag om jeg hadde kunnet -man er da flasket opp på farmors ukeblader. Litt snufsing, feiring og stas ble det likevel, med festkonserten fredag. Musikken var flott, bruden strålende (når man stråler sånn dager før bryllupet, må man ha gjort et riktig valg) og tårene rant både i salen og i stua da barnekoret kom i finalen. Drt er bare å innse -jeg er altfor sentimental, og langt fra så kynisk som jeg liker å tro...

tirsdag, juni 22, 2010

Tog, Trondheim og tenorer


Øyeblikksbilde underveis mellom Oslo og Trondheim - så lenge behovet for aviser (omtenksomt lagt igjen av passasjerer som allerede hadde forlatt åstedet, så jeg uhemmet kunne fråtse i alle detaljer om det svenske bryllupet), bøker, mat, drikke og godt selskap (som helst ikke ville bli fotografert...) er dekket, kan jeg kjøre tog i mange timer...

Det regnet...


Målet for turen, i tillegg til å treffe venner, var sommershowet til To tenorer (og en te') -Stephen Brandt Hansen, Erik Wenberg Jacobsen (nokså ugjenkjennelig med hår...) og Tore Johansen. Stor lykke, selvfølgelig -rene kinderegget. Jeg ønsker meg "Stephen synger Piaf"-cd...


Jeg skulle prøve å ta bilde av Munkholmen fra togvinduet på vei hjem -sånn gikk det... Det påstås at det på turistinformasjonen i Trondheim har blitt stillt spørsmålet "Kan man gå ut til Munkholmen ved lavvann?". Det anbefales ikke...

mandag, juni 21, 2010

Morellsmell

I dag har jeg gått på min årlige morell-smell. Det er det som skjer når butikken har moreller til salgs, prisen er oppgitt pr hekto og øyemålet og håndvekten undervurderer hvor mye det faktisk er i posen.

Men det er jo godt, da...

søndag, juni 20, 2010

Mummi & meg

Jeg har en svakhet for Mummitrollet og hans venner og familie, et faktum som unektelig satte et visst preg på gavebordet...

Mummibolle (jeg har koppen som hører til), mummiservietter
og mummiteboks.




Mummifamilie-på-ballongtur-kjøkkenhåndkle, så ikke det andre skal føle seg ensomt. Og pepperkakeformen minner da mistenkelig om en liten, temperamentsfull kjenning...

.

lørdag, juni 19, 2010

Biblioteksstue


Når jeg en gang blir rik (som lyn fra klar himmel på uforklarlig vis, ettersom man ikke blir rik på bibliotekarlønn og jeg ikke spiller lotto) er en av planene, i tillegg til å flytte hjem til Oslo og studere kosefag på Blindern, å få meg et skikkelig biblioteksrom (fortrinnsvis i en lys og fin Frognerleilighet med kakkelovn og romslig balkong) med hyller på alle vegger og dype lenestoler.

 

På hotellet på Hankø, hvor jeg måtte (uff, det var et ork...) tilbringe et par dager i jobbsammenheng, har tydeligvis andre også drømt om et sånt rom -her var det dype skinnsofaer og vegghengte bokyller. Bøkene bar riktignok preg av å være tilfeldige donasjoner, men tanken var god. Mens resten av kursdeltakerne tok et regnfullt Hankø i øyesyn før middag, krøllet jeg meg sammen i sofaen med en bok -tørr og varm og strålende fornøyd...


Et piano kunne jeg nok fått plass til i biblioteket mitt også, men de døde elgene (og tilhørende gardiner med jaktmotiv) tror jeg med stor sikkethet at jeg kunne klare meg fint uten...

fredag, juni 18, 2010

Utenpå og inni


Bursdag innebærer gaver, og uansett hvor mye man prøver å være voksen og fornuftig og flink og si at gaver ikke spiller noen rolle -så er det jo litt stas, da... Utsiden av pakkene er riktignok ikke så spennende som det engang var (alle vet jo at det ikke er så nøye med hva man faktisk gir til små barn, det viktigste er at det er mye papir), men også her finnes det unntak. Denne flotte gaveesken var hjemmelaget (merk -ikke bare hjemmepyntet, men hjemmebrettet) -og i følge opphavskvinnen ikke noe hun egentlig hadde drevet med før. En vellykket debut, vil jeg påstå...


Esken innehold dette lekre kjedet -helt i min stil og farger.

Matchende øredobber fulgte også med (og jeg kan love at nærbilder av øret mitt ikke skal bli en vane...). Smykkene har allerede blitt luftet på teatertur -og det kan derimot fort bli en vane...

onsdag, juni 16, 2010

For Heidi With Blue Hair

When you dyed your hair blue
(or, at least ultramarine
for the clipped sides, with a crest
of jet-black spikes on top)
you were sent home from school

because, as the headmistress put it,
although dyed hair was not
specifically forbidden, yours
was, apart from anything else,
not done in the school colours.
 
Tears in the kitchen, telephone-calls
to school from your freedom-loving father:
'She's not a punk in her behaviour;
it's just a style.' (You wiped your eyes,
also not in a school colour.)
 
'She discussed it with me first -
we checked the rules.' 'And anyway, Dad,
it cost twenty-five dollars.
Tel them it won't wash out -
not even if I wanted to try.
 
It would have been unfair to mention
your mother's death, but that
shimmered behind the arguments.
The school had nothing else against you;
the teachers twittered and gave in.
 
Next day your black friend had hers done
in grey, white and flaxen yellow -
the school colours precisely:
an act of solidarity, a witty
tease. The battle was already won.

 Av og til snubler jeg over dikt som gjør inntrykk. Dette fant jeg i en engelskbok på jobben; det er skrevet av Fleur Adcock, en newzealandsk poet.

tirsdag, juni 15, 2010

Blommor

Lange og travle dager på jobben, kobinert med mye fotball på tv gir visst lite blogging... Den varslede bursdagen er vel og vakkert overstått (det er faktisk et par uker siden allerede), jeg har blitt behørlig feiret og begavet (mer om det i senere poster), og livet på tredvetallet er så langt mistenkelig likt livet på tyvetallet... Disse flotte blomstene kom på døren på den store jubileumsdagen, og sto lenge -et par nelliker insisterer forsatt på å holde seg i live.
 

fredag, juni 11, 2010

Ballsesong



Fotball-VM er i gang i Sør-Afrika! Norge fikk som kjent ikke være med på leken, man må jo holde en viss minstestandard... Skottland kom heller ikke gjennom nåløyet, men de har fortsatt tidenes beste vm-sang, fra 1998. Der de fleste fotballsanger handler om seier og triumfer, gikk Del Amitri for en mer realistisk vinkling -Don't come home too soon -dog med håpet i behold. The world may not be shaken yet, but you might prove them wrong...

The football world cup is finally here! Norway was not (quite rightly...) considered good enough to join the party, and neither was Scotland. But the Scots still have the best football song ever, from the 1998 world cup in France. Unlike most fooball song which are all about winning, Del Amitri stayed realistic -Don't some home too soon -yet hopeful. The world may not be shaken yet, but you might prove them wrong...

søndag, juni 06, 2010

Jamie Cullum



Mannen som er et vulkanutbrudd av sjarm og energi og spiller piano så det gnistrer sto på scenen i Oslo i kveld -lykke! Han var høyt og lavt i kjent stil i to timer, improviserte over en lav turnsko, skravlet og dirigerte allsang og avsluttet med hopp fra pianoet -og twitret etterpå at han var "officially knackered". Tviler ikke -han sitter stille omtrent like lenge som en hyperaktiv treåring og er på scenmen hele tiden -her er det ingen snike-seg-bak-scenen-mens-bandet-spiller-pause. Nye sanger og gamle standardlåter -og tilslutt Rihannas Umbrella og Singin' in the Rain i symbiose før han avsluttet med å si Oslo, we'll come back and play for you any time you want! Vel, Jamie -pianoet mitt er alltid ledig for deg...

The man whos's an eruption of charm and energy and makes sparks fly when he plays the piano, did a gig in Oslo tonight -oh joy! For two hours he was constanstly in motion, improvising, chatting, making the audience sing and ending with his tradematk jump from the piano -and afterwards he announced on twitter that he was "officially knackered". I'm not surprised -after all he sits down almost as long as a hyper 3-year-old... He played new songs as well as old classics, and the final encore was Rihannas Umbrella and Singin' in the Rain mixed into one, and his parting words were: Oslo, we'll come back and play for you any time you want!. Jamie, my piano is always ready for you...